Gå til innhold

Bekymret for logistikk, men ønsker flere barn


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har veldig lyst på et tredje barn, vi har allerede to som pr nå går i barnehage men eldste skal snart på skole.

Ser at mange "klager" på at livet endres med skolestart- dugnad, baking, arrangementer og bursdager i fleng. Vi bor heldigvis sentrumsnært, men ser jo at det vil kreve sitt allikevel. 

Er en del alene med barna, så vet at hvis det blir mange ting på én gang kan logistikken "kræsje" når ungene blir litt større, da vi ikke har så mye familie osv. rundt til å hjelpe oss.

Noen som kan dele sine erfaringer ift hvor hektisk/krevende det er mtp praktiske ting og logistikk når barna kommer opp i skolealder osv? Og evt noen som har 2 eller 3 barn og kan kommentere på om forskjellen er merkbar, spesielt om en må klare seg uten særlig hjelp?

Anonymkode: db1c2...32d

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Veldig merkbar! Men se rundt deg, veldig vanlig med tre barn :) Og folk klarer det jo! Minsten blir sannsynligvis godt vant med å leke i diverse haller mens storesøsknene trener, men det trenger jo ikke gjøre noe (er vel sikkert derfor småsøsken gjør det bedre i sport 😅)

  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har kun to, som nå har blitt nesten voksne, så jeg kan ikke uttale meg om hvordan det er å ha tre. Men det jeg kan si er at det er ikke nødvendig at barna er med på ALT av organisert aktivitet. Frilek hjemme og i nabolaget er også en viktig aktivitet. 

Det ene barnet mitt var sånn at han hadde veldig lyst til å være med på alt mulig. Vi satte begrensninger sånn at han ikke hadde mer en to aktiviteter per sesong/år. Da bruke han noen av årene på barneskolen til å hoppe fra aktivitet til aktivitet, før han «fant» sin ting. Nr to begynte på en aktivitet i tredje klasse, samme aktivitet som eldste landet på til slutt, og har ikke vært med på noe særlig annet utenom det. 

Anonymkode: d623b...d26

  • Liker 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
solsolsol skrev (8 minutter siden):

Veldig merkbar! Men se rundt deg, veldig vanlig med tre barn :) Og folk klarer det jo! Minsten blir sannsynligvis godt vant med å leke i diverse haller mens storesøsknene trener, men det trenger jo ikke gjøre noe (er vel sikkert derfor småsøsken gjør det bedre i sport 😅)

Det er sant. Men når man har valget tenkte jeg kanskje å vurdere så rasjonelt som mulig før vi evt prøver på nr 3, så dersom det er overveldende mye stress og logistikk fra skolealder så... ja 😅

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har kun to, som nå har blitt nesten voksne, så jeg kan ikke uttale meg om hvordan det er å ha tre. Men det jeg kan si er at det er ikke nødvendig at barna er med på ALT av organisert aktivitet. Frilek hjemme og i nabolaget er også en viktig aktivitet. 

Det ene barnet mitt var sånn at han hadde veldig lyst til å være med på alt mulig. Vi satte begrensninger sånn at han ikke hadde mer en to aktiviteter per sesong/år. Da bruke han noen av årene på barneskolen til å hoppe fra aktivitet til aktivitet, før han «fant» sin ting. Nr to begynte på en aktivitet i tredje klasse, samme aktivitet som eldste landet på til slutt, og har ikke vært med på noe særlig annet utenom det. 

Anonymkode: d623b...d26

Helt enig i at det med frilek er så viktig. Jeg tenker likevel også på barnebursdager og skolearrangementer en ikke kan droppe... synes dere det har vært overkommelig?

