Bekymring nabo-mor kjefter på barna sine.

[AnonymBruker]

lajlaj skrev (9 timer siden):

Du veileder jo ikke ungen din i det hele tatt? Du er bare sur for at han ikke hører på deg? Har du tenkt på at han har sin egen agenda, sine egne behov? Har du i det hele tatt prøvd å sette deg inn i det samtidig som du hjelper han på vei?

Dette er eksempel på permissive parenting. Du gir masse beskjeder, men du følger dem ikke opp. Du gir dem på måter som barnet ikke hører etter på, og fremfor å tro at det er noe feil med måten du gir beskjeder på og at du må proaktivt gå inn og vise barnet hvor grensene er og hva som må gjøres, så blir du sur på barnet.................................

Hva søren vet du om det? Unnskyld meg. Tror du alle barn er enkle unger som gjør akkurat som de skal bare man følger en mal man tror vil funke? Ungen her er aktivert og ikke mottagelig for veiledning når ting ikke er som de skal (feks sulten, trøtt, sliten osv). Du tror seriøst det er tid på morgenen til å veilede en trøtt unge som ikke er mottakelig? Som er for stor til å fysisk løftes inn på badet og kles på med tvang? Kjære deg, hvilken verden lever du i. 

Anonymkode: 2b07e...cf0

[AnonymBruker]

Om barna er fine, normale og fornøyde barn i hverdag, har rene klær, stelt etc så tenker jeg at du ikke involverer deg, fordommer mot mødre er det så enormt mot.

 

jeg kan også midte besinnelsen og rope til barna mine, spesielt yngste som kan være et sant helvete rett og slett. Og når man bruker 40 minutter på et klesplagg så kan tålmodighet bli tynnslitt. 
hadde naboene mine holdt på slik som deg hadde det blitt dårlig stemning 

Anonymkode: 9e6e2...00e

[AnonymBruker]

Kommer an på mye 

Noen steder er det utrolig lytt.. da vil man nødvendigvis høre alt.. 

At det er kjeft og lyd i et hus og ikke bare Disney-tilstander må man nok regne med. Men hvis du ser et bekymringsfullt mønster , så går det an å ta en anonym drøft med bv.

Anonymkode: 6a5fc...6cd

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om barna er fine, normale og fornøyde barn i hverdag, har rene klær, stelt etc så tenker jeg at du ikke involverer deg, fordommer mot mødre er det så enormt mot.

jeg kan også midte besinnelsen og rope til barna mine, spesielt yngste som kan være et sant helvete rett og slett. Og når man bruker 40 minutter på et klesplagg så kan tålmodighet bli tynnslitt. 
hadde naboene mine holdt på slik som deg hadde det blitt dårlig stemning 

Anonymkode: 9e6e2...00e

Merkelig. Hvorfor kler man ikke bare på barnet med tvang, uten å rope til det? Tenk å kalle barnet sitt "et sant helvete". Stakkars menneske...

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (2 minutter siden):

Merkelig. Hvorfor kler man ikke bare på barnet med tvang, uten å rope til det? Tenk å kalle barnet sitt "et sant helvete". Stakkars menneske...

Flott fordom. 
og barnet kan gjerne «kles» på med tvang- fortell meg gjerne hvordan vi beholder klærne på - duck tape ? 
 

vår yngste har det som kalles barneautisme med ocd faktorer så hver så snill og kom gjerne her med flere gode råd 🙏 

Anonymkode: 9e6e2...00e

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Flott fordom. 
og barnet kan gjerne «kles» på med tvang- fortell meg gjerne hvordan vi beholder klærne på - duck tape ? 
 

vår yngste har det som kalles barneautisme med ocd faktorer så hver så snill og kom gjerne her med flere gode råd 🙏 

Anonymkode: 9e6e2...00e

Ingen av disse tingene forklarer hvordan det hjelper å rope til barnet. Utdyp gjerne hvorfor roping er det pedagogisk rette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hva søren vet du om det? Unnskyld meg. Tror du alle barn er enkle unger som gjør akkurat som de skal bare man følger en mal man tror vil funke? Ungen her er aktivert og ikke mottagelig for veiledning når ting ikke er som de skal (feks sulten, trøtt, sliten osv). Du tror seriøst det er tid på morgenen til å veilede en trøtt unge som ikke er mottakelig? Som er for stor til å fysisk løftes inn på badet og kles på med tvang? Kjære deg, hvilken verden lever du i. 

Anonymkode: 2b07e...cf0

Og da fortjener dette barnet kjeft og skrik?

Anonymkode: f9547...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Om barna er fine, normale og fornøyde barn i hverdag, har rene klær, stelt etc så tenker jeg at du ikke involverer deg, fordommer mot mødre er det så enormt mot.

