Gå til innhold

Førsteklassingen min sliter sosialt på skolen - hva gjør jeg nå?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Har siden i fjor høst vært bekymret for vår jente på 6 år. Vi ba nylig om et møte med kontaktlærer angående dette, og fikk det bekreftet at det vi mistenkte stemmer. 

Hun har flere utfordringer. Hovedproblemet slik vi ser det, er at hun er litt umoden i oppførselen. Hun bruker veldig lang tid på overganger (gå fra en aktivitet til en annen som f.eks ta på yttertøy eller rydde bort matboks i klasserommet etter lunsj). Hun liker fortsatt mye av det samme som i barnehagen når det gjelder humor og leker, mens andre jenter i klassen blir irritert og lei av dette. Mistenker at det er derfor hun ikke har fått noen nære venner enda slik de andre har, men heller går fra gruppe til gruppe - uten å få innpass. 

I friminuttene forteller kontaktlærer at hun henger seg mye på de voksne og ellers er veldig kontaktsøkende opp mot eldre barn. Hun har noen jenter i klassen hun har snakket mye om , og hadde et ønske om å leke med. Men i følge lærer har hun blitt avvist av disse. Jeg tror hun tar det tungt. Vi kan selvsagt ikke tvinge noen til å være med henne, men har oppmuntret til å danne vennskap med andre. Vi inviterer ofte til lekeavtaler, og de som inviteres kommer. Men hun blir aldri invitert tilbake. Hun kan ellers være svært krevende hjemme. Bli rasende sint for bagateller, nekte å sette seg til middagsbordet, bruke lang tid på ting, hører ikke etter på beskjeder osv…

Noen som har vært i samme situasjon og kan gi noen tips til hva vi gjør nå?  Hvordan hjelpe henne slik at ikke dette blir starten på mange triste år på skolen 😕 

Anonymkode: a30de...210

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du skriver litt hvordan hun er hjemme. Men når hun gikk i barnehagen og når hun er hjemme...har hun / har hat ruiner og regler? Følger hun grense setting hjemme? Hva hun får lov til pg og ikke lov til?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
mommyaka skrev (1 minutt siden):

Du skriver litt hvordan hun er hjemme. Men når hun gikk i barnehagen og når hun er hjemme...har hun / har hat ruiner og regler? Følger hun grense setting hjemme? Hva hun får lov til pg og ikke lov til?  

Vi har faste rutiner og tydelige grenser. Også i barnehagen har hun alltid blitt omtalt som veldig viljesterk. Det er hun hjemme også, derfor har tydelige grenser vært helt avgjørende. Hun har alltid slitt stort med overganger. Kan f.eks. bli rasende om hun har besøk og de skal gå hjem. Det ender ofte med meltdown, og det selv om forbereder henne på hva som skal skje gjentatte ganger. 
 

ts

Anonymkode: a30de...210

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

De fleste av våre barn fikk det først litt stabilt med venner 2.året på skolen. Det første året ble mye brukt til å prøve ut kontakt med nye barn.

Skolen hjalp til. De arrangerte lekegrupper i friminuttene hvor de testet ut å koble forskjellige barn sammen. Det var slik det ene barnet vårt fikk sin første venn på skolen.

Hjelper skolen til slik at ulike barn får testet ut å leke sammen? Dette har mine  barn hatt stor glede av (det er engasjerte lærere på skolen som bryr seg).
 

Er det noen fritidsordning etter skoletid som barnet deltar på? Jeg anbefaler dette slik at det blir mer tid sammen med de andre barna. Hos de barna som har slitt mest sosialt har jeg snakket med de som jobbet der også slik at de kunne holde et øye med ting og hjelpe til. Det har virket!

Ellers er det å jobbe med barnet, snakke med barnet, lytte til barnet og evt gi oppgaver til barnet. Vi har et barn som slet med å ta kontakt og bli kjent med andre barn. Dette barnet ga vi i oppdrag å finne ut navnet på et nytt barn, huske det og fortelle det hjemme for en liten premie. Og gjenta. Hva slags oppgaver kan ditt barn få?

Anonymkode: 480d1...42a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Høres litt ut som vår jente i 2klasse, sliter med mye av det samme, er autist. Men har vært heldig med vennene sine tror jeg, de er en gjeng som går godt overens i lag, venner som har kjent henne siden barnehagen. Mens jentene som ikke kjente henne fra før leker hun ikke særlig med på skolen, hu sier de er så "liksom voksne". Og at de alltid sukker til måten hun er/snakker på. 

Det er veldig vanskelig dette med venner på skolen synes jeg. Jeg er selv autist, og hadde venner til og med u.skolen. Har ei venninne som også har barn med autisme som går slutten av u.skole nå, som ikke har noen venner på skolen. Det er tøft for et barn, så håper ikke ditt barn vil komme til å oppleve dette. 

Vet ikke hva en skal få gjort med det. Bare håpe på det beste? 

Anonymkode: fd6c2...e70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan hjelpe henne slik at ikke dette blir starten på mange triste år på skolen

Har dere ADHD i familien?

Ta kontakt med BUP for utredning av utviklingsforstyrrelse.

Anonymkode: 89bd1...b20

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Det høres veldig ut som min seks år gamle jente. Vi fikk utredning gjennom habiliteteringstjenesten, men de utelukket autisme. Likevel fikk vi en veldig grundig rapport som brukes av skolen til tilrettelegging. Vår jente sliter også med læring i tillegg til det sosiale. Det at hun ikke forstpr alle sosiale koder eller alt de går igjennom på skolen, gjør at hun utagerer hjemme og får slike raserianfall som du også beskriver. 

