Følg meg på min reise for å bli kvitt sukkeravhengighet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 10.43):

Jeg er en frisk og sunn sukkeravhengighet mann i midten av 30-årene. Etter jobb kjøper jeg julemarsipan til halv pris. Styrter den og føler meg så lykkelig jeg kan bli. Så kommer den dårlige følelsen etterpå. Jeg gjemmer posen føler meg rar i hodet. Middagen smaker ikke som den skal, og utover kvelden vil jeg ha mer sukker. 

Jeg skal slutte med dette fra i dag. Det er nok. Jeg er slank og i tålig god form, men dette kommer jo ikke til å vare om jeg fortsetter som dette. I dag skal jeg ikke kjøpe noe etter jobb. Og det skal være starten på kostholdsendringen. Kan dere hjelpe meg med å klare dette? 

Anonymkode: 7be2a...932

Det er ikke sukker du er avhengig av. Folk som liker å spise snop må slutte å late som om sukker er heroin. 

Anonymkode: d070e...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kunne du ikke ha lagd en dagbok i stedet for en vanlig tråd om dette? 

Anonymkode: 43e54...608

Jo jeg kunne det, dersom jeg hadde visst at det eksisterte. (Noe jeg ikke gjorde før nå.) Moderator må gjerne flytte tråden dersom den ikke hører hjemme her. Ts

Anonymkode: 7be2a...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ikke sukker du er avhengig av. Folk som liker å spise snop må slutte å late som om sukker er heroin. 

Anonymkode: d070e...91a

Er du sikker på at det ikke er det? https://www.forskning.no/forebyggende-helse-mat-menneskekroppen/derfor-blir-du-avhengig-av-sukker/410620. Denne er ganske interessant. Nei jeg har ikke abstinenser som om jeg skal slutte med heroin, men at det er en fysiologisk reaksjon er i hvertfall sikkert. 

Ts

Anonymkode: 7be2a...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du stod jo ikke imot når du ikke engang kom forbi lunsjen uten kake 😅

Anonymkode: e9efd...5cb

Jeg stod i mot fristelsen til å ta flere stykker. Jeg ønsker å ha et normalt forhold til søtsaker, og i min verden vil det si å kunne ta et lite stykke, når en kollega har tatt med hjemmelaget kake i lunsjen. Jeg hadde bestemt meg for å ta et lite stykke, og det gjorde jeg ikke 6 som jeg gjorde før. For meg er det en seier. Ts

Anonymkode: 7be2a...932

[AnonymBruker]

Hva mener dere man bør gjøre når man blir servert søtsaker kaker osv? Jeg ønsker ikke å være sær eller gjøre noe nummer utav det, så jeg tar i mot et stykke, men vil det gjøre det vanskeligere å bli kvitt søtsuget? Målet mitt er jo å ha et sunt forhold til søtsaker. I dag var søtsuget helt ekstremt etter jobb, men jeg stod i mot. Det er jeg fornøyd med. Det var heller ingen kake på jobb så i dag er søtspisingen på 0. Ts

Anonymkode: 7be2a...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva mener dere man bør gjøre når man blir servert søtsaker kaker osv?

Anonymkode: 7be2a...932

Nei takk, jeg har ikke lyst på kake. Ellers takk.

Er kanskje ikke rart du er "avhengig" av sukker når du ikke vet hvordan du skal håndtere det å få servert kake. 

Anonymkode: d070e...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 11.05):

Problemet mitt er at jeg ikke har hemninger. 200 gram sjokolade går ned på 5 minutt. Har noen kake på jobb spiser jeg 6 stykker. Jeg ønsker ikke å være slik, men har ikke klart å endre meg. Jeg ønsker å ha et normalt forhold til søtsaker. Noe jeg kan spise litt av og nyte på besøk eller i helgen. Slik jeg er nå, kaster jeg meg over alt. Det er et under at jeg er så slank som jeg er, og jeg tenker at det ikke kommer til å vare. Så lurer jeg veldig på om jeg skal ha noen substitutter, eller om jeg skal slutte helt. Det er vanskelig, men i dag skal jeg i hvert fall ikke kjøpe noe søtt etter jobb!! 

