Løsningen på mobbingen er å jobbe med mobbeofferne og årsaken til de blir mobbet!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Alles syn? Det er da ganske mange syn som kommer frem her. Det er derimot ingen som lurer på hva som er galt og hva som ikke er galt når det gjelder mobbing, som er å plage andre over tid. Hvis du ikke klarer å skille mellom hva som er galt og ikke, er det vel ikke sånn at du er så nyansert, mer at du har mista hue ditt i overtenking eller en slags kontrær holdning.

Anonymkode: 56dbe...836

Hva jeg synes skinner gjennom er mange sier at mobbere kun er onde og kun ser på mobbingen ut fra konsekvensene for ett og ett offer.   Mobbing er galt, men det er heller ikke riktig å unnlate å ha fokus på økt positiv sosial kompetanse hos flere barn for å unngå mobbing, men det kan best skje der hvor foreldre er involvert med skolen.  Det er vanskelig for foreldre å anerkjenne eget barn som mobber eller innse at eget barn har egenskaper som gjør at det har problemer med å tilpasse seg. 

Det er vanskelig å komme med løsninger etter mobbing oppstår, men man skal kunne se etter trekk tidlig. Om visse barn med typen sosial kompetanse som handler om å få med seg mange får styre fritt fra de er små lærer de seg jo at det er sosialt akseptert å ikke være snill.  Det trengs tidlig korrigering og læring. 

Anonymkode: 384f2...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har en venninne med nydelig rødt hår. Hun ble mobbet for hårfargen. Hva mener du man skulle jobbet med for å endre det? Farge det? 

Skaff deg hjelp for å snakke om problemene dine ts. Det var aldri din feil at du ble mobbet, usikkerhetene dine var absolutt ikke noen grunn til å mobbe. 

 

Anonymkode: 30f1e...2e3

Men nå sier du at all type mobbing som det samme, det er litt mer komplekst.   TS snakker om type mobbing knyttet til blant annet lav sosial kompetanse. 

 

Anonymkode: 384f2...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men nå sier du at all type mobbing som det samme, det er litt mer komplekst.   TS snakker om type mobbing knyttet til blant annet lav sosial kompetanse. 

 

Anonymkode: 384f2...2dd

Har geniet noen måte å bli kvitt det på? 

Anonymkode: 1d2a3...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Men nå sier du at all type mobbing som det samme, det er litt mer komplekst.   TS snakker om type mobbing knyttet til blant annet lav sosial kompetanse. 

Anonymkode: 384f2...2dd

Alle som blir mobbet får såkalt lav sosial kompetanse, som følge av nettopp mobbing. De lærer at andre mennesker når som helst kan vise seg til å ikke ha gode hensikter, plage og etterpå gaslighte til at det ikke skjedde/var fortjent. Dette tuller med hodet til folk og ødelegger sosiale relasjoner. Å si noe annet, er som å si at folk i konsentrasjonsleir burde spise litt sunnere... Ingen kan drive eventuell selvforbedring under et pågående traume.

Det som overraska meg litt underveis i mobbinga, var hvor dårlig sosial kompetanse foreldre til mobbere kan ha. Mora til min ene mobber satt og grein over hvor flaut det var for henne at sønnen mobba meg...inntil hun snudde helt rundt og forlangte tider, steder og eksakt klokkeslett hvordan hennes sønn var ansvarlig, som om vi begge var advokater i retten. Jeg var 11 år...og tenkte ikke rart sønnen mobber meg, hun er jo helt sprø selv.

Anonymkode: 577a0...e68

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg ts i at vi skal jobbe for robuste barn, at man skal jobbe for at barn som blir holdt utenfor, får støtten de trenger til å komme inn i lek og det sosiale, å om det er en kvik fiks på "problemet" så forsøker man å løse det.
 

selv ble jeg i mange år mobbet fordi jeg har to fedre, og ingen mor. Jeg er et av de barna som tidlig ble født inn i en "eegnbuefamilie"  lenge før det var vanlig eller sett på som helt innafor, det var ikke bare barn som mobbet, de værste var vell ofte de voksne. 
Som familie fikk vi hat brev i postkassa fra nabodamer og menn som mente jeg var et resultat av djevelen blant annet. 