Anonymkode: db1c2...32d

AnonymBruker
Skrevet

Har 4 barn og er 100% alene med dem (far døde da yngste var baby). Ungene er nå 9, 7, 5 og 3 år. Det er til tider litt mye, men helt overkommelig. Jeg jobber 100% og har en strukturert plan for hverdagen slik at det går opp med jobb, barn, fritidsaktiviteter etc. Samkjøring er fint og eldste sykler / går ofte dit hun skal, også til trening. Så hun har 2 aktiviteter. De 2 i midten har 1 aktivitet hver og yngste skal begynne på barneidrett når hun blir 4 år (det er aldersgrensen).

Min erfaring er at det er mindre å følge opp av logistikk når de begynner på skolen. De går, sykler eller sparker hjem. Hentet på SFO frem til våren i 1.klasse. Så begynte de å øve seg på å gå eller sykle. Det er lekser, men det gjør de sammen, foreldremøter og kontaktsamtaler. Men det er ikke krevende greier.

Nest yngste begynner på skolen til høsten og jeg gleder meg. Da har jeg kun1 igjen i barnehagen. Det blir deilig :)

Ellers på fritiden så er de, bortsett fra yngste, mye ute og leker med venner, er i gata og finner på noe, drar på besøk / har besøk etc. Yngste krever litt mer planlegging, men det er kun noen år igjen med det og så er hun også mer selvstendig. 

Anonymkode: 8b4c9...863

  • Liker 2
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har veldig lyst på et tredje barn, vi har allerede to som pr nå går i barnehage men eldste skal snart på skole.

Ser at mange "klager" på at livet endres med skolestart- dugnad, baking, arrangementer og bursdager i fleng. Vi bor heldigvis sentrumsnært, men ser jo at det vil kreve sitt allikevel. 

Er en del alene med barna, så vet at hvis det blir mange ting på én gang kan logistikken "kræsje" når ungene blir litt større, da vi ikke har så mye familie osv. rundt til å hjelpe oss.

Noen som kan dele sine erfaringer ift hvor hektisk/krevende det er mtp praktiske ting og logistikk når barna kommer opp i skolealder osv? Og evt noen som har 2 eller 3 barn og kan kommentere på om forskjellen er merkbar, spesielt om en må klare seg uten særlig hjelp?

Anonymkode: db1c2...32d

Jeg har to tette barn, de går nå i 2. og 3. Klasse. Det er MYE å følge opp om du skal være med på alt. Det er mye om man skal følge opp deres vennskap, ha med venner til barna hjem. Blir med på aktiviteter og alt rundt det. Følge opp familie. Flere barnebursdager. Aktiviteter på skolen (vår skole har mye arrangementer og andre grier). Har du eller dere mulighet for hjemmekontor tenker jeg alt er mye greiere. 

Kan barna selv gå til fritidsaktiviteter hjelper det også mye. Jeg er alene med barna hver ettermiddag og har ikke mulighet til hjemmekontor. Det er ikke lett å få det til å gå rundt når du f.eks slutter på jobb 15.30, lekser og middag skal gjerne lages før første fritidsaktivitet (som du må kjøre til) starter 16.30. Det går i hundre, men man lærer seg å bli ekstremt effektiv. Men en baby/småbarn inni mellom alt det der hadde ikke fungert. 

Barna skal gjerne på aktiviteter som antagelig hadde kræsja med leggetider på minste også. Mye styr tror jeg. 

Har lyst på en til selv, men ser at det hadde vært håpløst. Får så vidt til ting nå. 

Anonymkode: 68c52...d7a

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har 4 barn og er 100% alene med dem (far døde da yngste var baby). Ungene er nå 9, 7, 5 og 3 år. Det er til tider litt mye, men helt overkommelig. Jeg jobber 100% og har en strukturert plan for hverdagen slik at det går opp med jobb, barn, fritidsaktiviteter etc. Samkjøring er fint og eldste sykler / går ofte dit hun skal, også til trening. Så hun har 2 aktiviteter. De 2 i midten har 1 aktivitet hver og yngste skal begynne på barneidrett når hun blir 4 år (det er aldersgrensen).

