Er det noen vits å spørre legen om ADHD-utredning i voksen alder?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Gjør du det privat, går utredningen raskere. Ikke fordi man slurver, men fordi de setter av en hel dag i steden for at du får en time 12 ganger spredt utover mange måneder. Du snakker dessuten hele tiden direkte med spesialister, f eks psykolog, og ikke en random sykepleier som noterer og noterer og noterer for at en psykolog som knapt har to minutter med pasienten diagnostiserer. I det offentlige legger de mye vekt på å involvere foreldrene og kanskje litt for mye. I det private er man mer opptatt av din opplevelse. Mer riktig, spør du meg.

Og ja, jeg har erfaring. 

Anonymkode: d6f81...64e

Jeg er enig i mye av innlegget ditt. Men akkurat denne opplevelsen hadde ikke jeg. Da jeg fikk diagnosen  hos DPS så snakket jeg kun med psykiater og nevropsykolog. 

Anonymkode: a5fce...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 23.07):

Har hele livet mitt følt meg dum og annerledes. Jeg klarte aldri å huske ting vi lærte på skolen, og gjorde det derfor dårlig på prøver. Uansett hvor mye jeg prøvde å fokusere, fikk jeg ikke informasjonen til å sette seg i hodet. Jeg har alltid slitt med å lære ting, som f.eks å knyte diverse knuter, følge bruksanvisninger, håndtere verktøy... Klarer ikke å finne ting logisk, mens alle andre ser logikken med en gang.

Jeg legger ofte i fra meg ting på de mest randomme plassene, og husker ikke hvor jeg la den. Kan gå med nøkkelen i hånda, låse døra, også tenke "husket jeg å skru av komfyren?". Låser meg inn igjen, sjekker komfyren. Også begynner jeg å lete etter nøkkelen fordi jeg plutselig ikke har dem i hånda. Oisann, den henger i døra den... Jeg faller ofte ut av samtaler. Ofte vet jeg ikke hva personen snakker om en gang.

Har en konstant uro i kroppen, redd for at sjefen skal sende melding fordi h*n er misfornøyd med noe. Har begynt å ta kritikk dårligere og dårligere, spesielt på jobb når sjefen kjefter på meg fordi jeg har glemt noe, eller fordi jeg ikke får med meg det h*n sier. Er vel derfor jeg er redd for å få melding fra h*n når jeg har fri, og det er utrolig slitsomt å gå rundt og være redd for det. Jeg tenker "har helt sikkert glemt noe". Jeg takler kritikk dårligere og dårligere, nettopp fordi jeg synes at det er urettferdig at hjernen min fungerer annerledes enn andre sine hjerner. Kan fort tenke på det i flere dager.

Har alltid følt meg lat, og bare det å sette ting i oppvaskmaskinen kan føles ut som ekstremsport noen ganger (for å sette det veldig på spissen). 

Jeg trodde det skulle bedre seg da jeg ble voksen, men der tok jeg feil. Er 31 år nå. De tingene jeg slet med som barn sliter jeg med fortsatt. Når jeg leser om et tema, husker jeg ingenting av det jeg leser. Tankene vandrer fort andre steder. Under møter lurer jeg ofte på hva vi snakker om, mens de andre klart og tydelig forstår hva vi snakker om. Sliter med å forstå handlinger når jeg ser på film, og klarer ikke å huske hva som har skjedd i filmen. Jeg får angst når jeg må samarbeide med andre, fordi jeg er redd for å gjøre feil eller forstå hva som skal gjøres. 

Har som sagt alltid følt meg dum, men nå ønsker jeg å utrede meg for å finne ut om det faktisk ligger noe mer bak. Jeg har lest om ADD (heter ikke det nå lenger), men etter hva jeg forstår er det ADHD uten hyperaktiviteten. Jeg har alltid vært stille og rolig av meg, så ADD ville ha passet meg bedre enn ADHD.

Men jeg har en fast jobb, samboer og utdanning, Jeg eier både leilighet og bil, og har lest at det derfor blir vanskelig å få plass på DPS. Jeg har vurdert privat psykolog hvis jeg ikke kommer inn på DPS, men hva om jeg ikke har en diagnose, og at jeg da kaster 15-20.000 kroner ut av vinduet? Tenk om jeg bare er dum, og må leve med det?