I folkeregistre fikk jeg ikke stå med to fedre, noe som ble veldig tydelig for alle andre når det kom til formelle krav, som to underskrifter for å dra på leirskole blant annet. Å dette er vell det eneste punktet jeg kjenner meg igjen i det du skriver ts, staten kunne vært litt kulere på den tiden også.. 

Men utenom det kjenner jeg meg ikke igjen. Jeg vokste opp i et fantastisk hjem, fikk alt jeg trengte, hadde alltid det kuleste og litt til, å jeg har aldri følt meg noe annet en ønsket og elsket av min familie. Mine to pappaer viste at jeg kom til å møte mennesker som ikke forsto, og som ikke ville meg godt, fordi jeg kommer fra den familien jeg gjør. Å de oppdro meg til å bli et stolt, utadvendt og livsglad barn. 
Likevel ble jeg alvorlig mobbet, spesielt i tidlig i tenårene, av både voksne og barn. Jeg turte ikke gå forbi butikken der vi bodde om ikke det var høylyst dag, fordi jeg flere ganger ble ropt etter eller kastet stein på av en eldre mann som vanket i området. Jeg ble utestengt fra bursdager, fordi foreldre ikke ville ha "homoungen" i hus. De andre barna på skolen kom daglig med nedsettende ord, kommentarer og gester, som åpenbart var innlært hjemmefra.
Å det fordi verdens fineste menn, som elsker hverandre, skapte en familie sammen.
Hadde det vært sånn at vi måtte endret på det som gjorde at jeg ble mobbet, ville løsningen vært at mine foreldre ikke kunne vært sammen, å de kunne ikke fått meg. Å vet du, da stemmer jeg heller for å legge ned null mobbing visjonen, for jeg ville ikke på liv eller død, vokst opp i en annen familie, eller med noen andre enn mine to pappaer. 
Det er aldri den som blir mobbet sin feil, uansett. Min historie er kanskje et ytterpunkt, men jeg kunne like gjerne opplevd bli mobbet fordi jeg hadde hat briller, fregner, dysleksi, en talefeil eller var for høy. 
Jeg har aldri vært noe annet en stolt over min familie, eller lurt på om jeg er feil, men jeg skal love deg at mobbingen satt ordentlig dype spor i meg, som fremdeles er der i dag. 

 

 

Anonymkode: 819e2...8ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har geniet noen måte å bli kvitt det på? 

Anonymkode: 1d2a3...975

Jeg sitter jo så klart ikke på løsningen, for det er ikke noen universell løsning eller årsak. 

Hva som kunne vært tiltak for å forhindre mobbing ett sted kan trigge mobbing et annet sted om noen f.eks fikk skylden for at tiltak ble satt igang. 

Det går an å se på miljøer uten mobbing og se hvilke negative ting som mangler der. 

Kjenner foreldre hverandre og anerkjenner hverandre og andre barn og lite baksnakking ,  og kjenner alle barna alle godt så kan man være på god vei.  Ideen med vennegrupper som noe negativt oppstår jo gjerne først når noe negativt allerede har skjedd.  Det kan være fint om flere blir kjent.  

Jeg vil tro det er mindre mobbing der det er mer inkludering og raus med invitasjoner og ikke bare sett seg fornøyd med noen få. 

Men viktigst er å ha fokus på sosial kompetanse og voksne som slår ned på adferd som blir negativt for miljøet og det like mye sladrehanken som drittslengeren.

Jeg er nok også naiv og styrt av min bias, jeg har bare ikke valgt å farge tråden med mine anekdoter.  Jeg har sett både gode miljøer og dårlige, har sett hva selv en person  kan skape utfordringer i et miljø og sett hva en voksen kan gjøre for å få til endringer.  Kan ikke få alle til å leke med hverandre eller like hverandre, men det er lov å prøve, ofte kan man forandre mening når forutinntattheten forsvinner. Jeg så mangle kranglefanter på skolen som når de ble tvunget til å bli kjent ble venner eller i det minste ikke uvenner. 