 

jeg kan også midte besinnelsen og rope til barna mine, spesielt yngste som kan være et sant helvete rett og slett. Og når man bruker 40 minutter på et klesplagg så kan tålmodighet bli tynnslitt. 
hadde naboene mine holdt på slik som deg hadde det blitt dårlig stemning 

Anonymkode: 9e6e2...00e

Gjør du dette 3x dagen, hver dag? 

Anonymkode: f9547...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Flott fordom. 
og barnet kan gjerne «kles» på med tvang- fortell meg gjerne hvordan vi beholder klærne på - duck tape ? 
 

vår yngste har det som kalles barneautisme med ocd faktorer så hver så snill og kom gjerne her med flere gode råd 🙏 

Anonymkode: 9e6e2...00e

Finn klær som barnet liker følelsen av? De har jo gjerne litt særheter på hvordan klærne føles på kroppen. 

Anonymkode: f9547...edb

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (8 minutter siden):

Ingen av disse tingene forklarer hvordan det hjelper å rope til barnet. Utdyp gjerne hvorfor roping er det pedagogisk rette.

De tror at da hører barna etter fordi de får respekt. Egentlig kan barn være for redde til å gjøre noe annet. 

Anonymkode: f9547...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gjør du dette 3x dagen, hver dag? 

Anonymkode: f9547...edb

Selvfølglig ikke. Da er det ikke noe som skjer «iblant» da hadde de vært mønster.

 

jeg har samme styret hver eneste morgen og muligens 1-2 ganger i uken vil jeg heve stemmen. Men aldri har jeg skreket til barna mine. 

Anonymkode: 9e6e2...00e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Finn klær som barnet liker følelsen av? De har jo gjerne litt særheter på hvordan klærne føles på kroppen. 

Anonymkode: f9547...edb

Hen har allerede de mykeste bambus klær, ingen lapper. Det handler ikke om følelsen. Det kan være for stort, for smått, for vid, for smal, etc. 

vi hadde store vanskeligheter for et par år siden også og løste det veldig fint, men nå jobber vi med å finne «nøkkelen». Har heldigvis veldig godt samarbeid med barnehagen, det er ikke bare her hjemme. 
 

er ellers helt enormt nydelige og harmoniske barn forøvrig som er særdeles samarbeidsvillig og skjønne. Vi har flotte rutiner, glade og fornøyde barn, det er kun påkledning og klær på yngste som kan drive meg til vanvidd  hadde jeg ikke hatt jobb og tidspress hadde sikkert tålmodigheten kunne vært større 

Anonymkode: 9e6e2...00e

[AnonymBruker]

Må være helt forferdelig å la barn se at voksene de har følelser også grenser og at ord og slag kan såre en voksen.

Den voksene skal være rolig uansett, om ikke klarer de ikke regulere følelser. For følelser skal alltid reguleres og ikke vises det skader barna. 
Man lærer mye bra på kvinneguiden. 
Så må jeg ikke glemme man skal forstå at mamma er dum, eller at mamma blir slått og sparket. Samtidig som vi sier med rolig stemme når du sparker mamma får mamma vondt. 
Jeg vet hvorfor barne er som de er, de lærer ikke følelser og at andre mennesker kan reagere sterkt på demmes oppførsel. Jeg ser ofte at det er de "grenseløse" som oppfører seg dårlig i klasserommet og sosialt. 
Selvfølgelig skal man ikke skrike til barna hver dag, man skal ikke si stygge ord til barna sine, og man skal alltid reparere igjen. 
Jeg tror derimot ikke at barn blir skadet av å se foreldrene bli såret, lei seg, er i sorg, glad, trist, sint, rørt osv. Jeg mener følelser er utrolig viktig å vise i foreldreskapet og at barna ikke blir skadet av det. Jeg har fine barn, aldri vært noe problemer med de, får mye skryt både i skole og andre foreldre hvor høflige og rolige barna mine er borte. Jeg har en med adhd, adhd har aldri blitt brukt som en hvilepute for oppførsel. 
Og helt ærlig jeg forstår ikke alltid elendig oppførsel. 

Anonymkode: 29011...e04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Må være helt forferdelig å la barn se at voksene de har følelser også grenser og at ord og slag kan såre en voksen.

