Kan det bli ordentlig forhold når man aldri flytter sammen?

[AnonymBruker]

Har sett mange tråder om særboere her, og tenkte å høre om jeg har unormale tanker rundt dette.

Er i et forhold, møttes for 5 år siden. Vi bor ca. en halvtimes kjøring fra hverandre. 

Jeg har barn boende hjemme i noen år til, og vil helst ikke flytte pga. nærhet til skolene deres. Han har ingen barn boende hjemme, men vil ikke selge huset sitt. Jeg kan godt selge mitt, og evt. kjøpe et større felles hus her. Han sier jeg kan flytte dit, men det kan ikke bli før om ca. 5 år, når yngste barn er ferdig på vgs.

Kjenner at jeg føler meg ulykkelig og deprimert fordi jeg mener vi møtes for sjeldent. Vi møtes 1-2 ganger i uka, og iblant ikke så lenge av gange. Den uka som gikk f.eks., kom han til meg på onsdag kveld (ganske sent, rundt 22), og vi la oss kort tid etter, og spiste en kjapp frokost før vi begge dro på jobb. Så besøkte jeg han på fredag kveld. Vi spiste en god middag vi laget sammen, og jeg overnattet til lørdag. Dro hjem ca. midt på dagen. Så kjente jeg at jeg savnet han masse, så dro hjem til han sent søndag kveld og overnattet til i dag. 

Han sier det ikke er noen grunn til at jeg skal føle meg trist, jeg må bare slutte å mate de negative tankene som han sier. Men det er ikke så lett, føler han ikke tar meg på alvor. 

Kan man egentlig utvikle seg sammen som par og få et seriøst, ordentlig forhold når man møtes så sjelden og lite? I de 2-3 første årene av forholdet, tilbrakte vi mer tid sammen enn nå. Vi pleide å være sammen det meste av helgene i tillegg til en eller to overnattinger i løpet av uka. 

Han sier jeg alltid er velkommen, når som helst når han er hjemme, men det er jo likevel sånn at man egentlig lever separate liv når man er særboere. Jeg kan bli på gråten bare han forteller meg om middagen han laget en ettermiddag, eller når han forteller om andre hverdagslige ting - fordi de tingene gjør han jo uten meg, og jeg gjør lignende ting uten han. Kjenner det blir så tungt, at jeg kaster bort verdifull tid, kaster bort livet mitt med å gjøre ting alene som jeg så veldig vil gjøre sammen med han. 

 

Anonymkode: 5b75f...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har sett mange tråder om særboere her, og tenkte å høre om jeg har unormale tanker rundt dette.

Er i et forhold, møttes for 5 år siden. Vi bor ca. en halvtimes kjøring fra hverandre. 

Jeg har barn boende hjemme i noen år til, og vil helst ikke flytte pga. nærhet til skolene deres. Han har ingen barn boende hjemme, men vil ikke selge huset sitt. Jeg kan godt selge mitt, og evt. kjøpe et større felles hus her. Han sier jeg kan flytte dit, men det kan ikke bli før om ca. 5 år, når yngste barn er ferdig på vgs.

Kjenner at jeg føler meg ulykkelig og deprimert fordi jeg mener vi møtes for sjeldent. Vi møtes 1-2 ganger i uka, og iblant ikke så lenge av gange. Den uka som gikk f.eks., kom han til meg på onsdag kveld (ganske sent, rundt 22), og vi la oss kort tid etter, og spiste en kjapp frokost før vi begge dro på jobb. Så besøkte jeg han på fredag kveld. Vi spiste en god middag vi laget sammen, og jeg overnattet til lørdag. Dro hjem ca. midt på dagen. Så kjente jeg at jeg savnet han masse, så dro hjem til han sent søndag kveld og overnattet til i dag. 

Han sier det ikke er noen grunn til at jeg skal føle meg trist, jeg må bare slutte å mate de negative tankene som han sier. Men det er ikke så lett, føler han ikke tar meg på alvor. 