 

Anonymkode: 384f2...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Alle som blir mobbet får såkalt lav sosial kompetanse, som følge av nettopp mobbing. De lærer at andre mennesker når som helst kan vise seg til å ikke ha gode hensikter, plage og etterpå gaslighte til at det ikke skjedde/var fortjent. Dette tuller med hodet til folk og ødelegger sosiale relasjoner. Å si noe annet, er som å si at folk i konsentrasjonsleir burde spise litt sunnere... Ingen kan drive eventuell selvforbedring under et pågående traume.

Det som overraska meg litt underveis i mobbinga, var hvor dårlig sosial kompetanse foreldre til mobbere kan ha. Mora til min ene mobber satt og grein over hvor flaut det var for henne at sønnen mobba meg...inntil hun snudde helt rundt og forlangte tider, steder og eksakt klokkeslett hvordan hennes sønn var ansvarlig, som om vi begge var advokater i retten. Jeg var 11 år...og tenkte ikke rart sønnen mobber meg, hun er jo helt sprø selv.

Anonymkode: 577a0...e68

Jeg har dessverre sett nok av sånne foreldre ja.   Hørt nok foreldre si at de kan ho ikke styre barna, de kan ikke noe for at barnet deres ikke vil leke med den og den (erter å ha drevet kraftig baksnakking), foreldre som bevisst holder barna si e borte dra andre for å ikke miste popularitet. Foreldre som lar barna kjøpe seg status, foreldre som styrer bursdagsinvitasjoner, og så foreldre som er blendet av glansbildet av barnet. Derfor blir foreldre flau og fornekter barnas mobbing, da kan de jo ikke speile seg i barnets status.  Dette var bare noen ting som viser hvor vanskelig det er å unngå at barn tar etter foreldres holdninger og at barna arver foreldres lave toleranse for ting som kan oppstå/personer. Om man sier at barn som mobber er onde, så er jo ikke barn født onde, det må jo noe til for at ondhet skal bli et dominerende personlighetstrekk. Det er lettere som personen over skriver når foreldre er «in denial» og ikke tar tak i mobbing eller bare oppførsel som kan lede til mobbing. 

Jeg innrømmer lett at jeg basert ut fra å møte foreldrene på mine barns kull antok visse ting kunne oppstå for barna om barna speilet de voksnes oppførsel og dessverre fikk jeg mye rett i mine antagelser. 

Det er et men, noen ganger kan man forstå foreldre som overser negative tendenser i miljø. Jeg har vært leder på både idretts og skoleturer og sett hva som skjer med barna til de foreldre som slår ned på andre barns tegn til mobbing av andre som har ført til at barnet til den voksne som sa fra ble utsatt for mobbing.  Damn if you do og damn if you don’t, men da hadde allerede negativ adferd fått eskalere. Så hvilke voksne som tar tak i ting kan spille en rolle.  Jeg innrømmer lett at jeg ikke akkurat tok tak i like mye jeg burde i fare for hardere reaksjon mot eget barn.   Hadde jeg hatt ekstrovert barn med høy sosial status hadde jeg bok ikke nølt like mye og jeg er nok ikke unik. Feigt, kanskje, men mitt reaksjonsmønster kunne eskalert ting om den ble «feil»

Jeg har jo sett trekk ved egne barn som kunne utvikle seg til noe stygt i ene eller andre retningen.  Vi arrangwrte bursdag for datteren i barnehagen, hun har bursdag i slutten av august så feiringen var like etter sommerferien. Vi valgte å invitere alle jentene, datteren kjente alle unntatt en som ikke hadde vært på avdelingen før. Jeg så hvordan datteren forsøkte å unngå den andre jenta og ikke inkluderte henne og overså henne. Det var utestenging og skylden lå hos egen datter. Jeg kunne latt det gå og dermed lært datteren at denne typen oppførsel er greit eller jeg kunne sette meg ned med datteren og forklare at selv om hun sunes det er skummelt og vanskelig med folk hun ikke kjenner så er det ikke reaksjonsmønstre på det. Jeg ringte også mora til jenta og forklarte at hennes datteren kanskje hadde hatt en ubehagelig bursdag hos datteren min og at jentene nok burde blitt bedre kjent med hverandre og jeg tok det med barnehagen og hvordan de kunne hjelpe til med å bli bedre kjent. Denne jenta hadde en liten iboende sårbarhet og det var språk, hun hadde litt store talefeil som gjorde at det kunne være vanskelig å forstå jenta, så da måtte vi lære datteren at hun måtte være tålmodig..  De to ble aldri gode venner, men det kan skyldes at de aldri gått i samme klasse og aldri har hatt samme fritidsinteresser. 