Den voksene skal være rolig uansett, om ikke klarer de ikke regulere følelser. For følelser skal alltid reguleres og ikke vises det skader barna. 
Man lærer mye bra på kvinneguiden. 
Så må jeg ikke glemme man skal forstå at mamma er dum, eller at mamma blir slått og sparket. Samtidig som vi sier med rolig stemme når du sparker mamma får mamma vondt. 
Jeg vet hvorfor barne er som de er, de lærer ikke følelser og at andre mennesker kan reagere sterkt på demmes oppførsel. Jeg ser ofte at det er de "grenseløse" som oppfører seg dårlig i klasserommet og sosialt. 
Selvfølgelig skal man ikke skrike til barna hver dag, man skal ikke si stygge ord til barna sine, og man skal alltid reparere igjen. 
Jeg tror derimot ikke at barn blir skadet av å se foreldrene bli såret, lei seg, er i sorg, glad, trist, sint, rørt osv. Jeg mener følelser er utrolig viktig å vise i foreldreskapet og at barna ikke blir skadet av det. Jeg har fine barn, aldri vært noe problemer med de, får mye skryt både i skole og andre foreldre hvor høflige og rolige barna mine er borte. Jeg har en med adhd, adhd har aldri blitt brukt som en hvilepute for oppførsel. 
Og helt ærlig jeg forstår ikke alltid elendig oppførsel. 

Anonymkode: 29011...e04

Helt enig! 
Følelser er ikke skadelige- man bør lære barna at følelser er bra, sunt og greit. Men at det ikke er greit å slå/sparke/være»slem»

 

jeg har grått av glede og smerte foran barna mine og sorg. Jeg har holdt barna mine når vi alle gråt over å ha mistet pusen vår.

 

jeg har skreket i smerte når jeg fikk vondt. 
 

det som er viktig som voksen er å kunne si unnskyld om man gjør feil. Lære barna ydmykhet og at voksne også kan gjøre feil og «eie» dette. 
 

Anonymkode: 9e6e2...00e

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Selvfølglig ikke. Da er det ikke noe som skjer «iblant» da hadde de vært mønster.

 

jeg har samme styret hver eneste morgen og muligens 1-2 ganger i uken vil jeg heve stemmen. Men aldri har jeg skreket til barna mine. 

Anonymkode: 9e6e2...00e

Nå må du nesten bestemme deg hva du skal legge frem som faktum:

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Om barna er fine, normale og fornøyde barn i hverdag, har rene klær, stelt etc så tenker jeg at du ikke involverer deg, fordommer mot mødre er det så enormt mot.

jeg kan også midte besinnelsen og rope til barna mine, spesielt yngste som kan være et sant helvete rett og slett. Og når man bruker 40 minutter på et klesplagg så kan tålmodighet bli tynnslitt. 
hadde naboene mine holdt på slik som deg hadde det blitt dårlig stemning 

Anonymkode: 9e6e2...00e

 

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (6 minutter siden):

Nå må du nesten bestemme deg hva du skal legge frem som faktum:

 

Du har hatt mye bra å komme med i denne tråden, men nå virker du bare å ha fått blod på tann og skal få en annen mor til å føle seg som en dårlig mor.

Sett fra sidelinjen.

Anonymkode: d44a8...2c0

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Må være helt forferdelig å la barn se at voksene de har følelser også grenser og at ord og slag kan såre en voksen.

Hvilke ord og slag fra barn sårer en voksen? Et barn forstår ikke betydningen av ord på samme måte som en voksen. Et barn mener ikke oppriktig å skade sine foreldre når det slår.

Ingen har sagt at barn ikke skal grensesettes. Man skal ikke akseptere stygge ord eller slag fra barna. Poenget er at det ikke har noen hensikt å rope, skrike eller brøle til barnet for å grensesette. Det skaper utelukkende frykt og usikkerhet hos barnet, i stedet for en forståelse av hvorfor de stygge ordene eller slagene ikke er akseptabelt. Og ja, det tar lang tid å lære et lite barn at stygge og slag ikke er lov via ordentlig kommunikasjon, for det er ikke enkelt for barn å forstå. Og ja, det tar mye lenger tid enn den umiddelbare effekten mange opplever ved å rope, skrike eller brølet til barnet. Den langsiktige effekten av den pedagogiske tilnærmingen er likevel mye bedre - og ikke minst sunnere - for barnet. 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Helt enig! 
Følelser er ikke skadelige- man bør lære barna at følelser er bra, sunt og greit. Men at det ikke er greit å slå/sparke/være»slem»

jeg har grått av glede og smerte foran barna mine og sorg. Jeg har holdt barna mine når vi alle gråt over å ha mistet pusen vår.

jeg har skreket i smerte når jeg fikk vondt. 
det som er viktig som voksen er å kunne si unnskyld om man gjør feil. Lære barna ydmykhet og at voksne også kan gjøre feil og «eie» dette. 
Anonymkode: 9e6e2...00e

Her avsporer du jo totalt, for dette handler jo om noe helt annet. Selvfølgelig skal barna kunne se at også foreldrene har følelser. Likevel så er det lite læring at foreldre mister kontrollen på egne følelser, slik at de roper, skriker og brøler til barna. Spesielt sett opp i mot hvor stor og skremmende en voksen mann er for et lite barn.

