En liten historie om ei jeg trodde var en venninne,

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er din venninne. Er veldig glad i vennene mine, men har det så bra i mitt eget selskap (og trenger mye tid alene) så jeg er ekstremt dårlig til å ta kontakt. 
Er ikke vondt ment. 
Er veldig takknemlig for de av mine venner som ikke slutter å ta initiativ. 
Slutter de er det ingen stor krise for meg, men som nevnt: mener ikke noe vondt med det

Anonymkode: 0f803...3d1

Jeg er også sånn. Men jeg sier i fra til mine nærmeste om hvordan jeg er, så slipper de å føle at de trenger seg på eller er i veien.

 

Anonymkode: c86cc...1e7

[AnonymBruker]

Velkommen i klubben. Har et par sånne kompiser som er blitt borte. Vi har alltid vært tett, men kontakten er avhengig av at andre tar iniativ. Vi har altså vanket sammen i 20 år, men så lot jeg være å ta kontakt og vedkommende bare ble borte. De klarte altså ikke ta kontakt en gang. Slik er de med resten av kameratflokken også, og er nå helt ute. 

Anonymkode: 168cf...a65

[AnonymBruker]

Kjenner meg dessverre godt igjen her..jeg er den som ofte tar kontakt selv..men når jeg ikke gjør det, så er det stille..og nå orker jeg ikke, det skal ikke være sånn

 - forstår frustrasjonen din ts

Anonymkode: 3fd45...e0d

[AnonymBruker]

Jeg har aldri orket slike annenhver gang greier. 

Ønsker jeg å ta kontakt, så tar jeg kontakt. I enkelte relasjoner er det ensidig - det gjelder begge veier. I perioder i livet er man veldig travel, andre perioder kan man være ensom. Noen har redsel for å bli avvist, men vil gjerne ha kontakt. Noen tar i mot det som kommer av tilbud men glemmer å ta kontakt selv. 

Jeg måler relasjonen i at man faktisk vil treffes når man tar kontakt. Og hvordan man da har det sammen. Ikke i hvor mye og hvordan kontakt det er ellers. 

Anonymkode: 1498e...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Velkommen i klubben. Har et par sånne kompiser som er blitt borte. Vi har alltid vært tett, men kontakten er avhengig av at andre tar iniativ. Vi har altså vanket sammen i 20 år, men så lot jeg være å ta kontakt og vedkommende bare ble borte. De klarte altså ikke ta kontakt en gang. Slik er de med resten av kameratflokken også, og er nå helt ute. 

Anonymkode: 168cf...a65

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg dessverre godt igjen her..jeg er den som ofte tar kontakt selv..men når jeg ikke gjør det, så er det stille..og nå orker jeg ikke, det skal ikke være sånn

 - forstår frustrasjonen din ts

Anonymkode: 3fd45...e0d

Men er det ikke trist å gå bort fra vennskap som er tette og gode når man først møtes, bare på trass over at den andre ikke tar kontakt? 

Jeg tenker at den eneste man straffer er seg selv. 

Anonymkode: 1498e...bf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Men er det ikke trist å gå bort fra vennskap som er tette og gode når man først møtes, bare på trass over at den andre ikke tar kontakt? 

Jeg tenker at den eneste man straffer er seg selv. 

Anonymkode: 1498e...bf2

Hvis de hadde vært så tette og gode så hadde det vel gått begge veier? Og ja livet skjer og alt det der, helt enig - men hvis det er en prioritet så får du det til? Ikke sant? 

så når man da får en slik følelse når venninna har glemt å svare, svarer ikke, tar ikke kontakt? Det er ikke veldig gøy å «mase» da, det kan jeg si 😢 

Anonymkode: 3fd45...e0d

[AnonymBruker]

Tror overhodet ikke dette handler om å ha det travelt, eller være syk eller lignende, slik en del foreslår.

Det handler om at hun ikke var like interessert i å ha kontakt som TS var.

En venninne som er syk, som har det travelt, men som er interessert i å opprettholde et vennskap, hun sier ganske enkelt fra. Alle har anledning til å ringes en eller annen kveld, eller bare sende en melding for å gi et livstegn og en beskjed om at det blir koselig å sees så snart jeg har tid. Dette handler bare om at hun ikke var interessert. Sånt enveis opplegg der kun den ene tar initiativ, da vet du ganske raskt at det ikke er noe egentlig vennskap.

Anonymkode: 003ea...372

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn som ikke tar kontakt. Det kommer av dårlig selvfølelse/selvtillit. For jeg tror ikke at noen egentlig er interessert i meg, hva jeg driver meg og hvordan det går. Føles som jeg ikke har «lov til» å ta initiativ, og at jeg bare dummer meg ut når jeg prøver, så da blir jeg for passiv. Jeg skjønner selvsagt at dette ikke er rasjonelt, men synes det er vanskelig å komme seg ut av sånne vanetanker.

Anonymkode: 50bb5...540

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror overhodet ikke dette handler om å ha det travelt, eller være syk eller lignende, slik en del foreslår.

Det handler om at hun ikke var like interessert i å ha kontakt som TS var.

En venninne som er syk, som har det travelt, men som er interessert i å opprettholde et vennskap, hun sier ganske enkelt fra. Alle har anledning til å ringes en eller annen kveld, eller bare sende en melding for å gi et livstegn og en beskjed om at det blir koselig å sees så snart jeg har tid. Dette handler bare om at hun ikke var interessert. Sånt enveis opplegg der kun den ene tar initiativ, da vet du ganske raskt at det ikke er noe egentlig vennskap.

Anonymkode: 003ea...372

Jeg tenker også at det er grunnen.

TS

Anonymkode: e1c91...da8