Kan man egentlig utvikle seg sammen som par og få et seriøst, ordentlig forhold når man møtes så sjelden og lite? I de 2-3 første årene av forholdet, tilbrakte vi mer tid sammen enn nå. Vi pleide å være sammen det meste av helgene i tillegg til en eller to overnattinger i løpet av uka. 

Han sier jeg alltid er velkommen, når som helst når han er hjemme, men det er jo likevel sånn at man egentlig lever separate liv når man er særboere. Jeg kan bli på gråten bare han forteller meg om middagen han laget en ettermiddag, eller når han forteller om andre hverdagslige ting - fordi de tingene gjør han jo uten meg, og jeg gjør lignende ting uten han. Kjenner det blir så tungt, at jeg kaster bort verdifull tid, kaster bort livet mitt med å gjøre ting alene som jeg så veldig vil gjøre sammen med han. 

 

Anonymkode: 5b75f...a6a

Alt blir mer tungvint når man ikke bor sammen - man må planlegge møter og blir ikke en ekte husholdning. 1 gang i uka er for sjeldent. Da er dere mer "venner med fordeler" enn kjærester. Han har i tillegg ikke egne barn, så han kan jo flytte dit du er. Hadde han vært seriøs med deg, så ville han ha gjort det. Jeg hadde revurdert forholdet, særlig fordi han ikke tar deg på alvor, men ber det om å "slutte å tenke triste tanker". 

Du bestemmer selv, men JEG personlig hadde ikke giddet. 

Anonymkode: 8606e...a25

[AnonymBruker]

Men hvorfor møtes deres så kort og så sjeldent, når dere bor så nærme hverandre og barna dine er store nok til å være relativt selvgående?

Anonymkode: 87675...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men hvorfor møtes deres så kort og så sjeldent, når dere bor så nærme hverandre og barna dine er store nok til å være relativt selvgående?

Anonymkode: 87675...95d

Ja, si det. Han er ofte opptatt med å holde på med hobbyer og jobb. Synes han burde prioritert meg mer.

Anonymkode: 5b75f...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Alt blir mer tungvint når man ikke bor sammen - man må planlegge møter og blir ikke en ekte husholdning. 1 gang i uka er for sjeldent. Da er dere mer "venner med fordeler" enn kjærester. Han har i tillegg ikke egne barn, så han kan jo flytte dit du er. Hadde han vært seriøs med deg, så ville han ha gjort det. Jeg hadde revurdert forholdet, særlig fordi han ikke tar deg på alvor, men ber det om å "slutte å tenke triste tanker". 

Du bestemmer selv, men JEG personlig hadde ikke giddet. 

Anonymkode: 8606e...a25

Han ønsker ikke å selge huset sitt. Men ja, jeg revurderer hele forholdet nå bla på grunn av det med at han mener det bare er å slutte og tenke triste tanker. 

Anonymkode: 5b75f...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, si det. Han er ofte opptatt med å holde på med hobbyer og jobb. Synes han burde prioritert meg mer.

Anonymkode: 5b75f...a6a

Funker ikke.

I tillegg argumenterer han mot følelsene og behovet ditt og nedprioriterer deg som kjæreste til fordel for hobby. Og åpenbart er det du som er mest fleksibel fordi det er du som er mest investert. 

Hadde tatt praten med ham og ikke veket. Dette er viktig for deg, det er ikke noe du skal tenke deg vekk fra. Hvis du tenker det ikke er noe vits fordi du egentlig er ferdig, så er det bare å bryte først som sist.

Jeg hadde ikke giddet det der og jeg hadde ikke giddet å få høre at jeg var en somdyrket negative tanker heller.

