"Du bestemmer over kroppen din" og "du er ikke dine symptomer ' og sånne ting. Hva menes

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva det menes med dette, jeg har fått hørt der angående kronisk sykdom, men hvordan skal jeg være sjef over helsen min og styre kroppen når den nekter? Sliter veldig med magen, jeg kan liksom ikke bestemme meg for ikke å få diare bare. 

Anonymkode: 9e530...794

[Snublefot62]

Ofte handler dette om å fokusere mer på sykdommen enn mulighetene.

Du kan kanskje bidra til at magen jobber bedre og merker mindre til problemene. Men til syvende og sist handler nok kommentarene om å fokusere på hva du kan gjøre i stede for hva du ikke kan gjøre.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (1 minutt siden):

Ofte handler dette om å fokusere mer på sykdommen enn mulighetene.

Du kan kanskje bidra til at magen jobber bedre og merker mindre til problemene. Men til syvende og sist handler nok kommentarene om å fokusere på hva du kan gjøre i stede for hva du ikke kan gjøre.

Jeg er til behandling og alt sånt og gjør fremgang, men er fortsatt slik at jeg plutselig må på et toalett fort. Den ene legen og jeg snakket om interesser og fritid og jeg sa at det er en stund siden jeg har gjort en utendørs hobby fordi jeg er redd jeg plutselig skal få diare. På hest i skogen. Da sa han at "du kontrollerer magen, ikke den deg". Jeg lurte på hva det menes for jeg kan jo ikke bestemme meg for ikke å få diare eller

Anonymkode: 9e530...794

[AnonymBruker]

Endel folk er idioter. Sånne kommentarer kommer gjerne fra de samme som mener man kan tenke seg frisk. Det er bare et fåtall diagnoser de respekterer, sånn som als og kreft, alt annet tror de man bare trenger å leve litt sunnere for å bli kvitt.

Ikke bry deg om kommentarene, men snakk om noe annet. Snakker du mye om sykdom slutter du med det og snakker mer om ting som gjør deg glad. Selv om det bare var kaffekoppen du drakk til frokost.

Anonymkode: 38a47...515

[AnonymBruker]

Det er bare sånt rør en del idioter lirer av seg på ren autopilot og som de tror høres dypt og tankevekkende ut.

Selvfølgelig er det enkelte som lar seg begrense mer av sykdom enn de strengt tatt trenger, og som sånn sett kan ha godt av en liten fokusendring. Andre ganger er det noen som trenger å få høre at omgivelsene ikke ser på dem som så stusselige som de kanskje ser på seg selv pga. en sykdom. Da kan man for all del si "du er ikke sykdommen din" i et forsøk på å, litt diskret, gi noen en liten boost. 

Ofte er likevel utsagn som "du er ikke sykdommen din" bare egnet til å skape større forundring og/eller fortvilelse hos den syke. Å si det til en som ikke rir på hest fordi hun har en begrunnet frykt for akutt diaré høres helt fullstendig hjelpeløst ut. Det er selvfølgelig ikke egnet til å gi deg et nytt og bedre perspektiv på livet, det bare viser tydelig hvor totalt ute av stand avsender er til å forstå alvoret. Det er hjernedød, grunn filosofi for fjortiser og ikke noe du burde bry deg om. Så skjønner jeg godt at det er lettere sagt enn gjort.

Anonymkode: 5184b...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er til behandling og alt sånt og gjør fremgang, men er fortsatt slik at jeg plutselig må på et toalett fort. Den ene legen og jeg snakket om interesser og fritid og jeg sa at det er en stund siden jeg har gjort en utendørs hobby fordi jeg er redd jeg plutselig skal få diare. På hest i skogen. Da sa han at "du kontrollerer magen, ikke den deg". Jeg lurte på hva det menes for jeg kan jo ikke bestemme meg for ikke å få diare eller

Anonymkode: 9e530...794

Det handler om hvordan man tar det...

Jeg sleit mye med diare tidligere. Jeg lot diareen styre meg og mitt liv. Jeg kunne ikke gjøre noe pga diare. Så endret jeg tankegangen til at jeg kunne gjøre det jeg ville, og diareen fikk være med.

F.eks: jeg kunne ikke dra på konserter pga diare. Jo, jeg kunne dra på konserter, jeg bare måtte ha do tilgjengelig.

