Angående sak om irritasjon mot retningslinjer i USN, som omhandler krav om høffelighet

[litro]

Angående sak om irritasjon mot retningslinjer i USN, som omhandler krav om høffelighet.

Ansatte reagerer på krav om høflighet på jobben i Sørøst

Det virker til som at en prøver å tilnærme seg UIO, som har veldig dårlig erfaring med denne type bruk av retningslinjer

 Noen argumenter på hvorfor retningslinjene er bekymringsverdig, nevnt i artikkelen:

"

[...]

Burner syns ikke slike retningslinjer er veien å gå. 

— Man finner problematiske tilfeller ved alle arbeidsplasser, men det er arbeidsgivers rolle å ta tak i disse få tilfellene. Nærmeste leder, nestleder, instituttleder, de må ta tak — og hvis ikke de klarer det, så har lederne et problem.   Det skal ikke gå utover alle andre ansatte, sier Burner. 

[...]

— Vi har en forventning om folkeskikk blant kolleger uavhengig av hva som står i retningslinjene. Bikker det over i mobbing, trakassering, eller et dårlig arbeidsmiljø, så har vi lovverk som ivaretar dette. Vi må tåle ulike personligheter i akademia, sier Burner.

[...]

"

Det som beskymrer Burmer, åpenbart, er at en får et system det det ikke kan eksistere personligheter.

Det virker også som en slags ansvarsfraskrivelse med tanke på ledelse, at en gir i større grad blaffen.

 

Ut over argumentene som er i artikkelen, er det flere grunner til å irritere seg:

 

Retningslinjene vil ende opp med å ikke ha en funksjon, som følge av lex superior prinsippet - vil være til skade for studenter og ansatte:

Statlige universiteter er en statlig instutisjon, og anses dermed som en offentlig myndighet (å kunne bestemme over noe, f.eks å ha rettigheter til begå ordensstraff)

I grunnloven har en §89, som understreker prinsippet om lex superior (grunnloven står over alle lover og alle retningslinjer):

"§ 89.

I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse, og om det strider mot Grunnloven eller landets lover å anvende andre beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet."

Altså vil en ikke ha anledning til å nekte mennesker å si ting som er beskyttet av grunnlov §100 (så lenge den ikke strider mot andre menneskerettigheter):

 

"

§ 100.

Ytringsfrihet bør finne sted.

[...]

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

"

og

"

§ 98.

Alle er like for loven.

Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling."

En kan heller ikke bare komme med løse påstander til en person, uten bevis, selv om en er saksbehandler; f.eks kan en ikke kalle noe grunnløst (at en ikke har noe som kan verifisere at det er sant, at det er direkte umulig å verifisere), hvis en f.eks gir utrykk for at det kan ha vært vitner.

 

En kan altså si at retningslinjer fort kan bli grunnlovsstridig; slike retningslinjer kan også være med på ugyldiggjøre vedtak ("en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private persone", jf. fvl §2),   som skiftelig advarsel opp mot studenter og ansatte. 

Det andre er at retningslinjene definerer hva som menes med kritikkverdig forhold

"

§ 2 A-1.Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten

(1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Innleid arbeidstaker har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier.

(2) Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære

a.	fare for liv eller helse

b.	fare for klima eller miljø

c.	korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet

d.	myndighetsmisbruk

e.	uforsvarlig arbeidsmiljø

f.	brudd på personopplysningssikkerheten.

 

(3) Ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold regnes ikke som varsling etter kapitlet her, med mindre forholdet omfattes av andre ledd." " Hvis en velger å være såpass skadeskutt at en ikke har egne retningslinjer for studenter og ansatte, så risikerer en at nesten alle meldinger som kommer inn blir satt lik kritikk verdig forhold; en må respektere at student ikke er en ansatt! I universitetsloven har studenter følgende rettighet:   "§ 10-4.Rett til å varsle og forbud mot gjengjeldelse Studenter har rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved universitetet eller høyskolen. Gjengjeldelse mot studenter som varsler, er forbudt." Her forholder seg til kritikkverdig forhold som definert i arbeidsmiljøloven; blant annet så har LDO lagt til grunn for at tolkningen må være slik, gjennom lovforarbeid til universitetsloven."

Endret 26. januar av litro