Bekymring nabo-mor kjefter på barna sine.

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Helt sykt at man i dag må forsvare hvorfor man kjefter på ungen.

Anonymkode: 75d60...bb8

Du synes det er sykt at man må forsvare hvorfor man som voksen skriker, roper og brøler til et lite barn man har omsorgsansvar for...? 

[Maleficenta]

Makavelli skrev (6 minutter siden):

Du synes det er sykt at man må forsvare hvorfor man som voksen skriker, roper og brøler til et lite barn man har omsorgsansvar for...? 

Altså om man kjefter er det jo fordi man har forsøkt å si fra på en ordentlig måte sånn 20 ganger først uten effekt og da ja da klikker man.

[Abra]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Helt sykt at man i dag må forsvare hvorfor man kjefter på ungen.

Anonymkode: 75d60...bb8

Feil, det som er sykt er at en i dag forsvarer at man kjefter på ungen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Tull. Å vokse opp med mye kjefting kan gjøre stor skader

Anonymkode: 1fcb8...af7

Ja, jeg har skrevet om det over her hvordan mine foreldres kjefting førte til at jeg levde i evig angst gjennom oppveksten.

Jeg har likevel aldri hørt om omsorgsovertakelse på bakgrunn av "kun" dette. Da må det være truende oppførsel, trusler og/eller vold med i bildet. Mitt poeng er at jeg tror TS trygt kan si ifra til barnevernet om kjeftingen, ettersom de sannsynligvis bare vil ønske å hjelpe med kurs og avlastning.

Eventuelt oppdager de at det er vold med i bildet også, og da er det jo riktig at de blir varslet uansett.

Anonymkode: 1d84f...3b1

[AnonymBruker]

Nå kan jeg bare snakke for meg selv og mitt barn. Men altså til tross for min kjefting (når det er på sin plass!), mer eller mindre i perioder, så er barnet mitt et trygt barn som står opp for seg selv om sitt. Som ikke har problemer med å være verken frekk eller kverulerende. JEG var redd for min mamma, men det var fordi jeg ikke visste om kjeftingen ble etterfulgt av en ørefik eller noe annet. Så jeg lærte meg å holde munn. Ungen min holder ikke munn, og det tolker jeg som at det er trygg på meg på tross av kjeftingen. 

Anonymkode: 2b07e...cf0

[AnonymBruker]

Alene med to gutter ja. Skjønner godt det blir en del bråk for naboen. Ts har ikke barn selv skjønner jeg. Hadde det vært noe alvorlig, hadde hun kommet med eksempler. 

Anonymkode: 176ac...b3c

[Makavelli]

Maleficenta skrev (39 minutter siden):

Altså om man kjefter er det jo fordi man har forsøkt å si fra på en ordentlig måte sånn 20 ganger først uten effekt og da ja da klikker man.

Så her beskriver du altså at du både roper, skriker og hyler til barnet ditt (siden det var jeg snakket om, og du tilsynelatende rettferdiggjør disse handlingene med svaret ditt), og at du ikke evner å regulere deg selv overfor barnet du har omsorgsansvar for.

Det er direkte skremmende lesning for meg, gitt. 

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nå kan jeg bare snakke for meg selv og mitt barn. Men altså til tross for min kjefting (når det er på sin plass!), mer eller mindre i perioder, så er barnet mitt et trygt barn som står opp for seg selv om sitt. Som ikke har problemer med å være verken frekk eller kverulerende. JEG var redd for min mamma, men det var fordi jeg ikke visste om kjeftingen ble etterfulgt av en ørefik eller noe annet. Så jeg lærte meg å holde munn. Ungen min holder ikke munn, og det tolker jeg som at det er trygg på meg på tross av kjeftingen. 

Anonymkode: 2b07e...cf0

Vel, du har jo lært barnet at det er helt greit å kjefte. Sannsynligvis så kjefter det på andre barn også da, siden det ser at det er helt greit at du kjefter på barnet.

