Løsningen på mobbingen er å jobbe med mobbeofferne og årsaken til de blir mobbet!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2025 den 22.36):

Men da var det noe annet enn det ved å ta seg nær av ting som lå til grunn for vedvarende mobbing.  

Anonymkode: 384f2...2dd

Ja. Grunnen var at jeg var et stygt barn. Burde jeg ha tatt plastisk kirurgi for å slippe mobbing? 

Anonymkode: f1ed1...4fb

[AnonymBruker]

Dette blir som å si at man må jobbe med å få kvinner til å kle seg anstendig så de ikke blir voldtatt. Det er aldri greit å legge ansvar på offeret uansett. I vår klasse mobbet mobberene mange, både flere elever fra trinnet og faktisk også lærere(som endte opp med å slutte etterhvert). De burde kanskje bare endret seg hele gjengen? 

Anonymkode: edfa0...f47

[TingelingMom]

For et triggende emne 😅 Men jeg syns du har gode refleksjoner og jeg heier på deg videre med arbeidet ❤️

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet sønder og sammen på barneskolen (totalt utfryst). Fikk aldri egentlig vite hvorfor. Noen av foreldrene sa at jeg hadde et vanskelig språk som var vanskelig p forstå (snakket samme dialekt dom de andre, og er 100% norsk, så dette må de ha funnet på). Ellers var det noen spredte "du er for mye sånn og for lite sånn", men det var jo ulikt fra dag til dag og alt etter hvem man snakket med. Hvis barn som mobber finner ut at det funker å få diktere de voksne i hva som er "feil" med offeret sitt, og at den voksne aktivt vil få offeret deres til å endre seg slik mobberne vil,  vil de forandre på historien sin hele tiden. Det vil bare gjøre alt verre.

Heldigvis var det ingen som mente at jeg skulle endre min personlighet (som ikke er mulig), eller skjule den (det er ren ondskap å be barn endre eller skjule hvem de er fordi de er "feil". DET er skadelig det!!). Og jeg nektet å endre meg. Jeg er meg. 

Mobbingen sluttet på ungdomsskolen og har aldri oppstått igjen. Jeg måtte selvsagt jobbe hardt med å lære sosiale koder og slikt i ettertid, siden jeg i 6 år ikke hadde fått lov av mine jevnaldrende å ha kontakt med dem. 

Men jeg er sjeleglad for å ha fått slippe å høre at jeg er "feil" i personligheten min, og at jeg måtte jenke meg for å tekkes mine overgripere. Det var jo det siste makten jeg hadde igjen i eget liv - de kan ikke knekke meg og diktere hvem jeg er! 

I dag har jeg et stort og stabilt vennenettverk jeg har hatt i over 20 år, og god utdannelse og lederjobb. Hadde jeg fått beskjed om å underordne meg mobberne og skjule hvem jeg er, ville jeg i dag sikkert vært ufør. Jeg hadde jo kommet til å tro at jeg var helt feil og måtte skjule meg for verden.

Anonymkode: 8e7a4...248

[AnonymBruker]

Ts her

ironisk at du er imot mobbing men mobber andre (meg) for å ta opp et viktig tema 😉 se deg selv i spesielt for å klager på andre på internett

jeg har faktisk 3 barn. Ene barnet er/var som jeg var som barn. Sjenert, dikterende i lek, lett lei seg, husket vonde ting lenge, tålte dårlig motgang. Men vet du hva? Vi har jobber med det og vært bevisst på det. Resultatet er at barnet mitt har det mye bedre enn jeg hadde fordi voksne rundt det har hatt øynene åpne og hjulpet det med uheldige sider. Tidende til mobbing fra de andre barna har vært tatt med en gang. I etterkant har vi invitert «mobberne» hjem slik at de og barnet vårt blir kjent og sørget for ar de har hatt der bra sammen. Barnet har det nå bra sosialt og mye bedre med sine sårbare sider. Vi støtter det hele tide  

å stikke hodet i sanda er ikke løsningen . Heller ikke å kjeft på et mobbeoffer på nett fordi man etterlyser en holdningsendring på mobbing

for øvrig vil jeg tipse det om å tå varsomt når du skriver slikt på nett. Heldigvis tåler jeg det. Men du vet ikke hvordan mottager i andre enden har det. Et innlegg som ditt kan få begeret å velte for enkelte 

Anonymkode: fd3eb...39d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

å stikke hodet i sanda er ikke løsningen . Heller ikke å kjeft på et mobbeoffer på nett fordi man etterlyser en holdningsendring på mobbing

Det er du som stikker hodet ned i sanden.