Jeg kunne velge isolere meg og bare sitte hjemme og la symptomene styre alt, eller jeg kunne velge fortsette livet mitt (med litt tilpasning). De verste dagene måtte jeg avlyse planer, men jeg planla aldri for worst case.

Jeg hadde opptil 4 tømminger i timen på de verste dagene. Normal dag for meg var 8-10 toalettbesøk med diare.

Anonymkode: 8e10a...4b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg lurer på hva det menes med dette, jeg har fått hørt der angående kronisk sykdom, men hvordan skal jeg være sjef over helsen min og styre kroppen når den nekter? Sliter veldig med magen, jeg kan liksom ikke bestemme meg for ikke å få diare bare. 

Anonymkode: 9e530...794

Er kronisk syk selv og det er sånt helsepersonell eller andre sier når de kommer til kort med noen vettuge svar. Pleier bare jatte med jeg. 

Anonymkode: 7c0be...7c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Endel folk er idioter. Sånne kommentarer kommer gjerne fra de samme som mener man kan tenke seg frisk. Det er bare et fåtall diagnoser de respekterer, sånn som als og kreft, alt annet tror de man bare trenger å leve litt sunnere for å bli kvitt.

Ikke bry deg om kommentarene, men snakk om noe annet. Snakker du mye om sykdom slutter du med det og snakker mer om ting som gjør deg glad. Selv om det bare var kaffekoppen du drakk til frokost.

Anonymkode: 38a47...515

Helt enig. Det er nedlatende å si slike ting. Som om de vet alt og kunne kurert all verdens sykdom. Men sine egne ting kan de ikke kurere. De leter alltid etter nye svar. Det handler vel mest om dem selv tenker jeg.

Anonymkode: 863f9...203

[AnonymBruker]

Takk jeg har lurt veldig på dette, som om jeg lar sykdommen styre livet mitt, som om jeg kan bestemme. Som den iver meg som også sliter med mage, med tilrettelegging er det mye jeg kan være med på, men også mye jeg ikke tør eller vil ta sjansen på. 

Anonymkode: 9e530...794

[AnonymBruker]

Haha, du bestemmer over kroppen din  For en vits, hadde det vært så enkelt så kunne vi jo bare bestemt å slanke oss i en fart eller at tics bare opphører. Eller at armen gror ut igjen og føttene kan gå.

Er helt enig i at man må leve med ting og prøve å leve så godt man kan men du bestemmer faen ikke mye over kroppen din i det store og det hele. Hva med de som har diabetes 1, hva har de stakkars små barna gjort ikke en jævla ting. Vi er overgitt til gener og tilfeldigheter.

Anonymkode: 11b34...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Haha, du bestemmer over kroppen din  For en vits, hadde det vært så enkelt så kunne vi jo bare bestemt å slanke oss i en fart eller at tics bare opphører. Eller at armen gror ut igjen og føttene kan gå.

Er helt enig i at man må leve med ting og prøve å leve så godt man kan men du bestemmer faen ikke mye over kroppen din i det store og det hele. Hva med de som har diabetes 1, hva har de stakkars små barna gjort ikke en jævla ting. Vi er overgitt til gener og tilfeldigheter.

Anonymkode: 11b34...d58

Ja ikke sant. Jeg er enig i at det er viktig å ikke la seg begrense på alt, men sannheten er jo at en del ting blir forandret og ikke alt en kan gjøre som en vil. Da er det vanskelig å høre at "du bestemmer" "ikke la magen fortelle deg hva du skal gjøre". 

Anonymkode: 9e530...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja ikke sant. Jeg er enig i at det er viktig å ikke la seg begrense på alt, men sannheten er jo at en del ting blir forandret og ikke alt en kan gjøre som en vil. Da er det vanskelig å høre at "du bestemmer" "ikke la magen fortelle deg hva du skal gjøre". 

Anonymkode: 9e530...794

Har heldigvis ikke så mange slike rundt meg, som jeg vet om. Er lite åpen om at jeg er kronisk syk og siden man ikke kan se det på meg så er det ingen som kommenterer. Er helst bare de i hjemme som vet jeg har vondt 24 timer i døgnet.

