Dere som tjener vesentlig mindre enn partneren...

[AnonymBruker]

... er han/hun flink til å bidra mer økonomisk? 

Jeg er ufør og han tjener rundt 1.mill i året. Hva hadde dere forventet før dere flytter sammen? 

At han overfører noen kroner ved behov? Ar han tar ei regning eller to for deg? At han bidrar med utgifter til feks bil o.l?

Forholdet har vart i 2 år.

Anonymkode: c448b...6a1

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke forventet penger på konto eller diverse bidrag. Men fordeling av husleie og fellesutgifter etter inntekt 😊

Anonymkode: a87de...547

[AnonymBruker]

Om vi ikke bodde sammen? Ingenting, utover at han tok regningen om han ønsket å ha meg med på dyre ting. 
Om vi bor samen tenker jeg at regningene i stor grad er felles, så lang jeg ikke har dyre uvaner eller pådratt meg gjeld - det er mitt problem. Da forventer jeg at den med høyest inntekt dekker mer enn den andre. Hos oss har det gått begge veier, han tjente mer lenge, så jeg, nå han igjen. Nå er vi gift med barn da.

Anonymkode: 39a53...47a

[AnonymBruker]

Omtrent samme økonomi som oss. Han betaler mye mer enn meg. Har dog vært sammen i 20 år og har barn sammen. Regner ikke på krona akkurat. Han setter inn typ 15’ på regningskontoen og jeg 5’. 

Anonymkode: 568ea...d62

[AnonymBruker]

Levde i et forhold der vi begge tjente godt, men han vesentlig mer enn meg. Vi kjøpte et hus sammen (i den naive oppstartsfasen), som jeg på ingen måte hadde råd til, og heller ikke ønsket meg, og ble minoritetseier (25%). Den gang da, alt topp. Dette ble derimot et argument for ham etterhvert, for å melde seg ut av plikter med hus og hjem. Fikk stadig ofte høre det, at han bidro mest økonomisk, og dette måtte kompenseres av meg, i form av hverdagslig ansvar og tilsvarende frihet for ham. Forholdet tok naturligvis slutt. Kan ikke få sagt hvor mye bedre jeg lever i dag, tross mangelen på hans bidrag til «velstand». Oppsummert; sørg for å stå på egne ben. 

Anonymkode: de995...d37

[AnonymBruker]

Vi har lik eierbrøk på huset. Vi betaler likt i prosent av inntekt for alt.

Anonymkode: a4c92...8d9

[AnonymBruker]

Mine foreldre har samme utgangspunkt som dere. Mor er uføretrygdet og far har arbeid med ganske høy lønn. Der går lønnen og trygden inn på samme konto og så trekkes det derfra til faste utgifter, lommepenger til dem begge osv.

Jeg og min mann gjør det samme, men vi tjener ganske likt.

Anonymkode: 5946a...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

... er han/hun flink til å bidra mer økonomisk? 

Jeg er ufør og han tjener rundt 1.mill i året. Hva hadde dere forventet før dere flytter sammen? 

At han overfører noen kroner ved behov? Ar han tar ei regning eller to for deg? At han bidrar med utgifter til feks bil o.l?

Forholdet har vart i 2 år.

Anonymkode: c448b...6a1

Jeg har hele veien vært bestemt på at jeg og han bidrar med 55% av lønna våre til felles. Han jobber fra søndag kveld til fredag, så jeg tar hoveddelen av alt huslig og unger. 

Dermed sitter jeg også igjen med litt til å kunne spare. 

Har min egen bil, så det er ikke en felles greie. 

Anonymkode: a3ec0...d06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg hadde ikke forventet penger på konto eller diverse bidrag. Men fordeling av husleie og fellesutgifter etter inntekt 😊

Anonymkode: a87de...547

Dette. Som prinsipp, selvfølgelig, også når dama tjener mye mer.

Man har en tendens til å følge den med mest penger. Ofte har de dyrere hus/leilighet allerede hvor den med mindre flytter inn i selv om man aldri hadde valgt denne selv. De har dyrere vaner, etc. Siden mennesker med dyrere vaner sjeldent går ned i standard, går den med mindre penger oftere opp, bruker mer og får spart mindre.

