Jeg er så dritt lei av barnefar som hele tiden ødelegger alt jeg prøver å bygge opp!

[AnonymBruker]

Har vært skilt i 5 år. Han har ungene annenhver helg. Hans ønske å ikke ha dem mer (noe jeg er glad for). Ungene er gutt10 og jente12 år. 

Men selv om han ikke har dem veldig mye, så styrer han på og kontrollerer. Dette gjør hverdagen min utrolig vanskelig. 

Jeg skal prøve å forklare gjennom noen eksempler på hvordan det er. 

1. Barna sykler til skolen etter at de begynte i 5. Klasse. Dette er han helt i mot, og mener jeg må kjøre dem hver dag. Dette går ikke pga min egen jobb. Han skremmer da barna med at det er farlig å sykle i mørket, at menn kan komme å ta dem. Resulterer i at gutten på 10 nekter å sykle lengre. Og jeg har et megaproblem for å få han på skolen på morgenen. Jeg har brukt hele sommeren på å øve sykkelveien, hvordan man går av sykkelen ved overganger, gir signal om at man går over, sykler på sykkelstien, har refleks, hjelm, lys både fremme og bak og hele pakken. I begynnelsen tok jeg fri fra jobb på morgenen for å sykle sammen. Han  ar så stolt da han begynte å sykle alene. Og nå etter farens skremselspropaganda, så har jeg en gutt som ikke tør å sykle i mørket. 

2. Vi har gjennom de siste årene øvd på å være hjemme alene. Først småturer med hunden i nabolaget, til butikken, så litt og litt lengre. Etter sfo endte har de begge vært nødt til å gå på "selvstyr" fra kl. 13 til 16. Gutten hadde så mestring i begynnelsen. Elsket å ha tiden for seg selv, lage seg litt enkel mat og se på tv/være ute med venner frem til jeg kom hjem. Faren synes det er uansvarlig av meg å la dem være hjemme alene. Og han skremmer ungene (mest 10 åringen) om at det kan begynne å brenne, komme tyver, skumle menn, osv når han er alene. Nå nekter gutten å være alene hjemme og det er et hekkan å finne barnevakter hver eneste dag. 

Han har bedt dem om å ringe han hver gang de er alene. For eksempel trener jeg hver morgen i helgene. Da var ungene storkost seg med frokost i sofaen, barnetv og slappe av til jeg er tilbake i 09 tiden. Hun eldste sover til etter jeg kommer hjem. Og om jeg ikke trener, så sover også guttungen. Men om jeg trener, så skal han stå opp og lager stort leven av at han må være alene, og at det tør han ikke. Dette var noe han elsket for bare litt siden! Og guttungen ringer til faren for å fortelle at han er alene og at mamma har dratt. Jeg kan ikke en gang gå på butikken uten at far får vite at jeg (nok en gang) lar barna være alene, som en uansvarlig mor. 

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Her trygger jeg barna, forbereder dem på alt mulig etter beste evne, og så blir de psyket ned av en far, som ikke en gang ønsker å ha dem mer enn annenhver helg.  Og jeg sitter igjen med en helv"&es logistikkplan for å få en verden til å gå rund med en svært nervøs og usikker 10 åringen som ikke en gang vil sove alene på rommet i frykt fordi jeg ikke er tilstede i samme etasje. 

 

Anonymkode: 4a3f3...2cf

[AnonymBruker]

Føler med deg. For en slitsom situasjon.

Anonymkode: 662d2...5c1

[AnonymBruker]

Men i alle dager! FVK umiddelbart. 

Anonymkode: c6dcc...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men i alle dager! FVK umiddelbart. 

Anonymkode: c6dcc...a1d

Ja du, det skal jeg love deg er prøvd, opp til flere perioder! Men til ingen nytte desverre.. 