Om du har rett i at du klarte stoppe barnet ditt fra å bli mobbet ved å hjelpe hans dårlige sider, så har du bare flyttet mobbeproblemet til et annet barn.

Anonymkode: 3d1f2...a60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ts her

ironisk at du er imot mobbing men mobber andre (meg) for å ta opp et viktig tema 😉 se deg selv i spesielt for å klager på andre på internett

jeg har faktisk 3 barn. Ene barnet er/var som jeg var som barn. Sjenert, dikterende i lek, lett lei seg, husket vonde ting lenge, tålte dårlig motgang. Men vet du hva? Vi har jobber med det og vært bevisst på det. Resultatet er at barnet mitt har det mye bedre enn jeg hadde fordi voksne rundt det har hatt øynene åpne og hjulpet det med uheldige sider. Tidende til mobbing fra de andre barna har vært tatt med en gang. I etterkant har vi invitert «mobberne» hjem slik at de og barnet vårt blir kjent og sørget for ar de har hatt der bra sammen. Barnet har det nå bra sosialt og mye bedre med sine sårbare sider. Vi støtter det hele tide  

å stikke hodet i sanda er ikke løsningen . Heller ikke å kjeft på et mobbeoffer på nett fordi man etterlyser en holdningsendring på mobbing

for øvrig vil jeg tipse det om å tå varsomt når du skriver slikt på nett. Heldigvis tåler jeg det. Men du vet ikke hvordan mottager i andre enden har det. Et innlegg som ditt kan få begeret å velte for enkelte 

Anonymkode: fd3eb...39d

Jeg er oppriktig nysgjerrig på hva din instinktive refleksjon vil være hvis andre i klassen til dine barn blir mobbet.

Du har fokusert på å styrke dine barn så de ikke skal bli mobbet, men hvordan forholder du deg til det faktum at det alltid vil være sårbare, nærtakende mobbeofre i en klasse? Eller hvordan forholder du deg til at det finnes barn som ikke er sjenerte, nærtakende, lett lei seg, som likevel blir mobbet?

Er din instinktive reaksjon og tanke da at du vet hva som skal til og anbefalinger om hvordan man skal endre mobbeofrene? Hva mener du man skal gjøre med mobbernes atferd og holdninger? Har du noen meninger om det?

Som du ser er mange her uenig med deg. Jeg er en av dem.

Anonymkode: 56dbe...836

[Daria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

for øvrig vil jeg tipse det om å tå varsomt når du skriver slikt på nett. Heldigvis tåler jeg det. Men du vet ikke hvordan mottager i andre enden har det. Et innlegg som ditt kan få begeret å velte for enkelte 

Anonymkode: fd3eb...39d

Har du selv tenkt over hva det kan gjøre med andre mobbeofre å lese det du skriver om at de selv, deres oppførsel, væremåte og fremtreden er grunnen til at de ble mobbet og løsningen hadde vært å gi dem hjelp til å endre seg? Du trår ikke veldig varsomt du heller...

Endret 1. februar av Daria

[AnonymBruker]

Nydelig med victim blaming. 🙄

Anonymkode: 7513d...6e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er oppriktig nysgjerrig på hva din instinktive refleksjon vil være hvis andre i klassen til dine barn blir mobbet.

Du har fokusert på å styrke dine barn så de ikke skal bli mobbet, men hvordan forholder du deg til det faktum at det alltid vil være sårbare, nærtakende mobbeofre i en klasse? Eller hvordan forholder du deg til at det finnes barn som ikke er sjenerte, nærtakende, lett lei seg, som likevel blir mobbet?