Jeg kan ta meg selv som eksempel, jeg er nærmere to meter høy, hundre kilo tung, og har en "stor" stemme når jeg behøver det (har tidligere jobbet i fengsel, og stanset basketak utelukkende med stemmebruk). Min eldste fyller fire i år og er litt over meteren høy. Jeg er altså dobbelt så høy som ham, og veier fem ganger så mye. Tenk deg hvor skremmende det er for ham, om jeg skulle brølt til ham! Det blir som en koloss på fire meter og et halvt tonn skulle brølt til meg. Jeg hadde jo blitt livredd, og ikke fått med meg et ord av budskapet hans.

Tenk litt på det, neste gang du vurderer å rope, skrike eller brøle til barnet ditt. De eneste gangene jeg har gjort det til barnet mitt, er når det har satt seg selv eller i andre i fare for alvorlig skade, og jeg ikke har vært nær nok til å kunne avverge det fysisk.

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du har hatt mye bra å komme med i denne tråden, men nå virker du bare å ha fått blod på tann og skal få en annen mor til å føle seg som en dårlig mor.

Sett fra sidelinjen.

Anonymkode: d44a8...2c0

Tar jeg feil, når jeg påpeker at vedkommende i det ene momentet uttaler å rope til barnet sitt under påkledning, for i det neste å si at det aldri har skreket til barnet?

Dette er jo kjernen av mangelen på selvinnsikt som jeg snakker om. Mange foreldre tror at de bare er "bestemte", og klarer derfor ikke se utenfra hvordan de oppleves for barnet. Derfor er det relevant å påpeke at noen mener de ikke har skreket til barnet noensinne, når de nettopp beskrev at de ropte til det.

Min interesse i tråden er at barn skal oppleve trygge omsorgspersoner. Om folk føler seg som dårlige foreldre på bakgrunn av det jeg skriver, så er det vel en slags innrømmelse av at de vet at deres egen atferd ikke er optimal.

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (32 minutter siden):

Tar jeg feil, når jeg påpeker at vedkommende i det ene momentet uttaler å rope til barnet sitt under påkledning, for i det neste å si at det aldri har skreket til barnet?

Dette er jo kjernen av mangelen på selvinnsikt som jeg snakker om. Mange foreldre tror at de bare er "bestemte", og klarer derfor ikke se utenfra hvordan de oppleves for barnet. Derfor er det relevant å påpeke at noen mener de ikke har skreket til barnet noensinne, når de nettopp beskrev at de ropte til det.

Min interesse i tråden er at barn skal oppleve trygge omsorgspersoner. Om folk føler seg som dårlige foreldre på bakgrunn av det jeg skriver, så er det vel en slags innrømmelse av at de vet at deres egen atferd ikke er optimal.

👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 92ea6...03b

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (34 minutter siden):

Tar jeg feil, når jeg påpeker at vedkommende i det ene momentet uttaler å rope til barnet sitt under påkledning, for i det neste å si at det aldri har skreket til barnet?

Dette er jo kjernen av mangelen på selvinnsikt som jeg snakker om. Mange foreldre tror at de bare er "bestemte", og klarer derfor ikke se utenfra hvordan de oppleves for barnet. Derfor er det relevant å påpeke at noen mener de ikke har skreket til barnet noensinne, når de nettopp beskrev at de ropte til det.

Min interesse i tråden er at barn skal oppleve trygge omsorgspersoner. Om folk føler seg som dårlige foreldre på bakgrunn av det jeg skriver, så er det vel en slags innrømmelse av at de vet at deres egen atferd ikke er optimal.

Men evner du å se at unger er forskjellige? Og definisjonen på skriking heller ikke er lik for alle? Når jeg snakker om å kjefte/skrike så menes det ikke å brøle av full hals. Og alle skjønner vel at det ikke er optimalt å gjøre jevnlig, men LIVET og TIDEN og det faktum at vi ikke er roboter gjør at det skjer innimellom likevel. Hvis min unge er sur og tverr så gjør det situasjonen MYE verre å prøve å godsnakke/forstå ihjel. Om han ikke trenger skriking, så trenger han en tydelig streng stemme for å snappe ut av det. Og mange ganger så har man ikke TID til å gjøre ting riktig, fordi man skal rekke noe. Jeg kommer ALDRI til å akseptere at ungen kommer for sent på skolen fordi han trasser og jeg skal bruke eviglang tid på å godsnakke med han. 

Anonymkode: 2b07e...cf0