Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er utdannet sykepleier, og startet på en master i helsesykepleie. Jeg har også fått jobb som det jeg utdanner meg til, og jeg begynner å kjenne at dette kanskje ikke er noe for meg. Jeg synes jobben er kjedelig, lite intellektuelt stimulerende og jeg savner jobben jeg hadde på sykehuset. Jeg har hatt lite motivasjon for studiet og jobben, og fikk en dårlig karakter på eksamen (på grunnstudiet har jeg toppkarakterer, og hadde en helt annen motivasjon). Er det noen som har lik erfaring, og har valgt å ta en helt annen retning enn den de egentlig tenkte de skulle ta? Jeg tror jeg har valgt riktig bachelor, og trives godt med å jobbe med mennesker, men tror at retningen jeg har valgt kan være feil. Hjelp!😟

Anonymkode: 8cedd...f0c

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har du barn? Jeg spør fordi det å jobbe turnus med barn er noe veldig mange ønsker seg vekk fra. Om du ikke har barn, men ønsker det i fremtiden kan jo kanskje helsesykepleieutdannelsen være noe å falle tilbake på når livssituasjonen og jobbønskene endrer seg? Og derfor kan det være lurt å fullføre :)

Anonymkode: 1800f...90c

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har du barn? Jeg spør fordi det å jobbe turnus med barn er noe veldig mange ønsker seg vekk fra. Om du ikke har barn, men ønsker det i fremtiden kan jo kanskje helsesykepleieutdannelsen være noe å falle tilbake på når livssituasjonen og jobbønskene endrer seg? Og derfor kan det være lurt å fullføre :)

Anonymkode: 1800f...90c

Nei, men jeg venter barn. Så har også vært litt i tankeboksen på grunn av det. Men klarer jeg å stå i en jobb jeg ikke liker? Det var mange med barn som jobbet turnus i min forrige jobb og hadde gjort det i ørten år. Noen synes det var litt greit/deilig da man fikk formiddagene sammen med barna innimellom.

TS

Anonymkode: 8cedd...f0c

Skrevet

Mange helsesykepleiere som jobber på barneavdelinger. Kanskje det er noe for deg? :)

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, men jeg venter barn. Så har også vært litt i tankeboksen på grunn av det. Men klarer jeg å stå i en jobb jeg ikke liker? Det var mange med barn som jobbet turnus i min forrige jobb og hadde gjort det i ørten år. Noen synes det var litt greit/deilig da man fikk formiddagene sammen med barna innimellom.

TS

Anonymkode: 8cedd...f0c

Ja, det er nok vanskelig å vite hva man synes om det før man har prøvd det selv. For meg hadde det blitt for sårt å ikke kunne være med barna ved høytider. Julaften, deres første 17. mai-tog med barnehagen osv., men folk er jo forskjellige 😊 Man endrer seg også en hel del etter man får barn, så det som føles greit nå føles ikke nødvendigvis like greit senere. Hvis det er så ille at du regelrett misliker jobben så skal du selvsagt lytte til det, for det er viktig å trives på et sted man tilbringer så mye tid. Jobber du selvstendig som helsesykepleier nå, eller blir det mer selvstendig når du har fullført masteren?

Anonymkode: 1800f...90c

AnonymBruker
Skrevet
Bursdagsdøl skrev (18 minutter siden):

Mange helsesykepleiere som jobber på barneavdelinger. Kanskje det er noe for deg? :)

Barneavdelinger har turnus. Og det finnes dessverre ikke barneavdeling der jeg bor😔

TS

Anonymkode: 8cedd...f0c

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja, det er nok vanskelig å vite hva man synes om det før man har prøvd det selv. For meg hadde det blitt for sårt å ikke kunne være med barna ved høytider. Julaften, deres første 17. mai-tog med barnehagen osv., men folk er jo forskjellige 😊 Man endrer seg også en hel del etter man får barn, så det som føles greit nå føles ikke nødvendigvis like greit senere. Hvis det er så ille at du regelrett misliker jobben så skal du selvsagt lytte til det, for det er viktig å trives på et sted man tilbringer så mye tid. Jobber du selvstendig som helsesykepleier nå, eller blir det mer selvstendig når du har fullført masteren?