Er din instinktive reaksjon og tanke da at du vet hva som skal til og anbefalinger om hvordan man skal endre mobbeofrene? Hva mener du man skal gjøre med mobbernes atferd og holdninger? Har du noen meninger om det?

Som du ser er mange her uenig med deg. Jeg er en av dem.

Anonymkode: 56dbe...836

Nettopp det du skriver! Synes også det er på sin plass å legge til at ts skriver at hun føler seg mobbet av deg. Slikt er jo også med å vanne ut begrepet mobbing.

Ts:

Mobbing er systematisk erting/plaging/utfrysing over tid, hvor det er et ujevnt maktforhold mellom den som mobbes og den som mobber (i mobberens favør), så mobbeoffer ikke har sjanse til å forsvare seg. 

Mobbing er ikke enkelthendelser, som for eksempel én eller to kommentarer i et tråd på et diskusjonsforum mellom jevnbyrdige parter.

Pleier ikke å skrive slikt som dette, men når temaet er hvordan man skal få slutt på mobbing må vi vite hva det er vi snakker om. 

Anonymkode: 8e7a4...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.1.2025 den 9.26):

Det der tror jeg er ganske "miljøavhengig". 
Der vi bor er verken moped eller ATV vanlig, og de færreste tar lappen før de får egne barn. 

"Utsettelse på lappen" ville da for de aller fleste vært det samme som "ingen konsekvens", mens for andre ville det betydd "yrkesforbud" fordi enkelte yrker (Særlig yrkesfag) krever at man har sertifikat for å kunne utføre jobben. 

Mener du virkelig at det at et barn oppfører seg dårlig når det er 7 år, skal påvirke hvilke muligheter det har 10 år senere? (Og hvilken 7-åring forstår at "utsettelse av lappen" er en straff for noe de gjør nå?)

Er det ikke bedre å lære barna riktig oppførsel, eller gi konsekvenser som skjer ganske umiddelbart etter at de har oppførts seg feil?

Anonymkode: 092a5...60f

Du skal ikke langt ut av byen før det er lappen som gjelder og det et et mektig verktøy. 

Anonymkode: 1d2a3...975

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet fordi:

- Jeg hadde langt hår

- Jeg hadde SMÅ ører (!)

- Pappas jobb 

- Innflytter med annen dialekt. Da jeg prøvde å snakke stedets dialekt var det også feil

- Flink på skolen. Dette var "teit". 0 prestisje på min skole å være flink

Skulle jeg ha forstørret ørene mine, levert lekser fulle av feil og gitt pappa et anna yrke?

Anonymkode: 577a0...e68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg er oppriktig nysgjerrig på hva din instinktive refleksjon vil være hvis andre i klassen til dine barn blir mobbet.

Du har fokusert på å styrke dine barn så de ikke skal bli mobbet, men hvordan forholder du deg til det faktum at det alltid vil være sårbare, nærtakende mobbeofre i en klasse? Eller hvordan forholder du deg til at det finnes barn som ikke er sjenerte, nærtakende, lett lei seg, som likevel blir mobbet?

Er din instinktive reaksjon og tanke da at du vet hva som skal til og anbefalinger om hvordan man skal endre mobbeofrene? Hva mener du man skal gjøre med mobbernes atferd og holdninger? Har du noen meninger om det?

Som du ser er mange her uenig med deg. Jeg er en av dem.

Anonymkode: 56dbe...836

Jeg vil legge til at den mest nærtagende personen i vår klasse ikke var den som ble mobbet. Folk ble slitne av henne, ja, men hun var som regel med og invitert, hun hadde kjæreste, og en god venn. Få venner, ja, fordi hun var slitsom å være med. Hun mente hun ble mobbet hele tiden, men grunnlaget var ofte absurd. Hvis hun for sjeldent stilte seg først i en lekekø, så ble hun mobbet fordi ingen hadde sørget for å be henne stille seg først i køen. Hvis hun tapte i lek typ gikk ut i hoppetau eller paradis, var det mobbing. Midt i lek kunne hun plutselig gå gråtende vekk. Når noen gikk etter henne og spurte hva det var, pekte hun på at hun hadde sett et blikk fra en person hun tolket som mobbing. Dette gjorde hun hele tiden.