Hvis jeg tjener mest og ønsker å gjøre ting jeg vil ha med partner på, vil jeg jo også hjelpe til der.

Må innrømme at jeg forventer det samme av en partner som tjener mye mer. Jeg er ikke på boligmarkedet, så derfor sparer jeg. Enten blir jeg med på ting, men trenger da hjelp, eller så må jeg rett og slett takke nei. Jeg kan ikke gå inn i et forhold med en fyr som tjener masse, betale mye mer for å bo med ham, etc. Da vil jeg heller bo for meg selv, så jeg selv får jobbet og spart meg opp.

Anonymkode: d86a2...be1

[AnonymBruker]

Vi skal kjøpe hus nå.

Jeg er ufør, han tjener ca 1.4 mill. Eier også bolig gjeldsfri til ca 12 mill.

Vi har særkullsbarn. Jeg en og han to. Begge er alene om omsorgen.

Her deles huset inn i eierbrøk og faste utgifter deles prosentvis etter inntekt.

Vi skriver samboerkontrakt som spesifiserer eierbrøk og verdier, samt urådighetserklæring så det ikke er mulig å pantsette eller belåne mer på bolig uten begges samtykke.

Han ønsker et liv med meg og alt videre blir "vårt". Så for at vi skal kunne ha samme levestandard så tar han en større del av utgiftene, inkludert ferier etc.

I tillegg skriver vi gjensidig testament som hovedsakelig sikrer meg om det utenkelige skjer. Da nedbetales hans del av boliglånet med forsikringer og arv så jeg og alle barna kan bli boende og jeg kan ivareta alle økonomisk. Jeg er også vergen til hans barn om det skulle skje.

Vi har pratet masse om disse tingene så alt er trygt og avklart uavhengig om det er brudd eller død. 

Arven til barna vil sikres gjennom fond og eiendommer når han selger boligen han har nå.

 

Anonymkode: 6e2da...4b1

[AnonymBruker]

Alt er felles. Vi trekker bare kort og slik om hverandre. Eier alt felles, er gift. 

Tidlig i forholdet hadde vi felleskonto, med brøk der den som tjente mest bidro mer.

Må sies at jeg også har millionlønn, og at det også har vært motsatt - at jeg drar det økonomiske lasset. Men han tjener nå omtrent det dobbelte. Så penger har egentlig aldri vært en kilde til konflikt i forholdet. 

Anonymkode: f2442...b15

[AnonymBruker]

Vi har det som dere, og her har vi hatt 100% felles økonomi i alle de 20 årene vi har bodd sammen.

Noe annet hadde for meg blitt helt feil når vi planlegger å dele livet sammen.

Anonymkode: 51d33...d44

[AnonymBruker]

Jeg har vært i den situasjonen og der betalte vi tilnærmet likt. Han søa derte dog hvis han foreslo date på en dyr restaurant eller ved store uventede kostnader, i stedet for at jeg skulle bruke kreditt for å få det til å gå rundt den mnd. Han sparte og investerte mye naturligvis, jeg kunne absolutt ikke gjøre det pga lav inntekt, men hvis vi hadde forbltt sammen ville han gjerne hjelpe meg skape en høyere inntekt for meg gjennom en bedrift jeg kunne startet osv.

Jeg ville aldri forventet at han skulle betalt mine private regninger eller gi meg lommepenger, iallfall ikke som kjærester og ikke ektefeller.

Anonymkode: 5aa56...406

[AnonymBruker]

Vi har 100% fellesøkonomi. Han tjener dobbelt så mye som meg, og det var hans ønske fra start. Vi er én enhet og alt går til fellesskapet 😊 Vi har ikke lommepenger heller, vi drar felleskortet om vi er ute hver for oss, vi har likt forbruksmønster og ingen av oss trenger å bekymre seg for at den andre skal gå helt bananas. Større innkjøp blir vi enige om.

Det funker veldig bra for oss, økonomi har aldri vært noe betent tema, vi har full åpenhet. 