Anonymkode: 7c69a...5f4

Jeg har kun lest HI så jeg svarer ut i fra det: 

Dette kunne vært skrevet av meg, jeg kjenner igjen såååå mye av det du skriver. Bortsett fra at jeg skravler som en foss når jeg er gira, blir fort for entusiastisk, men også kjapt det motsatte. Jeg har ingen - og har ikke hatt noen - langvarige forhold eller jobber. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver ang. jobb, jeg hadde det sånn jeg også i de to-tre siste arbeidsforholdene jeg var i. Grunnen til at jeg aldri har vært i langvarige forhold er at jeg kjeder meg lett og orker ikke å gå i forhold der jeg ikke har de rette følelsene eller irritasjon er den mest fremtredende følelsen jeg har. Liker meg veldig godt alene og trenger masse alenetid, noe som ikke passer med forhold. 

Jeg fikk utredning da jeg var i slutten av 40-åra. Jeg gikk egentlig til legen for å få en utredning pga dårlig hukommelse som begynte å bekymre meg, så da jeg kom til DPS og legen sa at jeg var der for utredning av ADHD så ble jeg skikkelig overrasket. Før jeg i det hele tatt hadde tatt noen tester sa legen at han så ut ifra jounalen at han mistenkte sterkt at det var ADHD, men at jeg måtte ta testene for å bekrefte det han mente  han visste. Han hadde sett det samme så mange ganger; kvinner som har gått med ADHD (det som før ble kalt ADD) udiagnostisert gjennom hele livet og trodd at de bare var helt utafor og annerledes enn alle andre. 

Du sier at du passer til ADD fordi du er rolig; på kurset jeg gikk om ADHD sa kursholderen at alt er ADHD, den H'en som står for hyperaktivitet har alle med ADHD, men de som ikke er utagerende/agressive/synlig hyperaktive, de retter det innover. Så H'en er der, bare at den er inni deg; 100 radiokanaler (som du ikke engang styrer selv) surrer i hodet, du kan mye og suger til deg kunnskap, men du kan litt om masse, ikke masse om en eller få ting. Du har så masse tanker som surrer og ikke har noen ende, at det påvirker hukommelsen er min erfaring da. (kjenner du deg igjen i det også?) 

Om du får utredning vet jeg ikke, det kommer helt an på om du har en god fastlege som kjenner deg og ser at du virkelig sliter med de tingene du gjør og at du har gjort det hele livet. Har du foreldre eller søsken som kan være med å fylle ut skjemaer, så de får mer "kjøtt på beinet"? Jeg hadde ikke det, men de trengte det ikke heller for det var så tydelig ADHD sa han. 

Hvis du får utredning, hva tenker du videre? At du vil prøve medisiner? 
(Skulle ønske jeg kunne prøvd medisiner, men får ikke lov av legen pga hjerneblødning da jeg var baby og blodpropp i voksen alder, ikke får jeg noe samtaleterapi heller, selv om legen skrev det i epikrisen.)

Anonymkode: 6b035...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg er enig i mye av innlegget ditt. Men akkurat denne opplevelsen hadde ikke jeg. Da jeg fikk diagnosen  hos DPS så snakket jeg kun med psykiater og nevropsykolog. 

Anonymkode: a5fce...d78

Det gjorde jeg også. 

Anonymkode: 6b035...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2025 den 0.01):

Jeg er 51 og har vært til utredning.  Fikk det bare fordi det var en nevropsykolog aom hadde kapasitet.  Er du så gammel og er velfungerende og i jobb blir du ikke prioritert.

Anonymkode: 99e8b...479

Forståelig nok.... men man kan jo finne private løsninger, om man bare er ute etter å få diagnosen fordi det gjør det lettere å forstå seg selv.

Anonymkode: 92940...052

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du sier at du passer til ADD fordi du er rolig; på kurset jeg gikk om ADHD sa kursholderen at alt er ADHD, den H'en som står for hyperaktivitet har alle med ADHD, men de som ikke er utagerende/agressive/synlig hyperaktive, de retter det innover. Så H'en er der, bare at den er inni deg; 100 radiokanaler (som du ikke engang styrer selv) surrer i hodet, du kan mye og suger til deg kunnskap, men du kan litt om masse, ikke masse om en eller få ting. Du har så masse tanker som surrer og ikke har noen ende, at det påvirker hukommelsen er min erfaring da. (kjenner du deg igjen i det også?) 

