Vente på døden?

[AnonymBruker]

Hei dere.

Min kjære far har etter mange års kamp mot kreft fått beskjed om at døden er nærstående nå og at han ikke har lenge igjen.. Når jeg reiste hit for 4 uker siden sov han hele døgnet og var generelt borte og ikke tilstede... Men den siste ene og halve uka har han blitt bedre og bedre. Han er våken store deler av dagen og sover som normalt på natten. Så varierer det selvsagt noe. Noen dager puster han dårlig, og sykepleierne har da sagt nå er det ikke lenge igjen, men så våkner han igjen og er i helt fin form plutselig. Han tisser og har avføring og både spiser å drikker..

Er det vanlig at dette skjer under dødsprosessen eller kan det være at han begynner å bli bedre..

Takk

 

Anonymkode: 11812...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei dere.

Min kjære far har etter mange års kamp mot kreft fått beskjed om at døden er nærstående nå og at han ikke har lenge igjen.. Når jeg reiste hit for 4 uker siden sov han hele døgnet og var generelt borte og ikke tilstede... Men den siste ene og halve uka har han blitt bedre og bedre. Han er våken store deler av dagen og sover som normalt på natten. Så varierer det selvsagt noe. Noen dager puster han dårlig, og sykepleierne har da sagt nå er det ikke lenge igjen, men så våkner han igjen og er i helt fin form plutselig. Han tisser og har avføring og både spiser å drikker..

Er det vanlig at dette skjer under dødsprosessen eller kan det være at han begynner å bli bedre..

Takk

 

Anonymkode: 11812...f51

Alt er vanlig for den som er i denne prosessen. 
Det finnes ikke noe «mal» for hva som er normalt og hva som er unormalt fordi både det fysiske og det psykiske er i et samspill men og fordi både det fysiske og det psykiske blir påvirket av sykdommen. 
Å være terminal og å vente på døden er ofte en ensom og smertefull prosess, fordi vi ikke vet hvordan dødsøyeblikkene blir og heller ikke hva som skjer, om noe skjer, etterpå. 
Det er og slitsomt psykisk å vite at man skal forlate, ikke vite når døden henter en, hvordan pårørende reagerer og hvordan man forholder seg til pårørende underveis i prosessen mot døden. 
Min opplevelse av denne prosessen. 
 

Anonymkode: 58723...bd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Alt er vanlig for den som er i denne prosessen. 
Det finnes ikke noe «mal» for hva som er normalt og hva som er unormalt fordi både det fysiske og det psykiske er i et samspill men og fordi både det fysiske og det psykiske blir påvirket av sykdommen. 
Å være terminal og å vente på døden er ofte en ensom og smertefull prosess, fordi vi ikke vet hvordan dødsøyeblikkene blir og heller ikke hva som skjer, om noe skjer, etterpå. 
Det er og slitsomt psykisk å vite at man skal forlate, ikke vite når døden henter en, hvordan pårørende reagerer og hvordan man forholder seg til pårørende underveis i prosessen mot døden. 
Min opplevelse av denne prosessen. 
 

Anonymkode: 58723...bd8

Tusen takk for svaret ditt 

Anonymkode: 11812...f51

[AnonymBruker]

Noen palliative sykepleiere sier at den syke kvikner til i tiden før vedkommende dør, mens i andre tilfeller stemmer ikke dette, og pasienten blir gradvis dårligere før vedkommende sovner inn.

Det er hardt å være nærmeste pårørende og vente på hva som skal skje.

Prøv å være til stede i øyeblikket med din far og ta dag for dag.

Du har min medfølelse 🧡

Anonymkode: 96427...fc4

[AnonymBruker]

Dette er jeg forsåvidt gjort noe kjent med.. Men forstod det slik at det "vanligvis" varer i noen dager og ikke fler uker..? Men vi nyter virkelig all tiden sammen nå da flere av oss mistenker dette kan være årsaken til bedringen..  

Men noen familiemedlemmer begynner å få håpene sine veldig opp også for at dette kommer til å gå bra dessverre..

Tusen takk for svarene 

Anonymkode: 11812...f51