Forventninger til barn og ungdom

[AnonymBruker]

Etter en sammenkomst i helgen fikk jeg litt sjokk etter en samtale vi hadde hvor vi kom inn på hva store barn og ungdommer klarer.

Jeg nevnte at jeg forventet at mitt bonusbarn på 10 år bidrar med å rydde når vi skal hjem fra hytta, og at hen tar med sin egen bag inn i bilen. Dette fikk jeg tilbakemelding på at var alt for mye å forvente.

En av de som var det er nybakt mor, og har også en toåring, og to tenåringer på 15 og 17. Hun er naturligvis sliten, og ekstra mye nå som mannen var bortreist. Jeg foreslo at kanskje ungdommene kunne bidra med å lage en enkel middag, eller i det minste lage matpakkene sine selv. Dette fikk jeg også tydelig tilbakemelding på at var alt for mye å forvente, og at det ikke er sånn "nå lenger".

Flere var enige i dette.

Jeg har selv barnehagebarn, men har absolutt forventninger om at dette barnet skal kunne gjøre disse tingene når  hen blir ungdom. Er jeg rimelig så ute å kjøre her med mine forventninger?

Anonymkode: 205be...fd2

[jegerrinne]

Nei du er ikke ute å kjører.

Her pakket nå unga sine ting til hytta fra de var ca 9 år, lager middag fast 1 dag i uka fra de var 11år, altid vært med å dra lasset med husarbeid.

I alderen 15 og 17 år burde de egentlig kunne klare det meste selv etter min mening. Lage mat, vaske rom, vaske klær  rydde etter seg, pakke klær,lage matpakke osv

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og her er det forventet at barna hjelper til etter evne. 

Eldste på 12 smører matpakken sin selv innimellom, og lager seg ettermiddagsmat etter skolen. Klarer fint å passe minstemann på 6 år i en times tid. De hjelper til med å rydde av etter middag begge to, og har faste oppgaver hjemme. 

Anonymkode: d1b4c...993

[AnonymBruker]

10 åringen min pakker sin egen bag når vi skal på hytta. Og pakker det ned igjen når vi skal hjem. 
Hun smører også sin egen nistepakke, pakker sitt eget gymtøy flere ganger i uken(pakker det opp etterpå), rene klær legges bare inn på sengen hennes så rydder hun det i skapet selv. Hun bidrar også med å hente lillesøsken på sfo, baker innimellom til oss, lager sin egen kvelds…. Osv

Skjønner ikke at det skulle være for mye å hjelpe med å pakke baggen og de ungdommene kan hvertfall hjelpe!

Anonymkode: b6797...a4e

[AnonymBruker]

Jeg tror du skjønner helt av deg selv at det er vanlig å forvente at barn bidrar. 

Anonymkode: 2b8f6...5d9

[AnonymBruker]

Selvsagt kan barna og ungdommer bidra.

 

Det sagt, så har jeg to tenåringer her som jeg lager både frokost og matpakke til hver eneste dag. 
13.åringen er helt ute for tiden, og har ikke kontroll på noen ting akkurat nå - så der hjelper vi til med det meste, 16.åringen var akkurat sånn i den alderen hun også, men nå er hun mer på plass igjen og klarer fint å pakke sin egen bag og ordne sine egne saker. 
 

Har troen på å være litt raus i den tiden hvor topplokket er kaos, men det fritar de jo ikke fra å være en del av husholdningen. 
 

13.åringen lager f.eks middag en fast dag i uken, går med søpla hver dag, må holde sitt eget rom i orden (men må minnes på det stadig).

 

Anonymkode: 46e38...cce

[AnonymBruker]

Ja, jeg har også inntrykk av at mange barn er langt mindre selvstendige enn de var før. Men det er jo ikke så rart at man reagerer som dine venner gjør, når man blir "konfrontert" med det. De fleste foreldre ønsker jo at deres barns problemer/uvaner skal være vanlige. De vil i hvert fall ikke føle på at de har vært slepphendte. 

Din venninne med barn på 15 og 17 har jo såpass store barn at det er litt sent å begynne oppdragelsen nå. Antakelig kjenner hun litt på dette allerede. Er det hennes egne, eller også stebarn?

At 10-åringen er særkullsbarn, har nok også noe å si. Jeg tror det er vanskeligere blant skilte å opprettholde gode rutiner, og det er vanskeligere for steforeldre å si ifra. Jo yngre barnet var ved brudd, desto vanskeligere å få inn de gode vanene. Foreldrene har ikke tid eller ork til å gjøre en jobb med et barn de har deler av tiden uten å være samkjørt, og de vil så gjerne at tiden sammen skal være positiv og fin, at de dropper irettesettelsene, og heller yter service. 

Har selv et stebarn på 12 som er ganske hjelpesløs på mange områder. H*n lager ikke mat til seg selv, heller ikke enkle brødskiver. Kan ikke ta buss eller trikk, eller gå steder alene som ikke er umiddelbar nærhet. Far må finne frem rent tøy og sokker, og drive micromanaging hver morgen. Men hvis jeg forsøker si noe, blir jo jeg den onde stemoren. Far har også prøvd å presse litt tilbake, men får da beskjed av barnet at barnet ikke vil komme til oss mer, og får støtte fra mor i det. Det føles som barnet er fanget i en evig barndom. 

Anonymkode: 41bc5...baa