Hadde egentlig ikke tenkt å dele så mye anekdoter, jeg gjør det ikke for at jeg eller egne barn er perfekte.  Begge mine barn er klare introverter som gjør at de ikke følger «normen»  Jeg ser jo hvor mye visse ting er enklere for ekstroverter.. 

Anonymkode: 384f2...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg sitter jo så klart ikke på løsningen, for det er ikke noen universell løsning eller årsak. 

Hva som kunne vært tiltak for å forhindre mobbing ett sted kan trigge mobbing et annet sted om noen f.eks fikk skylden for at tiltak ble satt igang. 

Det går an å se på miljøer uten mobbing og se hvilke negative ting som mangler der. 

Kjenner foreldre hverandre og anerkjenner hverandre og andre barn og lite baksnakking ,  og kjenner alle barna alle godt så kan man være på god vei.  Ideen med vennegrupper som noe negativt oppstår jo gjerne først når noe negativt allerede har skjedd.  Det kan være fint om flere blir kjent.  

Jeg vil tro det er mindre mobbing der det er mer inkludering og raus med invitasjoner og ikke bare sett seg fornøyd med noen få. 

Men viktigst er å ha fokus på sosial kompetanse og voksne som slår ned på adferd som blir negativt for miljøet og det like mye sladrehanken som drittslengeren.

Jeg er nok også naiv og styrt av min bias, jeg har bare ikke valgt å farge tråden med mine anekdoter.  Jeg har sett både gode miljøer og dårlige, har sett hva selv en person  kan skape utfordringer i et miljø og sett hva en voksen kan gjøre for å få til endringer.  Kan ikke få alle til å leke med hverandre eller like hverandre, men det er lov å prøve, ofte kan man forandre mening når forutinntattheten forsvinner. Jeg så mangle kranglefanter på skolen som når de ble tvunget til å bli kjent ble venner eller i det minste ikke uvenner. 

 

Anonymkode: 384f2...2dd

Jeg er jo enig i alt dette, jeg skjønner bare ikke hva du surret med i de første innleggene dine. Problemet er jo også at mobbing skaper skam. Foreldrene mine visste ikke at jeg ble mobbet før jeg ble voksen. Vet om flere som dette. De sa ikke et pip hjemme fordi de var skamfulle.

Jeg vet godt hvorfor vi hadde masse mobbing. Vi hadde en skole uten noen som helst kompetanse på mobbing som trodde det holdt å kalle inn barna til en samtale etter noen hadde "sladra" når mobbingen var vel etablert. Så skulle vi liksom snakke sammen. Det er det dummeste.

Og det er riktig som det står lenger opp: mobbing skaper lav sosial kompetanse.

Og det er riktig at mobbing er ondsinnet. Mobbing er onde handlinger som springer ut av forakt og/eller gleden ved å plage eller ekskludere andre over tid. De aller fleste barn,  jeg vil si samtlige, som deltar i mobbing føler forakt og/eller glede ved å plage, uansett om det er fordi de plager pga. sosial kompetanse. Mennesker må innse at både voksne og barn kan handle ondt. Det betyr ikke at bakteppet ikke er mer komplekst.

Anonymkode: 56dbe...836

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De som mobber bør straffes med utsettelse på lappen. 