Ts

Anonymkode: 4a3f3...2cf

[AnonymBruker]

Fy søren! Hvorfor i all verden skal han skremme opp barna på den måten? De er jo store nok til å greie mye selv, så her synes jeg din ex er ondskapsfull. Spesielt overfor barna.

Anonymkode: a6617...276

[AnonymBruker]

Her hadde jeg først av alt ført loggbok. På alt som du har gjort og måten du har gjort det og tidsperioden det tok på å trygge barna med å være kortere tider hjemme alene og å sykle til skolen. Og like detaljert om hva far har gjort for å bygge dette systematisk ned.

Og så hadde jeg både kalt inn til familievernkontor og bedt om rådgivning av barnevernet.

Det far driver med er rett og slett en form for psykisk spill og terror, spesielt mot minstemann!

❤️

Anonymkode: 7eca6...3fd

[hvaduikkeser]

Da hadde jeg bedt han ta ansvar for ungene sine. Hvorfor kan ikke han kjøre og hente de da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har vært skilt i 5 år. Han har ungene annenhver helg. Hans ønske å ikke ha dem mer (noe jeg er glad for). Ungene er gutt10 og jente12 år. 

Men selv om han ikke har dem veldig mye, så styrer han på og kontrollerer. Dette gjør hverdagen min utrolig vanskelig. 

Jeg skal prøve å forklare gjennom noen eksempler på hvordan det er. 

1. Barna sykler til skolen etter at de begynte i 5. Klasse. Dette er han helt i mot, og mener jeg må kjøre dem hver dag. Dette går ikke pga min egen jobb. Han skremmer da barna med at det er farlig å sykle i mørket, at menn kan komme å ta dem. Resulterer i at gutten på 10 nekter å sykle lengre. Og jeg har et megaproblem for å få han på skolen på morgenen. Jeg har brukt hele sommeren på å øve sykkelveien, hvordan man går av sykkelen ved overganger, gir signal om at man går over, sykler på sykkelstien, har refleks, hjelm, lys både fremme og bak og hele pakken. I begynnelsen tok jeg fri fra jobb på morgenen for å sykle sammen. Han  ar så stolt da han begynte å sykle alene. Og nå etter farens skremselspropaganda, så har jeg en gutt som ikke tør å sykle i mørket. 

2. Vi har gjennom de siste årene øvd på å være hjemme alene. Først småturer med hunden i nabolaget, til butikken, så litt og litt lengre. Etter sfo endte har de begge vært nødt til å gå på "selvstyr" fra kl. 13 til 16. Gutten hadde så mestring i begynnelsen. Elsket å ha tiden for seg selv, lage seg litt enkel mat og se på tv/være ute med venner frem til jeg kom hjem. Faren synes det er uansvarlig av meg å la dem være hjemme alene. Og han skremmer ungene (mest 10 åringen) om at det kan begynne å brenne, komme tyver, skumle menn, osv når han er alene. Nå nekter gutten å være alene hjemme og det er et hekkan å finne barnevakter hver eneste dag. 

Han har bedt dem om å ringe han hver gang de er alene. For eksempel trener jeg hver morgen i helgene. Da var ungene storkost seg med frokost i sofaen, barnetv og slappe av til jeg er tilbake i 09 tiden. Hun eldste sover til etter jeg kommer hjem. Og om jeg ikke trener, så sover også guttungen. Men om jeg trener, så skal han stå opp og lager stort leven av at han må være alene, og at det tør han ikke. Dette var noe han elsket for bare litt siden! Og guttungen ringer til faren for å fortelle at han er alene og at mamma har dratt. Jeg kan ikke en gang gå på butikken uten at far får vite at jeg (nok en gang) lar barna være alene, som en uansvarlig mor. 

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Her trygger jeg barna, forbereder dem på alt mulig etter beste evne, og så blir de psyket ned av en far, som ikke en gang ønsker å ha dem mer enn annenhver helg.  Og jeg sitter igjen med en helv"&es logistikkplan for å få en verden til å gå rund med en svært nervøs og usikker 10 åringen som ikke en gang vil sove alene på rommet i frykt fordi jeg ikke er tilstede i samme etasje. 