Anonymkode: 6b035...c6e

Noe som er relevant her er at ADHD startet som en diagnose som kun ble satt på barn og da primært gutter.  Hyperaktivitet er mye mer vanlig blant barn enn voksne. Nærmest alle barn med ADHD vokser av seg de mest synlige hyperaktiv-symptomene.  Man kan kanskje fortsette med å avbryte andre mennesker og man kan fikle, men du ser svært sjeldent en voksen person med ADHD som ikke klarer å sitte stille ved matbordet og i stedet løper rundt som en gærning. 

Anonymkode: a5fce...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Noe som er relevant her er at ADHD startet som en diagnose som kun ble satt på barn og da primært gutter.  Hyperaktivitet er mye mer vanlig blant barn enn voksne. Nærmest alle barn med ADHD vokser av seg de mest synlige hyperaktiv-symptomene.  Man kan kanskje fortsette med å avbryte andre mennesker og man kan fikle, men du ser svært sjeldent en voksen person med ADHD som ikke klarer å sitte stille ved matbordet og i stedet løper rundt som en gærning. 

Anonymkode: a5fce...d78

Edit: Finnes selvsagt barn med ADHD som ikke er hyperaktive. Men også dem tok det lang tid før de ble fanget opp og begynte å få diagnosen ADHD. 

Anonymkode: a5fce...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Edit: Finnes selvsagt barn med ADHD som ikke er hyperaktive. Men også dem tok det lang tid før de ble fanget opp og begynte å få diagnosen ADHD. 

Anonymkode: a5fce...d78

Særlig de uten hyperaktivitet som ikke ble fanget opp, for før trodde man at ADHD var ensbetynde med synlig hypraktivitet. Nå har de med ADHD uoppmerksom type indre hyperaktivitet, de bare synes ikke på samme måte. 

Anonymkode: 15758...b5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Noe som er relevant her er at ADHD startet som en diagnose som kun ble satt på barn og da primært gutter.  Hyperaktivitet er mye mer vanlig blant barn enn voksne. Nærmest alle barn med ADHD vokser av seg de mest synlige hyperaktiv-symptomene.  Man kan kanskje fortsette med å avbryte andre mennesker og man kan fikle, men du ser svært sjeldent en voksen person med ADHD som ikke klarer å sitte stille ved matbordet og i stedet løper rundt som en gærning. 

Anonymkode: a5fce...d78

Ja, det gjør de sikkert. Voksne løper kanskje ikke rundt som en gærning, men mange med ADHD vil vel ha problemer med å sitte stille og kanskje gå fra bordet tidligere enn alle andre, for å "gå på do" eller "må ta meg en røyk" eller "må ta denne telefonen". Så den hypre delen kan være der til voksen alder, men som du sier; ikke like synlig, ikke like voldsom. 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Særlig de uten hyperaktivitet som ikke ble fanget opp, for før trodde man at ADHD var ensbetynde med synlig hypraktivitet. Nå har de med ADHD uoppmerksom type indre hyperaktivitet, de bare synes ikke på samme måte. 

Anonymkode: 15758...b5e

Ja, før var det bare "bråkegutta" og "slåssgutta" som fikk ADHD-diagnose og det var skambelagt omtrent. Husker hvordan nabokjerringene snakket seg i mellom om han gutten i klassen som bare slåss og aldri satt rolig i timen osv. 

Anonymkode: 6b035...c6e

[AnonymBruker]

anonym78910 skrev (På 28.1.2025 den 23.14):

Hei jeg er 49 og har det som deg, har time hos fastlegen i morgen for å få henvisning til utredning. Det er vanskelig å få så jeg holder på å lete etter private steder som utreder. Jeg har snakket med barneskole læreren min og han har skrivd fin uttalelse fra barneskolen. Tenk han husker meg 35+ år siden og han beskriver meg så riktig. Klarer ikke forstå reglene i lek, konsentrasjonsproblemer som gjør at jeg underpresterer, det gjør jeg på jobb i dag også. Detter ut av samtaler, drømmer meg bort, vimsete og rotete. Problemer med å komme i gang og å fullføre ting. Snakk med fastlegen din og se hva du får til. Jeg heier på deg vi skal ikke ha det sånn

Hei! (Beklager til TS for å kuppe tråden, men kan kanskje være relevant for flere? Og jeg kom på nå mens jeg skriver dette at jeg burde kanskje lest hele tråden i tilfelle noen har svart på dette fra før 😬)

Jeg bare lurer på hva du sa/skrev til fastlegen i timebestillingen, hvor du ba om time for å få henvisning... Jeg syns det er så vanskelig 🫣😅

Anonymkode: 2f239...24e

[BenteBetty]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2025 den 12.21):

Hvorfor skal du det? Du har jobb, utdanning etc. Man skal ha funksjonssvikt på flere områder for å få ADHD-diagnosen. Hva faen skal du bruke diganosen til??