Anonymkode: 1d2a3...975

Mitt innlegg. Hvis de straffes med utsettelse på lappen er det et språk de forstår. Det er mange som mobber som får seg atv eller mopeder eller andre motoriserte kjøretøy i tidlig alder. Hvis de får utsettelse på lappen vil de skjønne alvoret i det. Da vil også i noen tilfeller foreldrene ha mer kontroll på hvor de er. De må spørre om å bli fraktet steder. 

I noen tilfeller vil det være det eneste som synker inn. 

Anonymkode: 1d2a3...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan var ting FØR mobbingen startet, hvilken alder, hva var gruppedynamikken, hvem mobbet, hvor mange.  TS vil jo ta ta litt tak før mobbing oppstår. 

Anonymkode: 384f2...2dd

Mobbing starter i barnehagen av barn som tester grenser og plager andre elever fordi de synes det er gøy. Over tid så blir plagingen mer målrettet på enkelte elever. Om man skal ta tak i dette, så er det igjen mobberne man må se på, de må lære at det ikke er okay å plage andre elever.

I praksis så er det ikke engang nok ressurser til å ta tak i mobbing etter at det oppstår. Vi vil aldri klare å stoppe mobbing før det oppstår, men det ville hjulpet om de verste mobberne fikk konsekvenser.

Anonymkode: 3d1f2...a60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mitt innlegg. Hvis de straffes med utsettelse på lappen er det et språk de forstår. Det er mange som mobber som får seg atv eller mopeder eller andre motoriserte kjøretøy i tidlig alder. Hvis de får utsettelse på lappen vil de skjønne alvoret i det. Da vil også i noen tilfeller foreldrene ha mer kontroll på hvor de er. De må spørre om å bli fraktet steder. 

I noen tilfeller vil det være det eneste som synker inn. 

Anonymkode: 1d2a3...975

Det der tror jeg er ganske "miljøavhengig". 
Der vi bor er verken moped eller ATV vanlig, og de færreste tar lappen før de får egne barn. 

"Utsettelse på lappen" ville da for de aller fleste vært det samme som "ingen konsekvens", mens for andre ville det betydd "yrkesforbud" fordi enkelte yrker (Særlig yrkesfag) krever at man har sertifikat for å kunne utføre jobben. 

Mener du virkelig at det at et barn oppfører seg dårlig når det er 7 år, skal påvirke hvilke muligheter det har 10 år senere? (Og hvilken 7-åring forstår at "utsettelse av lappen" er en straff for noe de gjør nå?)

Er det ikke bedre å lære barna riktig oppførsel, eller gi konsekvenser som skjer ganske umiddelbart etter at de har oppførts seg feil?

Anonymkode: 092a5...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan var ting FØR mobbingen startet, hvilken alder, hva var gruppedynamikken, hvem mobbet, hvor mange.  TS vil jo ta ta litt tak før mobbing oppstår. 

Anonymkode: 384f2...2dd

Jeg vet ikke hvordan ting har vært der du har vokst opp og levd, men min erfaring er at mobbing kan oppstå fra "ingenting". 
Det trenger ikke være noen "gruppedynamikk", det kan være enkelte unger som finner ut at de føler seg litt dårlige, og at det får dem til å ha det bedre med seg selv om de trykker noen andre ned. 
Altså kan offeret starte som offer helt tilfeldig. 

Jeg har sett skolebarn komme med stygge uttalelser til yngre skolebarn/barnehagebarn de aldri har møtt før, og "testet responsen" for så å fortsette å mobbe der det var tydelig reaksjon hos offeret. 

Som en tidligere her i tråden påpekte, så kan man ofte seg på foreldrene (og deres væremåte/holdninger) hvilke barn som vil bli mobbere/medløpere. 
Dette er jo også grunnen til at dette er så vanskelig å ta tak i. For foreldrene til de som er pådrivere til mobbingen, er de som mener at "barnet mitt gjør ikke sånt", eller som mener det er noe skolen må ta tak i. Og det er oftest de som baksnakker andre foreldre (og barn) også. 
Noen foreldre klarer jo heller ikke å oppdra barna sine, for de klarer ikke å etablere et forhold der de som foreldre har "makten" hjemme. Men der barna bestemmer over foreldrene. (Og barn som er vant til å bestemme/styre alt hjemme, vil jo naturlig forsøka å gjøre det samme på skolen.) 

