Jeg skulle sove lenge, men samboer stod ikke opp

[AnonymBruker]

Barn på 2,5 år og 6 år

Han fikk sove i går til kl var 11, i dag skulle jeg få sove til 9. Vi ble enige om hver sin fag.

Kl 8 så kommer barna inn til meg og spør om jeg kan stå opp nå. Pappa sover, vi har bare fått eple til frokost 

Jeg blir oppgitt og står opp. Da kommer far ut fra soverommet og sier at dere må da klare dere litt selv..

 

Hvorfor i huleste er det så vanskelig å stå opp?! Nå er han sur for at jeg er sur, og stakk ut

 

Anonymkode: 3801f...67b

[AnonymBruker]

Send barna inn til han før kl. 8 neste gang og stikk ut

Anonymkode: ff0db...5d3

[AnonymBruker]

Sover du og samboer på hvert deres rom?

Sov han faktisk, eller holdt han litt på mobilen men var egentlig våken, og hadde sagt til ungene hva de skulle gjøre- men ungene var ikke fornøyde og gikk til mamma istedenfor?

Tydelig at det ikke holder for dere å si hvem som skal stå opp, dere må også bli enige om hva som forventes av den som står opp. Og ungene må også få beskjed om at mamma er utilgjengelig den og den morgenen. Men vent noen timer med den samtalen.  Og begynn noe sånn «det hjelpe ikke at vi avtaler at jeg sover til 9 hvis ungene uansett ikke og vekker meg. Har du forslag til hva vi kan gjøre med det.» Da angriper du ikke han, og så blir kanskje samtalen enklere. 

Anonymkode: 6e85d...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Sover du og samboer på hvert deres rom?

Sov han faktisk, eller holdt han litt på mobilen men var egentlig våken, og hadde sagt til ungene hva de skulle gjøre- men ungene var ikke fornøyde og gikk til mamma istedenfor?

Tydelig at det ikke holder for dere å si hvem som skal stå opp, dere må også bli enige om hva som forventes av den som står opp. Og ungene må også få beskjed om at mamma er utilgjengelig den og den morgenen. Men vent noen timer med den samtalen.  Og begynn noe sånn «det hjelpe ikke at vi avtaler at jeg sover til 9 hvis ungene uansett ikke og vekker meg. Har du forslag til hva vi kan gjøre med det.» Da angriper du ikke han, og så blir kanskje samtalen enklere. 

Anonymkode: 6e85d...96a

Det her er jo heller ikke ok om man har barn der minste er 2,5 år. Og han var jo tydligvis på et annet rom også og hadde ikke gitt barna frokost..

Skjønner godt at du ble sur TS. Her har vi fast annenhver dag vi står opp. Da er det ikke aktuelt å være så fraværende at barnet vekker den andre. Har utfordring med at mannen alltid er treg til å stå opp de morningene jeg er oppe først (virker som han mener han bare måå få sove lenger enn jeg får når han står opp..) men når han står opp så står han iallfall opp, lager frokost til ungen, leker med henne, passer på at ingen går inn til meg før 930 eller hva vi ble enige om.

Synes heller ikke man bare kan "bli sur og stikke ut" når man har 2 barn, ærlig talt. Er liksom barnas ditt ansvar mens han bare kan gå ut og inn av huset som han vil? Ville tatt en prat om det.

Anonymkode: 25696...d2b

[AnonymBruker]

Nok en "vi ble enige om"-tråd😂

Anonymkode: ba523...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nok en "vi ble enige om"-tråd😂

Anonymkode: ba523...347

Hva mener du? Mener du at mannen til TS var nok ikke enig i at han skulle stå opp med barna søndag når han fikk sove til 11 på lørdag, derfor er det helt ok at han ikke sto opp? For å være ærlig så er det helt irrelevant om mannen var "enig" eller ikke i dette, har man 2 barn og sover til 11 lørdag så får man ta seg sammen og la partner sove litt på søndag om man har lyst eller ikke.

Anonymkode: 25696...d2b

[AnonymBruker]

Dere begge burde vell ha stått opp før kl 8 uansett helg eller hverdag når dere har barn på den alderen.

Naturlige er vell at barna vekker dere, og ja en avtale om hvem som tar steget ut av senga først burde funke å få til. Men å slumre til kl 9 og 11, det finner sikkert hverken barn eller partner seg i! Den tiden kommer kanskje om 10 år 🙃

Anonymkode: 9476e...b11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Dere begge burde vell ha stått opp før kl 8 uansett helg eller hverdag når dere har barn på den alderen.

