Er det noen vits å spørre legen om ADHD-utredning i voksen alder?

[AnonymBruker]

Har hele livet mitt følt meg dum og annerledes. Jeg klarte aldri å huske ting vi lærte på skolen, og gjorde det derfor dårlig på prøver. Uansett hvor mye jeg prøvde å fokusere, fikk jeg ikke informasjonen til å sette seg i hodet. Jeg har alltid slitt med å lære ting, som f.eks å knyte diverse knuter, følge bruksanvisninger, håndtere verktøy... Klarer ikke å finne ting logisk, mens alle andre ser logikken med en gang.

Jeg legger ofte i fra meg ting på de mest randomme plassene, og husker ikke hvor jeg la den. Kan gå med nøkkelen i hånda, låse døra, også tenke "husket jeg å skru av komfyren?". Låser meg inn igjen, sjekker komfyren. Også begynner jeg å lete etter nøkkelen fordi jeg plutselig ikke har dem i hånda. Oisann, den henger i døra den... Jeg faller ofte ut av samtaler. Ofte vet jeg ikke hva personen snakker om en gang.

Har en konstant uro i kroppen, redd for at sjefen skal sende melding fordi h*n er misfornøyd med noe. Har begynt å ta kritikk dårligere og dårligere, spesielt på jobb når sjefen kjefter på meg fordi jeg har glemt noe, eller fordi jeg ikke får med meg det h*n sier. Er vel derfor jeg er redd for å få melding fra h*n når jeg har fri, og det er utrolig slitsomt å gå rundt og være redd for det. Jeg tenker "har helt sikkert glemt noe". Jeg takler kritikk dårligere og dårligere, nettopp fordi jeg synes at det er urettferdig at hjernen min fungerer annerledes enn andre sine hjerner. Kan fort tenke på det i flere dager.

Har alltid følt meg lat, og bare det å sette ting i oppvaskmaskinen kan føles ut som ekstremsport noen ganger (for å sette det veldig på spissen). 

Jeg trodde det skulle bedre seg da jeg ble voksen, men der tok jeg feil. Er 31 år nå. De tingene jeg slet med som barn sliter jeg med fortsatt. Når jeg leser om et tema, husker jeg ingenting av det jeg leser. Tankene vandrer fort andre steder. Under møter lurer jeg ofte på hva vi snakker om, mens de andre klart og tydelig forstår hva vi snakker om. Sliter med å forstå handlinger når jeg ser på film, og klarer ikke å huske hva som har skjedd i filmen. Jeg får angst når jeg må samarbeide med andre, fordi jeg er redd for å gjøre feil eller forstå hva som skal gjøres. 

Har som sagt alltid følt meg dum, men nå ønsker jeg å utrede meg for å finne ut om det faktisk ligger noe mer bak. Jeg har lest om ADD (heter ikke det nå lenger), men etter hva jeg forstår er det ADHD uten hyperaktiviteten. Jeg har alltid vært stille og rolig av meg, så ADD ville ha passet meg bedre enn ADHD.

Men jeg har en fast jobb, samboer og utdanning, Jeg eier både leilighet og bil, og har lest at det derfor blir vanskelig å få plass på DPS. Jeg har vurdert privat psykolog hvis jeg ikke kommer inn på DPS, men hva om jeg ikke har en diagnose, og at jeg da kaster 15-20.000 kroner ut av vinduet? Tenk om jeg bare er dum, og må leve med det?

