Forlatt for en annen

[AnonymBruker]

Ønsker innspill fra dere som har opplevd det.

Jeg sliter med å komme over det. Selv om jeg er glad for å være ute av forholdet, og tidvis kan kjenne blaff av lykke over å tenke på at han nå ikke er mitt problem lenger. 

Jeg tenker på dem konstant, går rundt og er redd for å møte på dem, og har konstant angst og uro. Jeg har det egentlig bra alene, og nyter friheten til å date og treffe nye menn. Jeg savner selvsagt noen ting ved ham, små rutiner og ting som var "våre", men mest av alt kjenner jeg på lettelse over å slippe den emosjonelle torturen det var å være sammen med han. 

Jeg tenker at det er egoet mitt som er mest såret egentlig. Det er ydmykende å bli byttet ut. Tenker mye på hva hun har som jeg ikke kunne gi han osv. Selv om jeg egentlig vet at han er den samme gamle og at det tidsnok vil bli like vondt for henne å være med han, lurer det en liten frykt der for at det var jeg som var problemet. At jeg ikke var verdt å behandle bedre, og at han nå skal bli den fine mannen jeg lengtet etter at han skulle bli.  I tillegg er det sårt at hun er med barna mine. Det er vel en form for sjalusi. 

Vil det gå over, denne forferdelige ydmykelsen? Med små barn og i en liten by er jeg dømt til å leve tett på dem. Det kjennes umulig. Hele livet mitt handler om å unngå dem, og det er så slitsomt. Hvordan har dere håndtert disse følelsene?

Anonymkode: c480b...fd2

[AnonymBruker]

Det vil gå over- og karma strikes. Men det er forferdelig vondt der du er nå.
Vær god mot deg selv og gi deg tid til å komme over. Det eneste man kan gjøre er å gå gjennom alle følelsene: sinne, tristhet, fortvilethet... Men gjør gode ting for deg selv: gå tur, vær med venner osv.
Så en dag, så blir det bedre og bedre. 

❤️

Anonymkode: c4879...ab4

[Irak]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Ønsker innspill fra dere som har opplevd det.

Jeg sliter med å komme over det. Selv om jeg er glad for å være ute av forholdet, og tidvis kan kjenne blaff av lykke over å tenke på at han nå ikke er mitt problem lenger. 

Jeg tenker på dem konstant, går rundt og er redd for å møte på dem, og har konstant angst og uro. Jeg har det egentlig bra alene, og nyter friheten til å date og treffe nye menn. Jeg savner selvsagt noen ting ved ham, små rutiner og ting som var "våre", men mest av alt kjenner jeg på lettelse over å slippe den emosjonelle torturen det var å være sammen med han. 

Jeg tenker at det er egoet mitt som er mest såret egentlig. Det er ydmykende å bli byttet ut. Tenker mye på hva hun har som jeg ikke kunne gi han osv. Selv om jeg egentlig vet at han er den samme gamle og at det tidsnok vil bli like vondt for henne å være med han, lurer det en liten frykt der for at det var jeg som var problemet. At jeg ikke var verdt å behandle bedre, og at han nå skal bli den fine mannen jeg lengtet etter at han skulle bli.  I tillegg er det sårt at hun er med barna mine. Det er vel en form for sjalusi. 

Vil det gå over, denne forferdelige ydmykelsen? Med små barn og i en liten by er jeg dømt til å leve tett på dem. Det kjennes umulig. Hele livet mitt handler om å unngå dem, og det er så slitsomt. Hvordan har dere håndtert disse følelsene?

Anonymkode: c480b...fd2

Det går over etterhvert. Det tar tid. Jeg var livredd min X og endel av meg er fortsatt det. Har minst mulig med han og gjøre. Kun det som er absolutt høyst nødvendig. Jeg er veldig glad for at han giftet seg på nytt. 

Tror du bare trenger mer tid. Virker som om det er sorgen som snakker litt her. Ihvertfall slik jeg tolker det. Etterhvert som jeg ble bedre rett etter bruddet så kjente jeg på et sinne mot min X. At han hadde frarøvet meg noe verdifullt. Heldigvis så fant jeg meg selv igjen. Veldig glad og takknemlig for det.

Vær veldig god mot deg selv. Spesielt om du kjenner på slike vonde følelser. 

