Hvorfor har hunder i Frankrike det så fint?

[AnonymBruker]

Bacteria skrev (6 minutter siden):

Er ikke ekspert, men hundevant.
Tror hundeoppdragelse i Norge har gått litt i samme fella som barneoppdragelsen, for å være veldig tabloid. 
Det er et veldig utstudert hundehold, hunder skal ikke få hilse og sosialisere naturlig med hverandre og Gud forby om en går uten band. Da hyler alle med hundeangst opp. 
Det hele er angstbitersk. 
Fristet til å si at ting var bedre før. Da hadde de fleste et naturlig og aksepterende forhold til hund. Da jeg vokste opp var vi en gjeng barn som løp rundt i grenda sammen med hunden til ei gammal nabodame. Sikkert utenkelig nå til dags.

Hehe samme her. Dagmammaen min hadde en gjeterhund som vi hadde stor respekt for. Den nappet oss i buksebeina hvis vi gikk utenfor hagen 🤣 Dette var på 80 tallet.

Anonymkode: 8b7c3...a91

[AnonymBruker]

Frankrike er det eneste landet jeg har sett folk la bikkja drite midt i sentrumsgata uten å gidde å gjøre noe med det. Fransk hundehold kan de ha for seg selv. 

Anonymkode: 6974c...8f4

[AnonymBruker]

Tabris skrev (2 timer siden):

Det er jeg helt enig med deg i.

Tror også mye ligger hos oppdretterne, som bør fokusere enda mer på å avle på mentalt sunne og fysisk friske individer. Ikke avfeie issues med "slik er rasen". Og at eiere setter seg ordentlig inn i hva det vil si å ha hund, og gjør en ordentlig jobb med å finne en rase som er riktig for dem. 

Enig i det. Min hund har ressursforsvar og har bitt flere ganger. Har fått det ok under kontroll med trening, men jeg kan jo selvsagt ikke stole 100% på han. Han er også veldig hard og en generelt kompleks og vanskelig hund å trene. Heldigvis har jeg tid og lyst til å legge inn en skikkelig innsats med han, men han hadde ikke fungert i en barnefamilie eller hos noen med dårligere tid og interesse for hund.  Likevel vil oppdretter avle videre på han fordi han er veldig pen. 

Anonymkode: 77cd2...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har pendlet og bodd i Frankrike over en god tid nå. Jeg har ofte hatt med meg en hund frem og tilbake mellom Norge og Frankrike. Jeg har vært på små steder og større byer i dette landet. 

Noe av det som utpeker seg som annerledes enn Norge er hundeholdet. Og selvsagt hundene. Sosiale og blide hunder i fleng som selv villig vekk går bort til en fremmed og hilser på den fremmedes initiativ. Aldri noe nevrotiske eiere. Dermed laidback, men likevel lydige hunder som anser seg som en del av familien og følger etter. Her tror jeg det er et lite gunstig marked for hundekurs. Dette ser det ut som folka fikser selv uten nevneverdige anstrengelser.

Det er da påfallende å se hvor mye fokus på mislykket hundehold det er i Norge hvor kurs og tv-programmer står i kø for å hjelpe til. Alle skriker, eiere mot andre hunder, folk med hundeangst mot alt av løse hunder(de hadde sikkert stolt mer på franske..🤔), og til syvende og sist hunder med store mentale utfordringer. Eiere må trene og trene og får det bare nesten til.

Tenkte ikke så mye over dette før jeg hadde bodd i Frankrike en stund. Men gud hvor mye problemer vi lager for oss selv med hundehold i dette landet. 

Regel 1 burde være. Hold deg unna eierskap av hund hvis det ikke ligger for deg. 2. Hvis du ikke får noen anledning/klarer å gi en hund tillit så dropp å ha hund.

Klassikeren hos franskmennene er at de forventer det riktige, det de vil oppnå. Ikke forventninger om at dette kan bli utfordrende. For meg ser det ut til at mye av greia ligger allerede her. 

