Det gjør vondt inni meg å være ensom

[AnonymBruker]

Vet jeg kommer til å få slengbemerkninger om å slutte å sutre og kom deg ut. Meld deg inn i dit og datten. JA, jeg vet alt om hva jeg må gjøre for å ha kanskje en sjanse for å få oppleve kjærligheten. Men det gjør vondt å bare gå på butikken og se glade par. Misunneligheten slår til og det knyter seg inni meg at jeg feller tårer når jeg går alene hjem. Såvidt jeg kan huske, så har dette vært i nesten alle mitt voksenliv. Det jeg ber om å se fra min og mange andre menn sin sider av saken. Det er ikke så lett som mange av dere tror det er å bare gjøre sånn og så kommer resultatet. Er ikke så sikkert en del som slenger dritt om oss ensomme hadde taklet en sånn situasjon vi er i. 

Anonymkode: 766a0...8ad

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 45 år og har vært singel det meste av livet. 
Jeg har riktignok greid å få to barn, men ble alene igjen få dager etter jeg oppdaget at jeg var gravid med yngste. 
Likevel- jeg forstår fortvilelsen over å være ensom og alene. 
Det er ikke naturlig å leve alene, og biologisk sett søker vi noen å dele sorger og gleder med. 
synes ikke det er det minste rart at du kjenner på dette. 
Tror dessverre mange menn lider mer enn kvinner rundt dette. 

Sender deg en stor trøste klem og håper du snart møter kvinnen i ditt liv! Alle fortjener kjærlighet og samhørighet ❤️

Anonymkode: f6b47...a20

[Selbu]

Tror dessverre det er et resultat av å ikke trives i eget selskap og å ikke ha interesser som gir mening og lykke i livet. Finner man det er det mye lettere å tiltrekke seg damer. Man kan ikke være avhengig av andre personer for å ha det bra rett og slett.

[AnonymBruker]

Har du gjort noe for å endre det da? Å felle tårer hjelper jo ikke

Anonymkode: 3234a...06d

[AnonymBruker]

Hvis der er noen trøst, så har jeg det på samme måten!♥️ jeg er det folk kaller en attraktiv dame, men skal love deg at det ikke har vært lett å være det.. tiltrekker meg både feile mannfolk og venner, så har gått på noen smeller.

han jeg fikk ett barn med, viste ekstra tydelige egoistiske tendenser etter barnet ble født. Jeg har egentlig mistet troen og de jeg eventuelt hadde likt har vel barn med på lasset de også. Jeg har gitt litt opp og innsett at det ikke lå i kortene for meg å få mann, som så mange andre kvinner klarer. Jeg er vel for snill

Anonymkode: f9261...265

[AnonymBruker]

Altfor mange menn tror at ensomheten opphører bare de får pult innimellom. Og at de er ensomme forsi kvinner er slemme. Det stemmer faktisk ikke.

Hva gjør du for å jobbe med og opprettholde dine sosiale relasjoner? Hvor ofte besøker du foreldrene dine, hvordan er din relasjon til søsknene dine? Onkelbarna dine? Tanter og onkler og søskenbarna dine? Kollegaene dine, og kompisene dine?

Eller skal du bare sutre gjemme fordi du ikke får pult? 

Anonymkode: 1a0f7...e73

[AnonymBruker]

Mange måter å være ensom på. Tror spesielt da Norge var nedstengt fikk en del folk angst for kontakt med andre.

Tror det går an å velge å være alene. Enten av frykt eller av ønske om å være i fred. Jeg er selv litt unnvikende pga barndomstraumer, stoler kanskje ikke nok på folk. Men har klart å finne en arbeidsplass med hyggelige kollegaer. 

Anonymkode: 44944...0c8

[AnonymBruker]

Selbu skrev (35 minutter siden):

Tror dessverre det er et resultat av å ikke trives i eget selskap og å ikke ha interesser som gir mening og lykke i livet. Finner man det er det mye lettere å tiltrekke seg damer. Man kan ikke være avhengig av andre personer for å ha det bra rett og slett.