Anonymkode: 1800f...90c

Ja, det kan jo være jeg tenker helt annerledes om det når den tid kommer. Men jeg tror ikke jeg hadde klart å tvinge meg selv til å like en jobb jeg ikke liker. Helsesykepleierjobben blir litt ensom. Akkurat nå jobber jeg på skole, og da sitter jeg mye alene. Kjenner jeg savner å ha kollegaer rundt meg, og et godt fagmiljø. Man jobber jo sjeldent julaften kveld, og 17 mai også. Det skal man jo ikke hvert år, heldigvis. 

TS

Anonymkode: 8cedd...f0c

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, det kan jo være jeg tenker helt annerledes om det når den tid kommer. Men jeg tror ikke jeg hadde klart å tvinge meg selv til å like en jobb jeg ikke liker. Helsesykepleierjobben blir litt ensom. Akkurat nå jobber jeg på skole, og da sitter jeg mye alene. Kjenner jeg savner å ha kollegaer rundt meg, og et godt fagmiljø. Man jobber jo sjeldent julaften kveld, og 17 mai også. Det skal man jo ikke hvert år, heldigvis. 

TS

Anonymkode: 8cedd...f0c

Ja, skole forstår jeg blir ensomt! Tror du det kunne vært bedre med jobb på helsestasjon? Der har man jo gjerne flere helsesykepleiere, jordmødre, lege og kontorpersonell, og man møter barn med foreldre som gjerne har ting de vil snakke om.

Anonymkode: 1800f...90c

AnonymBruker
Skrevet

Ville holdt på den jobben så langt det lot seg gjøre, hvis det er sånn at du skal ha barn. Det er et hekkfjell å jobbe turnus når mannen ikke synes noe særlig om det. Og selv om han tenkte at det kom til å gå greit før barnet kom, så endrer det seg raskt. 

Hvis du allerede er ansatt som helsesykepleier og du ønsker deg inn på helsestasjonen fremfor å ha hoveddelen på skolen, så dukker det alltids opp noe. Eller så har du etterhvert såpass med erfaring og kursing som du har fått gjennom jobb at du kan søke deg inn på familiesenteret i kommunen. På vår jobb (senter for foreldre og barn), så er helsesykepleier attraktivt, spesielt hvis du kombinerer med enda en relevant videreutdanning. 

Åh, den som var helsesykepleier, jeg hadde virkelig drømt om å kunne ha den tittelen og være sikret en jobb som det. Husk at det er begrenset med slike stillinger! 

Anonymkode: 72348...97d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ville holdt på den jobben så langt det lot seg gjøre, hvis det er sånn at du skal ha barn. Det er et hekkfjell å jobbe turnus når mannen ikke synes noe særlig om det. Og selv om han tenkte at det kom til å gå greit før barnet kom, så endrer det seg raskt. 

Hvis du allerede er ansatt som helsesykepleier og du ønsker deg inn på helsestasjonen fremfor å ha hoveddelen på skolen, så dukker det alltids opp noe. Eller så har du etterhvert såpass med erfaring og kursing som du har fått gjennom jobb at du kan søke deg inn på familiesenteret i kommunen. På vår jobb (senter for foreldre og barn), så er helsesykepleier attraktivt, spesielt hvis du kombinerer med enda en relevant videreutdanning. 

Åh, den som var helsesykepleier, jeg hadde virkelig drømt om å kunne ha den tittelen og være sikret en jobb som det. Husk at det er begrenset med slike stillinger! 

