Utstøtt i samfunnet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Utsagnet «Hvis det er alle andre det er noe galt med, så er det noe galt med deg» er en kvasivitenskapelig pseudogreie som har spredt seg fra dårlige selvutviklingsbøker tror jeg. Det er vanskelig å oppfatte alle normene i alle grupper man går inn og ut av i løpet av livet og av og til bryter man normene og blir ikke helt godtatt på grunn av det.
 

Man kan være mye men ikke tankeleser. På en måte har utsagnet rett og det er ved umodne personligheter eller personlig hets forstyrrelser som sykelig skyver skylda og ansvaret på alt på omgivelsene. De fleste klarer å se at noe er kulturen man er i, folk reagerer situasjonsbestemt og normer kan variere fra gruppe til gruppe. Det er andre mennesker med i samhandlingen også. Andre mennesker er ikke uskyldige nødvendigvis. 
 

Om man isolerte seg mye i oppveksten kan man mangle den sosiale treningen for å kommunisere greit med folk i voksen alder. Det kan nok bli et hinder ja. 

Anonymkode: 8e89d...91a

Jeg forstår at det ikke er svart/hvitt, men det jeg ikke forstår er mekanismene bak dynamikken som oppstår i grupper. Hvis det er meg det er noe galt med må det være noe jeg ikke selv forstår at jeg gjør galt, og da lurer jeg på hva dette kan være for noe, men uansett hvor mye jeg spørr får jeg svar at det ikke er noe galt med meg. Neivei, hvis det ikke er noe galt med meg og ikke andre, hvor ligger da problemet. At alle situasjoner er bygget på subtile normer og at man må tilpasse seg enhver situasjon synes jeg virker overfladisk og trist.. 

Anonymkode: e5fc7...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg forstår at det ikke er svart/hvitt, men det jeg ikke forstår er mekanismene bak dynamikken som oppstår i grupper. Hvis det er meg det er noe galt med må det være noe jeg ikke selv forstår at jeg gjør galt, og da lurer jeg på hva dette kan være for noe, men uansett hvor mye jeg spørr får jeg svar at det ikke er noe galt med meg. Neivei, hvis det ikke er noe galt med meg og ikke andre, hvor ligger da problemet. At alle situasjoner er bygget på subtile normer og at man må tilpasse seg enhver situasjon synes jeg virker overfladisk og trist.. 

Anonymkode: e5fc7...cdb

Det jeg kommer med er bare ulike faktorer å ta med i analysen av hva problemet kan være og en påminnelse om at andre mennesker ikke er uskyldige. Jeg sier ikke at du ikke gjør noe feil og det kan godt hende du gjør noe galt sosialt som ikke blir godtatt, men vi sitter bare bak hvert vårt tastatur og ingen her på KG kjenner deg så vi kan egentlig ikke gi deg et godt svar. 

Anonymkode: 8e89d...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har det likedan. Naboene gidder ikke engang hilse så hvorfor skal jeg engang orke. Har trukket meg fra alt. Har høyere utdanning (master) men er ufør. Man er bare ikke med og livet glir forbi som sand mellom hendene.

Anonymkode: 4fc69...c2b

Det går an å leve sitt eget liv, selv om man ikke er inkludert. Hobbyer man kan gjøre alene, dyrke sine interesser og generelt gjøre ting man liker. Det er viktig å finne andre gleder enn sosiale gleder. 

Anonymkode: 2e42c...ac2

[AnonymBruker]

Tror du overtenker andres manglende interesse og feilaktig konkluderer med at det er noe galt med deg. Folk har bare ofte nok med seg selv og sitt og har ikke kapasitet til mer. Selv mine søsken viser lav interesse for meg på det jevne. Det handler ikke om at vi har et dårlig forhold, men at tiden og energien brukes opp på jobb, hjem og familieliv med barna. Sånn har mange det. De har ikke og orker ikke andre sosiale relasjoner og drømmer om noen dager uten mennesker rundt seg som stiller krav til dem.

