Sjalusi forkledd som psykisk helse

[AnonymBruker]

Føler flere og flere bruker psykisk helse som et skalkeskjul for å unngå å innrømme at de blir sjalu. Feks venninner som ikke orker å være venner med jenter som er spreke og deltar i idrettsarrangement for å unngå å bli «trigget» og få dårlige tanker om mat og kropp. Eller venner som må «ta litt avstand» fra venner som plutselig har fått en god karriere. 
 

Leserinnlegg i avisen er ofte bygget opp som: «Du er god nok selv om du ikke «løper marathon/fullammer/har karakterkortet fylt av 6’ere/nyoppusset hjem(stryk det som ikke passer)». 
 

Har vi blitt så skjøre at vi ikke tåler at andre lykkes? 

Anonymkode: d3002...c72

[AnonymBruker]

Noen er sånn . Andre ikke. 

Anonymkode: 5bbe8...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler flere og flere bruker psykisk helse som et skalkeskjul for å unngå å innrømme at de blir sjalu. Feks venninner som ikke orker å være venner med jenter som er spreke og deltar i idrettsarrangement for å unngå å bli «trigget» og få dårlige tanker om mat og kropp. Eller venner som må «ta litt avstand» fra venner som plutselig har fått en god karriere. 
 

Leserinnlegg i avisen er ofte bygget opp som: «Du er god nok selv om du ikke «løper marathon/fullammer/har karakterkortet fylt av 6’ere/nyoppusset hjem(stryk det som ikke passer)». 
 

Har vi blitt så skjøre at vi ikke tåler at andre lykkes? 

Anonymkode: d3002...c72

Du er nok inne på noe

Anonymkode: 7e95a...cf7

[AnonymBruker]

Hvilken alder er det på dere? Veldig mange slutter med aktiv idrett en plass mellom 15 og 20 års alderen. Mange får rett og slett andre interesser og prioriteringer i livet. Noen jobber, andre har fått seg kjæreste eller samboer - livet tar forskjellige veier. Og det er helt normalt. Tror det er litt «in i tiden» å forklare ting med psyken, i stedet for bare å si «nei, jeg har ikke lyst å være med - jeg vil heller gjøre x,y  eller z. Tror og det er litt in i tida at folk tror andre er misunnelige på de.

Og hva er det å lykkes egentlig? For noen er det å være «fit», for andre er det en periode å være nattas dronning, eller en som jobber mye - eller en som legger alt i skolearbeidet eller starter sin egen bedrift.

 

 

Anonymkode: 56e22...3cb

[Brukerano]

Jeg tror veldig mange beholder folk dem har felles intresser med. Og man har ting å prate om med. Mennesker son kun snakker om karriere er ikke for meg, samme med idrett. Strikking derimot, kom gjerne med det, 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Føler flere og flere bruker psykisk helse som et skalkeskjul for å unngå å innrømme at de blir sjalu. Feks venninner som ikke orker å være venner med jenter som er spreke og deltar i idrettsarrangement for å unngå å bli «trigget» og få dårlige tanker om mat og kropp. Eller venner som må «ta litt avstand» fra venner som plutselig har fått en god karriere. 
 

Leserinnlegg i avisen er ofte bygget opp som: «Du er god nok selv om du ikke «løper marathon/fullammer/har karakterkortet fylt av 6’ere/nyoppusset hjem(stryk det som ikke passer)». 
 

Har vi blitt så skjøre at vi ikke tåler at andre lykkes? 

Anonymkode: d3002...c72

Du har et poeng....

Jeg hadde en venninnegjeng som hovedsaklig kommuniserte over nett, der vi alltid støttet hverandre når vi slet med ting, være seg kjærlighetsliv, jobb, økonomi eller helse. Jo verre man hadde det, jo mer støtte fikk man. Jeg har slitt mye i ungdommen, men de siste årene har det gått veldig bra for meg. Jeg har samboer, har nettopp kjøpt drømmehuset og har en stabil jobb som jeg elsker som i tillegg er godt betalt.

Jeg sendte ut jule/nyttårshilsen til de andre med hyggelige bilder fra året som hadde gått (med oppfordring til at de andre skulle gjøre det samme), og jeg fikk ikke ett svar. ikke én eneste kommentar. Det ble tyst som i graven, helt til en av de andre ville uttrykke sin frustrasjon over å være 50+ og singel, med skrantende helse og et rasshøl som sjef. Da haglet det plutselig med kommentarer.

 

Anonymkode: 1b37e...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Føler flere og flere bruker psykisk helse som et skalkeskjul for å unngå å innrømme at de blir sjalu. Feks venninner som ikke orker å være venner med jenter som er spreke og deltar i idrettsarrangement for å unngå å bli «trigget» og få dårlige tanker om mat og kropp. Eller venner som må «ta litt avstand» fra venner som plutselig har fått en god karriere. 
 