Min erfaring er at det er mindre å følge opp av logistikk når de begynner på skolen. De går, sykler eller sparker hjem. Hentet på SFO frem til våren i 1.klasse. Så begynte de å øve seg på å gå eller sykle. Det er lekser, men det gjør de sammen, foreldremøter og kontaktsamtaler. Men det er ikke krevende greier.

Nest yngste begynner på skolen til høsten og jeg gleder meg. Da har jeg kun1 igjen i barnehagen. Det blir deilig :)

Ellers på fritiden så er de, bortsett fra yngste, mye ute og leker med venner, er i gata og finner på noe, drar på besøk / har besøk etc. Yngste krever litt mer planlegging, men det er kun noen år igjen med det og så er hun også mer selvstendig. 

Anonymkode: 8b4c9...863

Først og fremst; klem fordi du ble alene, og så utrolig flink du er som fikser det og er så positiv ❤️

Også veldig fint å høre  at du synes denne perioden jeg "kvier meg for" fremstår som overkommelig, der jeg hører mange som er to voksne med halvparten så mange barn opplever det uoverkommelig. 

Anonymkode: db1c2...32d

Skrevet

Det at dere bor sentrumsnært løser jo også mye, da kan de jo fikse seg selv fra tidlig av. Det går også an å lede dem inn på familievennlig idrett. Her går halve familien på karate, og da trener de sammen. Jeg synes nummer tre var overveldende, men ville aldri valgt annerledes (og fikk to til etterpå, så SÅ ille var det ikke, tipper den støtten vi får fra familie veier opp at vi bor langt unna sentrum, ikke noe mer).

AnonymBruker
Skrevet

Hvis alle 3 skal ha en aktivitet, så går det ofte minst to dager i uka på hver til det. Altså 6 ganger pr uke. Man må ofte være med. Især når de er små. Og man skal evt heie på kamper, bake kaker til kiosk, delta på cup'er osv.

I tillegg skal du følge opp 3 på skole, med lekser og alt.

Pluss litt mer av det du gjør nå da, med klesvask, handling, matlaging, husvask, levere unger og gaver i bursdager osv. Og selvfølgelig ha tid til å gi hvert barn litt egentid med deg.

Jeg er glad jeg bare har fostret opp ett barn 😂. Travelt, men også hyggelig 🙂

Anonymkode: 314f6...ccc

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har to tette barn, de går nå i 2. og 3. Klasse. Det er MYE å følge opp om du skal være med på alt. Det er mye om man skal følge opp deres vennskap, ha med venner til barna hjem. Blir med på aktiviteter og alt rundt det. Følge opp familie. Flere barnebursdager. Aktiviteter på skolen (vår skole har mye arrangementer og andre grier). Har du eller dere mulighet for hjemmekontor tenker jeg alt er mye greiere. 

Kan barna selv gå til fritidsaktiviteter hjelper det også mye. Jeg er alene med barna hver ettermiddag og har ikke mulighet til hjemmekontor. Det er ikke lett å få det til å gå rundt når du f.eks slutter på jobb 15.30, lekser og middag skal gjerne lages før første fritidsaktivitet (som du må kjøre til) starter 16.30. Det går i hundre, men man lærer seg å bli ekstremt effektiv. Men en baby/småbarn inni mellom alt det der hadde ikke fungert. 

Barna skal gjerne på aktiviteter som antagelig hadde kræsja med leggetider på minste også. Mye styr tror jeg. 

Har lyst på en til selv, men ser at det hadde vært håpløst. Får så vidt til ting nå. 

Anonymkode: 68c52...d7a

Er dette jeg er redd for ja 😅 nå bor vi nærme "alt" og jeg har fleksitid, likevel...

solsolsol skrev (15 minutter siden):

Det at dere bor sentrumsnært løser jo også mye, da kan de jo fikse seg selv fra tidlig av. Det går også an å lede dem inn på familievennlig idrett. Her går halve familien på karate, og da trener de sammen. Jeg synes nummer tre var overveldende, men ville aldri valgt annerledes (og fikk to til etterpå, så SÅ ille var det ikke, tipper den støtten vi får fra familie veier opp at vi bor langt unna sentrum, ikke noe mer).