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (44 minutter siden):

Altså om man kjefter er det jo fordi man har forsøkt å si fra på en ordentlig måte sånn 20 ganger først uten effekt og da ja da klikker man.

Mannen min gjør dette, kjefter fordi han har SAGT DET HUNDRE GANGER FØR.

Mens jeg, sier i fra på en ordentlig måte først, hører de ikke, trekker jeg ut internett i huset  Aldri noe trøbbel her. De vet at jeg mener alvor når jeg snakker. 

Anonymkode: c33bc...0b7

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (12 minutter siden):

Vel, du har jo lært barnet at det er helt greit å kjefte. Sannsynligvis så kjefter det på andre barn også da, siden det ser at det er helt greit at du kjefter på barnet.

Nei, han gjør ikke det. 

Anonymkode: 2b07e...cf0

[AnonymBruker]

Jeg jobber i skolen og har to egne barn. Og når jeg leser denne tråden, så skjønner jeg hvorfor skolehverdagen har blitt som den har blitt, med null respekt for lærere og andre ansatte i skolen

At man faktisk kan bli meldt til barnevernet for å kjefte på egne barn, sier litt om hvor langt galskapen har kommet. Og det gjør jo at mange foreldre ikke tør å sette grenser, fordi det ikke er lov å heve stemmen til barn lenger, fordi man da risikerer at naboen melder deg.

Når man ender opp med å kjefte, så er det en GOD grunn til det. Man har sannsynligvis prøvd å gi beskjed på en rolig måte X antall ganger, men når ungen uansett ikke hører på beskjeden, så er det ikke rart at noen til slutt kan miste tålmodigheten.

Ser det blir skrevet om følelsesregulering. Er vi kommet dit at vi voksne skal være følelsesløse roboter, som aldri kan være sinte, sure, lei seg eller ha andre negative følelser, og vise det overfor barna? At man skal være glad og fornøyd hele tiden, uansett hvor dårlig de oppfører seg?

Anonymkode: 158dc...eb6

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg jobber i skolen og har to egne barn. Og når jeg leser denne tråden, så skjønner jeg hvorfor skolehverdagen har blitt som den har blitt, med null respekt for lærere og andre ansatte i skolen

At man faktisk kan bli meldt til barnevernet for å kjefte på egne barn, sier litt om hvor langt galskapen har kommet. Og det gjør jo at mange foreldre ikke tør å sette grenser, fordi det ikke er lov å heve stemmen til barn lenger, fordi man da risikerer at naboen melder deg.

Når man ender opp med å kjefte, så er det en GOD grunn til det. Man har sannsynligvis prøvd å gi beskjed på en rolig måte X antall ganger, men når ungen uansett ikke hører på beskjeden, så er det ikke rart at noen til slutt kan miste tålmodigheten.

Ser det blir skrevet om følelsesregulering. Er vi kommet dit at vi voksne skal være følelsesløse roboter, som aldri kan være sinte, sure, lei seg eller ha andre negative følelser, og vise det overfor barna? At man skal være glad og fornøyd hele tiden, uansett hvor dårlig de oppfører seg?

Anonymkode: 158dc...eb6

Wow, dette var skremmende lesning fra en som jobber i skolen. Jeg håper du er renholdsarbeider eller vaktmester, og ikke jobber spesifikt opp mot barna?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er selv pedagog av yrket og føler meg til tider "oppbrukt" når jeg kommer hjem til mitt eget barn. 

Hun kan lett skrike og skråle over den minste ting om hun ikke får det som hun vil. 

Til tross for at jeg snakker til henne med lav, rolig stemme så holder hun likevel frem og til slutt kan glasset renne over av og til....da hender det at jeg roper / snakker høyt og med streng stemme. 

DA først hører hun på meg!!! 

Har mange ganger tenkt at det kan bli for mye pedagogikk i b.hg og skole som ikke har noe som helst effekt. 