Anonymkode: 383ac...889

Her har du nok valgt å se det du vil se. 

Det er akkurat like stort marked for hundetrening/ trenere i Frankrike som alle andre vestlige land. Kjapt google søk gir meg flere tusen treff på franske bedrifter som driver med akkurat det. 

Ang tv " CANI CLASS participated to the TV show "C'est au programme" on the subject of 'seperation anxiety in dogs"." 

Frankrike er ikke noe særegent hva gjelder dyrehold. Det er helt på det jevne med resten av den vestlige verden. 

https://lesamisdesanimaux.com/laws-in-france-pertaining-to-animal-welfare/

Anonymkode: 56f30...d2f

[Yuvia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her har du nok valgt å se det du vil se. 

Det er akkurat like stort marked for hundetrening/ trenere i Frankrike som alle andre vestlige land. Kjapt google søk gir meg flere tusen treff på franske bedrifter som driver med akkurat det. 

Ang tv " CANI CLASS participated to the TV show "C'est au programme" on the subject of 'seperation anxiety in dogs"." 

Frankrike er ikke noe særegent hva gjelder dyrehold. Det er helt på det jevne med resten av den vestlige verden. 

https://lesamisdesanimaux.com/laws-in-france-pertaining-to-animal-welfare/

Anonymkode: 56f30...d2f

Det det handler om er at man kan gå med hunden løs, og folk er ikkehysterisk om de ser en løs hund.

jeg har for det meste mine hunder løs og de bryr seg døyten om folk. Bokstavelig talt ignorerer alt. Likevel har jeg hatt hysteriske folk som krever hunden i bånd. Det er til å le av aå latterlig blir det. 

Man er bare så fjernet fra alt , det er som om man knapt tåler synet av at en hund har naturlig adferd . 

[Gliffy]

I Paris må man ha på hunden munnkurv hvis man skal ta den med på t-banen. Så det er ikke sånn at alt er så fritt for hundene der akkurat. 

[AnonymBruker]

Jeg bor også i et land der normen er at hunder går løst, og det er en drøm å ha hund her. Alle hunder går fantastisk overens og ignorerer folk. Det er vanlig å ta med hund på kafé og bar her, og det er heller aldri noe problem.

Anonymkode: 122dc...578

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Her har du nok valgt å se det du vil se. 

Det er akkurat like stort marked for hundetrening/ trenere i Frankrike som alle andre vestlige land. Kjapt google søk gir meg flere tusen treff på franske bedrifter som driver med akkurat det. 

Ang tv " CANI CLASS participated to the TV show "C'est au programme" on the subject of 'seperation anxiety in dogs"." 

Frankrike er ikke noe særegent hva gjelder dyrehold. Det er helt på det jevne med resten av den vestlige verden. 

https://lesamisdesanimaux.com/laws-in-france-pertaining-to-animal-welfare/

Anonymkode: 56f30...d2f

Jada, ser det jeg ser. Og statistikken er klar. En personlig en. Ikke noe hundtreningsfilosofi med godbiter både foran og bak. Helt normal kommunikasjon og samarbeidet mellom hund og eier er mer enn tilstrekkelig. Og altså Frankrike.

Hvor mye som finnes av tv-program og kurs er én ting, hvor mange som føler behovet er en annen. Og at Frankrike som du sier ikke er noe særegent land for dyrehold tror jeg på. Det trenger de ikke heller.

Anonymkode: 383ac...889

[AnonymBruker]

Gliffy skrev (5 timer siden):

I Paris må man ha på hunden munnkurv hvis man skal ta den med på t-banen. Så det er ikke sånn at alt er så fritt for hundene der akkurat. 