Anonymkode: 7be2a...932

Kjenner meg SÅ godt igjen!
Bare at jeg IKKE er slank da......
Jeg KAN ikke spise godteri/søtsaker i det hele tatt. Tror det kan sammenlignes med alkoholisme. "Litt" er umulig. Da "brister demningen", og jeg blir grenseløs. Tankene kverner kun rundt resten av sjokolade, resten av kaka etc.
Så noe "normalt" forhold til søtsaker er det bare å glemme. For mitt vedkommende iallfall.

Henger meg på denne tråden! 
Har ikke spist søtsaker siden litt etter nyttår forresten. (Måtte (...) bare spise opp resten av julegodteriet først.)
Går ganske bra så langt. Har ikke godteri i huset atm, noe jeg ellers alltid har hatt.
Men har godt bra mange ganger tidligere også. Før det sprakk.... Så vi får se. (Eller jeg da...)

P.S. Har prøvd psykolog, i flere omganer. Det var det lite hjelp i. (Ref. en annen kommentar til ditt innlegg)

Anonymkode: c8be0...2f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 17.03):

Det er ikke sukker du er avhengig av. Folk som liker å spise snop må slutte å late som om sukker er heroin. 

Anonymkode: d070e...91a

Når man tar opiater så utløser belønningssystemet vårt i hjernen dopamin. Det samme skjer når vi spiser sukker. Eller trener. Det finnes mange former for avhengighet, men felles for de fleste formene er at belønningssenteret utløser dopamin som gir oss velbehag. 

Jeg heier på deg TS. Jeg har 2 ganger i løpet av livet vært avhengig av sukker, men kun for kortere perioder siden jeg har tatt grep etter noen måneder. Avhengigheten har kommet i periodene jeg har eksponert meg hyppig for sukker uten å vært bevisst. Den ene gangen var da jeg var nyforelsket, da ble det mye film og godteri på kvelden, og BANG så måtte jeg bare ha godteri hele tiden. Da kuttet jeg alt av sukker og godterier en lang periode. Nå har jeg et helt normalt forhold til sukker; kan kose meg litt i helgene, men ikke noe jeg går rundt å craver hele tiden. Anbefaler farlig godt på NRK. 

 

Anonymkode: 6fe2c...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kjenner meg SÅ godt igjen!
Bare at jeg IKKE er slank da......
Jeg KAN ikke spise godteri/søtsaker i det hele tatt. Tror det kan sammenlignes med alkoholisme. "Litt" er umulig. Da "brister demningen", og jeg blir grenseløs. Tankene kverner kun rundt resten av sjokolade, resten av kaka etc.
Så noe "normalt" forhold til søtsaker er det bare å glemme. For mitt vedkommende iallfall.

Henger meg på denne tråden! 
Har ikke spist søtsaker siden litt etter nyttår forresten. (Måtte (...) bare spise opp resten av julegodteriet først.)
Går ganske bra så langt. Har ikke godteri i huset atm, noe jeg ellers alltid har hatt.
Men har godt bra mange ganger tidligere også. Før det sprakk.... Så vi får se. (Eller jeg da...)

P.S. Har prøvd psykolog, i flere omganer. Det var det lite hjelp i. (Ref. en annen kommentar til ditt innlegg)

Anonymkode: c8be0...2f6

Spennende å høre dine erfaringer. Jeg kjenner igjen tankene dine. "posen er åpen, da kan jeg like godt spise hele med en gang, for den skal jo uansett spises opp" Kan du fortelle litt om psykologtimene? Hvordsn gikk de for seg? (på overordnet plan). 