Det var ikke den mest nærtagende hos oss som ble mobbet.

Anonymkode: 56dbe...836

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nettopp det du skriver! Synes også det er på sin plass å legge til at ts skriver at hun føler seg mobbet av deg. Slikt er jo også med å vanne ut begrepet mobbing.

Ts:

Mobbing er systematisk erting/plaging/utfrysing over tid, hvor det er et ujevnt maktforhold mellom den som mobbes og den som mobber (i mobberens favør), så mobbeoffer ikke har sjanse til å forsvare seg. 

Mobbing er ikke enkelthendelser, som for eksempel én eller to kommentarer i et tråd på et diskusjonsforum mellom jevnbyrdige parter.

Pleier ikke å skrive slikt som dette, men når temaet er hvordan man skal få slutt på mobbing må vi vite hva det er vi snakker om. 

Anonymkode: 8e7a4...248

Jeg er overrasket selv over at ts tolker denne tråden som mobbing. Personangrep, ufinhet, etc. ja, men ts burde ha et godt grunnlag for å vite hva som er mobbing og ikke.

Anonymkode: 56dbe...836

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 12.50):

Før noen tenner på alle plugger skal jeg med en gang si. Dette kommer fra et mobbeoffer selv!! Jeg ble mobbet, plaget og utfryst hele oppveksten. Som voksen har jeg heller ikke klart å få gode varige vennskap grunnet skadene fra mobbingen eller hva enn jeg mangler 

Mobbedebatten handler alt for mye om å stoppe mobbingen . Og alt befor lite grad om å hjelpe med grunnårsaken til at noen ble mobbet . Å sitte å si «mobbing er galt» og «mobbing er dumt» hjelper ingen 

jeg er født prematur. Barnehagen gikk bra men fra skolestart gikk ting ille. Jeg var et forsiktig barn og var redd voldsomme lyder og bråk fra andre.  Når noen sa noe vondt gjorde der vondt lenge. Sa noen nei til å leke turde jeg ikke spørre igjen. Jeg gråt lett og det ble morsomt for de andre.  . Når andre barn gjorde noe vondt med meg, sladra jeg til de voksne.

jeg kommer fra en slekt meg flere turntalenter . Jeg selv var også tallent og lovende . Men jeg tålte lite motgang og ikke få ting til på første forsøk. Som 5 åring da jeg at jeg ville slutte, og foreldrene mine lot meg slutte med en gang. Det skulle de ikke ha gjort. Heller ingen andre aktiviteter på fritiden hadde jeg fordi foreldrene mine bare hørte på meg når jeg sa jeg vill slutte 

På ungdomsskolen fikk vi nye lærere som var unge, spreke og forsøkte å få meg inn i felleskapet. Men selvbildet var ødelagt av mobbingen og rollene/gjengene var satt. Den direkte mobbingen stoppet men utfrysningen forfatte . Jeg kunne smaltalke med de andre jentene i klassen osv , men var aldri invitert på en fest , med hjem eller lignende 

Taktikken til helsesøster, PPT, skolen og de som hjalp meg i mobbingen var å  si «gå med hodet heva, når du blir stor og flytter endrer alt seg og du får mange venner» . Så jeg seilte hele barndommen på det og gleda meg til fremtiden da man møtte nye mennesker . Men det ble det ikke

uansett hvor mye initiativ man tok. Inviterte til filmkvelder, vors , var med som frivillig i studenthus, røde kors, var aå tøff at jeg dro alene på ting andre drar med andre på rett og slett for å bli kjent. Tok kontakt med folk. Var intressert imøtekommende osv.  Ble det ikke varige vennskap. Jeg ble en god bekjent , men ikke en venn. Jeg fikk på en kjempeknekk fordi alt de lovet skulle skje som voksen ikke skjedde.  Jeg forsøkte så godt jeg kunne. Men alle har nok med seg og sine og slik har det alltid vært . 
jeg har forsøkt å prøve og er nå i 30 årene men aldri funnet mine folk eller min gjeng . Jeg har nok usynlige skader av all mobbingen og manglende sosial kompentanse av å vandre rundt alene i år man skulle vært med andre. Barn trenger å være med andre barn 

så hva mener jeg kunne vært gjort anderledes?og hva mener jeg er mer riktig møte mobbing på ?