Leserinnlegg i avisen er ofte bygget opp som: «Du er god nok selv om du ikke «løper marathon/fullammer/har karakterkortet fylt av 6’ere/nyoppusset hjem(stryk det som ikke passer)». 
 

Har vi blitt så skjøre at vi ikke tåler at andre lykkes? 

Anonymkode: d3002...c72

Jeg prøvde en gang å bli venninne med en jente jeg syntes var veldig hyggelig og morsom. Jeg endte opp med å måtte avslutte relasjonen da hun snakket veldig mye om at menn hun skulle date ikke kunne ha den og den lønnen, for det var dårlig lønn og hun hadde selv det dobbelte. Og jeg satt der med den lønna hun mente var dårlig lønn… Prøvde å si fra, svaret var bare «jeg skal jo ikke date deg da». Nei huff det ble altfor mye fokus på status så jeg følte meg lite verdt rett og slett, ikke noe venninneforhold verdig. 
 

Anonymkode: ddf06...e3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Føler flere og flere bruker psykisk helse som et skalkeskjul for å unngå å innrømme at de blir sjalu. Feks venninner som ikke orker å være venner med jenter som er spreke og deltar i idrettsarrangement for å unngå å bli «trigget» og få dårlige tanker om mat og kropp. Eller venner som må «ta litt avstand» fra venner som plutselig har fått en god karriere. 
 

Leserinnlegg i avisen er ofte bygget opp som: «Du er god nok selv om du ikke «løper marathon/fullammer/har karakterkortet fylt av 6’ere/nyoppusset hjem(stryk det som ikke passer)». 
 

Har vi blitt så skjøre at vi ikke tåler at andre lykkes? 

Anonymkode: d3002...c72

Flinke er de som trener og står på eller fornøyd med seg selv uansett utseende og grunn! Virkelig ingen grunn til sjalusi! Glad på andred vegne, MEN jeg hater "buksen oppi ræva se på meg puppene utr,trutmunn,stappfull av sminke,fake som fanen" og så tror folk at de blir kuttet ut oga sjalusi, nei.. det er andre ting som gjør at foll kutter de ut, kanskje det mellom øra eller annet!

Ikke vær så høy på seg selv at du tror at alt handler om sjalusi!

 

Anonymkode: 68e78...396

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Flinke er de som trener og står på eller fornøyd med seg selv uansett utseende og grunn! Virkelig ingen grunn til sjalusi! Glad på andred vegne, MEN jeg hater "buksen oppi ræva se på meg puppene utr,trutmunn,stappfull av sminke,fake som fanen" og så tror folk at de blir kuttet ut oga sjalusi, nei.. det er andre ting som gjør at foll kutter de ut, kanskje det mellom øra eller annet!

Ikke vær så høy på seg selv at du tror at alt handler om sjalusi!

 

Anonymkode: 68e78...396

Oi, her var det mye sinne😅 Buksen opp i ræven? Og stappfull av sminke . Har ikke alle buksen opp i røven? 😆 Og er det negativt med sminke også? Kutter du ut venninner som bruker sminke ? Fordi at de er dumme når fordi at de bruker sminke ?  Wow

Anonymkode: 5bbe8...125

[AnonymBruker]

Brukerano skrev (På 25.1.2025 den 23.15):

Jeg tror veldig mange beholder folk dem har felles intresser med. Og man har ting å prate om med. Mennesker son kun snakker om karriere er ikke for meg, samme med idrett. Strikking derimot, kom gjerne med det, 

 

Felles interesser er det viktigste og at praten går lett. Jeg gleder meg på vegne av venner som får til ting jeg ikke får til men dersom praten alltid skal dreie seg om jobb så havner jeg bakerst i samtalen og da gir vennskapet meg lite. Jeg har vert i sosiale lag hvor samtalene har dreid seg om spesifikke jobber hvor jeg har stilt litt spørsmål for å vise interesse for så få beskjed om at jeg ikke har peiling på hva de snakker om og så hopper de bare rett videre uten å svare. Nei, det å velge hvem man er venner med handler ikke om sjalusi. Blir en ikke inkludert som noe annet enn "lytter" så er det ikke ett vennskap. Strikking liker jeg, snakke om tematikk innenfor yrket jeg hadde er helt topp, snakke om hva som skjer i samfunnet og verden, om barna etc. Mye jeg gjerne snakker om menbdet må være plass til meg i samtalen.

Anonymkode: 3c4d7...a24

[AnonymBruker]

Kan noen fortelle meg hvordan det føles å være sjalu. Er det en vondt plagende følelse er det i sammenhenh med bitterhet? Er veldig usikker på om jeg har følt sjalusi.

