Er det vanlig med minnestund etter begravelse?

[Fjaselina]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2025 den 18.31):

Her er det vanlig. De fleste her har minnestunden i en sal i kirken. Begravelsesbyrået ordner med catering og folk til servering og opprydding. Pleier ikke å invitere her. Det er "åpent hus".

Anonymkode: 92885...2a5

Samme her!

[Jajakvinne12]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2025 den 18.20):

Vi mister nettopp vår far etter relativt kort sykeleie. Han var i midten av 60 årene. Det er uenighet i familien om vi bør ha minnestund og hvem som skal inviteres. Vi barna ønsker minnestund og for oss naturlig at tanter/onkler og søskenbarn er til stede. Totalt 25. Min mor vil bare ha oss barn med ektefeller og barnebarn. Tot 12 stykk. Det er selvsagt hun som bestemmer ,men…… 

Hva er egentlig vanlig? ( Mor har god økonomi ) 

Anonymkode: d55f9...b9a

Gravøl eller minnestund er normalen her. Men ingen inviteres, det er åpent hus. Dette nevner alltid presten så alle får det med seg. Noen ganger hjemme hos pårørende, andre i leid lokale. Både når morfar, og farmor døde måtte vi ha lokale pga det var så mange gjester. I Farmors begravelse/gravøl var det 87 mennesker. Sinnsyke tilstander liksom. Mens i onkel sin var det knapt 10 sjeler… Forskjell på folk. 

Endret 16. februar av Jajakvinne12

[AnonymBruker]

Har kun vært i begravelse til nær familie av meg eller mannen min, og det har alltid vært minnestund etterpå, bortsett fra en gang i verste covidtiden pga smitte.

Anonymkode: d83b3...57b

[mmd]

Din mor bestemmer selvsagt, men det er fortsatt vanlig/såpass forventet at dere må gi tydelig beskjed om at det «avsluttes ved graven» eller lignende. Personlig synes jeg det er bortimot ufint å ekskludere nær familie som søsken til den avdøde. 

[Jajakvinne12]

Skal nevne at jeg ikke gidder ha det hvis/når mannen min dør først. Ikke faen om jeg vil bruke den tiden på å varte opp fjerne slektninger og bekjente. Så jeg skjønner din mor godt og støtter henne 100%. 

[Jajakvinne12]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 9.34):

Her føler jeg ofte at alder og omgangskrets spiller inn. Blant eldre er det ikke så mange nære igjen, og det er vanligere å kun ha et mindre samvær med de nærmeste. Hos litt yngre mennesker med større omgangskrets, så er det vanligere med større minnestund. 
 

Pappa døde forholdsvis brått av kreft, og for han var det i hvert fall veldig viktig med en stor minnestund hvor alle var velkomne, og man ikke sparte på noe. Det ble nok over 100 stykker som møtte opp, og det ble en veldig verdig avslutning i hans ånd synes jeg 😊 

Anonymkode: 522e2...d76

Jeg har helt motsatt erfaring. Når gamlingene dør er det STORT kalas etter kirke, fordi gud og enhver mann kommer for å si farvell. Gamle naboer, tanta til Guri, søskenbarnet til tremenningen til Geirs x-kone osv. 

Mens når folk under 50 dør, er det lite og privat. 

[AnonymBruker]

I min familie (sentrale Østlandet) har vi alltid hatt åpent hus i minnestund, folk føler selv på om det er naturlig å delta,tror jeg.  I svigerfamilien (Sør- og Vestlandet) har minnestunden kun vært for de aller nærmeste, barn, svigerbarn, barnebarn med partnere.  Flere ganger har ikke en gang søsken av avdøde blitt invitert

Anonymkode: 2d092...91d

[AnonymBruker]

Vanlig med minnestund, men med «påmelding» slik at det blir nok mat/drikke.  Jeg har vært i minnestunder for familie og venners familie.  For min mormor på 100 var halve bygda på minnestund, lokalet var stappfullt, men for tanten min var det kun mine andre tanter/onkler/søskenbarn der i lite lokale så stor forskjell.  Jeg synes det er trist uten minnestund, og ville ha nøstet i om grunnen er ork eller økonomi og om andre bare kunne styrt det for mor. 

Anonymkode: 0be41...8bb