Redd barnet vil være mest hos far når vi går fra hverandre, fordi det er mer «fritt frem» hos han

[AnonymBruker]

Før noen misforstår; dette handler ikke om at jeg ikke ønsker at barnet skal ha samvær med far eller at de skal ha et godt forhold. 

Jeg føler selv at jeg og barnet har en sterk relasjon. Det har vært mye meg og barnet, mens far har vært borte i forbindelse med jobb og diverse. Barnet er nok derfor veldig vant til at jeg alltid er der. Jeg er den som følger opp rutiner, lekser, fritidsaktiviteter og diverse.

Jeg er også den som er «streng» på at tannpuss blir gjort ordentlig, at barnet får nok søvn, at barnet får i seg sunn og næringsrik mat (i tillegg til alt annet), at det ikke blir for mye skjerm, osv.

Hos far er det mye mer fritt frem. Når far bestemmer, får barnet sitte ubegrenset med skjerm (timesvis), spise godteri, sjokoladepålegg, junkfood osv i ukedagene (selv om i utgangspunktet har blitt enige om å begrense det til helgene), får ansvar for tannpuss selv (selv om barnet ikke klarer dette selv ordentlig), glemmer å følge opp medisiner (vinn for barnet)..

Barnet elsker sin far og elsker å tilbringe tid med han, og dette synes jeg selvfølgelig er kjempebra. Selv om jeg er uenig i mye av det far gjør, er jeg glad de deler interesser osv sammen som skaper et fint bånd mellom dem. Men jeg føler ofte at far er mer opptatt av å «være kul» enn å være en ansvarlig forelder, og dette bekymrer meg litt for om barnet vil foretrekke å være med han.

Ikke at det er en konkurranse, altså (er åpen for 50/50 om far ønsker/får til det). Men barnets mening skal jo vektlegges mer etter fylte 7 år (fylte 7 i år), og jeg er vel rett og slett redd for å bli «valgt bort»..

Noen tanker?

Anonymkode: 0defc...f36

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke vært så alt for bekymret. Jeg hadde en streng, men trygg, mor, og en tivolipappa. Jeg foretrakk 100% å være med mor, for jeg visste alltid hvor jeg hadde henne. Pappa var veldig gøy når han var gøy, men vanskelig å komme helt inn på. Jeg valgte å bo mest hos mamma. 

Anonymkode: a71d5...825

[AnonymBruker]

Har dere vært på mekling?

I den alderen er 50/50 normalen 

Anonymkode: ff31a...42b

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du skal være bekymret. De fleste barn gir utad mer glede for tivoli- kule- pappa, men de foretrekker trygge mamma. Nå blir det vel 50 % da uansett. Men om det var opp til barnet, og når de kan velge selv. 

Anonymkode: 0fa7a...6e9

[AnonymBruker]

Ønsker far 50% da? Hvis han er mye borte med jobb etc.

Forstår absolutt bekymringen din, og dette er jo dessverre realiteten ved skilsmisse, du mister kontrollen opp mot halvparten av tiden.

De fleste skilte par jeg kjenner har likevel fast bosted hos mor, med mest samvær der, selv om mor (som regel) er strengere. Det gjelder spesielt der far etablerer seg på ny.

Anonymkode: 816bf...e3e

[AnonymBruker]

Kanskje far trenger å være en motvekt til deg. Sannsynligvis er du strengere enn det du selv tror. Det blir nok annerledes når dere flytter fra hverandre, mens nå som dere bor sammen føler han kanskje at livet må være litt glede også og ikke bare surhet og strenghet. 

Anonymkode: d976c...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ønsker far 50% da? Hvis han er mye borte med jobb etc.

Forstår absolutt bekymringen din, og dette er jo dessverre realiteten ved skilsmisse, du mister kontrollen opp mot halvparten av tiden.

De fleste skilte par jeg kjenner har likevel fast bosted hos mor, med mest samvær der, selv om mor (som regel) er strengere. Det gjelder spesielt der far etablerer seg på ny.