Synes ikke det er så rart. Det blir en forferdelig anspent situasjon for en hund, hvor den kan bli redd og gå i forsvarsmodus. Og da vet vi jo hva som skjer når hverken hund eller trusselen oppnår avstand i en fullstappet t-bane. Klaustrofobisk. Selv fornuftige mennesker mennesker kan gå i klikkemodus i tilstander som du nevner.

Så skjønner egentlig dårlig hvorfor du tar opp en slik ekstraordinær situasjon her. Dette er like normalt som å ha hunden løs i andre sammenhenger.

Anonymkode: 383ac...889

[AnonymBruker]

Yuvia skrev (5 timer siden):

Det det handler om er at man kan gå med hunden løs, og folk er ikkehysterisk om de ser en løs hund.

jeg har for det meste mine hunder løs og de bryr seg døyten om folk. Bokstavelig talt ignorerer alt. Likevel har jeg hatt hysteriske folk som krever hunden i bånd. Det er til å le av aå latterlig blir det. 

Man er bare så fjernet fra alt , det er som om man knapt tåler synet av at en hund har naturlig adferd . 

Er helt enig med deg. I dette landet krisemaksimerer og generaliserer man en løs hund uten å gidde å tolke roen som både hund og eier har. Selv om en hund går rett ved bena til eieren.

Hvis jeg har en dårlig dag ber jeg disse kverulerende folka bare øke dosen på nervetablettene sine. Bare patetisk. 

Anonymkode: 383ac...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er helt enig med deg. I dette landet krisemaksimerer og generaliserer man en løs hund uten å gidde å tolke roen som både hund og eier har. Selv om en hund går rett ved bena til eieren.

Hvis jeg har en dårlig dag ber jeg disse kverulerende folka bare øke dosen på nervetablettene sine. Bare patetisk. 

Anonymkode: 383ac...889

Sant! Min rett som hundeeier vinner over folkeskikk. Så lenge det ikke står skilt på butikkdøra om hunder forbudt- tar jeg med hunden min. Folk flest tenker ikke over at jeg har 3 kg med hund innafor vinterkåpa

Anonymkode: 69e31...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sant! Min rett som hundeeier vinner over folkeskikk. Så lenge det ikke står skilt på butikkdøra om hunder forbudt- tar jeg med hunden min. Folk flest tenker ikke over at jeg har 3 kg med hund innafor vinterkåpa

Anonymkode: 69e31...0a7

Samma gjør jeg med rottweileren min. Har´n i en søppelsekk på ryggen😂

Anonymkode: 383ac...889

[VisningsnavnPÅKREVD]

Yuvia skrev (På 27.1.2025 den 13.13):

Det er fordi norge er gjennomsyret av marked hvor man skal tjene penger og driver emosjonell basert hundetrening. Hysteri, emosjonell trening, ingen krav eller regler til hunden, alt skal være ff og pp. I tillegg er hund ofte behandlet som en baby eller et barn, bare med mindre grenser og uten noen forståelse for egenart, behov. Det er hund for eiers behov uten hensyn til hundens behov.

Er selv mye i frankrike. Når pp trenere går ut å kritiserer sporter, canicross og hundeeiere for å trene hundene og gi dem hva de ha behov for, aktivisering, mental stimuli og annet da sier det mye.

I norge har man ingen forståelse for hund, kunnskapen er ikke eksisterende og man løper rundt med pølser og ball, hunden får aldri gå løs, øve på eget språk eller egnet sosialisering. 
Det er veldig trist. 

Hvilke egenartsbehov mener du å forstå som du mener du "ff og pp" ikke forstår? Hva legger du så i begrepene ff og pp? Hva mener du med emosjonell trening? 

[VisningsnavnPÅKREVD]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 11.41):

Jeg har pendlet og bodd i Frankrike over en god tid nå. Jeg har ofte hatt med meg en hund frem og tilbake mellom Norge og Frankrike. Jeg har vært på små steder og større byer i dette landet. 