Anonymkode: 7c69a...5f4

[anonym78910]

Hei jeg er 49 og har det som deg, har time hos fastlegen i morgen for å få henvisning til utredning. Det er vanskelig å få så jeg holder på å lete etter private steder som utreder. Jeg har snakket med barneskole læreren min og han har skrivd fin uttalelse fra barneskolen. Tenk han husker meg 35+ år siden og han beskriver meg så riktig. Klarer ikke forstå reglene i lek, konsentrasjonsproblemer som gjør at jeg underpresterer, det gjør jeg på jobb i dag også. Detter ut av samtaler, drømmer meg bort, vimsete og rotete. Problemer med å komme i gang og å fullføre ting. Snakk med fastlegen din og se hva du får til. Jeg heier på deg vi skal ikke ha det sånn

Endret tirsdag kl 22:19 av anonym78910

[anonym78910]

anonym78910 skrev (1 minutt siden):

Hei jeg er 49 og har det som deg, har time hos fastlegen i morgen for å få henvisning til utredning. Det er vanskelig å få så jeg holder på å lete etter private steder som utreder. Jeg har snakket med barneskole læreren min og han har skrivd fin uttalelse fra barneskolen. Tenk han husker meg 35+ år siden og han beskriver meg så riktig. Klarer ikke forstå reglene i lek, konsentrasjonsproblemer som gjør at jeg underpresterer, det gjør jeg på jobb i dag også. Detter ut av samtaler, drømmer meg bort, vimsete og rotete. Problemer med å komme i gang og å fullføre ting. Snakk med fastlegen din og se hva du får til. Jeg heier på deg vi skal ikke ha det sånn. Kan legge til at jeg har utdanning, jobb, bil, barn men dårlig på relasjoner så ingen mann. Får ikke jeg hjelp denne gangen vet ikke jeg hvordan jeg skal klare ta meg sammen for i perioder fungerer jeg mye dårligere for hver gang er det super vanskelig å komme seg opp igjen. 

 

[anonym78910]

Nå kom det to ganger men det er også typisk meg å få til noe sånt 🤣

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar! Blir lettet av å høre at flere sliter med det samme, og at det kan være ADHD som gjør det. Hadde vært utrolig godt å få det utredet, fordi jeg vil heller ha en diagnose enn å gå rundt og vite at jeg bare er dum liksom. 

Ser at du beskriver deg selv som vimsete og rotete. Jeg har alltid vært en vimsete og rotete person selv.  Sjefen min sa senest forrige uke: "så utrolig rotete du har det!". Vel ja, jeg er klar over det - jeg synes det er kjipt selv. Jeg gjør det ikke for å plage noen.   Prøver å ha det ryddig, men så glipper det av og til...

Har lest at det er vanlig at de intervjuer foreldre, lærerer osv. Den tanken skremmer meg litt. Jeg og foreldrene mine har aldri snakket om sånne ting. Jeg tror ikke de la merke til hvor mye jeg faktisk slet i barndommen og ungdomsskole-årene. De vil mest sannsynlig bare fortelle at jeg var flink på skolen, gjorde leksene mine, lekte som alle andre barn osv. Moren min tror at ADHD kun handler om hyperaktivitet. Så fort hun ser en hyperaktiv unge sier hun til meg etterpå: "Den ungen der har nok ADHD". Så hun ville aldri i livet trodd at jeg har det, siden jeg alltid har vært stille og beskjeden. 

Lærere blir det ikke aktuelt å kontakte, fordi de husker meg nok knapt. Er jo mange år siden jeg gikk på skolen nå, og de har nok hatt flere tusen elever etter det. Er det slik at de MÅ intervjue familiemedlemmer osv?

Anonymkode: 7c69a...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men jeg har en fast jobb, samboer og utdanning, Jeg eier både leilighet og bil, og har lest at det derfor blir vanskelig å få plass på DPS. Jeg har vurdert privat psykolog hvis jeg ikke kommer inn på DPS, men hva om jeg ikke har en diagnose, og at jeg da kaster 15-20.000 kroner ut av vinduet? Tenk om jeg bare er dum, og må leve med det?

Anonymkode: 7c69a...5f4

Det er vanskelig å få plass hos DPS. Men det er verdt et forsøk. Du betaler jo kun egenadelen til fastlegen for å prøve. 

Men om du skal få plass hos DPS så ville jeg passet på å gjøre alvoret av symptomene klart. Da tenker jeg f.eks på dette med at du sliter på jobben din. At det kommer tydelig frem i henvisingen. Jeg ville også passet på å gi eksempler slik at det er klart at du faktisk gjør en dårlig jobb og at du ikke bare sliter med dårlig selvtillit. 