Det er sant, jeg tenker egentlig at de kan gå på noe som er ganske nærme her vi bor så løser jo det litt av kabalen. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis alle 3 skal ha en aktivitet, så går det ofte minst to dager i uka på hver til det. Altså 6 ganger pr uke. Man må ofte være med. Især når de er små. Og man skal evt heie på kamper, bake kaker til kiosk, delta på cup'er osv.

I tillegg skal du følge opp 3 på skole, med lekser og alt.

Pluss litt mer av det du gjør nå da, med klesvask, handling, matlaging, husvask, levere unger og gaver i bursdager osv. Og selvfølgelig ha tid til å gi hvert barn litt egentid med deg.

Jeg er glad jeg bare har fostret opp ett barn 😂. Travelt, men også hyggelig 🙂

Anonymkode: 314f6...ccc

Ja det er i hovedsak arbeidet med aktiviteter og alt som tilhører, skole og møter og lekser, bursdagselskaper osv jeg tenker kan bli hektisk... men jeg elsker å være forelder og ønsker meg en til, da jeg ser mine to er så glade i hverandre og det er kjekt. Men velter lasset med en til pga logistikk så er det dumt det og...

AnonymBruker
Skrevet

Vi har 3 der elste går i første, midterste er i bhg, og minste fortsatt er hjemme i perm.

Jeg legger ikke opp livet etter sosiale forventninger, men lager det livet jeg vil ha for meg og familien. Det vil si at sosiale forpliktelser skal være en berikelse, ikke et ork, så da må man velge hvor man skal bruke energien. Alle kan ikke være med på alt alltid. 

Vi har tatt et aktivt valg om å beskytte den frie leken, så vi sier nei til organisert aktivitet frem til de er 10 år. Da slipper man unna ganske mye styr ang dugnad, rekke aktiviteter og generell tidsbruk rundt aktiviteten. Å være en del av et barnehage- og klassemiljø er en berikelse, så de sosiale forpliktelsene er ikke noe som føles som et ork. Å hjelpe barna organisere frilek er også noe jeg ser på som berikelse, så det er bare fint si ja til middagsbesøk, leking i gaten etc om det passer. 

Utover dette må hverdagslivet bli rutinepreget, men det har alle godt av. Dvs at lekser, husvask, klesvask og middagslaging må være rutine. Vi har de samme middagene vi rullerer på, dvs like handlelisten, og har begynt kjøpe mat på nett med levering. Vi har ikke mye klær så klesvask og bretting blir aldri uoverkommelig. Jeg prioriterer god skapplass, men mindre skapfyll, for at det skal bli oversiktlig og enkelt rydde unna. 

Bursdagsbesøk og foreldremøter skjer ikke så ofte at jeg føler det er dette som velter lasset. Vi gikk glipp av noen foreldremøter når baby var nyfødt, men det er faktisk ingen krise. Alle kan ikke yte 100% på alle livets arenaer 100% av tiden. Dette er en dyrekjøpt erfaring fra en tidligere utbrenthet. 

 

 

Anonymkode: 2a225...659

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har 3 der elste går i første, midterste er i bhg, og minste fortsatt er hjemme i perm.

Jeg legger ikke opp livet etter sosiale forventninger, men lager det livet jeg vil ha for meg og familien. Det vil si at sosiale forpliktelser skal være en berikelse, ikke et ork, så da må man velge hvor man skal bruke energien. Alle kan ikke være med på alt alltid. 