 

Anonymkode: 4a3f3...2cf

Han gir jo ungene angst! Det er faktisk ganske alvorlig… 

Min far var litt likens, ikke for å ødelegge eller skremme, men for å poengtere alt hele tiden om at ting kan begynne å brenne hvis man ikke tar ut stikkontakten, eller at det er farlig å kjøre når det er glatt ute så jeg bør ikke kjøre om ikke jeg MÅ osv. Det har resultert i at jeg i en alder av 30 år fortsatt lider av angst og OCD. 
 

Få den mannen med på en samtale med helsepersonell… 

Anonymkode: 67a7f...6f6

[Sirah]

Da får far ta ansvar for ungene når du er nødt til å ut av døren en tur. Makan til oppførsel! En 10 åring er absolutt gammel nok til å være alene hjemme i de små periodene du beskriver TS. Gutten har jo til og med likt det! 

Forferdelig slitsom situasjon for deg. Kan du prøve FVK igjen?

[Blåttvann]

Fy faen for en kødd. Han vil ødelegge for deg men ødelegger barna på veien. For en jævla drittsekk. Sånne ting kan sette seg som angst hos barna. Og dette lar FVK passere??

[AnonymBruker]

Jeg hadde meldt han til barnevernet for psykisk mishandling!

Anonymkode: 29551...76d

[AnonymBruker]

Problemet mitt er, at jeg har prøvd i lengre tid å ikke la meg påvirke av far sine forsøk på å kontrollere. Jeg var fortsatt med hva jeg tror og mener er god og forsvarlig barneoppdragelse. Jeg har tatt dette opp med han i samtaler på familievernkontoret, og holdt barna adskilt fra konflikten jeg har med far. Men nå er jeg kommet til det punktet, at begeret mitt begynner å renne over. 

Jeg kjenner, at jeg begynner nesten å "straffe" barna, men fortsatt bare i mitt hode. Men jeg har lyst til å pælme telefonen i veggen, eller, i det minste å konfiskere den når jeg er på butikken/trening/jobb. Eller istedenfor å la dem kose seg med god frokost forran TVen, så får de bli med meg å kjede seg på en stol rett opp og ned når jeg trener. Eller tvinge dem til å være med å handle hver eneste gang, eller når jeg må ut i pissregn med hunden, og tvinge dem med på tur 30 minutter før leggetid.  Men også jeg forstår jo veldig godt at det ikke er løsningen. 

Men jeg er i ferd med å kapitulere for farens kontrollerende taktikker. For det unødvendige stresset det har påført meg og ungene er faktisk altoppslukende i flere situasjoner hver eneste dag, fra morgen til kveld. Og. Det er jo selvfølgelig mange flere eksempler jeg kunne kommet med, men dere skjønner tegningen.. 

what to do? 

Anonymkode: 4a3f3...2cf

[AnonymBruker]

Sirah skrev (21 minutter siden):

Da får far ta ansvar for ungene når du er nødt til å ut av døren en tur. Makan til oppførsel! En 10 åring er absolutt gammel nok til å være alene hjemme i de små periodene du beskriver TS. Gutten har jo til og med likt det! 

Forferdelig slitsom situasjon for deg. Kan du prøve FVK igjen?

Det er prøvd så mange ganger. Hver gang ender det med at han beskylder meg for å forsømme barna, og jeg sitter og forsvarer meg med forklaringer om hvordan jeg var forberedt, tilrettelagt, og gjennomført dette (litt som beskrevet over med sykkelturen til skolen). Men det hjelper ikke. 

Han vil ha full kontroll over hver eneste gang jeg lar barna være alene. Fvk spør da meg, "ja, kan du ikke bare sende en melding til far om når du lar barna være alene". Og det går jo ikke. Det ville han bare brukt mot meg i enhver anledning, og ikke minst hatt full kontroll over mitt liv og oppdragelse. 