Det er også krav om at man sliter på flere enn ett område. Jeg vet du har listet opp mange ting i åpningsinnlegget. Men  mye av det er ikke så alvorlig. Det betyr ikke at du ikke bør ha det med i henvisingen. Ha med alt du sliter med. Men du bør prøve å ha ett område til utenom jobb hvor det kommer tydelig frem at du trenger hjelp. At det går vesentlig utover livskvaliteten din. F.eks om du du skal bruke husarbeid som eksempel så burde du beskrive hvor ille det er hjemme hos dere om samboeren din ikke rydder. 

I tillegg er det viktig å få med i henvisningen at dette er ting du også har slitt med i barndommen. Det har du jo fått med i åpningsinnlegget. Men ville bare si ifra at det er viktig å få med i henvisningen også. 

Når det kommer til utdanning så utelukker ikke det at man har ADHD. Men det kan være lurt å forklare hvordan du klarte å ta utdanningen selv om du har ADHD.  F.eks at dette var noe du virkelig brant for og derfor klarte å komme deg gjennom utdanningen, eller at du fullførte utdanningen, men brukte mer enn normert tid, eller at du la inn mange flere timer enn de andre for å kompensere for at du sliter med konsentrasjonen.  

Det er mine tips til hva du bør ha i henvisningen. Tipsene bygger på tilbakemeldingene jeg fikk fra DPS da jeg ba om henvisning for ADHD. 

Anonymkode: a5fce...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men jeg har en fast jobb, samboer og utdanning, Jeg eier både leilighet og bil, og har lest at det derfor blir vanskelig å få plass på DPS. Jeg har vurdert privat psykolog hvis jeg ikke kommer inn på DPS, men hva om jeg ikke har en diagnose, og at jeg da kaster 15-20.000 kroner ut av vinduet? Tenk om jeg bare er dum, og må leve med det?

Du vil ikke få tilbud om utredning på offentlig DPS.

Du er antageligvis lynende intelligent, ikke dum. Intelligensen din er livbåten din.

Jeg anbefaler at du oppsøker en privat psykiater som er god på ADHD. Det er en god investering om du har diagnosen eller ikke.

Anonymkode: fa273...86b

[AnonymBruker]

Jeg er 51 og har vært til utredning.  Fikk det bare fordi det var en nevropsykolog aom hadde kapasitet.  Er du så gammel og er velfungerende og i jobb blir du ikke prioritert.

Anonymkode: 99e8b...479

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har hele livet mitt følt meg dum og annerledes. Jeg klarte aldri å huske ting vi lærte på skolen, og gjorde det derfor dårlig på prøver. Uansett hvor mye jeg prøvde å fokusere, fikk jeg ikke informasjonen til å sette seg i hodet. Jeg har alltid slitt med å lære ting, som f.eks å knyte diverse knuter, følge bruksanvisninger, håndtere verktøy... Klarer ikke å finne ting logisk, mens alle andre ser logikken med en gang.

Jeg legger ofte i fra meg ting på de mest randomme plassene, og husker ikke hvor jeg la den. Kan gå med nøkkelen i hånda, låse døra, også tenke "husket jeg å skru av komfyren?". Låser meg inn igjen, sjekker komfyren. Også begynner jeg å lete etter nøkkelen fordi jeg plutselig ikke har dem i hånda. Oisann, den henger i døra den... Jeg faller ofte ut av samtaler. Ofte vet jeg ikke hva personen snakker om en gang.