Men altså folk er jo rare, har venner som har barn med autisme og får råd fra random mennesker helt ut av det blå om det har prøvd å kutte gluten og ikke skjerme etter klokken 17?  Eller en venninne som har fått kreft, ja hun måtte drikke gulrotjuice 4 ganger om dagen så ble alt bra. Verste er at de fleste som kommer med slike råd tilsynelatende er oppegående. Og så har du de som har slitt med noe selv og blitt "friske", ah du må bare begynne å trene/drive med planter/ eller løpe i rundt huset ditt 12 ganger om dagen så blir du og frisk. Ja, jo eldre jeg blir jo mer innser jeg at folk ikke er min greie.

Anonymkode: 11b34...d58

[Sirah]

Jeg forstår hvor legen vil med utsagnet TS, men i akkurat ditt tilfelle må jeg jo innrømme at det var litt rart. Men kanskje legen mente som en bruker over her som skrev at hun hadde sluttet å la sykdommen hindre henne i å gjøre ting hun hadde lyst til - hun passet dog på å alltid ha et toalett i nærheten. På den måten har hun jo på sin måte tatt tilbake kontrollen over eget liv.

Jeg har derimot en venninne som nettopp har blitt diagnostisert med ADHD i godt voksen alder. Jeg forstår at det er godt å få svar på hvorfor ting er som de er og en forklaring på utfordringer. Men denne dama har nå latt diagnosen ta fullstendig overhånd. Hun deler 48 filmer og innlegg hver dag (iallefall en dag, jeg telte) om ADHD, hva som er symptomer på ADHD, hvorfor ADHD ditt og hvorfor ADHD datt. Om noe ikke går som hun planlegger nå, hun er for seint ute til en avtale eller hva som helst så er det jo ikke rart, hun har jo tross alt ADHD 🤯 Nå sist jeg snakket med henne skulle hun starte en ADHD-podkast, hun har jo tross alt hatt diagnosen i 40 minutter…….

Akkurat til henne så har jeg lyst til å smelle ut: Du er ikke diagnosen din! Men jeg satser heller på at dette bare er nytt og «spennende» og at hun lander mer i det etterhvert og blir seg selv igjen. Hun er egentlig veldig oppegående og fornuftig, så dette er ikke likt henne i det hele tatt. 

Beklager ranten, men jeg gleder meg til å få venninnen min tilbake - og ikke bare diagnosen hennes 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg lurer på hva det menes med dette, jeg har fått hørt der angående kronisk sykdom, men hvordan skal jeg være sjef over helsen min og styre kroppen når den nekter? Sliter veldig med magen, jeg kan liksom ikke bestemme meg for ikke å få diare bare. 

Anonymkode: 9e530...794

Det menes at du skal tenke positivt, være opptatt av å fortelle deg selv at du er frisk.

Har du en diagnose så er ikke diagnosen deg, du er deg og du eier kroppen din. 
 

Anonymkode: 3177d...250

[AnonymBruker]

Som flere har svart: ikke la livet ditt bli definert av sykdom. Nei, du kan ikke "tenke" deg bort fra å få magesymptomer, men du kan velge å leve med tilpassing, og ikke la det definere deg. 

Du kan også selvfølgelig velge å la symptomene diktere livet ditt. Men du skal dø en gang, det skal vi alle, og trist å velge dette i den tiden du har igjen på jorden. 

Anonymkode: d6ad1...5eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det handler om hvordan man tar det...

Jeg sleit mye med diare tidligere. Jeg lot diareen styre meg og mitt liv. Jeg kunne ikke gjøre noe pga diare. Så endret jeg tankegangen til at jeg kunne gjøre det jeg ville, og diareen fikk være med.

F.eks: jeg kunne ikke dra på konserter pga diare. Jo, jeg kunne dra på konserter, jeg bare måtte ha do tilgjengelig.

Jeg kunne velge isolere meg og bare sitte hjemme og la symptomene styre alt, eller jeg kunne velge fortsette livet mitt (med litt tilpasning). De verste dagene måtte jeg avlyse planer, men jeg planla aldri for worst case.

Jeg hadde opptil 4 tømminger i timen på de verste dagene. Normal dag for meg var 8-10 toalettbesøk med diare.

Anonymkode: 8e10a...4b7

Veldig interessant innlegg du har her. 

