Jeg skulle sove lenge, men samboer stod ikke opp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tydelig at du følte deg truffet ihvertfall. Får begynne å bruke mer tid på å reflektere om du faktisk bruker tiden din riktig. Har man hushjelp og barnevakt mesteparten av tiden, så har man ikke mye interesse av barna sine. 

Anonymkode: e6e4a...785

Du virker utrolig trangsynt. Du mener at far er barnevakt og ikke forelder? Barna dine hadde nok hatt bedre av å være mer på institusjon. 

Anonymkode: 147a1...209

[AnonymBruker]

Hactar skrev (2 timer siden):

Om mannen er uenig i at de skal praktisere «sovedager», står han fritt til å vise det ved å stå opp på sin sovedag. Kan så godt som garantere at protestene på det hadde uteblitt. 

Når han gladelig tar imot godet uten å gjengjelde, er han ikke et offer for overstyring. Da er han en hykler. 

Jeg snakker generelt om "vi ble enige"-historier. Dette er nok en av dem😂

Anonymkode: ba523...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nei de fleste lar nok barna greie seg selv. Veldig "gode" foreldre. 

Anonymkode: e6e4a...785

Nå er det vel ikke mange land som har så mange unge psykisk uføre som Norge heller, så noe gjør de kanskje riktigere enn vi gjør!

Anonymkode: 147a1...209

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Eksen stod opp 6.30 hver dag, jeg 7.15. Hun lagde matpakker og frokost til ungene hver dag. Alltid bitter fordi hun gjorde "alt" på morran. Hun mente jeg burde stå opp tidlig annenhver dag for å lage frokost og matpakker, det var mest "rettferdig".

Jeg mener det er tull, det er noe hun valgte å gjøre. Fordi det går fint an å lage frokost og matpakker uten å stå opp tidlig. Men i hennes verden var det hennes standard som var fasit. Og jeg var en sabotør. Høres ut som mange kvinner her mener det samme, at mannen skal tilpasse seg kvinnens standard. Ikke rart mange forhold går over styr.

 

Anonymkode: d53dd...de2

Så du satset heller på skilsmisse enn å bare stå opp tre kvarter før.??

Anonymkode: 5ab70...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Enda en tråd om foreldres behov🙄 Det begynner å bli en lang liste.

Anonymkode: d4797...525

Har du resten av listen?

Anonymkode: ba523...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du virker utrolig trangsynt. Du mener at far er barnevakt og ikke forelder? Barna dine hadde nok hatt bedre av å være mer på institusjon. 

Anonymkode: 147a1...209

Måten du snakker til andre på sier bare alt om deg. God bedring 🤡 skjønner du har en kjedelig dag uten noen å være med.

Anonymkode: e6e4a...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Måten du snakker til andre på sier bare alt om deg. God bedring 🤡 skjønner du har en kjedelig dag uten noen å være med.

Anonymkode: e6e4a...785

Da er vi vel to om det 🤡 

Anonymkode: 147a1...209

[AnonymBruker]

Jeg hadde informert mannen om at dette orker jeg ikke lenger, og at om dere skal ta vare på forholdet og familien, så må dere to jobbe som et lag, dele på ansvar og ta ansvar. Og så hadde jeg foreslått parterapi.

Om mannen nektet parterapi og/eller fortsatte som før, så hadde jeg ikke orket dette forholdet. Da fikk han heller ha samvær i ukedager hvor han uansett må stå opp med barna.

Man påtvinger ikke en 6-åring å måtte ta ansvar for sitt søsken på 2,5 år, lage mat til minste, sørge for at minste ikke gjør noe som kan være farlig osv. Det gjør man bare ikke. Disse ungene viser dessuten tydelig at de ikke føler seg trygge med at far sover videre når han skal "stå opp" med dem, for de kommer til mor og varsler om at de vil at hun står opp fordi far sover. Disse barna viser Ts, sin mor, tillit om at hun er den de ser på som den trygge og stabile av foreldrene, den de vet de kan stole på. Jeg hadde ikke sviktet egne barn i denne situasjonen. Men mannen hadde jeg gjerne kvittet meg med om han ikke gidder hverken å være en god partner eller far... Vil far jobbe med seg selv og forholdet så hadde jeg vært mer enn villig til å jobbe sammen med ham for å redde forholdet og familien. Men ikke alene, han er voksen, så det er ikke som om han er et barn som man kan forvente trenger år på å lære å bli et funksjonelt menneske. Enten er det full innsats fra hans side (også), ellers vil dette forholdet uansett ta slutt.

Hvordan bidrar denne faren ellers i hverdagen, Ts? Har han sagt noe etter at han kom hjem i dag? Viser han at han har reflektert over situasjonen og beklager han?

 

Anonymkode: e29f0...a0e

[AnonymBruker]

Diskulis skrev (59 minutter siden):

Det er foreldrenes jobb å lære unger å bli selvstendige og greie seg selv, er godt foreldreskap det ja. Alt handler om hvor på skalaen man legger seg 👌

Helt sant, men en 2 åring trenger tilsyn av en voksen. Det er ikke en 6 åring sin oppgave. 

Anonymkode: a47f2...e90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg hadde informert mannen om at dette orker jeg ikke lenger, og at om dere skal ta vare på forholdet og familien, så må dere to jobbe som et lag, dele på ansvar og ta ansvar. Og så hadde jeg foreslått parterapi.

Om mannen nektet parterapi og/eller fortsatte som før, så hadde jeg ikke orket dette forholdet. Da fikk han heller ha samvær i ukedager hvor han uansett må stå opp med barna.