Noe av det som utpeker seg som annerledes enn Norge er hundeholdet. Og selvsagt hundene. Sosiale og blide hunder i fleng som selv villig vekk går bort til en fremmed og hilser på den fremmedes initiativ. Aldri noe nevrotiske eiere. Dermed laidback, men likevel lydige hunder som anser seg som en del av familien og følger etter. Her tror jeg det er et lite gunstig marked for hundekurs. Dette ser det ut som folka fikser selv uten nevneverdige anstrengelser.

Det er da påfallende å se hvor mye fokus på mislykket hundehold det er i Norge hvor kurs og tv-programmer står i kø for å hjelpe til. Alle skriker, eiere mot andre hunder, folk med hundeangst mot alt av løse hunder(de hadde sikkert stolt mer på franske..🤔), og til syvende og sist hunder med store mentale utfordringer. Eiere må trene og trene og får det bare nesten til.

Tenkte ikke så mye over dette før jeg hadde bodd i Frankrike en stund. Men gud hvor mye problemer vi lager for oss selv med hundehold i dette landet. 

Regel 1 burde være. Hold deg unna eierskap av hund hvis det ikke ligger for deg. 2. Hvis du ikke får noen anledning/klarer å gi en hund tillit så dropp å ha hund.

Klassikeren hos franskmennene er at de forventer det riktige, det de vil oppnå. Ikke forventninger om at dette kan bli utfordrende. For meg ser det ut til at mye av greia ligger allerede her. 

Anonymkode: 383ac...889

Man ser det man ønsker å se. Man kan se lydige franske hunder,barn, lykkelige koner, elskerinner eller man kan også se.. metodene bak. Konsekvensene. Kulturen. Dersom man har dybdesyn, altså. 

[AnonymBruker]

VisningsnavnPÅKREVD skrev (34 minutter siden):

Man ser det man ønsker å se

Snakk for deg selv. Jeg observerer i hund/eierforhold overalt og danner meg en personlig statistikk ut fra det.

Anonymkode: 383ac...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Snakk for deg selv. Jeg observerer i hund/eierforhold overalt og danner meg en personlig statistikk ut fra det.

Anonymkode: 383ac...889

Personlig statistikk er den største selvmotsigelsen jeg noensinne har sett.

Du danner deg personlige meninger basert på det DU ser, og det er helt OK. Men slutt å kalle det statistikk. 

Anonymkode: 49704...659

[AnonymBruker]

Vi er vel livredde for å bli dømt om vi ikke gjør ting perfekt. Så vi overkompliserer ting.

Da jeg hadde hund opplevde jeg mye press fra omgivelsene om at min hund skulle passe inn i deres svært avgrensede definisjon av hva en "bra hund" var. Den skulle aldri være til bry, aldri lage lyd, ikke ha sin egen personlighet, gå pent i bånd (altså ikke en gang få snuse rundt), tåle alt mulig rart fra omgivelsene og sove på kommando uansett om han hadde fått brukt seg eller ikke. Fort gjort å bli usikker, mase for mye, ikke være konsekvent og ikke minst under-/overstimulere hunden om man blir stressa selv.

Jeg ser ikke så veldig mange behandle hundene som folk/barn, jeg ser mye oftere at folk forventer "voksen" oppførsel av alt for unge hunder.

Vi har jo gjort det samme med barneoppdragelse, og vi gjør det samme i arbeidslivet. Alt skal kompliseres, i søken etter perfeksjon og beste resultat.

Anonymkode: 3bb9b...e3f

[Tabris]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Snakk for deg selv. Jeg observerer i hund/eierforhold overalt og danner meg en personlig statistikk ut fra det.

Anonymkode: 383ac...889

Det er forskjell på observarsjon og tolkning. Egne overbevisninger kommer ofte inn i sistnevnte. 

Når man allerede har en overbevisning så har hjernen lett for å se de tingene som støtter og bekrefter vårt syn og å overse/avfeie/bagatellisere de observasjoner som går mot vårt syn.