Anonymkode: 69d1a...ff2

[AnonymBruker]

Du må bestemme deg for hva som er viktig for deg og trivselen din. 
Du kan også ta med hva som er viktig for å kunne vedlikeholde forholdet følelsesmessig. 
(Han har tydeligvis ikke problem med å gjøre det samme)  Så må du fortelle det til han klart og tydelig sånn at han forstår . 
Hvis han er glad i deg og vil beholde deg så gjør dere om på prioriteringene. 
Jeg bruker 30 min på å komme meg på jobb hver dag , og da burde dere to greie å møtes oftere , men du må si fra. 
Mange damer går rundt med fortrengte meninger og behov mens den store « fornærmelsen» vokser

Anonymkode: 57f29...501

[AnonymBruker]

Jeg leser at særboerskap er i vinden om dagen, men for *meg* oppleves det ikke som et nært nok forhold når man ikke bor sammen. Vi ventet i over 4 år før vi flyttet sammen, og på få måneder under samme tak hadde vi kommet mye nærmere hverandre enn på de 4 årene før det. Hver og en må kjenne på hva man trenger i et forhold, men for meg blir det bare tull når man må drive og booke inn tid for å se hverandre.

Anonymkode: f06fb...131

[AnonymBruker]

Folk har ulike mønstre for tilknytning, noen er mer engstelige og vil være nær partner hele tida. Andre er mer trygge og planlegger kanskje derfor mer rasjonelt (for din del handler det om at barna helst ikke bør bytte skolekrets). Noen er litt unnvikende og unngår konflikter, kanskje vanskelig for å si fra.

Anbefaler at du tar praten med partner på en rasjonell måte. Snakk om dette i et 3-5 års perspektiv?

Anonymkode: c5179...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alt blir mer tungvint når man ikke bor sammen - man må planlegge møter og blir ikke en ekte husholdning. 1 gang i uka er for sjeldent. Da er dere mer "venner med fordeler" enn kjærester. Han har i tillegg ikke egne barn, så han kan jo flytte dit du er. Hadde han vært seriøs med deg, så ville han ha gjort det. Jeg hadde revurdert forholdet, særlig fordi han ikke tar deg på alvor, men ber det om å "slutte å tenke triste tanker". 

Du bestemmer selv, men JEG personlig hadde ikke giddet. 

Anonymkode: 8606e...a25

Hun har barn. I ungdomsskolealder. Ikke så lett for han å flytte inn?

Hvordan er relasjonen mellom han og barna dine? Er de trygge på han? Er han en av gjengen deres? Eller er han en slags fremmed for dem? Spør siden mine barn ikke er spesielt inkluderende med ny partner (min eks giftet seg og det funket dårlig for barna)

Anonymkode: c5179...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan man egentlig utvikle seg sammen som par og få et seriøst, ordentlig forhold når man møtes så sjelden og lite? 

Anonymkode: 5b75f...a6a

Ja det kan man, det kommer helt an på paret. I dette tilfellet er det jo åpenbart at det fungerer for ham, men ikke for deg.

Anonymkode: 2ec28...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du må bestemme deg for hva som er viktig for deg og trivselen din. 
Du kan også ta med hva som er viktig for å kunne vedlikeholde forholdet følelsesmessig. 
(Han har tydeligvis ikke problem med å gjøre det samme)  Så må du fortelle det til han klart og tydelig sånn at han forstår . 
Hvis han er glad i deg og vil beholde deg så gjør dere om på prioriteringene. 
Jeg bruker 30 min på å komme meg på jobb hver dag , og da burde dere to greie å møtes oftere , men du må si fra. 
Mange damer går rundt med fortrengte meninger og behov mens den store « fornærmelsen» vokser

Anonymkode: 57f29...501

Ja, man må klare å snakke tydelig og i klartekst til hverandre, være rause mot hverandre, la den andre snakke ferdig og se saken fra alle sider. 

Snakke om hvordan man selv føler det, gi litt, ta litt møtes på midten, ofre noe, få tilbake annet, finne en løsning hvor begge vil investere i forholdet og sitt eget liv, for det må være rom for det også. 

Alle føler forskjellig, viser følelser forskjellig og da kan man også leve forskjellig. 

 

Anonymkode: 61b60...15c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, si det. Han er ofte opptatt med å holde på med hobbyer og jobb. Synes han burde prioritert meg mer.