Merkeleg at ingen andre har kommentert det enno ❤️ 

Anonymkode: 8ee5c...57b

[AnonymBruker]

Vil tro at det han mener er at du kan få til det du vil, hvis du er fleksibel og prøver å finne løsninger. Jeg kan ikke pga. sykdommen kan noen ganger være sant. Det er vanskelig med toppturer hvis man sitter i rullestol (men det er faktisk noen som gjør det også), Det er faktisk veldig mye man kan gjøre hvis man er villig til å ta litt risiko og gjøre litt tilrettelegging. Man kan ha med en liten sekk med ekstra bukse, dopapir, våtservietter og poser. Legge opp ruten til et sted det går an å bæsje i skogen. Kanskje det går galt en gang du er på tur med hesten. Ja ja. Det er kjedelig og ekkelt, men ingen dør av det. Før og etter den ene turen hvor det gikk galt så har du kanskje massevis av turer hvor det gikk veldig fint.

Anonymkode: f879c...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg lurer på hva det menes med dette, jeg har fått hørt der angående kronisk sykdom, men hvordan skal jeg være sjef over helsen min og styre kroppen når den nekter? Sliter veldig med magen, jeg kan liksom ikke bestemme meg for ikke å få diare bare. 

Anonymkode: 9e530...794

Du burde få noe mer spesifikt. Fikk du det?

Anonymkode: da901...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Vil tro at det han mener er at du kan få til det du vil, hvis du er fleksibel og prøver å finne løsninger. Jeg kan ikke pga. sykdommen kan noen ganger være sant. Det er vanskelig med toppturer hvis man sitter i rullestol (men det er faktisk noen som gjør det også), Det er faktisk veldig mye man kan gjøre hvis man er villig til å ta litt risiko og gjøre litt tilrettelegging. Man kan ha med en liten sekk med ekstra bukse, dopapir, våtservietter og poser. Legge opp ruten til et sted det går an å bæsje i skogen. Kanskje det går galt en gang du er på tur med hesten. Ja ja. Det er kjedelig og ekkelt, men ingen dør av det. Før og etter den ene turen hvor det gikk galt så har du kanskje massevis av turer hvor det gikk veldig fint.

Anonymkode: f879c...ec6

Problemet er at disse utsagnene kommer selvom det er nettopp det du gjør, prøver å leve så normalt som mulig med kroniske plager. Så er det sånn når man er hos legen så må man nødvendigvis snakke om symptomer  og hva som plager en, det betyr jo ikke at man har kun har fokus på det i det daglige. Jeg føler meg ofte fordummet og gaslightet hos leger og spesialister, fordi de ikke har en løsning for deg så er dette det opplagte svaret de kommer med. Tror det er det TS mener. 

Anonymkode: 7c0be...7c7

[AnonymBruker]

Sirah skrev (13 timer siden):

Jeg forstår hvor legen vil med utsagnet TS, men i akkurat ditt tilfelle må jeg jo innrømme at det var litt rart. Men kanskje legen mente som en bruker over her som skrev at hun hadde sluttet å la sykdommen hindre henne i å gjøre ting hun hadde lyst til - hun passet dog på å alltid ha et toalett i nærheten. På den måten har hun jo på sin måte tatt tilbake kontrollen over eget liv.

Jeg har derimot en venninne som nettopp har blitt diagnostisert med ADHD i godt voksen alder. Jeg forstår at det er godt å få svar på hvorfor ting er som de er og en forklaring på utfordringer. Men denne dama har nå latt diagnosen ta fullstendig overhånd. Hun deler 48 filmer og innlegg hver dag (iallefall en dag, jeg telte) om ADHD, hva som er symptomer på ADHD, hvorfor ADHD ditt og hvorfor ADHD datt. Om noe ikke går som hun planlegger nå, hun er for seint ute til en avtale eller hva som helst så er det jo ikke rart, hun har jo tross alt ADHD 🤯 Nå sist jeg snakket med henne skulle hun starte en ADHD-podkast, hun har jo tross alt hatt diagnosen i 40 minutter…….

Akkurat til henne så har jeg lyst til å smelle ut: Du er ikke diagnosen din! Men jeg satser heller på at dette bare er nytt og «spennende» og at hun lander mer i det etterhvert og blir seg selv igjen. Hun er egentlig veldig oppegående og fornuftig, så dette er ikke likt henne i det hele tatt. 

Beklager ranten, men jeg gleder meg til å få venninnen min tilbake - og ikke bare diagnosen hennes 😅

Hører ut som at hun hyperfokuserer på adhd akkurat nå, og hyperfokus er jo typisk for oss  med adhd... 😅

Anonymkode: 64d25...6bb