Anonymkode: f4bb3...3c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ene bonusbarnet på samme alder har også utfordringer mht modenhet og regulering av følelser.

Nå har jeg en sønn med autisme så jeg er er vant med å jobbe med sånt. Merker stor forskjell på bonusbarnet etter jeg ble vært involvert. 

Hvordan takler dere det når hun får meltdowns? 

 

Anonymkode: 15c54...252

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Basert på det du skriver, ville jeg samlet dokumentasjon fra bhg og skole, og bedt om en henvisning fra fastlegen til bup. Be om en adhd- og autismeutredning. Det er vanskelig å komme inn. Hvis dere får avslag, så må du anke. 
Les mye om adhd og barn. Og så skriver du et solid vedlegg til henvisningen. Det er vondt og vanskelig å skrive. Men nødvendig for at de skal skjønne hvor skoen trykker. Det tar lang tid å få time og utredning, så ville startet asap. Selv om jenta er liten, så vil slike ting bli verre, ikke bedre. Om det er adhd og ikke umodenhet, vel å merke. 

Anonymkode: e2d32...42b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Høres ut som en FRISK, litt umoden seksåring. Det trenger da ikke være noen diagnose selv om man strever litt som seksåring. 
 

Det går seg ofte til. 
 

Fortsett å invitere hjem. 
 

Går hun på noen aktivitet?

Anonymkode: 4e228...109

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Høres ut som en FRISK, litt umoden seksåring. Det trenger da ikke være noen diagnose selv om man strever litt som seksåring. 
 

Det går seg ofte til. 
 

Fortsett å invitere hjem. 
 

Går hun på noen aktivitet?

Anonymkode: 4e228...109

Håper dette er innenfor normalen ja, men begynner noen ganger å lure..

Hun har to aktiviteter per uke. En ukedag på hver. Vi har nylig startet opp med en aktivitet der hun kan treffe litt andre barn som hun ikke går i klasse med. Håper det vil være bra for henne.

ts

Anonymkode: a30de...210

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Basert på det du skriver, ville jeg samlet dokumentasjon fra bhg og skole, og bedt om en henvisning fra fastlegen til bup. Be om en adhd- og autismeutredning. Det er vanskelig å komme inn. Hvis dere får avslag, så må du anke. 
Les mye om adhd og barn. Og så skriver du et solid vedlegg til henvisningen. Det er vondt og vanskelig å skrive. Men nødvendig for at de skal skjønne hvor skoen trykker. Det tar lang tid å få time og utredning, så ville startet asap. Selv om jenta er liten, så vil slike ting bli verre, ikke bedre. Om det er adhd og ikke umodenhet, vel å merke. 

Anonymkode: e2d32...42b

Takk for tips!

Har vurdert om vi skulle bedt om utredning ja. Men har ingen med diagnoser i familien hverken på min eller mannens side. Usikker på om problemene vi ser kan tilskrives mistrivsel på skolen eller om det kan være f.eks adhd. 
 

TS

Anonymkode: a30de...210

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Angående umodenhet: når på året er hun født? 

Anonymkode: e53ce...661

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Angående umodenhet: når på året er hun født? 

Anonymkode: e53ce...661

Hun er født på våren, så en av de eldste i klassen sin.

TS

Anonymkode: a30de...210

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

ADHD påvirker og forsinker utviklingen i den delen av hjernen vi bruker til å regulere egen oppførsel. 

En 7åring med ADHD kan fremstå mer som en 5åring uten ADHD på noen områder.

Barn uten ADHD plukker opp dette instinktivt og barn med ADHD blir ofte ekskludert.

Anonymkode: 89bd1...b20

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være en idé å skrive noe av dette på klassens Facebookside (om dere har en)? Jeg hadde i alle fall gjort mitt beste for å inkludere datteren din om noen hadde fortalt om at de sliter sosialt på skolen og trenger litt hjelp til å komme inn i det sosiale. Jeg ville ellers fortsatt å invitere på vennebesøk. At hun ikke blir invitert tilbake trenger ikke være fordi de ikke liker å være med henne. Erfaringsmessig er det en del barn som rett og slett synes det er kjedelig hjemme hos seg selv og heller vil være på besøk hos andre og noen foreldre orker ikke ha en masse vennebesøk og inviterer derfor sjelden tilbake, så ikke ta det personlig, det kan være mange årsaker til det. :) 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Spennet i modenhet er jo STORT i 1. klasse. Noen finner raskt venner (eller har dem fra før fra nabolag/barnehage), og noen sliter litt. Slik er det på alle kull, og  det trenger på ingen måte å bety noen diagnose.

Har et bonusbarn som var i samme situasjon. Vi hørte noen ganger på ham i telefonen, og far observerte ham i lek med andre (hvis noen var med hjem). Leken gikk ofte fint en stund, men eskalerte litt og hans sønn taklet dårlig motstand og var veldig egenrådig. 

Far snakket mye med ham om hvordan han pratet til andre, at han ikke bare kunne legge på tlf eller gå fra andre når han ble lei.

Vennskapene løsnet for hans del ordentlig rundt 4. klasse. Men han har fått påvist noen språkvansker og også fått ekstra hjelp i språkfag. Ellers tror jeg det bare er modenhet…

Anonymkode: fe6c9...d7c

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...