Alltid bekymret

[AnonymBruker]

Jeg har, mer eller mindre, alltid en eller annen bekymring for barna. Spesielt knyttet til vennskap og relasjoner. Kanskje er det knyttet til egen erfaring fra barndom, jeg er bekymret for utenforskap og mobbing. Jeg får nesten litt angst av å tenke på det fordi jeg kjenner følelsen av å bli utelatt så altfor godt.

Problemet er at jeg blir ganske sliten inni meg av disse tankene og bekymringene. Det plager meg daglig. Pr nå er det tilsynelatende ingen problemer når det gjelder vennskap, men jeg innser jo at det vil komme på et eller annet tidspunkt. Dere som har lang erfaring med barn- er det noe preventivt man som forelder kan gjøre for å hjelpe barnet med å opprettholde vennskap og gode relasjoner?

Anonymkode: 7c3c6...7a8

[AnonymBruker]

Det aller beste du kan gjøre for din del, er å forsøke å redusere bekymringen din. Bekymring hjelper verken deg eller barna dine.

Dessuten skal barna etter hvert lære seg avvisning, vanskelige relasjoner og uvennskap. Dette er en helt naturlig del av det å bli eldre, og barn behøver ikke å skjermes fra alle vanskelige eller vonde opplevelser. Det er en del av det å bli eldre, og hjelper også barna å utvikle empati. Det hører med livet å oppleve vanskelige ting. 

Jeg tror du heller skal forsøke å være en trygg havn for barna når de opplever dette, enn å forsøke å skjerme de for vanskelige opplevelser.

Jeg snakker så klart ikke om mobbing bare så det er klart. Ingen barn skal oppleve mobbing på skolen. Men alle barn skal og bør oppleve litt erting, uvennskap, krangling og avvisning. 

Anonymkode: 543ae...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det aller beste du kan gjøre for din del, er å forsøke å redusere bekymringen din. Bekymring hjelper verken deg eller barna dine.

Dessuten skal barna etter hvert lære seg avvisning, vanskelige relasjoner og uvennskap. Dette er en helt naturlig del av det å bli eldre, og barn behøver ikke å skjermes fra alle vanskelige eller vonde opplevelser. Det er en del av det å bli eldre, og hjelper også barna å utvikle empati. Det hører med livet å oppleve vanskelige ting. 

Jeg tror du heller skal forsøke å være en trygg havn for barna når de opplever dette, enn å forsøke å skjerme de for vanskelige opplevelser.

Jeg snakker så klart ikke om mobbing bare så det er klart. Ingen barn skal oppleve mobbing på skolen. Men alle barn skal og bør oppleve litt erting, uvennskap, krangling og avvisning. 

Anonymkode: 543ae...e61

Takk for ditt svar, det var fint å lese.

Anonymkode: 7c3c6...7a8

[Kanonym00]

Slutter meg til det som er skrevet over. 

Du som forelder behøver ikke å hoppe over stokk og stein i et forsøk på å skjerme barna for vanskelige følelser knyttet til relasjoner. Dette er noe alle barn bør og skal oppleve. Det er helt naturlig å bli avvist, å krangle, og å bli uvenn med tidligere venner. Det bygger forståelse av både seg selv og andre, og bidrar til å utvikle empati. 

Dersom du har planer om at barna dine aldri skal oppleve uvennskap eller vonde ting, kommer ungdoms-og voksenlivet til å bli utrolig vanskelig for de. Du bør heller fokusere på å være en trygg og god voksen når disse opplevelsene en gang kommer. 

Så lenge de ikke blir utsatt for mobbing, har de færreste vondt av å oppleve helt normale deler av livet. 

[AnonymBruker]

Dette er dine ting og det handler ikke om barna dine. Du må nesten forsone deg med egen opplevelser og godta at det var sånn det ble.

For barna dine må få gjøre egne erfaringer på godt og ondt. Det er ingen som går gjennom livet uten å miste en venn, føle seg utenfor eller ikke helt være midt i leken bestandig. Og det er god læring i det også.

I 1 klasse hadde jeg ingen veldig nære venner i klassen og da vi fikk en ny jente i klassen i 2, bestemte jeg meg for å forsøke å bli venner med henne. Og det ble vi, vi har fortsatt kontakt i dag som 53 åringer. 

Anonymkode: 98e36...346

[AnonymBruker]

Takk for alle svar, fint å se at det er rimelig unisont. Jeg tar til meg dette og skal jobbe med saken.

Anonymkode: 7c3c6...7a8

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom en oppvekst med eldste, med vennskap, uvennskap, konflikter, kortvarige utestengninger og avvisning. I sum har mitt barn hatt mange venner gjennom oppveksten. Barnet er nå en trygg ungdom med mange venner fra barneskolen, og mange nye venner. Jeg forstår dine bekymringer og har tenkt sånn selv. Det du kan gjøre er å legge tilrette for at barnas venner trives hjemme hos dere, og legg til rette for å bli kjent med foreldrene og barnas venner. Vær på tilbudssiden, men pass på at du ikke blir for mye. Stort mer får du ikke gjort. Hvis barna dine ikke selv opplever mobbing må du jobbe med å legge vekk din egen bagasje, og ikke ta slike bekymringer på forskudd

Anonymkode: 88e2f...59d