Slik som jeg tolker dette, høres det noe usunt ut med den kjeftinga. I alle fall om dette er noe som skjer daglig....Kanskje denne moren bare trenger litt veiledning? 

Det å kontakte barevernet virker nesten som å spille russisk rullett. Enten får en god hjelp og en god opplevelse i møte med instansen, eller det stikk motsatte som kan skremme hvilken som helst til å i det hele tatt tenke tanken på å kontakte dem for å søke om råd og hjelp. 

Jeg hadde nok tenkt meg om og heller tatt en prat med henne. 

Anonymkode: 8b78c...d56

Jeg tror at mye av pedagogikken kan være litt tam? Litt sånn: jeg hører hva du sier, men hva mener du egentlig? 

Anonymkode: bed25...894

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (3 minutter siden):

Wow, dette var skremmende lesning fra en som jobber i skolen. Jeg håper du er renholdsarbeider eller vaktmester, og ikke jobber spesifikt opp mot barna?

Hvordan er det skremmende lesning? Jeg jobber opp mot barna ja. Og nei, jeg kjefter ikke på barna på jobben, men resultatet er jo da som jeg beskriver i innlegget mitt.

Null respekt for meg som voksen, skriking og hyling og utagering fra mange elever. Da jeg vokste opp på 90-tallet, så hadde vi faktisk respekt for de voksne. Ja, det var noen uromomenter da og, men de fleste respekterte de voksne. Fordi foreldrene oppdro de.

Anonymkode: 158dc...eb6

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvordan er det skremmende lesning? Jeg jobber opp mot barna ja. Og nei, jeg kjefter ikke på barna på jobben, men resultatet er jo da som jeg beskriver i innlegget mitt.

Null respekt for meg som voksen, skriking og hyling og utagering fra mange elever. Da jeg vokste opp på 90-tallet, så hadde vi faktisk respekt for de voksne. Ja, det var noen uromomenter da og, men de fleste respekterte de voksne. Fordi foreldrene oppdro de.

Anonymkode: 158dc...eb6

Oppdragelse kommer ikke av psykisk vold. Dersom man tenker det er greit å rope, skrike og brøle til barn, så tenker man at det samme er greit til andre voksne. Tenker du at det er greit å rope, skrike og brøle til andre voksne, som ikke er enige med deg eller som ikke hører på deg?

Da vi to vokste opp på 90-tallet, så var alle som utagerte i timen plassert i egne klasser, eller på egne skoler. De ble gjemt fra oss. Og de ble i stor grad dømt til et liv som sosiale tapere. De siste 20 årene har vi forsøkt en annen retning, ved å implementere de i vanlige klasserom. Problemet er at disse som tidligere ble tatt ut av klassene, egentlig skulle følges opp individuelt av ekstra bemanning inne i klasserommene, men på grunn av manglende ressurser i skolen, så skjer ikke dette.

Mange barn var for øvrig livredd sine foreldre tidligere. De var oppriktig redd for å få fysisk avstraffelse. Dette var det heldigvis ganske slutt på blant etnisk norske på 90-tallet, men det forekom likevel. 

Endret tirsdag kl 13:42 av Makavelli

[AnonymBruker]

Skriking og kjefting på barn er ikke veldig positivt og tyder på at foreldrene ikke kan regulere egne følelser. Dette lærer heller ikke barna å regulere sine egne følelser så kan tenke meg til at det blir en ond spiral. Om dette skjer hele tiden ville jeg meldt fra til bv. Så får heller de vurdere om det er noe å gå videre med eller ikke.

Anonymkode: 7f8ec...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du kan ringe barnevernet, forklare det du har observert og høre med dem om de mener det er grunnlag for bekymringsmelding. 
 