- hjelp mobbeofferne med de uheldige sidene sine. Eksempel åå uheldige sårbar, lett sint, forsiktighet, rare vaner. Jeg var et forsiktig barn som tålte lite motgang og var sensitiv. Istendenfor å la meg gi opp turning fordi jeg ikke ville skulle jeg ønske foreldrene mine pusha meg pg støtta meg i de vonde følelsene og at gi opp ikke er løsningen . Hadde jeg fortsatt på idrett hadde jeg blitt kjent med de andre utenom skolen også og hatt et arene å gro på. støtt den i de vonde følelsene og å stå i det

- følg med på hva som er vanlig for tiden. Jeg var attpåklatt og foreldrene mine litt gammeldags . De så ikke poeng med game boy og nientendo. Mamma kledde meg mer som pyntedukke enn hva som var tidsriktig . Jeg falt utenfor samtaler om spilling osv fordi jeg ikke fikk spille selv og måten jeg gikk kledd på var lett å plage
- TA MOBBING TIDLIG!!!!  Dett er det viktigste. Dete MÅÅÅ gjøre noe før rollene bli satt og vanene blir satt. Det ble en vane for de andre å plage og fryse meg ut. Kari ble bestevenn med Mari og Per ble bestevenn med Ole . Uansett hvor mye jeg «Pia» gjorde var det aldei plass til Pia  fordi de andre hadde jo hverandre . Snur man mobbingen mens ungene ennå er små, er set lettere.  Skadene på offerbildet er også mindre . Fordi det er sannheten. 
- bevissthet på at barn behøver å være med andre barn for å få sosial kompetanse . Det kan ikke læres via en bok 

- ikke lov ting som ikke blir sant! Ved at alle sa «bare vent til du blir stor så blir alt br gikk jeg bare å trodde åå det uten å ta sosialt lure valg. Istendfor å jobbe med meg. De skulle sagt det ikke lønna seg å sladre om alt. Det er en sosial ugustig egenskap. 
- lær tøffhet og metoder og takle motgangen på. Om mobberne ikke får en reaksjon fra offeret blir det ikke spennende mer. Vis styrke ! Fordi det er som en ulveflokk, de svake blir utsirkla 
- husk at mobbing er et sosialt fenomen og det nytter ikke bare å jobbe med mobberne, man må hjelpe offerne med de uheldig eegneksapene 

- gi barn javngamle søsken. Jeg var attpåklatten og hadde ingen andre barn i familien med meg. Hadde jeg hatt søsken på min alder hadde jeg hatt noe  å voksne opp med å sosialiseres med

så hva gjør jeg ?

jeg er blitt mor selv . Det ene barnet mitt har samme trekk som meg. Men jeg vil «break the cykle» og at barnet skal få et bedre liv enn meg. Barnet her blitt meldt på innretter fra tidlig alder. Når hen har villet gi opp har vi ikke latt hen slutte. Men heller støtta og snakka om de vonde følelsene  «du synes det er vondt når ballen treffer magen? Det forstår jeg godt . Men det er ikke farlig og det skjer alle innimellom. Vi tar en pause nå men vi skal ikke dra hjem» «Ååh du syns de andre er flinkere enn deg? Alle kan kjenne på det . Det er normalt. For hver gang du gjør noe du ikke kan,  blir du litt bedre . Ikke gi opp. Husker du hvor gøy det var sist «?

Vi inviterer masse barn på besøk slik at barna blir tvunget til å bli kjent. De blir ikke barnet litt bare den raringen men de blir kjent med hen som et annet barn også, en venn. Og barnet har venner. Vi snakker om at å bli lett sint er ugunstig og ulikt og øver på taktikker på ikke slippe alt ut i samme sekund man føler det

vi spiller minecefraft og barna har switch . Vi følger med på hva som er vanlig nå , slik at barna kan henge med på samtaler med de andre 

 

jeg vet ikke om noen blir å lese dette lange innlegget. Men om det når fram til noen, og omså hjelper et eneste mobbeoffer er det verd det. 