Vi har tatt et aktivt valg om å beskytte den frie leken, så vi sier nei til organisert aktivitet frem til de er 10 år. Da slipper man unna ganske mye styr ang dugnad, rekke aktiviteter og generell tidsbruk rundt aktiviteten. Å være en del av et barnehage- og klassemiljø er en berikelse, så de sosiale forpliktelsene er ikke noe som føles som et ork. Å hjelpe barna organisere frilek er også noe jeg ser på som berikelse, så det er bare fint si ja til middagsbesøk, leking i gaten etc om det passer. 

Utover dette må hverdagslivet bli rutinepreget, men det har alle godt av. Dvs at lekser, husvask, klesvask og middagslaging må være rutine. Vi har de samme middagene vi rullerer på, dvs like handlelisten, og har begynt kjøpe mat på nett med levering. Vi har ikke mye klær så klesvask og bretting blir aldri uoverkommelig. Jeg prioriterer god skapplass, men mindre skapfyll, for at det skal bli oversiktlig og enkelt rydde unna. 

Bursdagsbesøk og foreldremøter skjer ikke så ofte at jeg føler det er dette som velter lasset. Vi gikk glipp av noen foreldremøter når baby var nyfødt, men det er faktisk ingen krise. Alle kan ikke yte 100% på alle livets arenaer 100% av tiden. Dette er en dyrekjøpt erfaring fra en tidligere utbrenthet. 

 

 

Anonymkode: 2a225...659

Det høres ut som en god løsning. Føler dere at dere ofrer for mye eller er det greit sånn? Her er begge foreldrene ganske introverte men prøver å la ungene være sosiale der det kommer naturlig likevel, men er redd det blir vanskeligere når det blir mer "press" på å delta på aktiviteter 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har veldig lyst på et tredje barn, vi har allerede to som pr nå går i barnehage men eldste skal snart på skole.

Ser at mange "klager" på at livet endres med skolestart- dugnad, baking, arrangementer og bursdager i fleng. Vi bor heldigvis sentrumsnært, men ser jo at det vil kreve sitt allikevel. 

Er en del alene med barna, så vet at hvis det blir mange ting på én gang kan logistikken "kræsje" når ungene blir litt større, da vi ikke har så mye familie osv. rundt til å hjelpe oss.

Noen som kan dele sine erfaringer ift hvor hektisk/krevende det er mtp praktiske ting og logistikk når barna kommer opp i skolealder osv? Og evt noen som har 2 eller 3 barn og kan kommentere på om forskjellen er merkbar, spesielt om en må klare seg uten særlig hjelp?

Anonymkode: db1c2...32d

Det er mer henting og leverin som tar tid.

Her valgte vi å få nr 3 når eldste begynner i 3. klasse og midtre i 1. klasse.

Da kan begge gå på sfo uten at jeg pakker nyfødt og drar med.

Anonymkode: 3751d...35b

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vi har 3 der elste går i første, midterste er i bhg, og minste fortsatt er hjemme i perm.

Vi har tatt et aktivt valg om å beskytte den frie leken, så vi sier nei til organisert aktivitet frem til de er 10 år.

Anonymkode: 2a225...659

Interresant vinkling.
Men er dette egentlig så lurt å ta stilling til for hvert eneste individuelle barn? Vi hadde ett som ikke fant seg tilrette i skolemiljøet, der ble hans selvvalgte fritidsaktivitet helt avgjørende for at han hadde venner og omgangskrets. 


Et annet av våre barn hadde talent på et område hvor det viktige var at hun var tidlig i gang med interessen, og som i dag gjør at hun har en utdanning og jobb knyttet til hennes talent som hun fikk utvikle i mange år før fylte 10. Det høres veldig bastant ut å bare beslutte nix nada aktiviteter på vegne av barnet. 
 

Men: allaktivitet, felles aktiviteter (flere barn på samme fotballcup), aktiviteter med minimal dugnadsbehov (sang og musikk krever mindre, fant vi ut) er eksempler på områder som egnet seg for oss som flerbarnfamilie. 

Anonymkode: 6b907...e12

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi har tre barn, og livet er jo travelt, men ikke for travelt. 