Anonymkode: 72348...97d

Jeg tror ikke mannen min ville hatt noe imot at jeg jobber turnus, men skal jo ikke si noe helt sikkert før vi får barn. Jeg trodde helt oppriktig at drømmen min var å bli helsesykepleier, og jeg tok sykepleierutdanningen nettopp for å bli det. Så jeg er veldig overrasket, og har nesten en identitetskrise oppi dette her. Men jobben er ikke som jeg så for meg i det hele tatt, og jeg savner samhold med kollegaer spesielt mye og et sterkere og mer spennende fagmiljø. Jeg tror jeg får gå litt i tenkeboksen, også se hvordan hverdagen blir når vi får barnet. Men akkurat nå kjeder jeg meg i hjel.

TS

Anonymkode: 8cedd...f0c

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, skole forstår jeg blir ensomt! Tror du det kunne vært bedre med jobb på helsestasjon? Der har man jo gjerne flere helsesykepleiere, jordmødre, lege og kontorpersonell, og man møter barn med foreldre som gjerne har ting de vil snakke om.

Anonymkode: 1800f...90c

Ja, det kan jo hende. Jeg har prøvd en helsestasjon, men jeg likte meg ikke der. Det var nok mer på grunn av miljø enn jobben, men synes også jobben der ble veldig repetitiv. Det samme om og om igjen. Men får kanskje prøve andre helsestasjoner på sikt. 

Ts.

Anonymkode: 8cedd...f0c

AnonymBruker
Skrevet

Er det noen krise om du avbryter studiet nå, og går tilbake til å være "vanlig" sykepleier en stund til? 

Det er vel alltids mulig å studere igjen senere, om du ombestemmer deg? 

Kanskje velger du å ta videreutdanning innenfor noe annet enn du gjør nå? Om du altså velger å videreutdanne deg senere.

Det er ikke umulig å jobbe turnus og ha barn. Mange har gjort det før deg. Og har du en mann med en litt fleksibel jobb, så går det nok greit rundt også. 

Anonymkode: 61d87...559

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det noen krise om du avbryter studiet nå, og går tilbake til å være "vanlig" sykepleier en stund til? 

Det er vel alltids mulig å studere igjen senere, om du ombestemmer deg? 

Kanskje velger du å ta videreutdanning innenfor noe annet enn du gjør nå? Om du altså velger å videreutdanne deg senere.

Det er ikke umulig å jobbe turnus og ha barn. Mange har gjort det før deg. Og har du en mann med en litt fleksibel jobb, så går det nok greit rundt også. 

Anonymkode: 61d87...559

Nei, det er jo egentlig ikke det. Må prøve å tenke sånn på det. Føler meg bare litt i villrede akkurat nå.

Ts

Anonymkode: 8cedd...f0c

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det er jo egentlig ikke det. Må prøve å tenke sånn på det. Føler meg bare litt i villrede akkurat nå.

Ts

Anonymkode: 8cedd...f0c

Hvor lenge har du jobbet i jobben?

Det er jo en utfordrende jobb og mye å ta tak i. Mye du kan sette i gang selv. Lurer på om du har litt mørke briller på og ser ikke helt mulighetene?

Anonymkode: 00059...7db

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, det er nok vanskelig å vite hva man synes om det før man har prøvd det selv. For meg hadde det blitt for sårt å ikke kunne være med barna ved høytider. Julaften, deres første 17. mai-tog med barnehagen osv., men folk er jo forskjellige 😊 Man endrer seg også en hel del etter man får barn, så det som føles greit nå føles ikke nødvendigvis like greit senere. Hvis det er så ille at du regelrett misliker jobben så skal du selvsagt lytte til det, for det er viktig å trives på et sted man tilbringer så mye tid. Jobber du selvstendig som helsesykepleier nå, eller blir det mer selvstendig når du har fullført masteren?

Anonymkode: 1800f...90c

Vel, altså. Jeg har små barn, og gikk fra turnus jobb til dagjobb som er jo "alles" drøm. Jeg maktet ikke den dagjobben, den var så kjedelig og lite stimulerende, og ensom, at gud bedre. Jeg gruet meg hver dag til å gå på jobb. Så jeg gikk faktisk tilbake til turnus :) Joda, det var greit å vite at jeg hadde fri julaften og alt det der - men det er tross alt flest hverdager i løpet av et år. Det er hverdagene det er viktig å trives i, konkluderte jeg med :) Jeg greide ikke å lide meg igjennom alle de grusomme hverdagene bare for å ha fri 17. mai, det var ikke verdt det. 

