Er det vanlig med minnestund etter begravelse?

[AnonymBruker]

Min erfaring er at minnestund er veldig vanlig, og at det er litt "åpent hus", men at det er vanlig å kjenne etter selv om man skal dit eller ikke.

Jeg har vært i begravelse hvor jeg ikke har deltatt på minnestunden. Har følt at jeg vil være med i kirken, hilse på de nærmeste etterpå og vise støtte, men at jeg ikke anser meg så nær at jeg vil være med på minnestunden.

Det nærmeste jeg har mistet i løpet av mine 32 år er besteforeldre, men alle gangene har det vært hyggelig å ha en minnestund hvor det ikke bare er barn og barnebarn. Da er liksom det "formelle og triste" over, og man kan snakke sammen og mimre og le litt i en mindre formell setting. Jeg synes det har vært koselig når gamle naboer som de var gode venner med tidligere møtte opp f.eks.

Til syvende og sist så er det vel moren din som få må bestemme, men det hadde jo vært fint om dere ble enige om noe.

Anonymkode: dae24...6ad

[AnonymBruker]

Hva tenker mor om det å åpne opp og så tar dere dere av alt, hun trenger bare å være tilstede? 

Han hadde søsken, han var onkel. En bestevenn..  

Hva hadde han satt pris på? 

Det trenger ikke å være noe overdådig. 

Kaffe og kaker.. smørbrød om det er ønskelig. 

Anonymkode: 72fa0...916

[AnonymBruker]

Her føler jeg ofte at alder og omgangskrets spiller inn. Blant eldre er det ikke så mange nære igjen, og det er vanligere å kun ha et mindre samvær med de nærmeste. Hos litt yngre mennesker med større omgangskrets, så er det vanligere med større minnestund. 
 

Pappa døde forholdsvis brått av kreft, og for han var det i hvert fall veldig viktig med en stor minnestund hvor alle var velkomne, og man ikke sparte på noe. Det ble nok over 100 stykker som møtte opp, og det ble en veldig verdig avslutning i hans ånd synes jeg 😊 

Anonymkode: 522e2...d76

[Stor pike]

Her er det helt vanlig med minnestund. Etter at far døde, hadde vi minnestund hvor vi inviterte de nærmeste, som var hans søsken, deres barn og våre nærmeste venner. Det var et lite koldtbord og litt kake. Det var helt naturlig. Det var ikke sånn som flere steder at presten inviterer alle. En flott avslutning på en jævlig dag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vi mister nettopp vår far etter relativt kort sykeleie. Han var i midten av 60 årene. Det er uenighet i familien om vi bør ha minnestund og hvem som skal inviteres. Vi barna ønsker minnestund og for oss naturlig at tanter/onkler og søskenbarn er til stede. Totalt 25. Min mor vil bare ha oss barn med ektefeller og barnebarn. Tot 12 stykk. Det er selvsagt hun som bestemmer ,men…… 

Hva er egentlig vanlig? ( Mor har god økonomi ) 

Anonymkode: d55f9...b9a

Minnestund er vanligere enn å ikke ha det. Alltid minnestund i min omgangskrets. Ofte åpent for alle som vil, men noen velger også å begrense invitasjonen til de nærmeste. Da jeg mistet min far i en ulykke for noen år siden, valgte vi åpen minnestund annonsert i dødsannonsen. Alle som ville, kunne komme. Det var mer enn 200 i begravelsen og ca 120 kom til minnestund. Det var fint å se at vi ikke er alene i sorgen.

Anonymkode: 1f8a1...f78

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flere og flere som har det bare med de aller nærmeste ser jeg. Blir sjeldnere og sjeldnere at dem har åpent for alle. Bare for noen år siden så hadde nesten alle det. Men etter covid så endret det seg veldig her vi hører til. 