Når det gjelder aktiviteter så følger vi sjeldent, de går/sykler alene på de fleste. Alle tre har én aktivitet til felles, så der har vi valgt å være aktive foreldre (er nå nestleder i foreningen), mens i de andre aktivitetene er vi kun med på dugnader, kamper osv. 

Bursdager er ikke så stress, det mest styrete der er når de er i alderen hvor de skal være med på lekebutikken og velge gave 🤪 (men brått så fikser de det selv med venner). Ellers er jo barnebursdag bare to timer man har huset med en unge mindre. 

 

Jeg synes helt ærlig at den største forskjellen fra 2 til 3 var at jeg mistet kontrollen på hyllene i barnehagen. Med to barn visste jeg hva de hadde av ekstratøy og luer osv, men da den tredje kom mistet jeg oversikten. 

Ellers merket vi knapt tredjemann. Har virkelig ikke angret en dag, flokken ble komplett. 

Anonymkode: 063ec...708

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Interresant vinkling.
Men er dette egentlig så lurt å ta stilling til for hvert eneste individuelle barn? Vi hadde ett som ikke fant seg tilrette i skolemiljøet, der ble hans selvvalgte fritidsaktivitet helt avgjørende for at han hadde venner og omgangskrets. 


Et annet av våre barn hadde talent på et område hvor det viktige var at hun var tidlig i gang med interessen, og som i dag gjør at hun har en utdanning og jobb knyttet til hennes talent som hun fikk utvikle i mange år før fylte 10. Det høres veldig bastant ut å bare beslutte nix nada aktiviteter på vegne av barnet. 
 

Men: allaktivitet, felles aktiviteter (flere barn på samme fotballcup), aktiviteter med minimal dugnadsbehov (sang og musikk krever mindre, fant vi ut) er eksempler på områder som egnet seg for oss som flerbarnfamilie. 

Anonymkode: 6b907...e12

Barna er på aktiviteter 5 dager i uka, men alt dette er etter skoletid. Alle aktivitetene er samtidig og på samme sted. F.eks. alliddrett og turn er på ulike deler av samme bane, kor og kunst er aldersblandet.

Jeg bare sier at vi valgte å vente til de kan gå selv til og fra skole, noe som hjalp veldig mtp de første månedene med en nyfødt.

Anonymkode: 3751d...35b

AnonymBruker
Skrevet
lilleugla skrev (49 minutter siden):

Det høres ut som en god løsning. Føler dere at dere ofrer for mye eller er det greit sånn? Her er begge foreldrene ganske introverte men prøver å la ungene være sosiale der det kommer naturlig likevel, men er redd det blir vanskeligere når det blir mer "press" på å delta på aktiviteter 

Jeg føler ikke at vi ofrer noe, men at vi får mer av å si nei. På godt norsk:  "less is more". 

I en familie er det mange hensyn som må balanseres. De voksnes grenser og behov er likså viktige som barnas grenser og behov. Jeg kan ikke gå på akkord med meg selv for at samfunnet forventer at alle barn skal være med på alt mulig. Barna mine har ikke godt av å ha tidspress til og rekke hva det måtte være, og jeg ser de er dårlig til å leke uten vokseninvolvering. Det er ikke en bra utvikling at barn mangler fantasi til å leke på egenhånd. Barna har vokst noe så grasalt på frilek etter skole og bhg, og det er alltid noe å finne på og noen og leke med. 

Anonymkode: 2a225...659

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har 3 der elste går i første, midterste er i bhg, og minste fortsatt er hjemme i perm.

Jeg legger ikke opp livet etter sosiale forventninger, men lager det livet jeg vil ha for meg og familien. Det vil si at sosiale forpliktelser skal være en berikelse, ikke et ork, så da må man velge hvor man skal bruke energien. Alle kan ikke være med på alt alltid. 