Dagen i dag har gått bra. Jeg har valgt bort søtsaker ved flere anledninger. Det vil si at dette er den første dagen helt uten søtsaker. Jeg er veldig i tvil på hvordan jeg skal forholde meg til helgen. Det å kose seg med noe mørk sjokolade på fredagskvelden er herlig. Målet mitt er jo ikke å være avholde fra søtsaker men å ha et normalt forhold til det. Bør jeg da holde meg helt unna en periode i starten eller prøve meg på små mengder for å venne meg til å kunne glede meg over det? Jeg er veldig usikker. 

Anonymkode: 7be2a...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når man tar opiater så utløser belønningssystemet vårt i hjernen dopamin. Det samme skjer når vi spiser sukker. Eller trener. Det finnes mange former for avhengighet, men felles for de fleste formene er at belønningssenteret utløser dopamin som gir oss velbehag. 

Jeg heier på deg TS. Jeg har 2 ganger i løpet av livet vært avhengig av sukker, men kun for kortere perioder siden jeg har tatt grep etter noen måneder. Avhengigheten har kommet i periodene jeg har eksponert meg hyppig for sukker uten å vært bevisst. Den ene gangen var da jeg var nyforelsket, da ble det mye film og godteri på kvelden, og BANG så måtte jeg bare ha godteri hele tiden. Da kuttet jeg alt av sukker og godterier en lang periode. Nå har jeg et helt normalt forhold til sukker; kan kose meg litt i helgene, men ikke noe jeg går rundt å craver hele tiden. Anbefaler farlig godt på NRK. 

 

Anonymkode: 6fe2c...7ed

Hvordan kom du deg ut av avhengigheten? Fikk du hjelp, eller klarte du det med egen viljestyrke? Jeg kjenner jeg blir trigget av billig godteri rundt høytidene. Da er det liksom lov å kose seg og så blir det en vane jeg drar med meg i hverdagene etterpå. En pose her og en pose der. Noen må jo kjøpe opp dette halvprisgodteriet, så det kan jo være meg. 

Anonymkode: 7be2a...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Spennende å høre dine erfaringer. Jeg kjenner igjen tankene dine. "posen er åpen, da kan jeg like godt spise hele med en gang, for den skal jo uansett spises opp" Kan du fortelle litt om psykologtimene? Hvordsn gikk de for seg? (på overordnet plan). 

Dagen i dag har gått bra. Jeg har valgt bort søtsaker ved flere anledninger. Det vil si at dette er den første dagen helt uten søtsaker. Jeg er veldig i tvil på hvordan jeg skal forholde meg til helgen. Det å kose seg med noe mørk sjokolade på fredagskvelden er herlig. Målet mitt er jo ikke å være avholde fra søtsaker men å ha et normalt forhold til det. Bør jeg da holde meg helt unna en periode i starten eller prøve meg på små mengder for å venne meg til å kunne glede meg over det? Jeg er veldig usikker. 

Anonymkode: 7be2a...932

Takk for det!
Det som skjer når jeg spiser litt sjokolade eller kake (typisk) er at jeg får en uimotståelig trang til MER MER MER!
Jeg kan klare å avstå helt i et selskap for eksempel, men hvis jeg tar et stykke eller en bit så er "helvete løs" (tankemessig).
Jeg VIL HA  mer! MYE mer! Kampen er forferdelig, og det er faktisk lettere å ikke trigge den (ved å "bare smake litt").
Jeg KAN ikke spise godteri/søtsaker på en normal måte. Det er som om noe har blitt feilkoblet i hjernen, og den feilkoblingen er irreversibel. Derfor er eneste måte avholdenhet. Dessverre. Det har jeg innsett etter ufattelig mange års kamp.
(Jeg ønsker sterkt at jeg hadde kunnet kose meg "litt", men det går bare ikke. Det åpnes et sluk inni meg, og jeg blir "ulvesulten" på mer mer mer!)