Har en konstant uro i kroppen, redd for at sjefen skal sende melding fordi h*n er misfornøyd med noe. Har begynt å ta kritikk dårligere og dårligere, spesielt på jobb når sjefen kjefter på meg fordi jeg har glemt noe, eller fordi jeg ikke får med meg det h*n sier. Er vel derfor jeg er redd for å få melding fra h*n når jeg har fri, og det er utrolig slitsomt å gå rundt og være redd for det. Jeg tenker "har helt sikkert glemt noe". Jeg takler kritikk dårligere og dårligere, nettopp fordi jeg synes at det er urettferdig at hjernen min fungerer annerledes enn andre sine hjerner. Kan fort tenke på det i flere dager.

Har alltid følt meg lat, og bare det å sette ting i oppvaskmaskinen kan føles ut som ekstremsport noen ganger (for å sette det veldig på spissen). 

Jeg trodde det skulle bedre seg da jeg ble voksen, men der tok jeg feil. Er 31 år nå. De tingene jeg slet med som barn sliter jeg med fortsatt. Når jeg leser om et tema, husker jeg ingenting av det jeg leser. Tankene vandrer fort andre steder. Under møter lurer jeg ofte på hva vi snakker om, mens de andre klart og tydelig forstår hva vi snakker om. Sliter med å forstå handlinger når jeg ser på film, og klarer ikke å huske hva som har skjedd i filmen. Jeg får angst når jeg må samarbeide med andre, fordi jeg er redd for å gjøre feil eller forstå hva som skal gjøres. 

Har som sagt alltid følt meg dum, men nå ønsker jeg å utrede meg for å finne ut om det faktisk ligger noe mer bak. Jeg har lest om ADD (heter ikke det nå lenger), men etter hva jeg forstår er det ADHD uten hyperaktiviteten. Jeg har alltid vært stille og rolig av meg, så ADD ville ha passet meg bedre enn ADHD.

Men jeg har en fast jobb, samboer og utdanning, Jeg eier både leilighet og bil, og har lest at det derfor blir vanskelig å få plass på DPS. Jeg har vurdert privat psykolog hvis jeg ikke kommer inn på DPS, men hva om jeg ikke har en diagnose, og at jeg da kaster 15-20.000 kroner ut av vinduet? Tenk om jeg bare er dum, og må leve med det?

Anonymkode: 7c69a...5f4

Jeg har selv ADHD og jeg må si at en del av det du skriver i innlegget ditt synes jeg peker mer i retning av læreproblemer på enkelte områder og en iboende usikkerhet på deg som gir utslag på forskjellige arenaer i hverdagen.

Anonymkode: e96e8...5d6

[anonym78910]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er 51 og har vært til utredning.  Fikk det bare fordi det var en nevropsykolog aom hadde kapasitet.  Er du så gammel og er velfungerende og i jobb blir du ikke prioritert.

Anonymkode: 99e8b...479

Tror kanskje det kan gå jeg har tre barn med diagnosen jeg er ikke velfungerende i jobb. Jeg underpresterer og har mistet en jobb. Skjønner jeg ikke vil bli prioritert men gjør et  forsøk. Hver situasjon er unik og jeg får ikke fortalt alt her, vil nok få avslag på utredning så jeg tar det privat. Heier på TS og synes hun bør ta en prat med fastlegen 😊 

[AnonymBruker]

Du må nok ta det privat. Min voksne datter fikk avslag på DPS, hun fikk beskjed om å gå privat. 

Hun var på første time i forrige uke, svarte på et skjema der, og måtte svare på 2 skjemaer til da hun kom hjem som hun sendte inn. Beskjeden hun fikk var at de ser på det hun har svart, og vil utfra det anbefale eller fraråde videre utredning, i og med at det er så dyrt. Hun betalte 3000 for den første timen. Blir det anbefalt utredning, vil totalen komme på 30000. 15000 til psykologen, og 15000 til psykiater. 

Anonymkode: 67a0e...bf7

[AnonymBruker]

Bokstavene kommer ikke til å endre på noe, men det er hva du gjør for å tilrettelegge for deg selv som vil hjelpe deg. Du trenger ikke diagnosen for å få disse tingene på plass: organisering, lappeskriving, mindfulness, det finnes mange sider som er full av konkrete tips "å leve med adhd" som kan være nyttig, bokstaver eller ikke.