Anonymkode: 268e6...ff6

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er det noen andre som opplever dette? At man blir frastøtt alle rundt seg. Enten dette gjelder vennegjengen, kolleger på jobb eller familie. Saken er at man forsøker å gjøre det riktige, men gang på gang blir utstøtt i form av subtile tilbakemeldinger og reaksjoner. eksempel: blir alltid hilst velkommen sist.. blir sjeldent fulgt opp i samtale… blir ikke anerkjent i samtaler… temaer jeg prater om blir vridd på negativt for meg. 
dette er ikke nødvendigvis store ting, men små ting som kommer stadig vekk og som til sammen blir veldig stort. 
spesifikke eksempler: får aldri komplimenter hvis jeg har klipt håret, får ikke gehør for å komme med forslag til et nytt produkt jeg har kjøpt, blir hilst på til sist. 
 

for å forklare bedre oppleves det som man blir utestengt uten at jeg klarer å finne en god grunn til hvorfor, dette skjer i det subtile, men av alle rundt meg. Det føles ut som samfunnet dytter meg ut og som jeg er dømt til å ende opp ufør og utenfor samfunnet. Man sier jo at hvis alle andre rundt er problemet, er man problemet selv, men jeg prøver virkelig å gjøre mitt beste og vise omsorg for de rundt meg.

Anonymkode: e5fc7...cdb

Nei.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er ikke stygg, ikke overvektig, snakker ikke dialekt og har høyere utdannelse. Hvorfor skal dette uansett spille en rolle? Jeg ser på alle som like mye verdt uavhengig av dette! Gjør ikke alle deg? Hvert fall majoriteten i samfunnet skulle man tro.. 

Anonymkode: e5fc7...cdb

Vurdert missunnelse?

Anonymkode: b3d37...2c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er det noen andre som opplever dette? At man blir frastøtt alle rundt seg. Enten dette gjelder vennegjengen, kolleger på jobb eller familie. Saken er at man forsøker å gjøre det riktige, men gang på gang blir utstøtt i form av subtile tilbakemeldinger og reaksjoner. eksempel: blir alltid hilst velkommen sist.. blir sjeldent fulgt opp i samtale… blir ikke anerkjent i samtaler… temaer jeg prater om blir vridd på negativt for meg. 
dette er ikke nødvendigvis store ting, men små ting som kommer stadig vekk og som til sammen blir veldig stort. 
spesifikke eksempler: får aldri komplimenter hvis jeg har klipt håret, får ikke gehør for å komme med forslag til et nytt produkt jeg har kjøpt, blir hilst på til sist. 
 

for å forklare bedre oppleves det som man blir utestengt uten at jeg klarer å finne en god grunn til hvorfor, dette skjer i det subtile, men av alle rundt meg. Det føles ut som samfunnet dytter meg ut og som jeg er dømt til å ende opp ufør og utenfor samfunnet. Man sier jo at hvis alle andre rundt er problemet, er man problemet selv, men jeg prøver virkelig å gjøre mitt beste og vise omsorg for de rundt meg.

Anonymkode: e5fc7...cdb

Er du interessert i andre mennesker da? Prøver du å holde en samtale i gang? Viser du interesse i dem? 

Anonymkode: d3e7b...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har prøvd å involvere meg på ulike måter men faller uansett utenfor/ blir ikke satt pris på/ blir nedprioriter fremfor andre mennesker. På hvilken måte faller du utenfor aktiviteter? 

Anonymkode: e5fc7...cdb

Jeg bruker begrepet inkludering, ikke involvering.