 

Hilsen ensom men reflektert mobbeoffer i starten av 30 årene 

Anonymkode: fd3eb...39d

Jeg er faktisk helt enig med deg. Selvsagt skal man jobbe med mobberne også. For mobbing er fullstendig uakseptabelt og ødelegger så utrolig mye for de som blir mobbet. 

Men om noen kunne brukt energi på å hjelpe meg å bli tøffere og tryggere i meg selv, så kunne jeg kanskje stått mer imot mobbingen også, eller klart å bearbeide det bedre i etterkant. Mobbingen gjorde at jeg ble mer og mer forsiktig som menneske, og jeg har blitt helt selvutslettende. Og så konfliktsky at alt som var vanskelig i forholdet mitt med ektemannen min fikk vokse seg stort fordi jeg ikke klarte ta det opp med han. Det gikk så langt at jeg trakk meg helt bort og det ble brudd, i stedet for at jeg klarte ta det opp😭 Og jeg er alt for utrygg i meg selv, og har så lav selvtillit at det er grusomt å være alenemor. Hater livet mitt. Hadde jeg fått hjelp til de tingene jeg strevde med i barndommen, kunne ting vært veldig annerledes. 

(Og jeg jobber hardt for å få snudd det og komme meg ut av dette på bena, men det er et steg frem og to tilbake hele tiden😢)

Anonymkode: fdb0c...b5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2025 den 8.17):

Hvorfor oppfører DU deg som en typisk mobber, da?

Jeg tror ikke noe på at TS har blitt mobbet. Jeg tror hun har vært en mobber, og mener oppriktig at det er mobbeofferets skyld. Ingen mobbeofre som har kommet seg over traumer, ville ha ment at barn måtte forandre væremåten, utseendet og personligheten for å slippe å bli mobbet. Det blir like ille som å si at kvinner må forandre sin klesstil, væremåte og utseende for å ikke bli voldtatt.

Anonymkode: f1ed1...4fb

Ja det er en viss sammenheng der altså, mobbere blir fort voldtektsmenn.

Guttene som mobbet med da jeg var barn (vi var 5 gutter og 1 jente - meg - som bodde i samme nabolag og skulle gå sammen til skolen) gikk fra å kaste snøballer på meg og dynke meg i snøen, til å sette seg oppå meg og dytte meg ned i grusveien (gni ansiktet mitt i grusen og sånt) - til å når vi hadde blitt rundt 11-12 år gamle jage meg inn i et skur og fortelle meg at jeg som var så stygg kom jo aldri til å få noen kjæreste, så nå skulle de voldta meg så jeg fikk "kjenne hvordan det var". De fikk av meg et par klesplagg bare før de trakk seg, heldigvis. Burde sikkert anmeldt, men isteden ble jeg kjørt til og fra skolen resten av barneskolen. 

Jeg hadde HELT sikkert fortjent den voldtekten, jeg som hadde digre briller og gikk i stygge, arvede klær (siden foreldrene mine hadde dårlig råd).

Eller tenker du TS at foreldrene mine skulle sette seg i gjeld for å kjøpe kule klær til meg, da ville ikke guttene angrepet meg? 

Anonymkode: c6675...f67

[AnonymBruker]

Så du legger skyld på mobbeofrene og sier de må forandre seg?