Den eneste måten å ta tak i mobbing før det blir mobbing, er å lære barn "riktig oppførsel" fra tidlig av. Ha nok voksentetthet i barnehage og skole til at det blir slått ned på når noen sier stygge ting til andre, før det utvikler seg til mobbing. 

Utfordringen med hvordan mobbing starter er jo omtrent like kompleks som hvordan man får mobbing til å slutte. 
Mobbing starter fordi barn hermer etter voksne. Det starter fordi barn tester grenser. Eller det starter fordi barn er redde for å bli offeret selv. Eller fordi barn finner ut at det er en måte å få makt over andre barn på. (Dvs. en måte de oppnår det de selv vil.) 
Men mobbing fortsetter fordi ingen stopper det tidlig. 
 

Anonymkode: 092a5...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det husker jeg ikke, bortsett fra at jeg husker at jeg ikke ble mobbet, men ble behandlet fint. Kanskje hadde jeg nybegynnerflaks som eksotisk innflytter. Vet om en til dette skjedde med. Spennende som ny og så gradvis rett i bøtta. Jeg merket forandringen, men har ingen svar.

Jeg tror dessverre at noen mennesker har en type sårbarhet det er enklere å ta. Jeg har alltid lurt på om det finnes noe i meg som lyser igjennom, som den dag i dag gjør at folk jeg anser som både normale og snille, men kanskje med et slags herskende behov, plutselig kan skjære ut overfor meg. Jeg har et supert liv, men noen ganger tenker jeg på det. Hvorfor tillater de seg dette overfor meg og ikke overfor andre? Jeg tror mobbeofre kan være tilfeldige og jeg tror noen kanskje er mer utsatt.

Jeg synes ts sine tips er banale. Oppfylte tross alt flere av dem. Og jeg blir veldig trist på ts vegne når jeg leser. Jeg får så vondt av den desperasjonen det har skapt.

Jeg vet selv hvem jeg skal være hvis jeg får barn. Hvis noen mobber barnet mitt skal jeg være den personen som sier at hvis de gjør det igjen så skal jeg drepe dem. Jeg skal evnt. skjelle ut foreldre og flytte eller bytte skole. Sånn vil jeg at andre skal kjempe for meg også. Med raseri på mine vegne.

Anonymkode: 56dbe...836

#47 i tråden her, tidligere mobbeoffer nå 4-barnsmor entrer chatten igjen med en advarsel. 
Ikke ta som utgangspunkt at dine barn vil bli mobbeofre. Hvis du gjør det, blir du overopptatt av fenomenet og risikerer å ikke å greie å støtte barnet ditt i å skille mellom godartet tulling og reell mobbing. Da risikerer du å være med på å skape et mobbeoffer dessverre. 
Ingen av mine fire har blitt mobbeofre, selv ikke det autistiske. Men jeg har måttet jobbe med meg selv. 
Når det kommer til reell og alvorlig mobbing, er jeg enig med deg i at trusler er det som funker. Det har jeg benyttet meg av en gang, men da var det nok å tårne over mobberen og true med å ringe mora. 

Anonymkode: ffcd8...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

#47 i tråden her, tidligere mobbeoffer nå 4-barnsmor entrer chatten igjen med en advarsel. 
Ikke ta som utgangspunkt at dine barn vil bli mobbeofre. Hvis du gjør det, blir du overopptatt av fenomenet og risikerer å ikke å greie å støtte barnet ditt i å skille mellom godartet tulling og reell mobbing. Da risikerer du å være med på å skape et mobbeoffer dessverre. 
Ingen av mine fire har blitt mobbeofre, selv ikke det autistiske. Men jeg har måttet jobbe med meg selv. 
Når det kommer til reell og alvorlig mobbing, er jeg enig med deg i at trusler er det som funker. Det har jeg benyttet meg av en gang, men da var det nok å tårne over mobberen og true med å ringe mora. 