Hos psykologen, som ble omtakt som "ekspert på spiseforstyrrelser", fortalte jeg om hvordan jeg hadde det, men mest var det alt mulig ellers. Hva jeg har opplevd i livet etc. Jeg fikk en følelse av at hun nesten "koste seg" og at hun "ble underholdt". Og det var fælt å få den tanken. Hun bøyde seg mot meg og sa "Åh!?", "Åh?!" og virket veldig spent på fortsettelsen, var mitt inntrykk.
Hun hadde også liten forståelse for hvordan jeg hadde det syntes jeg. Da jeg f.eks. fortalte at jeg unngikk folk jeg hadde gått på skolen sammen med, ved å krysse over til motsatt fortau for å unngå at de så meg, så mente hun at det ikke gikk an og jeg følte at hun rett og slett ikke trodde på meg. Men det var jo fordi jeg hadde lagt på meg ca. 50 kg siden de så meg sist, og jeg skjemtes noe helt forferdelig... Men det kunne hun visst ikke forstå.
Jeg avsluttet etter vel et halvt års "behandling" (samtaleterapi heter det vel på fint). Men jeg ble jo ikke bedre, og fastlegen henviste meg igjen etter noen år. Jeg bad om at jeg ikke måtte få samme psykolog igjen, men det fikk jeg selvsagt. For dette var jo "eksperten" i kommunen.

Huff, blir trist av å tenke på det... Glad jeg er ferdig med "terapien" iallfall.

Anonymkode: c8be0...2f6

[Viola712]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for det!
Det som skjer når jeg spiser litt sjokolade eller kake (typisk) er at jeg får en uimotståelig trang til MER MER MER!
Jeg kan klare å avstå helt i et selskap for eksempel, men hvis jeg tar et stykke eller en bit så er "helvete løs" (tankemessig).
Jeg VIL HA  mer! MYE mer! Kampen er forferdelig, og det er faktisk lettere å ikke trigge den (ved å "bare smake litt").
Jeg KAN ikke spise godteri/søtsaker på en normal måte. Det er som om noe har blitt feilkoblet i hjernen, og den feilkoblingen er irreversibel. Derfor er eneste måte avholdenhet. Dessverre. Det har jeg innsett etter ufattelig mange års kamp.
(Jeg ønsker sterkt at jeg hadde kunnet kose meg "litt", men det går bare ikke. Det åpnes et sluk inni meg, og jeg blir "ulvesulten" på mer mer mer!)

Hos psykologen, som ble omtakt som "ekspert på spiseforstyrrelser", fortalte jeg om hvordan jeg hadde det, men mest var det alt mulig ellers. Hva jeg har opplevd i livet etc. Jeg fikk en følelse av at hun nesten "koste seg" og at hun "ble underholdt". Og det var fælt å få den tanken. Hun bøyde seg mot meg og sa "Åh!?", "Åh?!" og virket veldig spent på fortsettelsen, var mitt inntrykk.
Hun hadde også liten forståelse for hvordan jeg hadde det syntes jeg. Da jeg f.eks. fortalte at jeg unngikk folk jeg hadde gått på skolen sammen med, ved å krysse over til motsatt fortau for å unngå at de så meg, så mente hun at det ikke gikk an og jeg følte at hun rett og slett ikke trodde på meg. Men det var jo fordi jeg hadde lagt på meg ca. 50 kg siden de så meg sist, og jeg skjemtes noe helt forferdelig... Men det kunne hun visst ikke forstå.
Jeg avsluttet etter vel et halvt års "behandling" (samtaleterapi heter det vel på fint). Men jeg ble jo ikke bedre, og fastlegen henviste meg igjen etter noen år. Jeg bad om at jeg ikke måtte få samme psykolog igjen, men det fikk jeg selvsagt. For dette var jo "eksperten" i kommunen.

Huff, blir trist av å tenke på det... Glad jeg er ferdig med "terapien" iallfall.