Anonymkode: 6b0da...e06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kan noen fortelle meg hvordan det føles å være sjalu. Er det en vondt plagende følelse er det i sammenhenh med bitterhet? Er veldig usikker på om jeg har følt sjalusi.

Anonymkode: 6b0da...e06

Det lurer jeg og på! Jeg beundrer andre for enten skills de har, personlige egenskaper, materielle ting, utseende osv. Blir mer inspirert. Men jeg hat vært sjalu hvis en jeg har vært forelsket i har foretrukket en annen fremfor meg. Hvorfor hun og ikke meg liksom. Men på venner og andre ? Nei. Aldri sjalu. 

Anonymkode: 5bbe8...125

[Nowayback]

Kan ikke noe for hvordan jeg er, men den vonde følelsen av å være utenfor har jeg alltid hatt. Jeg sliter med å bli glad på andres vegne når de får kjæreste eller barn, da det minner meg på egen utilstrekkelighet på området. Slik har det vært hele voksenlivet enten jeg har vært 22 eller 38.

I dag har jeg tilnærmet null kontakt med jevnaldrende. Det gir meg egentlig ingenting positivt, det bare trigger. Jeg kan ikke relatere til deres liv.

Jeg kan f.eks ikke gå ute offentlig uten hodeplagg fordi jeg er skallet. At mine såkalte kamerater har fyldig manke er bare enda en trigger. Får meg til å tenke at "selvfølgelig har de partner og barn, de har jo hår. Jeg er skallet, så det er logisk at jeg ikke kan få det".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2025 den 2.48):

Du har et poeng....

Jeg hadde en venninnegjeng som hovedsaklig kommuniserte over nett, der vi alltid støttet hverandre når vi slet med ting, være seg kjærlighetsliv, jobb, økonomi eller helse. Jo verre man hadde det, jo mer støtte fikk man. Jeg har slitt mye i ungdommen, men de siste årene har det gått veldig bra for meg. Jeg har samboer, har nettopp kjøpt drømmehuset og har en stabil jobb som jeg elsker som i tillegg er godt betalt.

Jeg sendte ut jule/nyttårshilsen til de andre med hyggelige bilder fra året som hadde gått (med oppfordring til at de andre skulle gjøre det samme), og jeg fikk ikke ett svar. ikke én eneste kommentar. Det ble tyst som i graven, helt til en av de andre ville uttrykke sin frustrasjon over å være 50+ og singel, med skrantende helse og et rasshøl som sjef. Da haglet det plutselig med kommentarer.

 

Anonymkode: 1b37e...77b

Det er ofte sånn at de vil man skal gjøre det bra men ikke bedre enn dem selv. 😅

Anonymkode: a9298...23c

[AnonymBruker]

Mjaa, nyfrelste folk er generelt slitsomme å omgås, uavhengig av om de er blitt frelst av trening, karriere, lego eller sjøpølser.
 

Måtte selv ta pause fra en venninne som på kort tid hadde gått ned 20kg og startet med CrossFit, og det ble mer kjedelig og slitsomt enn triggende å være rundt henne. Men hun tenker kanskje sjalusi da, selv om jeg er normalvektig men er mer en løper enn en løfter.

Anonymkode: 4bf00...81e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det lurer jeg og på! Jeg beundrer andre for enten skills de har, personlige egenskaper, materielle ting, utseende osv. Blir mer inspirert. Men jeg hat vært sjalu hvis en jeg har vært forelsket i har foretrukket en annen fremfor meg. Hvorfor hun og ikke meg liksom. Men på venner og andre ? Nei. Aldri sjalu. 

Anonymkode: 5bbe8...125

Da lurer du jo ikke på hvordan det føles, om du tidligere har kjent på det i andre sammenhenger. Følelsen er den samme, selv om settingen ikke er det.

Jeg har venner som driver med mye forskjellig, også div idrett. Felles er at vi evner å snakke om ting også utenfor hva vi selv gjør mest av og om vi snakker om det, så gjør vi det på en inkluderende måte. 

Folk kan bli besatt av feks trening og skal ut og frelse verden. Jeg misliker det i like stor grad som andre forsøk på frelsing😂

Anonymkode: 8ebf6...ce6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det lurer jeg og på! Jeg beundrer andre for enten skills de har, personlige egenskaper, materielle ting, utseende osv. Blir mer inspirert. Men jeg hat vært sjalu hvis en jeg har vært forelsket i har foretrukket en annen fremfor meg. Hvorfor hun og ikke meg liksom. Men på venner og andre ? Nei. Aldri sjalu. 

Anonymkode: 5bbe8...125

Tror sjslusi er i et forhold og mesunnelse egentlig er ordet vi skal bruke i denbe tråden. 

Anonymkode: 6b0da...e06