Anonymkode: 816bf...e3e

Vi har såvidt pratet om det (det er sårt og enda et stykke frem i tid, time til mekling om noen uker). Han sier han ønsker 50%, men hvordan han skal få det til i praksis med tanke på jobb, vet jeg sannelig ikke. Bytte jobb er uaktuelt sier han.

ts

Anonymkode: 0defc...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje far trenger å være en motvekt til deg. Sannsynligvis er du strengere enn det du selv tror. Det blir nok annerledes når dere flytter fra hverandre, mens nå som dere bor sammen føler han kanskje at livet må være litt glede også og ikke bare surhet og strenghet. 

Anonymkode: d976c...4f1

Det har vært slik i alle år. Da barnet var 1 år, begynte han å introdusere godteri og det ble en greie allerede da («når mamma drar ut en tur, skal vi kose oss»).

Jeg føler selv oppriktig ikke at jeg er veldig streng. Ikke strengere enn nødvendig, med en far som er (i mine øyne) altfor løssluppen.

Jeg har dessuten en teori om at dette muligens skjer fordi far innerst inne får dårlig samvittighet for å være mye borte (i tillegg til at det sikkert passer han, da han selv sitter mye med skjerm og spiser godteri i ukedagene osv). Da kan det virke som han skal kompensere med å være «morsom og snill». Og da barnet var mindre, tror jeg det var litt hans måte å vinne veien inn i barnets hjerte på, da han var veldig mammadalt de først 3 årene.

ts

Anonymkode: 0defc...f36

[AnonymBruker]

Det er likt her. Har er veldig ettergivende og alt er lov. Lite regler og ungene får gjøre mye som de vil. Hos meg er det regler og konsekvenser. 

Dessverre har barnet nå bestemt at hen kun vil bo hos far😭 Så det kan faktisk skje dessverre. 

Anonymkode: 4b26c...bec

[Emmajunga]

Barn foretrekker tydelighet +vennlighet(=kjærlighet). Av og til er det kult med den gøyale onkelen, men det tar nok ikke lang tid før de skjønner hva som egentlig er best. 

[AnonymBruker]

Kan jo hende at han stepper opp, og blir mere ansvarlig, når han får hverdagene alene, og ikke har deg som «motvekt»? Ser vel kanskje mere behovet for rutiner og struktur da, når ingen er der og tar de «kjedelige» greiene for ham? 🤔

Anonymkode: acc25...b3d

[AnonymBruker]

Kanskje du ka sørge for at far tar de med til tannlegen…i så fall får han litt innspill der mht tannpuss og godteri😉

Når det gjelder kosthold, så kan det hende at barna kommer til å merke forskjell på magehelsen etter en uke hos far vs hos deg. Mine barn reagerer iallfall på for mye godteri og hvitt brød (oppdaget dette selv etter en lang ferie der ting skled litt ut). Så de ønsker faktisk selv sunne frokostblandinger og grovt brød til hverdags + sunne middager. Prøver egentlig å si at hvis tivoli-pappaen skeier ut hver dag, så kan det hende det slår tilbake på ham selv. 

Anonymkode: bde4b...c2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er likt her. Har er veldig ettergivende og alt er lov. Lite regler og ungene får gjøre mye som de vil. Hos meg er det regler og konsekvenser. 

Dessverre har barnet nå bestemt at hen kun vil bo hos far😭 Så det kan faktisk skje dessverre. 

Anonymkode: 4b26c...bec

Hvor gammel er barnet?

ts

Anonymkode: 0defc...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kanskje du ka sørge for at far tar de med til tannlegen…i så fall får han litt innspill der mht tannpuss og godteri😉

Når det gjelder kosthold, så kan det hende at barna kommer til å merke forskjell på magehelsen etter en uke hos far vs hos deg. Mine barn reagerer iallfall på for mye godteri og hvitt brød (oppdaget dette selv etter en lang ferie der ting skled litt ut). Så de ønsker faktisk selv sunne frokostblandinger og grovt brød til hverdags + sunne middager. Prøver egentlig å si at hvis tivoli-pappaen skeier ut hver dag, så kan det hende det slår tilbake på ham selv. 