Jeg har masse interesser. De gir meg ikke kjæreste 

Anonymkode: 86829...ae3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Eller skal du bare sutre gjemme fordi du ikke får pult? 

Og der kom den useriøse bemerkningen! Har jeg skrevet noe om et ligg i tråden min??? Jeg er på leting etter kjærligheten. 

Anonymkode: 766a0...8ad

[AnonymBruker]

Hva har dy gjort for å få det bedre?

Anonymkode: 9ca0b...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Og der kom den useriøse bemerkningen! Har jeg skrevet noe om et ligg i tråden min??? Jeg er på leting etter kjærligheten. 

Anonymkode: 766a0...8ad

Hvordan konkret leter du? 

Anonymkode: 3234a...06d

[AnonymBruker]

Det er sjeldent jeg ser noen si at det er lett... De fleste sier at det ikke er noe annet å gjøre enn å komme seg ut... Men hva vil du vi skal si? "Stakkars deg, det er så synd i deg"? Hjelper det?

Det er ikke lett, men man kommer seg ikke ut av ensomheten ved å sitte hjemme. Man må ut, man må våge feile, og man må fortsette til man finner det man ønsker. Det er ikke lett, men du har to alternativer, kom deg ut og vær proaktiv, eller sitt hjemme å lag en ny tråd år etter år over hvordan du ikke finner noen der du sitter hjemme.

Anonymkode: 2ea89...713

[Blått]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vet jeg kommer til å få slengbemerkninger om å slutte å sutre og kom deg ut. Meld deg inn i dit og datten. JA, jeg vet alt om hva jeg må gjøre for å ha kanskje en sjanse for å få oppleve kjærligheten. Men det gjør vondt å bare gå på butikken og se glade par. Misunneligheten slår til og det knyter seg inni meg at jeg feller tårer når jeg går alene hjem. Såvidt jeg kan huske, så har dette vært i nesten alle mitt voksenliv. Det jeg ber om å se fra min og mange andre menn sin sider av saken. Det er ikke så lett som mange av dere tror det er å bare gjøre sånn og så kommer resultatet. Er ikke så sikkert en del som slenger dritt om oss ensomme hadde taklet en sånn situasjon vi er i. 

Anonymkode: 766a0...8ad

Ensomhet har aldri handlet om dette med kjæreste for min del. Kjæreste er noe som jeg anser som en berikelse til et godt liv, men ikke noe som livet bør kretse rundt. Som menneske bør man ha en jobb, ha interesser og hobbyer. Mestring er noe av det viktigste du kan føle på! Enten om det så er at du er flink til å male, tegne, pusle, løpe. 

Når det er sagt, så gjør ensomheten meg vondt og. Jeg har det utrolig vondt om dagen, men vil løpe i en annen retning om noen snakker til meg. Jeg vil gjerne blitt sett, anerkjent og elsket, men det skremmer meg. Jeg har strevet meg gjennom angst, depresjon, triggere alene de siste 18 månedene. Jeg har gråt på t-banen, gråt mens jeg har laget middag, gråt i dusjen. Jeg har hatt dager jeg har vært så sliten at jeg knapt har orket å reise meg opp av senga.. samtidig så føler jeg voldsom skam over å sitte i klasserom med folk som er født i 03, 04, 05 mens pulsen min løper opp til 170 der jeg knapt føler jeg kan puste. Jeg har sosial kontakt med de på mental helse nå og da, en 20 minutters samtale her og der, men det er egentlig de eneste menneskene jeg har snakket ordentlig med. 

Noen ganger så skulle jeg ønske at jeg hadde noen.. men samtidig så vil jeg ikke ha hvem som helst. Jeg vil ikke ha venner dersom de skal være slemme.. jeg vil ha gode venner.. jeg vil ikke ha kjæreste.. bare for å ha kjæreste.. jeg vil ha en som er glad i meg.. 