Anonymkode: 2d934...d68

Når jeg tenker over det, så hadde kona faktisk ei bestemor som ønsket "lukket begravelse". Hun lagde altså sin egen "gjesteliste" for begravelsen. Hun skulle ikke ha noen nysgjerrigperer i begravelsen sin. Vi synes det hele var veldig merkelig, fordi hun var en veldig omsorgsfull, omtenksom og omgjengelig person, men familien fulgte selvfølgelig ønsket hennes.

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Min erfaring er at minnestund er veldig vanlig, og at det er litt "åpent hus", men at det er vanlig å kjenne etter selv om man skal dit eller ikke.

Jøss, av min erfaring så er minnestund noe som man blir invitert til. Hvor holder du til i landet? Vi er fra Oslo, med noe innslag fra bygda i Trøndelag. 

[Millimani]

Makavelli skrev (2 minutter siden):

Når jeg tenker over det, så hadde kona faktisk ei bestemor som ønsket "lukket begravelse". Hun lagde altså sin egen "gjesteliste" for begravelsen. Hun skulle ikke ha noen nysgjerrigperer i begravelsen sin. Vi synes det hele var veldig merkelig, fordi hun var en veldig omsorgsfull, omtenksom og omgjengelig person, men familien fulgte selvfølgelig ønsket hennes.

En lukket begravelse har blitt mer vanlig etter corona ja. Jeg tenker at det må være fint, og at det er en spesiell ro over det hele. Jeg kjenner ei som mista mammaen sin i den verste corona-tid. Hun hadde sett for seg at når dagen kom ville kirka være full av en stor vennegjeng i tillegg til mye familie. Men pga corona kunne de ikke være så mange. Dette var noe hun selv opplevde som nært og fint, og hennes pappa har sagt at når dagen hans kommer skal det skje på samme måte. Jeg tror mange som har mista sine kjære i corona-tida er påvirka av dette. 

[Makavelli]

Millimani skrev (22 minutter siden):

En lukket begravelse har blitt mer vanlig etter corona ja. Jeg tenker at det må være fint, og at det er en spesiell ro over det hele. Jeg kjenner ei som mista mammaen sin i den verste corona-tid. Hun hadde sett for seg at når dagen kom ville kirka være full av en stor vennegjeng i tillegg til mye familie. Men pga corona kunne de ikke være så mange. Dette var noe hun selv opplevde som nært og fint, og hennes pappa har sagt at når dagen hans kommer skal det skje på samme måte. Jeg tror mange som har mista sine kjære i corona-tida er påvirka av dette. 

Mitt tilfelle var før korona. Personlig synes jeg det er flott at alle som ønsker å hedre minnet til den avdøde er til stede. 

[AnonymBruker]

Dette er noe det er fint å snakke med dine egne pårørende om. Hvordan vil du ha det? Vil du ha åpen minnestund eller bare de nærmeste når du selv dør?

Selv syns jeg det var en lettelse å ha fått et slikt ønske når mine nærmeste døde. Og man følger selvsagt et slikt ønske!

Her er det mer og mer vanlig å ha bare de nærmeste men minnestund er vanligst med eldre folk,de som dør av alderdom. 

Anonymkode: d4618...32d

[AnonymBruker]

Det har blitt mye mer vanlig å ikke ha minnesamvær, særlig i byene.

Når våre foreldre døde valgte vi å ha åpent minnesamvær der alle kunne komme, fordi dette var noe begge foreldrene våre ønsket. De var vant til dette fra tidligere. Vi bestilte inn fra catering, hadde masse smørbrød, og også en del kaker. Ordnet slik at vi hadde lokale i en barnehage like nedenfor kirken begge gangene. Det kom veldig mange, også mennesker vi søsknene aldri har møtt. En kjent artist som var til stede sang noen sanger helt på eget initiativ, det var spesielt.

Det ble veldig fint, men for min del synes jeg det er like fint med bare et samvær hjemme hos en av oss, med den aller nærmeste kretsen. Ser også at mange setter inn dødsannonsen først etter at begravelsen har funnet sted, og synes alle må kunne gjøre det som passer best for dem, uten at noen skal blande seg i det.

Anonymkode: e20d9...232