Ts

Anonymkode: 4a3f3...2cf

[AnonymBruker]

Fvk må desverre være nøytrale.. Kanskje du kunne snakket med helsestasjonen og helsesykepleier..? Mulig de kan komme inn som en motvekt til det far sier. 

Du kan jo evt ringe bv for råd, det far gjør mot barna er jo psykisk vold. 

Anonymkode: 90049...2b1

[AnonymBruker]

Be om besøksforbud og fortell politiet hva han gjør. Psykisk vold!!

Anonymkode: 3b9c1...959

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er prøvd så mange ganger. Hver gang ender det med at han beskylder meg for å forsømme barna, og jeg sitter og forsvarer meg med forklaringer om hvordan jeg var forberedt, tilrettelagt, og gjennomført dette (litt som beskrevet over med sykkelturen til skolen). Men det hjelper ikke. 

Han vil ha full kontroll over hver eneste gang jeg lar barna være alene. Fvk spør da meg, "ja, kan du ikke bare sende en melding til far om når du lar barna være alene". Og det går jo ikke. Det ville han bare brukt mot meg i enhver anledning, og ikke minst hatt full kontroll over mitt liv og oppdragelse. 

Ts

Anonymkode: 4a3f3...2cf

Hjelpes… Det var litt av et "råd" fra fvk.. Hvorfor vil ikke far ha barna mer da hvis han tror han er mye flinkere og bedre enn deg?

Anonymkode: d39b8...e50

[Melus]

Dette høres slitsomt ut, både for deg og barna! Har ingen råd, dessverre. Familievernkontoret kan sjelden hjelpe noe særlig, de skal jo være nøytrale. 

[AnonymBruker]

Si til far at han har ikke noe med hvordan du gjør ting når barna er hos deg, det har han ikke noe med. Be barna slutte å ringe far. Si til dem at far er nervøs og tåpelig, og alle barn på deres alder er hjemme alene korte stunder, og det klarer de fint. 
Så sier du til far at hvis han legger seg opp i dine planer en eneste gang til, som å skremme ungen fra å sykle på skolen, så får han selv pelle seg utenfor huset hver dag klokka 08 og følge gutten til skolen. Hvis ikke han er villig til å ta utfallet av sine kommentarer, så holder han godt kjeft. 

Anonymkode: efe31...6f1

[AnonymBruker]

Du tar med guttungen på alt du skal. Han kommer til å bli drittlei.  Jeg gir det maks to dager. 

Om han ringer far, ja da tar du han med neste gang du skal ut. 

Opp å stå lille venn. Jeg vet klokken bare er 0700 men jeg skal jogge så du kan jo bare bli med siden du ikke tørr å være her med søsteren din som sover. 

Nei, du kan ikke spille nå. Vi skal drikke kaffe hos min venninne og hennes 2 åring. Det er best du blir med, så slipper du å sutte her alene.  

Du får besøk av en venn nå? Nei det går ikke, vi må dra på kjøpesenteret og hente øreapperatet til oldefar på posten. Du må nesten bli med for faren din sier du blir så redd av å være alene hjemme. 

Du kan desverre ikke dra i den bursdagen på lørdag for mormor skal kjøres til sykehuset, og du må bli mrd, for jeg kommer nok sent hjem. 

 

Ta han med på ALT! LAG EN HAUG drittkjedelige avtaler. 

Anonymkode: a63c2...ea5

[AnonymBruker]

Ts de blir større og større og vil trives med å være hjemme alene mer og mer. Kansje far er bare veldig engstelig? Du kan jo trygge dem på at det alltid er telefoner tilgjengelig og at det er helt normalt det dere gjør. At far Kansje er redd for mye rare ting. 

Anonymkode: 40013...229