Jeg kommer ikke til å gi meg på den veien jeg er på, men det er fryktelig tungt å være ensom og føle at hver dag, hver eneste dag, som du står opp er håpløs.. og du egentlig vil bare ligge i senga.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er sjeldent jeg ser noen si at det er lett... De fleste sier at det ikke er noe annet å gjøre enn å komme seg ut... Men hva vil du vi skal si? "Stakkars deg, det er så synd i deg"? Hjelper det?

Det er ikke lett, men man kommer seg ikke ut av ensomheten ved å sitte hjemme. Man må ut, man må våge feile, og man må fortsette til man finner det man ønsker. Det er ikke lett, men du har to alternativer, kom deg ut og vær proaktiv, eller sitt hjemme å lag en ny tråd år etter år over hvordan du ikke finner noen der du sitter hjemme.

Anonymkode: 2ea89...713

Dette året vil være det året der jeg beveger meg i ukjent farvann. Min interesse er musikk så det blir nok konserter på meg. Andre ting er yoga og mindfulness. Men liker også å trene, så skal se om det kommer et treningsevent jeg kan joine. 

Anonymkode: 766a0...8ad

[AnonymBruker]

Blått skrev (9 minutter siden):

Ensomhet har aldri handlet om dette med kjæreste for min del. Kjæreste er noe som jeg anser som en berikelse til et godt liv, men ikke noe som livet bør kretse rundt. Som menneske bør man ha en jobb, ha interesser og hobbyer. Mestring er noe av det viktigste du kan føle på! Enten om det så er at du er flink til å male, tegne, pusle, løpe. 

Når det er sagt, så gjør ensomheten meg vondt og. Jeg har det utrolig vondt om dagen, men vil løpe i en annen retning om noen snakker til meg. Jeg vil gjerne blitt sett, anerkjent og elsket, men det skremmer meg. Jeg har strevet meg gjennom angst, depresjon, triggere alene de siste 18 månedene. Jeg har gråt på t-banen, gråt mens jeg har laget middag, gråt i dusjen. Jeg har hatt dager jeg har vært så sliten at jeg knapt har orket å reise meg opp av senga.. samtidig så føler jeg voldsom skam over å sitte i klasserom med folk som er født i 03, 04, 05 mens pulsen min løper opp til 170 der jeg knapt føler jeg kan puste. Jeg har sosial kontakt med de på mental helse nå og da, en 20 minutters samtale her og der, men det er egentlig de eneste menneskene jeg har snakket ordentlig med. 

Noen ganger så skulle jeg ønske at jeg hadde noen.. men samtidig så vil jeg ikke ha hvem som helst. Jeg vil ikke ha venner dersom de skal være slemme.. jeg vil ha gode venner.. jeg vil ikke ha kjæreste.. bare for å ha kjæreste.. jeg vil ha en som er glad i meg.. 

Jeg kommer ikke til å gi meg på den veien jeg er på, men det er fryktelig tungt å være ensom og føle at hver dag, hver eneste dag, som du står opp er håpløs.. og du egentlig vil bare ligge i senga.. 

Jeg skjuler ensomheten min med en falsk god selvtillit. Det er vanskelig som det holder, men hvis folk ser min sårbarhet så skremmer jeg bare de vekk. 

Anonymkode: 766a0...8ad

[Blått]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjuler ensomheten min med en falsk god selvtillit. Det er vanskelig som det holder, men hvis folk ser min sårbarhet så skremmer jeg bare de vekk. 

Anonymkode: 766a0...8ad

Det er det som er vanskelig. Man vet ikke hvem man kan støtte seg til eller ikke. Noen mennesker er godværsvenner og løper når ting blir tøft. Min mor hadde alltid en tendens til å bruke ting mot meg. Noe som vanskelig som hadde skjedd to år i forveien ble brakt opp som en vits ved julemiddagen da jeg var barn. Man lærer fort at mennesker kan være upålitelige.  Noen mennesker stiller opp når du trenger dem og elsker deg for den du er. Jeg er nok ikke der.. det sitter i meg fra gammelt av at sånt skjer ikke med meg, men jeg jobber med å bli glad i meg selv. Jeg er ikke noe flink til å ha falsk selvtillit. Her så får man det man ser. Er det dårlig dag så ser man det på hele meg. 