Det er slik hjernen vår er laget. Det er derfor vi trenger vitenskap og vitenskaplig metode.

https://en.wikipedia.org/wiki/Confirmation_bias

[AnonymBruker]

Tabris skrev (På 29.1.2025 den 11.35):

Det er forskjell på observarsjon og tolkning. Egne overbevisninger kommer ofte inn i sistnevnte. 

Når man allerede har en overbevisning så har hjernen lett for å se de tingene som støtter og bekrefter vårt syn og å overse/avfeie/bagatellisere de observasjoner som går mot vårt syn.

Det er slik hjernen vår er laget. Det er derfor vi trenger vitenskap og vitenskaplig metode.

https://en.wikipedia.org/wiki/Confirmation_bias

En maksimal overkomplisering spør du meg.

" Man har sett et eldre ektepar i mange år i nærmiljøet. De går aldri sammen. Når de i det hele tatt gjør det så går damen mangfoldige meter bak og ser, vel, tilsynelatende misfornøyd/trist ut. I de tilfellene de observeres høres ofte kjeftete og nedlatende bemerkninger mot damen."

I din verden, siden det ikke finnes en evidens basert forsking på dette så skal omgivelsene ikke spekulere eller mene noe om dette forholdet er bra eller dårlig. Eller?

Dette er en klar parallell til alle hund/eierforhold jeg har sett gjennom en årrekke i Frankrike. "Jeg får vel bare holde kjeft siden jeg ikke har noen forskere i nærheten

Én rolle i forskning er empiri. Observatør? Øyet som ser/bedømmer/tolker kan være mer eller mindre dårlig. I alle fag finnes det bra eller mindre bra utøvere av yrket. Det er ikke alltid 100% tillitsvekkende fordi om vedkommende har skiltet forsker på brystkassen.

Anonymkode: 383ac...889

[Tabris]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En maksimal overkomplisering spør du meg.

" Man har sett et eldre ektepar i mange år i nærmiljøet. De går aldri sammen. Når de i det hele tatt gjør det så går damen mangfoldige meter bak og ser, vel, tilsynelatende misfornøyd/trist ut. I de tilfellene de observeres høres ofte kjeftete og nedlatende bemerkninger mot damen."

I din verden, siden det ikke finnes en evidens basert forsking på dette så skal omgivelsene ikke spekulere eller mene noe om dette forholdet er bra eller dårlig. Eller?

Dette er en klar parallell til alle hund/eierforhold jeg har sett gjennom en årrekke i Frankrike. "Jeg får vel bare holde kjeft siden jeg ikke har noen forskere i nærheten

Én rolle i forskning er empiri. Observatør? Øyet som ser/bedømmer/tolker kan være mer eller mindre dårlig. I alle fag finnes det bra eller mindre bra utøvere av yrket. Det er ikke alltid 100% tillitsvekkende fordi om vedkommende har skiltet forsker på brystkassen.

Anonymkode: 383ac...889

1. Man kan spekulere så mye man vil om det paret, men det vil aldri bli noe mer enn spekulasjoner til man prater med dem og finner ut hva som skjer.

2. Siter meg gjerne der jeg sier at det ikke finnes evidensbasert forskning. 

3. "Klar parallell" - jeg viser til det jeg skrev om confirmation bias, som du ikke kommenterte i det hele tatt.

4. Ja, man har empiri. Så kommer det an på hvordan denne tolkes. Og man har i hvert fall ikke mye tillit hos meg når man har et standpunkt fra før og bare viser til observarsjoner som støtter ens standpunkt uten å vise at man er i stand til å være nyansert eller selvkritisk på noe som helst plan. Da heller jeg - igjen - til confirmation bias. Fordi utfra slik man skriver, så virker det som om man mangler selvinnsikt om denne svakheten som vi alle har.