Anonymkode: fd660...b2f

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere som har fått diagnose gjennom det offentlige i voksen alder. Det kan også gjerne bli verre med årene og eventuelt føre til at du ikke kan stå i jobb. Det er det jo ingen som ønsker. Men du må absolutt få frem at det påvirker deg mye i hverdagen Har du råd, kan det selvsagt være raskere og enklere å gå privat. 

Anonymkode: 6f23e...f58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du vil ikke få tilbud om utredning på offentlig DPS.

Du er antageligvis lynende intelligent, ikke dum. Intelligensen din er livbåten din.

Jeg anbefaler at du oppsøker en privat psykiater som er god på ADHD. Det er en god investering om du har diagnosen eller ikke.

Anonymkode: fa273...86b

Det kan du faktisk ikke si med sikkerhet!

Anonymkode: a12c2...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er vanskelig å få plass hos DPS. Men det er verdt et forsøk. Du betaler jo kun egenadelen til fastlegen for å prøve. 

Men om du skal få plass hos DPS så ville jeg passet på å gjøre alvoret av symptomene klart. Da tenker jeg f.eks på dette med at du sliter på jobben din. At det kommer tydelig frem i henvisingen. Jeg ville også passet på å gi eksempler slik at det er klart at du faktisk gjør en dårlig jobb og at du ikke bare sliter med dårlig selvtillit. 

Det er også krav om at man sliter på flere enn ett område. Jeg vet du har listet opp mange ting i åpningsinnlegget. Men  mye av det er ikke så alvorlig. Det betyr ikke at du ikke bør ha det med i henvisingen. Ha med alt du sliter med. Men du bør prøve å ha ett område til utenom jobb hvor det kommer tydelig frem at du trenger hjelp. At det går vesentlig utover livskvaliteten din. F.eks om du du skal bruke husarbeid som eksempel så burde du beskrive hvor ille det er hjemme hos dere om samboeren din ikke rydder. 

I tillegg er det viktig å få med i henvisningen at dette er ting du også har slitt med i barndommen. Det har du jo fått med i åpningsinnlegget. Men ville bare si ifra at det er viktig å få med i henvisningen også. 

Når det kommer til utdanning så utelukker ikke det at man har ADHD. Men det kan være lurt å forklare hvordan du klarte å ta utdanningen selv om du har ADHD.  F.eks at dette var noe du virkelig brant for og derfor klarte å komme deg gjennom utdanningen, eller at du fullførte utdanningen, men brukte mer enn normert tid, eller at du la inn mange flere timer enn de andre for å kompensere for at du sliter med konsentrasjonen.  

Det er mine tips til hva du bør ha i henvisningen. Tipsene bygger på tilbakemeldingene jeg fikk fra DPS da jeg ba om henvisning for ADHD. 

Anonymkode: a5fce...d78

Det typiske med ADHD er at man har hyperfokus på det man liker.

Men det sliter en ut når man ikke klarer å slå av hyperfokuset.

Jeg fikk gode karakterer kun fordi jeg faktisk likte matte, jeg likte skolearbeid, jeg likte å være "best".

Har alltid hatt konkurranseinstinkt.

Men jeg sliter som F med relasjoner, med jobben, med alt rutinearbeid egentlig.

Skolearbeid gjorde jeg unna på 1-2-3 fordi jeg var smart - og det er de smarte som alltid har gått under radaren.

Det betyr ikke at man ikke har angst, blir sliten, må melde seg ut av samfunnet, blir ensom, krangler med alt og alle, etc.

De fleste ender opp med fibromyalgi..... 😉

Jeg er 56 år - og fikk beskjed at jeg burde ta privat utredning. Som om jeg har råd til det.......

Fastlegen er 100% enig i at jeg har ADHD - da min datter også har det - og han er hennes fastlege også.