Naturlige er vell at barna vekker dere, og ja en avtale om hvem som tar steget ut av senga først burde funke å få til. Men å slumre til kl 9 og 11, det finner sikkert hverken barn eller partner seg i! Den tiden kommer kanskje om 10 år 🙃

Anonymkode: 9476e...b11

Hvorfor burde de det?

Anonymkode: bf3b5...e0e

[AnonymBruker]

Neste helg kan du ta inn på hotell, han får begge dager alene. Evt at dere bytter sengeplass.

Anonymkode: 59e32...db6

[AnonymBruker]

Nå skal jeg gå litt mot strømmen. De kan vel klare seg selv litt på morgenen? Eldste er 6 år og kan da vel fint gi beskjed om småsøsken gjør noe den ikke skal. Vi slumrer ofte på morgenen når ungene er oppe. 

Anonymkode: 8ce8b...897

[AnonymBruker]

Har hatt utallige slike situasjoner med min mann. 

Jeg er rett og slett avhengig av at han er uthvilt nok til å gidde å stå opp. Så vi må begge legge oss tidlig. Og da blir det også jeg som tar morgenstellet.

Anonymkode: 634a6...29d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nå skal jeg gå litt mot strømmen. De kan vel klare seg selv litt på morgenen? Eldste er 6 år og kan da vel fint gi beskjed om småsøsken gjør noe den ikke skal. Vi slumrer ofte på morgenen når ungene er oppe. 

Anonymkode: 8ce8b...897

Barn på 2,5 kan ikke klare seg i timesvis.

Anonymkode: 59e32...db6

[tussi84]

Kommunikasjon er en fin ting. Kanskje du burde høre med mannen din om hvorfor han bare gav de eple og gikk å la seg igjen? Kanskje han ikke var helt i form? 

Utenat du bare konkluderer med han gadd ikke, så syns jeg du skal snakke med han først.

Dessuten en 6 åring og en på 2,5 år klarer seg fint litt alene mens mamma eller pappa evt slumrer litt på sofaen etter de har stått opp. Enn sikrer ting som er farlig og man hører om barna slår seg.

[tussi84]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barn på 2,5 kan ikke klare seg i timesvis.

Anonymkode: 59e32...db6

Ikke timesvis nei, men helt krise er det ikke man slumrer på sofaen 10 min her og der. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barn på 2,5 kan ikke klare seg i timesvis.

Anonymkode: 59e32...db6

Tja, sammen med storesøsken ser jeg ikke helt problemet. Foreldrene er jo i huset.

Anonymkode: 8ce8b...897

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (1 minutt siden):

Ikke timesvis nei, men helt krise er det ikke man slumrer på sofaen 10 min her og der. 

Absolutt ikke. Men gubben lå fortsatt i sengen.

Anonymkode: 59e32...db6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nå skal jeg gå litt mot strømmen. De kan vel klare seg selv litt på morgenen? Eldste er 6 år og kan da vel fint gi beskjed om småsøsken gjør noe den ikke skal. Vi slumrer ofte på morgenen når ungene er oppe. 

Anonymkode: 8ce8b...897

Nei man lar ikke en på 2,5 år drive på selv 

Anonymkode: 2fb5e...b37

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (2 minutter siden):

Ikke timesvis nei, men helt krise er det ikke man slumrer på sofaen 10 min her og der. 

På sofaen er noe annet enn eget rom 

Anonymkode: 2fb5e...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barn på 2,5 år og 6 år

Han fikk sove i går til kl var 11, i dag skulle jeg få sove til 9. Vi ble enige om hver sin fag.

Kl 8 så kommer barna inn til meg og spør om jeg kan stå opp nå. Pappa sover, vi har bare fått eple til frokost 

Jeg blir oppgitt og står opp. Da kommer far ut fra soverommet og sier at dere må da klare dere litt selv..

 

Hvorfor i huleste er det så vanskelig å stå opp?! Nå er han sur for at jeg er sur, og stakk ut

 

Anonymkode: 3801f...67b

Høres ut som du er sammen med en liten drittunge. Stikker ut og lar deg ta barna alene? Voksent.

Anonymkode: 3e2f8...d44

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor du skriver på kvinneguiden om noe du og mannen burde snakke om. Er dette en engsngshendelse eller er han sånn kiip ellers? Dere må få hjelp om dere ikke klarer å kommunisere

Anonymkode: f9c42...d37