Anonymkode: bde4b...c2f

Sist tannlegebesøk spurte tannlegen om barnet fikk pusse tenner selv. Det tolket far som at tannlegen mente at det skulle barnet.. 🫠

ts

Anonymkode: 0defc...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kanskje du ka sørge for at far tar de med til tannlegen…i så fall får han litt innspill der mht tannpuss og godteri😉

Når det gjelder kosthold, så kan det hende at barna kommer til å merke forskjell på magehelsen etter en uke hos far vs hos deg. Mine barn reagerer iallfall på for mye godteri og hvitt brød (oppdaget dette selv etter en lang ferie der ting skled litt ut). Så de ønsker faktisk selv sunne frokostblandinger og grovt brød til hverdags + sunne middager. Prøver egentlig å si at hvis tivoli-pappaen skeier ut hver dag, så kan det hende det slår tilbake på ham selv. 

Anonymkode: bde4b...c2f

Og når det gjelder kosthold.. ja, kanskje.  

ts

Anonymkode: 0defc...f36

[AnonymBruker]

Min erfaring er at barna foretrekker mer frihet etterhvert som de blir eldre. Når de er yngre enn 10 så søker de tryggheten hos deg, men når de kommer i puberteten blir det irriterende med masing og massevis av regler og da "flykter de" til far hvor det er mer løssluppet. Selvfølgelig har de da "I sekken" alt det du har lært dem om sunn mat og livsstil osv sånn at det ser ut som om far har gjort alt til slutt, men egentlig var det du som la grunnmuren. Ofte finner aldri barna ut av dette selv heller, kanskje ikke før de får barn selv og innser hvem som egentlig oppdro dem.

Anonymkode: c86f7...24c

[Millimani]

Det er ikke uvanlig at far og mor oppdrar ulikt selv om de bor sammen. 

Skilsmisse er tøff, både for barn og for foreldre. Som skilsmissebarn selv husker jeg godt at tøylene var mye friere hos pappa enn hos mamma. 

[AnonymBruker]

Vi har samme problem og det ble verre etterhvert som barnet ble eldre. Når de er små og de verste kampene står om godteri og tannpuss så er dette en pekepinn om hvordan det blir når barnet er større og kampene står om sosial media, vape/røyk/snus/alkohol, innetider, kjærester, grenser/grenseprøving+++ det blir bare verre.

Vi har vært hos familievernkontoret (de bare viser til retten da vi står så langt i fra hverandre), helsestasjon (som bare fokuserer på at vi har en relativt god tone for det har vi jo frem til vi *faktisk* må diskutere noe. Alt bare glatte over. Han jakter med og "inngår avtaler" som han har glemt innen han har gått ut døren. Pappa gjør som han vil uansett). Vi har vært innom ABUB/PPT/MST og alle viser til viktigheten med struktur, forutsigbarhet, regler, trygge rammen, konsekvente foreldre, konsekvenser, men far gjør det samme hver gang: jakter med og så gjør han som han vil. Så hadde vi BV inne (opptil flere ganger) og flere miljøterapeuter. De sier det samme men sist sa de I tillegg: at de ser problemet men at de kan ikke tvinge han til å endre seg. At jeg som mamma må veie opp for far og fars mangler. Med andre ord: jeg må styre skipet selv om far ror i motsatt retning. Det er blodig urettferdig og fader så tungt. 

Han vil ha 50/50 men det skjer ikke for vi er ikke samkjørte nok mtp oppdragelse. Ungene blir forvirret, usikre og tester grenser mer, særlig om de har vært en lengre periode hos han. Han kan ikke kreve 50/50, spesielt ikke når dere er så ueing. Barnet trenger en base og når mamma er streng og pappa er tivolipappa, ja da må du være basen alene. Barnet skal bli hørt, ja men det bestemmer ikke selv før det er eldre. Min 12 åring blir hørt, men det betyr bare det. Han skal høres og det skal taes hensyn til ønskene, men jeg endrer ikke samvær for det er ikke til barnets beste. Du må sette barnets beste foran fars/barnets ønsker. Det er ingen automatikk i 50/50 og det er ikke bra for alle familier eller barn.

Anonymkode: bf7b6...6c0