Mange varme tanker til deg 💕

[AnonymBruker]

Har hatt en veldig lignende situasjon selv. Og det vil nok snart gå over. Husker jeg grudde meg sånn til å treffe henne, men når jeg gjorde det, gikk det mye bedre enn forventet. Det tok på en måte brodden av følelsene, og det gikk mye bedre etterpå 🥰 

Anonymkode: d5b90...418

[AnonymBruker]

Løft hodet, straighten your crown, og plasser ansvaret der det hører hjemme, hos din eks! Jeg antar at forlatt for en annen betyr at han har bedratt deg og innledet et forhold til en annen mens han var sammen med deg, eller planlagt et forhold mens han var sammen med deg.
Det han har gjort mot deg har ingenting å gjøre med deg eller hva du ikke har og ikke kunne gi - det handler om han, hans ego og hvordan han tillater seg å behandle deg. 
Dere har helt forskjellig verdisyn, og lever etter ulik etikk og moral, og du kommer til å få det så uendelig mye bedre uten han.  Du fortjener noen som er bedre enn han, som har like verdier som deg selv.  
Det er lov å kjenne at kjærlighet går over, at man ønsker seg noe annet i livet. Men de riktige handlingene da er jo å avslutte forholdet man er i på en ordentlig og respektfull måte. Og deretter finne seg en ny kjæreste. I det man er på leting mens man er i et forhold har man for lengst krysset grensen for hva som er ok og respektfull oppførsel, spesielt mot mammaen til ens barn. Det er så dårlig gjort, jeg avskyr det fullstendig. 
Jeg er et halvt år ut fra startblokka, og har vært veldig langt nede. Men nå kjenner jeg meg sterk, kjenner nærmest forakt for eksen og hans bedritne oppførsel og alt det usanne og stygge han har sagt om vårt forhold for å rettferdiggjøre at han var utro. Jeg slapper av og gleder meg over mitt nye liv alene med barna. Mine barn er store ungdommer, så det er kanskje litt enklere. Men du kommer til å få til dette alene, det er jeg helt sikker på. Du kommer snart til å føle deg fri ,og ikke tenke mer på din eks og den nye dama. Hun har elendig moral hun også, så de fortjener hverandre. Og så kan du kose deg med tanken på at de to nå har havnet i forhold med noen som er villig til å bedra, så de vil nok få problemer med å stole fullt ut på hverandre. Det blir hyggelig på sikt. 
Og alle hans dårlige sider, all dårlig behandling du har fått, vil den nye dama få etterhvert  - selv om forholdet kan se ut som et glansbilde akkurat nå. 
Du klarer dette! Det kommer til å gå bra. Forkuser på deg selv og barna, ikke la eksen få ta mer tid fra deg. 

Bokanbefaling: Leave a cheater, gain a life

Anonymkode: d20f9...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det vil gå over- og karma strikes. Men det er forferdelig vondt der du er nå.
Vær god mot deg selv og gi deg tid til å komme over. Det eneste man kan gjøre er å gå gjennom alle følelsene: sinne, tristhet, fortvilethet... Men gjør gode ting for deg selv: gå tur, vær med venner osv.
Så en dag, så blir det bedre og bedre. 

❤️

Anonymkode: c4879...ab4

Karma strikes?  Det gjør ikke eksen til et forferdelig menneske at han gikk fra henne. Står ingenting om utroskap eller hva som har skjedd mellom dem. Noen ganger er man bare ikke med den rette. Jeg har blitt forsatt selv, men jeg nekter å nedverdige meg selv til å gå inn i den offerrollen der. Vi var ikke gode for hverandre, han er forhåpentligvis en bedre partner med henne. 

Anonymkode: 59bf2...425

[AnonymBruker]

"Forlatt for en annen" tolker iallefall jeg som utroskap. Og det å plassere ansvaret for elendig oppførsel der det hører hjemme er det motsatte av offerrolle, mener jeg. Klart man ikke er et forferdelig menneske for å gå fra noen, men å forlate for en annen betyr i beste fall at man har vært på utkikk og i stillhet gjort seg ferdig med den som blir forlatt. Det er dårlig gjort. 
Selvsagt med forbehold. Det kan være gode grunner til å gå uten forvarsel, feks hvis den som blir forlatt mishandler den som vil ut. Jeg har ikke inntrykk av at det er tilfellet i denne tråden. 