Anonymkode: 1f0a3...315

Det var da slemt sagt,det er veldig variende grader av adhd mennesker samme som med som ikke har dignose.Medisin kan gi ett nytt liv til en person.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 23.07):

Har hele livet mitt følt meg dum og annerledes. Jeg klarte aldri å huske ting vi lærte på skolen, og gjorde det derfor dårlig på prøver. Uansett hvor mye jeg prøvde å fokusere, fikk jeg ikke informasjonen til å sette seg i hodet. Jeg har alltid slitt med å lære ting, som f.eks å knyte diverse knuter, følge bruksanvisninger, håndtere verktøy... Klarer ikke å finne ting logisk, mens alle andre ser logikken med en gang.

Jeg legger ofte i fra meg ting på de mest randomme plassene, og husker ikke hvor jeg la den. Kan gå med nøkkelen i hånda, låse døra, også tenke "husket jeg å skru av komfyren?". Låser meg inn igjen, sjekker komfyren. Også begynner jeg å lete etter nøkkelen fordi jeg plutselig ikke har dem i hånda. Oisann, den henger i døra den... Jeg faller ofte ut av samtaler. Ofte vet jeg ikke hva personen snakker om en gang.

Har en konstant uro i kroppen, redd for at sjefen skal sende melding fordi h*n er misfornøyd med noe. Har begynt å ta kritikk dårligere og dårligere, spesielt på jobb når sjefen kjefter på meg fordi jeg har glemt noe, eller fordi jeg ikke får med meg det h*n sier. Er vel derfor jeg er redd for å få melding fra h*n når jeg har fri, og det er utrolig slitsomt å gå rundt og være redd for det. Jeg tenker "har helt sikkert glemt noe". Jeg takler kritikk dårligere og dårligere, nettopp fordi jeg synes at det er urettferdig at hjernen min fungerer annerledes enn andre sine hjerner. Kan fort tenke på det i flere dager.

Har alltid følt meg lat, og bare det å sette ting i oppvaskmaskinen kan føles ut som ekstremsport noen ganger (for å sette det veldig på spissen). 

Jeg trodde det skulle bedre seg da jeg ble voksen, men der tok jeg feil. Er 31 år nå. De tingene jeg slet med som barn sliter jeg med fortsatt. Når jeg leser om et tema, husker jeg ingenting av det jeg leser. Tankene vandrer fort andre steder. Under møter lurer jeg ofte på hva vi snakker om, mens de andre klart og tydelig forstår hva vi snakker om. Sliter med å forstå handlinger når jeg ser på film, og klarer ikke å huske hva som har skjedd i filmen. Jeg får angst når jeg må samarbeide med andre, fordi jeg er redd for å gjøre feil eller forstå hva som skal gjøres. 

Har som sagt alltid følt meg dum, men nå ønsker jeg å utrede meg for å finne ut om det faktisk ligger noe mer bak. Jeg har lest om ADD (heter ikke det nå lenger), men etter hva jeg forstår er det ADHD uten hyperaktiviteten. Jeg har alltid vært stille og rolig av meg, så ADD ville ha passet meg bedre enn ADHD.

Men jeg har en fast jobb, samboer og utdanning, Jeg eier både leilighet og bil, og har lest at det derfor blir vanskelig å få plass på DPS. Jeg har vurdert privat psykolog hvis jeg ikke kommer inn på DPS, men hva om jeg ikke har en diagnose, og at jeg da kaster 15-20.000 kroner ut av vinduet? Tenk om jeg bare er dum, og må leve med det?

Anonymkode: 7c69a...5f4

Mange av de tinga du skriver har jeg også, uten noen diagnose, er bare sånn jeg er, liksom. Men gå til fastlegen, så kan han henvise deg videre, mange har fått ADHD diagnosen i voksen alder.

Anonymkode: 13e59...43f

[AnonymBruker]

Bedre seint enn aldri.

Anonymkode: 56829...4ad

[AnonymBruker]

BenteBetty skrev (4 timer siden):

Det var da slemt sagt,det er veldig variende grader av adhd mennesker samme som med som ikke har dignose.Medisin kan gi ett nytt liv til en person.

Ikke meg du siterte,men det er da ikke stygt å konstatere fakta. 

Anonymkode: e96e8...5d6