 

Anonymkode: 01dd6...1eb

[AnonymBruker]

Det er også noe som heter spesifikke språkvansker. Det er verdt å lese seg opp på, det finnes forskjellige grader av dette. Og det er ofte slik at det blir forvekslet med adhd.

Jeg har barn med diagnosen og jeg lurer mer og mer på om det er meg han har arvet det fra. For det går ofte i arv. Sist i går så lurte jeg på om det kan være Asperger jeg er/har, men jeg leser mennesker ekstremt godt så det samsvarer ikke. 

Jeg har forstått det slik at har man spesifikk språkvansker så kan en være veldig observant og ha et øye for detaljer, da også i form av følelsesmessige reaksjoner hos medmennesker. Fordi språket blir for komplisert. Dette er ikke noe jeg har hørt eller lest at er et kjennetegn hos mennesker med adhd. 

I vanskelige tider så kan jeg kjenne meg selv godt igjen i hovedinnlegget. Og jeg kjenner også igjen beskrivelsen i barnet mitt. 

Det er en pod om dysleksi og språkvansker så skal være verdt å lytte til, der voksne forteller sin erfaring og hvilke hjelpemidler de har i hverdagen for å huske. 

Anonymkode: a7961...072

[AnonymBruker]

anonym78910 skrev (9 timer siden):

Hei jeg er 49 og har det som deg, har time hos fastlegen i morgen for å få henvisning til utredning. Det er vanskelig å få så jeg holder på å lete etter private steder som utreder. Jeg har snakket med barneskole læreren min og han har skrivd fin uttalelse fra barneskolen. Tenk han husker meg 35+ år siden og han beskriver meg så riktig. Klarer ikke forstå reglene i lek, konsentrasjonsproblemer som gjør at jeg underpresterer, det gjør jeg på jobb i dag også. Detter ut av samtaler, drømmer meg bort, vimsete og rotete. Problemer med å komme i gang og å fullføre ting. Snakk med fastlegen din og se hva du får til. Jeg heier på deg vi skal ikke ha det sånn

Hei, jeg fikk beskjed at utredning måtte foregå i det offentlige og privat blir ikke godkjent. Prøvd og finne ut om dette virkelig stemmer. Så man må kanskje være obs på dette. er godt voksen selv og det er visst veldig trykk på å få utredning pga alt skriverier om det. 

Anonymkode: a22b6...31a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Bokstavene kommer ikke til å endre på noe, men det er hva du gjør for å tilrettelegge for deg selv som vil hjelpe deg. Du trenger ikke diagnosen for å få disse tingene på plass: organisering, lappeskriving, mindfulness, det finnes mange sider som er full av konkrete tips "å leve med adhd" som kan være nyttig, bokstaver eller ikke.

Anonymkode: fd660...b2f

Medisiner!!!

Anonymkode: cc146...412

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor vanskelig det er å få utredning gjennom det offentlige i Norge. Jeg bor i Danmark, og her er psykiatrien utrolig presset og ventelistene er lange. Mannen min har hatt mange av de samme tankene som deg, og etter at datteren vår fikk en adhd-diagnose for to år siden begynte vi å tenke litt over hvor hun har det fra. Det ble etter hvert veldig tydelig for oss at det er fra mannen, selv om han har jobb, utdanning etc. Han fikk time hos fastlege, som sendte ham videre til utredning gjennom det offentlige. Ventetiden var 2,5 år, men plutselig var det et avbud og han skal til første samtale om noen uker. Bare for å si at man i Dk godt kan få et ja selv om man er ok velfungerende og at man kan være veldig, så det ikke tar så lang tid. Jeg vet ikke nok om Norge, men tviler på at det er verre enn Danmark. Lykke til! ♥️

Anonymkode: 250c1...6a1

[Carrot]

Selvsagt kan man utredes som voksen ❤️ og for noen vil det føre til en endring fordi de da kan få medisiner, samtaleterapi osv som kan hjelpe men for mange er det bare en diagnose uten at det skjer noe mer.. Spørsmålet TS er hva du evt ser for deg å få ut av en utredning i ettertid?