Anonymkode: c8be0...2f6

Jeg opplever det akkurat som deg. "Kose seg litt" er helt forferdelig, da blir det et voldsomt tankekjør, og "sluket" åpnes, som du skriver. Det er mye lettere å holde 100% sukkerfritt. Jeg holder meg også borte fra kunstig søtning, da det også trigger sukkersug for meg. 

[AnonymBruker]

I dag var en hard dag. Seminar med jobben, og dermed seminar at. Et typisk scenario der jeg spiser alt for mye søtsaker. Jeg valgte frukt og smoothie. I tillegg var det et lite stykke bakverk som så grovt ut. Jeg tok det og det viste seg at det var sjokolade i. Jeg spiste det, og det var så himmelsk godt. Jeg fikk lyst på mer mer mer, men jeg spiste opp stykket og lot det bli med det. Veldig fornøyd med meg selv! Ts

Anonymkode: 7be2a...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I dag var en hard dag. Seminar med jobben, og dermed seminar at. Et typisk scenario der jeg spiser alt for mye søtsaker. Jeg valgte frukt og smoothie. I tillegg var det et lite stykke bakverk som så grovt ut. Jeg tok det og det viste seg at det var sjokolade i. Jeg spiste det, og det var så himmelsk godt. Jeg fikk lyst på mer mer mer, men jeg spiste opp stykket og lot det bli med det. Veldig fornøyd med meg selv! Ts

Anonymkode: 7be2a...932

Som du har oppdaget selv her, så er det faktisk disiplin og det å ha bestemt seg på forhånd for om/hvor mye du skal ta. Det er utrolig slitsomt å vurdere hele tiden, derfor ha klare regler om anledning og mengde. Jeg har feks en regel om å aldri ta kake eller snacks på jobb. Der er det kun egen matpakke. Vil heller spare «kvota mi» til jeg koser meg hjemme en dag. Du har en regel om «kun ta et stykke». Og som du nå erfarer, du regjerer over eget matinntak/godteriinntak. Ingen ting kommer seg inn i munnen din om du ikke velger å putte det inn selv.

Anonymkode: 87fc6...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Som du har oppdaget selv her, så er det faktisk disiplin og det å ha bestemt seg på forhånd for om/hvor mye du skal ta. Det er utrolig slitsomt å vurdere hele tiden, derfor ha klare regler om anledning og mengde. Jeg har feks en regel om å aldri ta kake eller snacks på jobb. Der er det kun egen matpakke. Vil heller spare «kvota mi» til jeg koser meg hjemme en dag. Du har en regel om «kun ta et stykke». Og som du nå erfarer, du regjerer over eget matinntak/godteriinntak. Ingen ting kommer seg inn i munnen din om du ikke velger å putte det inn selv.

Anonymkode: 87fc6...b63

For meg hjelper det veldig å skrive her faktisk. Jeg føler er ansvar når det er kringkastet. Jeg har bestemt meg for å slutte hver uke i januar men jeg faller sammen ved første anledning. Det er ganske digg å ha klart det såpass bra som jeg har gjort så langt, for utgangspunktet var ille. Nå er det store dilemmaet. Skal jeg ha helgegodt? Jeg ønsker å kose meg med litt sjokolade sammen med kona, men er usikker på om det er lurt. Ts

Anonymkode: 7be2a...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg hjelper det veldig å skrive her faktisk. Jeg føler er ansvar når det er kringkastet. Jeg har bestemt meg for å slutte hver uke i januar men jeg faller sammen ved første anledning. Det er ganske digg å ha klart det såpass bra som jeg har gjort så langt, for utgangspunktet var ille. Nå er det store dilemmaet. Skal jeg ha helgegodt? Jeg ønsker å kose meg med litt sjokolade sammen med kona, men er usikker på om det er lurt. Ts

Anonymkode: 7be2a...932

Jeg vil sterkt anbefale "Nei!". Fordi det vil være med på å vedlikeholde lysten på søtsaker.
Jo mer man spiser, jo mer får man lyst på.
Spiser man godteri én dag kan man være sikker på å kjenne lysten/suget neste dag.