Anonymkode: c68ac...ea4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ts her

ironisk at du er imot mobbing men mobber andre (meg) for å ta opp et viktig tema 😉 se deg selv i spesielt for å klager på andre på internett

jeg har faktisk 3 barn. Ene barnet er/var som jeg var som barn. Sjenert, dikterende i lek, lett lei seg, husket vonde ting lenge, tålte dårlig motgang. Men vet du hva? Vi har jobber med det og vært bevisst på det. Resultatet er at barnet mitt har det mye bedre enn jeg hadde fordi voksne rundt det har hatt øynene åpne og hjulpet det med uheldige sider. Tidende til mobbing fra de andre barna har vært tatt med en gang. I etterkant har vi invitert «mobberne» hjem slik at de og barnet vårt blir kjent og sørget for ar de har hatt der bra sammen. Barnet har det nå bra sosialt og mye bedre med sine sårbare sider. Vi støtter det hele tide  

å stikke hodet i sanda er ikke løsningen . Heller ikke å kjeft på et mobbeoffer på nett fordi man etterlyser en holdningsendring på mobbing

for øvrig vil jeg tipse det om å tå varsomt når du skriver slikt på nett. Heldigvis tåler jeg det. Men du vet ikke hvordan mottager i andre enden har det. Et innlegg som ditt kan få begeret å velte for enkelte 

Anonymkode: fd3eb...39d

Å være uenig i det du skriver og gi kritikk, er ikke mobbing.

Anonymkode: c68ac...ea4

[AnonymBruker]

Orker ikke lese all teksten, og svarer ut fra overskriften hvor du, TS, sier at løsningen for mobbing ligger hos mobbeofferet selv. Vel, så enkelt er det vel ikke? Mener du, som selv erklærer deg som mobbeoffer, at det er mobbeofrenes feil? Hvordan kan du legge ansvaret på mobbeofferet i tilfeller hvor et mobbeoffer/barn ikke råder over situasjonene hjemme?!? Som foreldre med lite midler, foreldre med omsorgssvikt, familie med annen kulturbakgrunn ++++? 
Hvorfor er det så vanskelig/fælt å lære egne barn om inkludering? Hva med å lære barna sine å ikke dømme andre? Hva med å lære barna sine å forstå at ikke alle har samme utgangspunkt eller er forskjellige? Hva med å lære barna at noen har en tilstand/diagnose som gjør det vanskelig for noen barn å oppfylle alle samfunnets krav? Hva med å lære barna at vi alle faktisk er forskjellige, og at ikke alle kan, eller vil, følge saueflokken?? For de fleste mobberne finnes vel i saueflokkgruppen???? Jada, jeg vet  .
Å legge ansvaret over på et barn som blir mobbet er horribelt! I verste fall vil jeg gå så langt som å kalle det for et overgrep mot mobbeofferet! Følgene i etterkant kan bli store for mobbeofre! 😡
Folk/barn, som mobber andre, trenger også hjelp! Den aller største hjelpen kommer i form av foreldre som ikke overfører egne fordommer videre til egne barn! (Den mest opplagte grunnen  ) ++
 

Vil også si; Mange mobbere har det også vondt! ❤️ Her har foreldre til mobbere en jævlig (unnskyld språkbruken) viktig jobb å gjøre, ikke bare for mobbeofrene, men for egne barn som mobber! Lær barna dine raushet og at ikke alt må være perfekt og A4, så blir det kanskje mindre mobbeofre også, i tillegg til mobbere, som gjør det fordi de er opplært til det! 

Anonymkode: 6a459...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

... om noen kunne brukt energi på å hjelpe meg å bli tøffere og tryggere i meg selv, så kunne jeg kanskje stått mer imot mobbingen også, eller klart å bearbeide det bedre i etterkant....

Anonymkode: fdb0c...b5b

Man får vanligvis ikke hjelp til sånt. Bare rare oppfordringer. 

Men jeg fikk det. Jeg var heldig fordi jeg en periode stammet LITT (også før mobbing), og etter mobbinga begynte, gikk jeg til logoped... ofte.... svært ofte med tanke på hvor begrensa stamming jeg hadde og hvor fort den ble bedre. Men jeg svarte ærlig på når stamminga blei verre; når noen var slem mot meg. Og at folk veldig ofte var slem mot meg.

Til slutt sa logopeden, bare si til de andre at du fortsatt stammer, og kom hit 2 ganger i uka og snakker om det du trenger. Tror jeg fikk time i over et år enda jeg bare trengte reelt i par mnd. Fra henne fikk jeg støtte før jeg fikk begynne hos psykolog på BUP, da jeg gikk på ungdomsskole. 

Anonymkode: 577a0...e68