Man jobber jo ikke hver jul, påske og 17. mai heller - man har jo som regel mange av dem fri og rullerer på. Jeg har jobbet totalt to julaftener siden første barn ble født for 9 år siden, det er ikke ille. Jeg jobber kanskje 1. og 2. juledag, men for oss spiller det ingen rolle. Ikke i forhold til å trives på jobb hver dag :) Så man er jo ulike! Og mistrives man i jobben sin blir jo livet generelt ganske surt da, man er jo ganske mange timer av livet på jobb.

Anonymkode: 2279b...2d9

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel, altså. Jeg har små barn, og gikk fra turnus jobb til dagjobb som er jo "alles" drøm. Jeg maktet ikke den dagjobben, den var så kjedelig og lite stimulerende, og ensom, at gud bedre. Jeg gruet meg hver dag til å gå på jobb. Så jeg gikk faktisk tilbake til turnus :) Joda, det var greit å vite at jeg hadde fri julaften og alt det der - men det er tross alt flest hverdager i løpet av et år. Det er hverdagene det er viktig å trives i, konkluderte jeg med :) Jeg greide ikke å lide meg igjennom alle de grusomme hverdagene bare for å ha fri 17. mai, det var ikke verdt det. 

Man jobber jo ikke hver jul, påske og 17. mai heller - man har jo som regel mange av dem fri og rullerer på. Jeg har jobbet totalt to julaftener siden første barn ble født for 9 år siden, det er ikke ille. Jeg jobber kanskje 1. og 2. juledag, men for oss spiller det ingen rolle. Ikke i forhold til å trives på jobb hver dag :) Så man er jo ulike! Og mistrives man i jobben sin blir jo livet generelt ganske surt da, man er jo ganske mange timer av livet på jobb.

Anonymkode: 2279b...2d9

Samme erfaring har partneren min. I tillegg merket vi det på familien AS, det ble travlere med begge to i dagjobb mtp praktiske gjøremål, oppfølging av familie og så videre.

Det var rett og slett ikke verdt det, så han gikk tilbake til turnusarbeid igjen.

Anonymkode: 905cd...74c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ville holdt på den jobben så langt det lot seg gjøre, hvis det er sånn at du skal ha barn. Det er et hekkfjell å jobbe turnus når mannen ikke synes noe særlig om det. Og selv om han tenkte at det kom til å gå greit før barnet kom, så endrer det seg raskt. 

Hvis du allerede er ansatt som helsesykepleier og du ønsker deg inn på helsestasjonen fremfor å ha hoveddelen på skolen, så dukker det alltids opp noe. Eller så har du etterhvert såpass med erfaring og kursing som du har fått gjennom jobb at du kan søke deg inn på familiesenteret i kommunen. På vår jobb (senter for foreldre og barn), så er helsesykepleier attraktivt, spesielt hvis du kombinerer med enda en relevant videreutdanning. 

Åh, den som var helsesykepleier, jeg hadde virkelig drømt om å kunne ha den tittelen og være sikret en jobb som det. Husk at det er begrenset med slike stillinger! 

Anonymkode: 72348...97d

Enig i dette. I vår familie er jeg den som er hjemme med ungene mens mannen min jobber turnus i helse, men det skal ikke stikkes under en stol at det er krevende for partner. Kanskje mer krevende enn for den som faktisk jobber turnus, særlig når barna er små. Du (eller barnefar) har per nå ingen anelse om hvordan den nye hverdagen som småbarnsforeldre vil bli, og hvordan samarbeidet vil bli. Selv om han sier nå at det ikke blir noe problem med turnus, så har han ikke peiling. 

Anonymkode: 19ca8...a6d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...