Anonymkode: ffcd8...741

Det siste jeg referer her var en enkelthendelse som jeg kvelte i fødselen, ser det kunne bli litt uklart iom at jeg skriver at ingen av mine har vært mobbeofre. 
Ser det ble litt uklart. 

Anonymkode: ffcd8...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har geniet noen måte å bli kvitt det på? 

Anonymkode: 1d2a3...975

Faktisk litt interessant å følge med på hvordan dette utvikler seg til å bli en mobbetråd mot TS.

Det er nok mange som bør gå litt i seg selv og se på hvordan de selv oppfører seg i hverdagen. 

Anonymkode: a4658...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Faktisk litt interessant å følge med på hvordan dette utvikler seg til å bli en mobbetråd mot TS.

Det er nok mange som bør gå litt i seg selv og se på hvordan de selv oppfører seg i hverdagen. 

Anonymkode: a4658...7f4

Ts her

det går bra med meg. Jeg hadde ikke laget tråd her om dette hadde jeg ikke tålt det 
 

noen er bare fastlåst på at det eneste å si er «mobbing er galt, ta mobberne». Men mitt standpunkt er at det holder ikke å kun gjøre det. 
 

noen gidder kanskje ikke å lese langt så summerer opp nok en gang. Hva bør gjøres?

- Jobb med miljøet. Ta ting tidlig, helst første klasse . Vente man for lenge blir roller satt og skadene på mobbeoffer mer. 
- foreldre med barn med uheldige sider må faktisk hjelpe barna sine med med de! Vil barnet diktere lek eller tåler å tape dårlig? Jobb med det. Øv på å tåle å tåpe. Følg med i leken når det er besøk og kom inn og hjelp med konflikter og veiled barnet 
- inviter masse barn med hjem slik at barna blir kjent. Bli kjent med foreldre om det lar seg gjøre 
- forklar på en vennlig måte at å bli lett sur, diktere lek, tåler lite, sladre lett osv ikke er sosialt lurt . Barn må høre det og hjelpes 
- parallelt slå ned på mobbing også. Jobb med holdningsarbeid. Men en straffe kultur er ikke løsningen 

Anonymkode: fd3eb...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hva jeg synes skinner gjennom er mange sier at mobbere kun er onde og kun ser på mobbingen ut fra konsekvensene for ett og ett offer.   Mobbing er galt, men det er heller ikke riktig å unnlate å ha fokus på økt positiv sosial kompetanse hos flere barn for å unngå mobbing, men det kan best skje der hvor foreldre er involvert med skolen.  Det er vanskelig for foreldre å anerkjenne eget barn som mobber eller innse at eget barn har egenskaper som gjør at det har problemer med å tilpasse seg. 

Det er vanskelig å komme med løsninger etter mobbing oppstår, men man skal kunne se etter trekk tidlig. Om visse barn med typen sosial kompetanse som handler om å få med seg mange får styre fritt fra de er små lærer de seg jo at det er sosialt akseptert å ikke være snill.  Det trengs tidlig korrigering og læring. 

Anonymkode: 384f2...2dd

Det er tull. Mobbing er ondskap. Det betyr ikke at personer som mobber er gjennomsyrede onde mennesker. Jeg ser svært få, om ingen, skrive dette, så dette finner du på.

Ellers er jeg selvfølgelig enig i at mennesker trenger sosial kompetanse. Foreldre er dog forskjellige og noen foreldre av mobbere gir beng, skylder på at andre barn er veike eller har fått sydd puter under armene.

Mobbing er ikke noe hokus pokus. Skoler med gode metoder mot mobbing, ordner det. Og ellers er ubrukelige foreldre bare ubrukelige, men må bli korrigert av ikke-ubrukelige foreldre, som ikke finner seg i at barna mobber.

Anonymkode: 56dbe...836

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Faktisk litt interessant å følge med på hvordan dette utvikler seg til å bli en mobbetråd mot TS.

Det er nok mange som bør gå litt i seg selv og se på hvordan de selv oppfører seg i hverdagen. 

Anonymkode: a4658...7f4

Mobbetråd? Du vet åpenbart ikke hva mobbing er.