[Blått]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette året vil være det året der jeg beveger meg i ukjent farvann. Min interesse er musikk så det blir nok konserter på meg. Andre ting er yoga og mindfulness. Men liker også å trene, så skal se om det kommer et treningsevent jeg kan joine. 

Anonymkode: 766a0...8ad

Angående musikk så har jeg selv snust litt på om jeg skal lære meg piano. Har bare ikke energi til det nå, men det hadde vært kult..

[-Missi-]

Det er absolutt lov å føle de følelsene og nei det er ikke lett ❤️selv får jeg ikke helt til opplegget der har fått barn da, har vært samboer og hatt kjærester men jeg klarer ikke å trives, ikke i kjæreste forhold, ikke i vennskap, ikke i familie relasjoner. 

Jeg er nok litt for relasjon skadet pga min oppvekst, men jeg gjør det jeg kan. Går i terapi, prøver å oppsøke ulike hobbyer, kultur tilbud osv. Kjemper på selv om instinktet mitt er å isolere meg hjemme. 

Det er ikke lett å være menneske til tider er det dritt og det må være lov å si, samtidig må man kjempe på for hva annet skal man gjøre? Gi opp er det mange deler av meg som vil og i perioder vinner de delene. Men innerst inne vet jeg at om jeg ikke kjemper for meg selv er det ingen som gjør det. 

Selv om det er vanskelig er det mitt beste råd, ikke gi deg. Fight 💪☺️

[AnonymBruker]

Det er leit å høre at du har det vondt og føler deg ensom. Hva du vil med å dele dette her, vet jeg naturligvis lite om. Noen enkel løsning finnes nok ikke. 
 

På generelt grunnlag har jeg undret meg over det som en del ufrivillig single menn uttaler seg her på KG. Ikke at du er en av disse. Men det virker som om at noen menn antar at å melde seg opp på Tinder gjør hele jobben for å melde seg på datingmarkedet. Får man ikke respons der så forteller dette alt om hvor kravstore kvinner er. At de ikke gir likes og at de enkelt kan velge og vrake. Likevel er kun 20% kvinner der, noe som forteller at kvinner foretrekker å møte menn på andre måter. Jeg mistenker at noen menn tror det skal være enkelt. Vise seg på Tinder og dermed er man aktiv for å finne noen. Kjenner flere par som har funnet noen der, men disse er også sosiale personer som ikke satser alt på at dette er den eneste arenaen. Noe som sikkert viser seg når de kommuniserer der både med hvilken profil, bilder og videre kontakt. 
 

Man går i grunnskolen og er sosialisert med mange, av begge kjønn. Deltar videre i utdanning og arbeidsliv. Møter mange. Det er leit om man ikke har fått venner i løpet av denne tiden. Ikke har pleiet vennskap. For det tror jeg er nøkkelen: Venner.
 

Kanskje har du venner/ kollegaer i samme situasjon? Inviter de til noe sosialt. For disse vennene kjenner noen som kjenner noen, og kontaktflaten din øker. Er du en grepa mann så får flere vite om deg.
 

Hvis du bor i en by, hvorfor ikke invitere en kollega med deg ut på byen? De fleste byer har et utested som arrangerer quiss- kvelder, f.eks. Morsomt å delta selv om man presterer dårlig. Blir man tryggere på stedet, så kan man en dag se at der sitter noen single damer på et bord og dere kan morsomt foreslå å slå dere i lag. Bare et tips😀. Ønsker deg masse lykke til! 
 

 

Anonymkode: b9122...d1e

[AnonymBruker]

Tips: Sutring er det minst sexy vi damer vet om. Du er faktisk ansvarlig for ditt eget liv og for å være den beste utgaven av den du er. 

Anonymkode: 96ffa...0cc