Vi har tatt et aktivt valg om å beskytte den frie leken, så vi sier nei til organisert aktivitet frem til de er 10 år. Da slipper man unna ganske mye styr ang dugnad, rekke aktiviteter og generell tidsbruk rundt aktiviteten. Å være en del av et barnehage- og klassemiljø er en berikelse, så de sosiale forpliktelsene er ikke noe som føles som et ork. Å hjelpe barna organisere frilek er også noe jeg ser på som berikelse, så det er bare fint si ja til middagsbesøk, leking i gaten etc om det passer. 

Utover dette må hverdagslivet bli rutinepreget, men det har alle godt av. Dvs at lekser, husvask, klesvask og middagslaging må være rutine. Vi har de samme middagene vi rullerer på, dvs like handlelisten, og har begynt kjøpe mat på nett med levering. Vi har ikke mye klær så klesvask og bretting blir aldri uoverkommelig. Jeg prioriterer god skapplass, men mindre skapfyll, for at det skal bli oversiktlig og enkelt rydde unna. 

Bursdagsbesøk og foreldremøter skjer ikke så ofte at jeg føler det er dette som velter lasset. Vi gikk glipp av noen foreldremøter når baby var nyfødt, men det er faktisk ingen krise. Alle kan ikke yte 100% på alle livets arenaer 100% av tiden. Dette er en dyrekjøpt erfaring fra en tidligere utbrenthet. 

 

 

Anonymkode: 2a225...659

Kan du dele menyen/handleliste?

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Interresant vinkling.
Men er dette egentlig så lurt å ta stilling til for hvert eneste individuelle barn? Vi hadde ett som ikke fant seg tilrette i skolemiljøet, der ble hans selvvalgte fritidsaktivitet helt avgjørende for at han hadde venner og omgangskrets. 


Et annet av våre barn hadde talent på et område hvor det viktige var at hun var tidlig i gang med interessen, og som i dag gjør at hun har en utdanning og jobb knyttet til hennes talent som hun fikk utvikle i mange år før fylte 10. Det høres veldig bastant ut å bare beslutte nix nada aktiviteter på vegne av barnet. 
 

Men: allaktivitet, felles aktiviteter (flere barn på samme fotballcup), aktiviteter med minimal dugnadsbehov (sang og musikk krever mindre, fant vi ut) er eksempler på områder som egnet seg for oss som flerbarnfamilie. 

Anonymkode: 6b907...e12

Jeg kan ikke svare på hva som er rett for andre familier, eller din familie. I min familie er hovedregelen at vi begynner på fritidsaktivitet når vi blir 10 år. Trådstarter spurte om erfaringer og jeg forteller hvordan vi legger opp hverdagen for å makte tre barn. 

Det du mener er bastant er en trygghet hos oss. Barna mine blir overstimulerte av lite, og de trenger at jeg setter grenser de kan forstå og kommunisere ut ved ev press fra jevnaldrende. Mine barn trenger mye frilek og frihet fra tidspress for å roe ned etter hverdagens inntrykk. 

I en familie er det mange hensyn som må balanseres. De voksnes grenser og behov er likså viktige som barnas grenser og behov. Jeg kan ikke gå på akkord med meg selv for at samfunnet forventer at alle barn skal være med på alt mulig så tidlig som mulig.

Anonymkode: 2a225...659

AnonymBruker
Skrevet
Ny Bruker skrev (12 minutter siden):

Kan du dele menyen/handleliste?

Jeg har ikke gjort det mer komplisert enn at man deler opp uken med fast protein på fast dag, og så velger man litt mer fritt etter dette. Feks pleier fredag være taco med kylling, og fisk er ofte fiskekaker og lignende. Forutberegnelig, men gir også god valgfrihet. 

Mandag: fisk

Tirsdag: kjøtt

Onsdag: fisk

Torsdag: kjøtt

Fredag: kylling

Lørdag: pizza

Søndag: ??! 

Anonymkode: 2a225...659

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...