Anonymkode: 5b75f...a6a

Tror du det blir noe bedre hvis dere flytter sammen?

Anonymkode: 4b2f2...943

[AnonymBruker]

Jeg er særboer og har vært det i mange år, har i tillegg et annet langt forhold bak meg, hvor vi var samboere og deretter gift.

For meg er særboerskap best, men det har nok med personlighet å gjøre. Jeg er aktiv med venner og har flere fritidssysler som tar mye tid, i tillegg trenger jeg mye egentid. Han er likedan. Jeg føler meg minst like nær særboeren min som jeg gjorde med eksen. Det at vi ikke bor sammen betyr jo ikke at det ikke er dybde og alvor i forholdet, vi støtter hverandre også hvis en av oss går gjennom noe vanskelig, deler både gleder og sorger osv. 

Vi bor ganske nær hverandre, i gåavstand, og har nøkler til hverandres leiligheter. Vi trenger ikke invitasjon for å besøke hverandre, men ofte sjekker man jo om den andre er hjemme før man stikker innom. Det vi slipper er krangling om husarbeid, irritasjon over rot og ting som ikke blir gjort, vi slipper hverdagsslitasjen. Vi treffes ikke hver dag, men ringes så å si hver dag. Ingen av oss har forøvrig barn, og vil ikke ha det heller. 

Anonymkode: 78938...4e9

[exictence]

Forstår at dere ikke kan flytte sammen enda, men han sier jo at du kan flytte inn. Virker som tryggheten og kjærligheten er der. Og så lenge den 3r der, så er det jo et ordentlig forhold.

Selv trives jeg veldig godt med å ikke være med kjæresten hele tiden, selv om jeg selvfølgelig elsker ham og liker å være med ham. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun har barn. I ungdomsskolealder. Ikke så lett for han å flytte inn?

Hvordan er relasjonen mellom han og barna dine? Er de trygge på han? Er han en av gjengen deres? Eller er han en slags fremmed for dem? Spør siden mine barn ikke er spesielt inkluderende med ny partner (min eks giftet seg og det funket dårlig for barna)

Anonymkode: c5179...074

Ja, de er trygge på han. Vi har alle fire vært på ferieturer sammen f.eks., og feirer jo jul og slikt sammen. Han er en stabil og snill mann.

Anonymkode: 5b75f...a6a

[Makavelli]

Selvfølgelig kan man det ☺️

[AnonymBruker]

Det passer ikke for deg, men det betyr ikke at det ikke fungerer for andre. Jeg hadde foretrukket det dersom jeg ble skilt og fant en ny. 

Anonymkode: f82d2...120

[AnonymBruker]

Ikke alle det passer for selvsagt men vårt forhold er mitt beste. Bedre enn der jeg var samboer og hadde felles barn. Vi er myeOg  nærmere og kjenner hverandre ut og inn ❤️ Jeg kjenner meg ikke igjen i at vi må avtale hvertf møte  for det er ikke sånn vi gjør det. Vi møtes hver helg det er fast og vi trenger ikke avtale det. Og hvis vi vil så reiser vi på spontane besøk midt i uka og. Vi har felles venner, felles ståsted, faste rammer, avtaler og planer for matlaging, innkjøp og ellers alt. Jeg kunne ikke vært nærmere han om vi bodde sammen. Så ja ; det er et solid og skikkelig forhold. 

Anonymkode: ba1f2...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, si det. Han er ofte opptatt med å holde på med hobbyer og jobb. Synes han burde prioritert meg mer.

Anonymkode: 5b75f...a6a

Det er jo et spørsmål om hans ønsker og prioriteringer, ikke boforhold. Vil han jobbe mindre, bruke mindre tid på hobbyer og prioritere deg og dine ønsker og behov mer om dere bor sammen? Jeg ville ikke satt penger på det... 

Fokuser på hva som er det faktiske problemet, ellers kommer du ingen vei.

Anonymkode: 87675...95d