Jeg faller utenfor vennegjenger, kolegafellesskap, kan ikke dra på hytteturer og overnatting, blir ikke invitert på fest, byen eller på besøk. Jeg blir ikke invitert til juleforberedelser, hobbyfellesskap eller familiefester og sammenkomster. Så og si alt jeg er på drar jeg på i regi av mitt eget initiativ og at invitasjonen ligger åpent i ei forening eller sosiale media. Jeg er utsatt for trakassering fra kollegaer og folk i foreninger og løselige  hobbylag. Har jeg en avtale, invitasjon eller noe jeg vil på er det en høy sjanse for at jeg ikke kan møte på grunn av helseutfordringer. Så jeg stiller ikke akkurat sterkt heller.

Konklusjon, jeg føler jeg faller utfor i veldig stor grad.

Anonymkode: f6b06...056

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har forsøkt med selvrefleksjon. Å se meg selv utenifra. Analysere hvert leveår og hvordan det gikk, relasjoner og hvordan de fungerte og ikke fungerte. I grupper er jeg alltid «den stille» men om jeg forsøker,  tar initiativ til å prate. blir jeg likevel oversett.
 

Har vokst opp med vold, psykisk mishandling og mobbing. Kan kanskje ha noe med det å gjøre, at man ubevisst bærer preg og utstråler noe negativt selv om man later som om alt er strålende.

Jeg er dypttenkende, analyserende og alvorlig/seriøs som person. De fleste er mer glade, lystige og bekymringsfrie er mitt inntrykk. Er som å være på helt feil planet. Lurer virkelig på hva det første folk legger merke til ved meg, er. Jeg har inntrykk av at folk mistolker meg som «enkel»… fordi jeg er stille og alvorlig. Overhørte da jeg var innom en interiørbutikk forleden dag, en dekoratør og en butikkansatt sa stille mens de gløtta mot meg:  hun der… hun er litt… enkel i hodet for å si det sånn… (de mente det nok som i ubegavet) og så gløtta de på meg mens de ikke ante at jeg fikk det med meg. De skulle bare visst… men man får aldri sjansen til å vise hvem man er og man blir tungsinnet og deprimert av mange sånne hendelser over tid. Da er det enklere å bare trekke seg tilbake og være alene da. Det er jo helt nytteløst. 

Anonymkode: 4fc69...c2b

Tror bare det er sånn at folk flest liker å ha enkle, overfladiske samtaler med folk. Enkle relasjoner hvor temaene er behagelige, morsomme osv.  Også virker du mer innesluttet og alvorlig,og da overser de deg. Forhåpentligvis er det mest ubevisst handling fra de andre. 

Det er ikke nødvendigvis noe galt med deg.  Om det er noen trøst synes iallefall jeg det er mer interessant med dype personer og ordentlige samtaler fremfor bygdesladder og prat om realityserier, iallefall. 

Anonymkode: 62101...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har forsøkt med selvrefleksjon. Å se meg selv utenifra. Analysere hvert leveår og hvordan det gikk, relasjoner og hvordan de fungerte og ikke fungerte. I grupper er jeg alltid «den stille» men om jeg forsøker,  tar initiativ til å prate. blir jeg likevel oversett.
 

Har vokst opp med vold, psykisk mishandling og mobbing. Kan kanskje ha noe med det å gjøre, at man ubevisst bærer preg og utstråler noe negativt selv om man later som om alt er strålende.

Jeg er dypttenkende, analyserende og alvorlig/seriøs som person. De fleste er mer glade, lystige og bekymringsfrie er mitt inntrykk. Er som å være på helt feil planet. Lurer virkelig på hva det første folk legger merke til ved meg, er. Jeg har inntrykk av at folk mistolker meg som «enkel»… fordi jeg er stille og alvorlig. Overhørte da jeg var innom en interiørbutikk forleden dag, en dekoratør og en butikkansatt sa stille mens de gløtta mot meg:  hun der… hun er litt… enkel i hodet for å si det sånn… (de mente det nok som i ubegavet) og så gløtta de på meg mens de ikke ante at jeg fikk det med meg. De skulle bare visst… men man får aldri sjansen til å vise hvem man er og man blir tungsinnet og deprimert av mange sånne hendelser over tid. Da er det enklere å bare trekke seg tilbake og være alene da. Det er jo helt nytteløst. 