Anonymkode: d20f9...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Løft hodet, straighten your crown, og plasser ansvaret der det hører hjemme, hos din eks! Jeg antar at forlatt for en annen betyr at han har bedratt deg og innledet et forhold til en annen mens han var sammen med deg, eller planlagt et forhold mens han var sammen med deg.
Det han har gjort mot deg har ingenting å gjøre med deg eller hva du ikke har og ikke kunne gi - det handler om han, hans ego og hvordan han tillater seg å behandle deg. 
Dere har helt forskjellig verdisyn, og lever etter ulik etikk og moral, og du kommer til å få det så uendelig mye bedre uten han.  Du fortjener noen som er bedre enn han, som har like verdier som deg selv.  
Det er lov å kjenne at kjærlighet går over, at man ønsker seg noe annet i livet. Men de riktige handlingene da er jo å avslutte forholdet man er i på en ordentlig og respektfull måte. Og deretter finne seg en ny kjæreste. I det man er på leting mens man er i et forhold har man for lengst krysset grensen for hva som er ok og respektfull oppførsel, spesielt mot mammaen til ens barn. Det er så dårlig gjort, jeg avskyr det fullstendig. 
Jeg er et halvt år ut fra startblokka, og har vært veldig langt nede. Men nå kjenner jeg meg sterk, kjenner nærmest forakt for eksen og hans bedritne oppførsel og alt det usanne og stygge han har sagt om vårt forhold for å rettferdiggjøre at han var utro. Jeg slapper av og gleder meg over mitt nye liv alene med barna. Mine barn er store ungdommer, så det er kanskje litt enklere. Men du kommer til å få til dette alene, det er jeg helt sikker på. Du kommer snart til å føle deg fri ,og ikke tenke mer på din eks og den nye dama. Hun har elendig moral hun også, så de fortjener hverandre. Og så kan du kose deg med tanken på at de to nå har havnet i forhold med noen som er villig til å bedra, så de vil nok få problemer med å stole fullt ut på hverandre. Det blir hyggelig på sikt. 
Og alle hans dårlige sider, all dårlig behandling du har fått, vil den nye dama få etterhvert  - selv om forholdet kan se ut som et glansbilde akkurat nå. 
Du klarer dette! Det kommer til å gå bra. Forkuser på deg selv og barna, ikke la eksen få ta mer tid fra deg. 

Bokanbefaling: Leave a cheater, gain a life

Anonymkode: d20f9...f4b

Det var akkurat sånn det var. Utroskap og løgner, i tillegg til mye annet. Jeg føler meg forsåvidt fri, og klarer meg godt alene. Jeg koser meg også veldig med dating. Men den slipper bare ikke taket, den grusomme følelsen av ydmykelse. Jeg blir fysisk dårlig av å gå steder jeg kan treffe på dem/henne. Så det preger livet mitt utrolig mye enda. 

Anonymkode: c480b...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

"Forlatt for en annen" tolker iallefall jeg som utroskap. Og det å plassere ansvaret for elendig oppførsel der det hører hjemme er det motsatte av offerrolle, mener jeg. Klart man ikke er et forferdelig menneske for å gå fra noen, men å forlate for en annen betyr i beste fall at man har vært på utkikk og i stillhet gjort seg ferdig med den som blir forlatt. Det er dårlig gjort. 
Selvsagt med forbehold. Det kan være gode grunner til å gå uten forvarsel, feks hvis den som blir forlatt mishandler den som vil ut. Jeg har ikke inntrykk av at det er tilfellet i denne tråden. 

Anonymkode: d20f9...f4b

Eller man lever fortsatt sammen fordi man "holder ut" og treffer så tilfeldigvis noen som snur opp ned på planen om å holde ut.. Vondt ja, men ikke gjør det mennesker til et monster, det gjør dem menneskelig. Jeg er fortsatt glad i min eks, klarer ikke hate ham fordi han forelsket seg når vi likevel ikke hadde det bra. 

Anonymkode: 59bf2...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det var akkurat sånn det var. Utroskap og løgner, i tillegg til mye annet. Jeg føler meg forsåvidt fri, og klarer meg godt alene. Jeg koser meg også veldig med dating. Men den slipper bare ikke taket, den grusomme følelsen av ydmykelse. Jeg blir fysisk dårlig av å gå steder jeg kan treffe på dem/henne. Så det preger livet mitt utrolig mye enda. 

Anonymkode: c480b...fd2

Fysisk dårlig? Det er antagelig samme type fysiske reaksjoner man har ved å gjenoppleve vonde ting, grue seg til noe osv. Hjertebank, kvalm, vondt i magen, skjelven, svimmel osv. Dette er IKKE farlig. Hva så om du kjenner deg kvalm og skjelven? Det er ubehagelig, men ufarlig. Møt dem noen ganger, så tar det brodden av følelsene og du blir fri. Bare tull å gå og grue seg sånn! Ta tyren ved hornene så du slipper å bruke tid og energi på dette. 