Tror blodsukkernivået har mye med dette å gjøre også. Jo mer ustabilt nivå, jo verre for oss som sliter med denne lysten.
Jo mer vi gir etter for lysten, jo verre får vi det.

Kanskje har mange av oss problemer med insulin også, uten at vi vet det. Kanskje virker det ikke som det skal? At vi er lite følsomme, og at det kanskje produseres for mye egentlig, utan at det har så god virkning? 

"Insulinresistens forårsakes av at kroppen har et energioverskudd over lengre tid. Den utløsende årsaken er som oftest et kosthold rikt på raske karbohydrater, kombinert med lite fysisk aktivitet."
https://blodsjekk.no/hva-er-insulinresistens/

Tror ikke du TS befinner deg i denne "kategorien" da. Ikke ennå iallfall! Men kanskje en del av oss andre her inne..?

 

Anonymkode: c8be0...2f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2025 den 18.04):

Når man tar opiater så utløser belønningssystemet vårt i hjernen dopamin. Det samme skjer når vi spiser sukker. Eller trener. Det finnes mange former for avhengighet, men felles for de fleste formene er at belønningssenteret utløser dopamin som gir oss velbehag. 

 

 

Anonymkode: 6fe2c...7ed

Og du er ikke lege. Når du tar opiater prosesserer leveren morfin. Morfin er ikke sukker. Det er overhodet ikke sammenlignbart. 

Anonymkode: d070e...91a

[Linazer]

AnonymBruker skrev (På 29.1.2025 den 16.01):

Hva mener dere man bør gjøre når man blir servert søtsaker kaker osv? Jeg ønsker ikke å være sær eller gjøre noe nummer utav det, så jeg tar i mot et stykke, men vil det gjøre det vanskeligere å bli kvitt søtsuget? Målet mitt er jo å ha et sunt forhold til søtsaker. I dag var søtsuget helt ekstremt etter jobb, men jeg stod i mot. Det er jeg fornøyd med. Det var heller ingen kake på jobb så i dag er søtspisingen på 0. Ts

Anonymkode: 7be2a...932

Jeg skal også ned i vekt. Og jeg sier nei takk til kake på jobb.  Det går helt fint. Ja, jeg skal leve litt "normalt". Men nå når jeg skal ned i vekt kan jeg faktisk ikke si ja til kake en og to ganger i uka som vi ofte har. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg hjelper det veldig å skrive her faktisk. Jeg føler er ansvar når det er kringkastet. Jeg har bestemt meg for å slutte hver uke i januar men jeg faller sammen ved første anledning. Det er ganske digg å ha klart det såpass bra som jeg har gjort så langt, for utgangspunktet var ille. Nå er det store dilemmaet. Skal jeg ha helgegodt? Jeg ønsker å kose meg med litt sjokolade sammen med kona, men er usikker på om det er lurt. Ts

Anonymkode: 7be2a...932

Så du skal spise kake 2 ganger i uka og helgegodt i tillegg? 

Hvis du virkelig ønsker å bli sunnere så tror jeg du må jobbe litt hardere.

Anonymkode: e9efd...5cb

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet at jeg må jobbe hardt, men det er en uendelig stor forskjell på 200-300 gram godteri hver dag og ned til dette. Samtidig så er jeg også usikker på hva som er det fornuftige å gjøre. Jeg ønsker å ha et normalt forhold til søtsaker, og for meg virker ikke 2 små kakestykker gjennom uka(det er ikke alltid kollegaer har med og da blir det jo ingenting) og litt sjokolade på fredag å være unormalt eller usunt, så lenge jeg spiser sunt ellers og holder meg i form. Ts

Anonymkode: 7be2a...932