Man påtvinger ikke en 6-åring å måtte ta ansvar for sitt søsken på 2,5 år, lage mat til minste, sørge for at minste ikke gjør noe som kan være farlig osv. Det gjør man bare ikke. Disse ungene viser dessuten tydelig at de ikke føler seg trygge med at far sover videre når han skal "stå opp" med dem, for de kommer til mor og varsler om at de vil at hun står opp fordi far sover. Disse barna viser Ts, sin mor, tillit om at hun er den de ser på som den trygge og stabile av foreldrene, den de vet de kan stole på. Jeg hadde ikke sviktet egne barn i denne situasjonen. Men mannen hadde jeg gjerne kvittet meg med om han ikke gidder hverken å være en god partner eller far... Vil far jobbe med seg selv og forholdet så hadde jeg vært mer enn villig til å jobbe sammen med ham for å redde forholdet og familien. Men ikke alene, han er voksen, så det er ikke som om han er et barn som man kan forvente trenger år på å lære å bli et funksjonelt menneske. Enten er det full innsats fra hans side (også), ellers vil dette forholdet uansett ta slutt.

Hvordan bidrar denne faren ellers i hverdagen, Ts? Har han sagt noe etter at han kom hjem i dag? Viser han at han har reflektert over situasjonen og beklager han?

 

Anonymkode: e29f0...a0e

Bra skrevet. 

Anonymkode: e6e4a...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva var ditt forslag? Lage til frokost kvelden før, eller når barna allerede hadde gått på skolen?

Anonymkode: a47f2...e90

Jeg brukte kortere tid. Mindre pynting med utskårne grønnsaker ikke beskjeder på matpapiret, og mer effektiv påsmurning bl.a.

Anonymkode: d53dd...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg brukte kortere tid. Mindre pynting med utskårne grønnsaker ikke beskjeder på matpapiret, og mer effektiv påsmurning bl.a.

Anonymkode: d53dd...de2

Du smurte på i en fei da?

Anonymkode: ba523...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så du satset heller på skilsmisse enn å bare stå opp tre kvarter før.??

Anonymkode: 5ab70...198

Sier bare at man trenger ikke bli pisket rundt som en hund i et forhold. I mitt tilfelle ble det brudd da hun ikke fikk gjennomslag for sitt kontrollbehov lenger. På veldig mange områder, ikke bare dette.

Anonymkode: d53dd...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du smurte på i en fei da?

Anonymkode: ba523...347

Det kan du si.

Anonymkode: d53dd...de2

[AnonymBruker]

Hvis det ikke funker å bytte på å stå opp tidlig/seint, må begge stå opp seinest 8 og sørge for frokost/stell etc, og heller sove eller slumre (eller knulle) etterpå, når barnas behov er dekket. 

Anonymkode: 93808...7a2

[AnonymBruker]

Neste helg må du ha sovedag på lørdag. Si at han får sove like lenge på søndag, som du får på lørdag!! Ferdig snakka. Makan til fyr. 

Anonymkode: 831ba...ce1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg brukte kortere tid. Mindre pynting med utskårne grønnsaker ikke beskjeder på matpapiret, og mer effektiv påsmurning bl.a.

Anonymkode: d53dd...de2

Men du måtte gjøre dette på morgenen som alle andre, eller hadde du et annet tidspunkt? Det var at kona de ville lage frokost og matpakker på morgenen du kritiserte henne for i inlegget ditt.

Anonymkode: a47f2...e90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men du måtte gjøre dette på morgenen som alle andre, eller hadde du et annet tidspunkt? Det var at kona de ville lage frokost og matpakker på morgenen du kritiserte henne for i inlegget ditt.

Anonymkode: a47f2...e90

Jeg ville stå opp når jeg mente det var riktig.

Anonymkode: d53dd...de2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har hatt utallige slike situasjoner med min mann. 

Jeg er rett og slett avhengig av at han er uthvilt nok til å gidde å stå opp. Så vi må begge legge oss tidlig. Og da blir det også jeg som tar morgenstellet.

Anonymkode: 634a6...29d

Jeg og mannen har avtale om å stå opp med barn og hunder annenhver dag i helgene. Jeg sliter med søvn, og når jeg legger meg kl 22 for å stå opp tidlig, så tenker jeg det skal gå greit å stå opp kl 0630. Problemet er at jeg sover så dårlig, og når kl ringer, hører jeg den ikke… eller jeg begynner å stille på den uten at jeg husker det… Mannen min står da stort sett alltid opp uten å prøve å vekke meg. For ham gjør det heldigvis ingenting ❤️ Jeg sliter med søvn, er B-menneske i tillegg, og sliter med å stå opp på mine dager. Når vi skal på jobb, står mannen min uansett opp tidlig for han kjører når jeg skal stå opp, og tar seg av alt før det. Han vekker meg før han går. Han forstår heldigvis at jeg ikke sover lengre med vilje, men rett og slett fordi jeg er utslitt når klokken ringer. Mange har stort behov for å sove lenger, og mange gjør det ubevisst/er i koma når en skal stå opp. Hvis mannen min - mot alle odds - trenger å sove lenge, så vekker han meg. Så når vi snakker om «å gidde», så kan det du ser på «som å gidde», være noe som mannen din rett og slett ikke klarer å styre…. Men for all del - kall alle som ikke er som deg for lat og for all del ha null forståelse for at andre personer er annerledes enn deg  😊

Anonymkode: 85616...81c

[Diskulis]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helt sant, men en 2 åring trenger tilsyn av en voksen. Det er ikke en 6 åring sin oppgave. 

Anonymkode: a47f2...e90

Nei, men det må vel kunne være rimelig å forvente at den våkne forelderen er voksen og ikke 6 år? Både fysisk og mentalt.