Anonymkode: 36df0...e48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har 100% fellesøkonomi. Han tjener dobbelt så mye som meg, og det var hans ønske fra start. Vi er én enhet og alt går til fellesskapet 😊 Vi har ikke lommepenger heller, vi drar felleskortet om vi er ute hver for oss, vi har likt forbruksmønster og ingen av oss trenger å bekymre seg for at den andre skal gå helt bananas. Større innkjøp blir vi enige om.

Det funker veldig bra for oss, økonomi har aldri vært noe betent tema, vi har full åpenhet. 

Anonymkode: 36df0...e48

Dette er likt som vi har det. Vi nevner det om vi skal kjøpe oss noe dyrt, men svaret er alltid "det fortjener du". 

Har heller aldri blitt møtt med at han har avgjørende valg når det kommer til ny bil, eller lignende. Min mening er like mye verdt. 

Anonymkode: f2442...b15

[AnonymBruker]

Bor dere sammen? Her har vi helt felles økonomi, så selv om han tjener en god del mer enn meg som er ufør så er det ikke sånn at han "får" mer enn meg. Nå diskuterer vi alle kjøpt utover dagligdagse ting eller ting som koster mer enn noen hundrelapper da.

Anonymkode: e714b...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har 100% fellesøkonomi. Han tjener dobbelt så mye som meg, og det var hans ønske fra start. Vi er én enhet og alt går til fellesskapet 😊 Vi har ikke lommepenger heller, vi drar felleskortet om vi er ute hver for oss, vi har likt forbruksmønster og ingen av oss trenger å bekymre seg for at den andre skal gå helt bananas. Større innkjøp blir vi enige om.

Det funker veldig bra for oss, økonomi har aldri vært noe betent tema, vi har full åpenhet. 

Anonymkode: 36df0...e48

Sånn har vi også.
Hos oss er det enda større forskjell fra at jeg tjener ca 800,000 mens mannen min tjener ca 3. mill. Men vi har også vært sammen siden vi var 18 år (nå er vi 46) og har gått gjennom alle opp- og nedturer sammen. Jeg har vært studenter sammen, jeg har jobbet mens han var arbeidsledig noen måneder etter vi var ferdig å studere, og i mange år var det liten forskjell mellom oss i inntekt. Jeg har tatt et litt større ansvar hjemme fordi vi sammen tok valget for 10-12 år siden som gjorde at han begynte å tjene mer penger for 3-4 år siden. Vi har også tre barn sammen. 
Om man blir sammen som voksen så blir jo situasjonen annerledes. Tenker at da kan man kanskje ikke forvente så mye i starten. Men om man tenker man skal leve livet sammen så er det rart om det er veldig stor forskjell- at en kan leve i overflod mens den andre har en veldig stram økonomi. Da vil man jo ikke det beste for hverandre. 

Anonymkode: 9fb55...276

[AnonymBruker]

Jeg klarer meg selv, og hadde aldri forventet at en partner skulle "overføre noen kroner" i lommepenger.

Anonymkode: 6af33...8ba

[AnonymBruker]

No tjener vi likt. Eller jeg litt mere enn han. Men når vi møttes så tjente han mere enn meg. Da betalte vi prosent vis inn på felles konto. Så vi hadde lik mye å «sløse» på egen hånd. Det gjør vi ikke no. Vi slumper inn den summen vi vil på felles konto. Vi har no vært sammen i 25 år og ungene er ute av redet. Vi har ikke så mye utgifter siden vi nesten ikke har noen lån igjen. 

Anonymkode: 27970...1e6

[AnonymBruker]

Dersom jeg hadde blitt ufør nå hadde jeg forventet at han bidro mer økonomisk slik at jeg også hadde noen kroner igjen til å bruke på meg selv/det jeg ønsker. MEN vi har vært sammen i snart 20 år, og samboere i snart 17. Ikke 2. Jeg hadde aldri forventet økonomisk bidrag så tidlig inn i et samboerforhold. Så mitt svar er at du kan ikke forvente noe som helst av hans penger. 

Anonymkode: 41e8f...73f