Jeg opplevde noe veldig lignende. Utrolig vondt, siden jeg selv er oppvokst med en uforutsigbar mor. Snakket med barnevernet, men trakk meg da jeg ikke kunne si ifra anonymt. Var redd reaksjoner fra naboen - jeg har selv små barn.

Anonymkode: e6098...156

Du har selv hatt en vanskelig oppvekst og lot være å forhindre at noen andre får det fordi du ble redd reaksjonen fra naboen..? Hva tror du ungen der blir hvis du som voksen blir redd for hva de kan gjøre mot deg/dere? Fy fader så feigt og stygt.

Anonymkode: e1b70...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvordan er det skremmende lesning? Jeg jobber opp mot barna ja. Og nei, jeg kjefter ikke på barna på jobben, men resultatet er jo da som jeg beskriver i innlegget mitt.

Null respekt for meg som voksen, skriking og hyling og utagering fra mange elever. Da jeg vokste opp på 90-tallet, så hadde vi faktisk respekt for de voksne. Ja, det var noen uromomenter da og, men de fleste respekterte de voksne. Fordi foreldrene oppdro de.

Anonymkode: 158dc...eb6

Skremmende fra en lærer

Anonymkode: 1fcb8...af7

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (Akkurat nå):

Oppdragelse kommer ikke av psykisk vold. Dersom man tenker det er greit å rope, skrike og brøle til barn, så tenker man at det samme er greit til andre voksne. Tenker du at det er greit å rope, skrike og brøle til andre voksne, som ikke er enige med deg eller som ikke hører på deg?

Da vi to vokste opp på 90-tallet, så var alle som utagerte i timen plassert i egne klasser, eller på egne skoler. De ble gjemt fra oss. Og de ble i stor grad dømt til et liv som sosiale tapere. De siste 20 årene har vi forsøkt en annen retning, ved å implementere de i vanlige klasserom. Problemet er at disse som tidligere ble tatt ut av klassene, egentlig skulle følges opp individuelt av ekstra bemanning inne i klasserommene, men på grunn av manglende ressurser i skolen, så skjer ikke dette.

Og man kan vel trygt si at det ikke har fungert å inkludere utagerende elever i vanlige klasser. Mange av de har egen assistent på seg, men det hindrer de likevel ikke fra å utagere.

Men uansett, det er ikke de barna som utagerer jeg sikter til når jeg snakker om respekt for voksne, men den generelle respekten barn har for voksne mennesker. Jeg synes det er veldig rart at du ikke ser at den har blitt mindre de siste 15-20 årene.

Det er ikke greit å skrike og rope til hverken barn eller voksne, men når ungene skriker og hyler for den minste ting, slik det blir beskrevet i denne tråden, og den pedagogiske tilnærmingen ikke fungerer, så synes jeg det ikke er rart om man til slutt hever tålmodigheten og hever stemmen, fordi man blir pushet til det ytterste.

Et eksempel: "Petter" på 7 år, får ikke melk etter å ha pusset tennene. Han står opp flere ganger, henter melken i kjøleskapet, og prøver å helle i selv, med resultatet at han søler melk over hele kjøkkengulvet. Han nekter videre å legge seg, og skriker og hyler så hele nabolaget hører det, i tillegg til å sparke og slå moren sin når hun prøver å følge han inn på rommet. Om da moren til slutt mister tålmodigheten, og hever stemmen til Petter for å få han til å forstå at slik oppførsel ikke er greit, så har da det ingenting med psykisk vold å gjøre, men heller en mor som har nådd grensen for tåmodighet.

Hva mener du at man skulle gjort i den situasjonen? Å snakke rolig, og følge gutten rolig inn på rommet, fungerte jo åpenbart ikke...

Anonymkode: 158dc...eb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

At man faktisk kan bli meldt til barnevernet for å kjefte på egne barn, sier litt om hvor langt galskapen har kommet.

Da tror jeg du har misforstått.

Det er snakk om tilnærmet daglig skrike-kjefting over lang tid. 

Anonymkode: 77752...1f4