Anonymkode: 56dbe...836

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ts her

det går bra med meg. Jeg hadde ikke laget tråd her om dette hadde jeg ikke tålt det 
 

noen er bare fastlåst på at det eneste å si er «mobbing er galt, ta mobberne». Men mitt standpunkt er at det holder ikke å kun gjøre det. 
 

noen gidder kanskje ikke å lese langt så summerer opp nok en gang. Hva bør gjøres?

- Jobb med miljøet. Ta ting tidlig, helst første klasse . Vente man for lenge blir roller satt og skadene på mobbeoffer mer. 
- foreldre med barn med uheldige sider må faktisk hjelpe barna sine med med de! Vil barnet diktere lek eller tåler å tape dårlig? Jobb med det. Øv på å tåle å tåpe. Følg med i leken når det er besøk og kom inn og hjelp med konflikter og veiled barnet 
- inviter masse barn med hjem slik at barna blir kjent. Bli kjent med foreldre om det lar seg gjøre 
- forklar på en vennlig måte at å bli lett sur, diktere lek, tåler lite, sladre lett osv ikke er sosialt lurt . Barn må høre det og hjelpes 
- parallelt slå ned på mobbing også. Jobb med holdningsarbeid. Men en straffe kultur er ikke løsningen 

Anonymkode: fd3eb...39d

Mobbere skal straffes. Mobbing skal ha konsekvenser. Det er altfor mye dulling i norsk skole fordi lærere ikke får lov til å gjøre noe lenger. Jeg har hørt flere historier fra den gamle skole, mine foreldres generasjon, der lærere irettesatte mobbere verbalt og fysisk, med god og spontan effekt. Jeg har hørt om en lærer som kylte en elevs mobil i veggen, en lærer som dynket en mobber i snø for å mobbe andre bla. med samme aktivitet. Vi trenger ikke innføre fysisk avstraffelse igjen, men å utvise, bortvise, disiplinere, gi en real skjennepreken, drite ut etc. er ting som har effekt på mobbere. All straff er i stor grad nå er erstattet av "forståelsesfulle" og "pedagogiske" tiltak, fordi alt lærere nå gjør kan bli sett på som tvang, og med foreldre som skylder på lærer i stedet for egen unge, motsatt av før. Lærerne oppgir å ha merket disse endringene. 

Alt det du skriver ellers, er normal oppdragelse, så lenge det ikke er krampaktig. Barn trenger ikke lære at alt som ikke funker i sosial sammenheng ikke er sosialt lurt. Å diktere lek feks, er noe man oppdrar barn til å la være ved å lære dem at det ikke bare er de som bestemmer. Det gjør andre også, fordi det er rettferdig og fordi barn skal ta hensyn til andre.

Anonymkode: 56dbe...836

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

#47 i tråden her, tidligere mobbeoffer nå 4-barnsmor entrer chatten igjen med en advarsel. 
Ikke ta som utgangspunkt at dine barn vil bli mobbeofre. Hvis du gjør det, blir du overopptatt av fenomenet og risikerer å ikke å greie å støtte barnet ditt i å skille mellom godartet tulling og reell mobbing. Da risikerer du å være med på å skape et mobbeoffer dessverre. 
Ingen av mine fire har blitt mobbeofre, selv ikke det autistiske. Men jeg har måttet jobbe med meg selv. 
Når det kommer til reell og alvorlig mobbing, er jeg enig med deg i at trusler er det som funker. Det har jeg benyttet meg av en gang, men da var det nok å tårne over mobberen og true med å ringe mora. 

Anonymkode: ffcd8...741

Jeg forstår advarselen din, men dette er ikke et problem for meg. Jeg kjenner ganske godt grensa mellom godartet tull, å bli ertet og mobbet. Jeg kommer til å oppdra barna mine med kjærlighet, de skal lære seg å sette grenser og bry seg om andre. De eneste reglene jeg har. Hvis de blir mobbet skal jeg rase på deres vegne. Og hvis de mobber, får de streng beskjed, eventuelt sanksjoner. Hvis jeg skal ha barn.

Anonymkode: 56dbe...836