Anonymkode: 4fc69...c2b

Her har du nok litt av svaret på det du spør om. De fleste må by på seg selv for å vekke interesse hos andre. Jeg var helt fullstendig usynlig gjennom hele barne og ungdomsskolen. Flyttet da jeg begynte på vgs og bestemte meg for å være meg, men enn utgave som var mer selvsikker. Jeg fokuserer på å stille masse spørsmål til andre, by på meg selv, feste npr jeg er på fest, snakke dypt og alvor når situasjonen tillater det. Altså byr jeg på flere sider nå enn før, og endrer meg på en måte etter hvilken setting jeg er i. Man kan jo kanskje si det er å ta på en maske og at det blir falskt, men jeg opplever at jeg kan være meg selv, men at det må avpasses i forhold til hvor og med hvem jeg er. For meg har det vært gull. Jeg føler virkelig at livet er så mye bedre og merker at jeg er en person som når alltid blir invitert og som folk vil kjenne. Høres jo litt skrytete ut, men helt ærlig tror jeg alle mennesker er interessante og har masse p by på om de tørr. MEN du må ta ansvar selv. Du kan ikke forvente st andre skal grave frem det spennende ved deg. Det er slitsomt å henge med folk som ikke gir av seg selv, er sjenerte og usikre. Det er her du må jobbe. Masse lykke til!

Anonymkode: d0dc2...4ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Her har du nok litt av svaret på det du spør om. De fleste må by på seg selv for å vekke interesse hos andre. Jeg var helt fullstendig usynlig gjennom hele barne og ungdomsskolen. Flyttet da jeg begynte på vgs og bestemte meg for å være meg, men enn utgave som var mer selvsikker. Jeg fokuserer på å stille masse spørsmål til andre, by på meg selv, feste npr jeg er på fest, snakke dypt og alvor når situasjonen tillater det. Altså byr jeg på flere sider nå enn før, og endrer meg på en måte etter hvilken setting jeg er i. Man kan jo kanskje si det er å ta på en maske og at det blir falskt, men jeg opplever at jeg kan være meg selv, men at det må avpasses i forhold til hvor og med hvem jeg er. For meg har det vært gull. Jeg føler virkelig at livet er så mye bedre og merker at jeg er en person som når alltid blir invitert og som folk vil kjenne. Høres jo litt skrytete ut, men helt ærlig tror jeg alle mennesker er interessante og har masse p by på om de tørr. MEN du må ta ansvar selv. Du kan ikke forvente st andre skal grave frem det spennende ved deg. Det er slitsomt å henge med folk som ikke gir av seg selv, er sjenerte og usikre. Det er her du må jobbe. Masse lykke til!

Anonymkode: d0dc2...4ec

Men det er det jeg prøver på - å fokusere på de, stille de masse spørsmål, la de snakke om seg selv, prate litt men lytte mest. Jeg snakker jo selvfølglig ikke om dype tema med bekjente eller ukjente og heller ikke når det ikke passer - passer stort sett å snakke om vær og vind og aktuelle ting. 
 

Fint å høre at du fant en løsning og er lykkeligere nå. Selv har jeg havnet i total isolasjon og kommer meg ikke ut til å ta en kopp kaffe med noen engang lengre. Omfavner roen og ensomheten med kreative hobbyer men det er virkelig ikke sunt å være totalt isolert 24/7 i lengden. Det er ikke noe liv. 
 

Takk for gode tips kansje flere får nytte av de. 

Anonymkode: 4fc69...c2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2025 den 1.46):

Er du stygg? Er du overvektig? Snakker du dialekt? Mangler du høyere utdannelse?

Alt dette gjør at majoriteten oppfører seg nedrig.

Deter de som har problemer, ikke du.

Anonymkode: 305bd...f77

skårer på tre av fire, men opplever ikke det ts opplever….

Anonymkode: 630cc...b10