Anonymkode: dc01f...bc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Eller man lever fortsatt sammen fordi man "holder ut" og treffer så tilfeldigvis noen som snur opp ned på planen om å holde ut.. Vondt ja, men ikke gjør det mennesker til et monster, det gjør dem menneskelig. Jeg er fortsatt glad i min eks, klarer ikke hate ham fordi han forelsket seg når vi likevel ikke hadde det bra. 

Anonymkode: 59bf2...425

Vel, hvis begge parter er enige om at forholdet man er i kun er for å "holde ut" så kommer det neppe som noen overraskelse. Jeg (og har inntrykk av at det også gjelder trådstarter) snakker om forhold hvor den ene tror begge er investert. Løgn og bedrag er fryktelig sårende. Det kan rokke ved hele virkelighetsforståelsen og er utrolig vondt. Svik er vondt. 
TS, jeg tror at frykten etterhvert vil avta og du kommer til et sted der du ikke lenger bryr deg så mye. Anbefaler deg virkelig å bestille boken jeg nevnte, hvis du er komfortabel med å lese på engelsk. 
 

Anonymkode: d20f9...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vel, hvis begge parter er enige om at forholdet man er i kun er for å "holde ut" så kommer det neppe som noen overraskelse. Jeg (og har inntrykk av at det også gjelder trådstarter) snakker om forhold hvor den ene tror begge er investert. Løgn og bedrag er fryktelig sårende. Det kan rokke ved hele virkelighetsforståelsen og er utrolig vondt. Svik er vondt. 
TS, jeg tror at frykten etterhvert vil avta og du kommer til et sted der du ikke lenger bryr deg så mye. Anbefaler deg virkelig å bestille boken jeg nevnte, hvis du er komfortabel med å lese på engelsk. 
 

Anonymkode: d20f9...f4b

Tusen takk!

Anonymkode: c480b...fd2

[AnonymBruker]

Irak skrev (På 25.1.2025 den 11.20):

Det går over etterhvert. Det tar tid. Jeg var livredd min X og endel av meg er fortsatt det. Har minst mulig med han og gjøre. Kun det som er absolutt høyst nødvendig. Jeg er veldig glad for at han giftet seg på nytt. 

Tror du bare trenger mer tid. Virker som om det er sorgen som snakker litt her. Ihvertfall slik jeg tolker det. Etterhvert som jeg ble bedre rett etter bruddet så kjente jeg på et sinne mot min X. At han hadde frarøvet meg noe verdifullt. Heldigvis så fant jeg meg selv igjen. Veldig glad og takknemlig for det.

Vær veldig god mot deg selv. Spesielt om du kjenner på slike vonde følelser. 

Mange varme tanker til deg 💕

Ja,det er nok en del sorg der ennå.Og det vil kanskje alltid være der. Sorgen over alt som ikke ble. Men føler at jeg på mange måter er over han. Jeg har det ofte bra og jeg trives alene. Så jeg er ikke stuck i den der første fasen hvor man romantiserer det man hadde, og tror/håper det skal ordne seg osv. Men ydmykelsen sitter sånn i. Måten alt har blitt gjort på, "alle" vet hva som har skjedd, og de fleste visste det før meg. Føler meg så utrolig dum. Vil det gå over også? Vil jeg plutselig klare å omgåes henne? Late som om jeg ikke er ydmyket? 

Anonymkode: c480b...fd2

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja,det er nok en del sorg der ennå.Og det vil kanskje alltid være der. Sorgen over alt som ikke ble. Men føler at jeg på mange måter er over han. Jeg har det ofte bra og jeg trives alene. Så jeg er ikke stuck i den der første fasen hvor man romantiserer det man hadde, og tror/håper det skal ordne seg osv. Men ydmykelsen sitter sånn i. Måten alt har blitt gjort på, "alle" vet hva som har skjedd, og de fleste visste det før meg. Føler meg så utrolig dum. Vil det gå over også? Vil jeg plutselig klare å omgåes henne? Late som om jeg ikke er ydmyket? 

Anonymkode: c480b...fd2

Om du vet med deg selv at du har gjort det du kunne for å bevare relasjonen, så har du ingen grunn til å føle deg ydmyket. Da vil jeg påstå at disse menneskene faktisk ikke forstår. 

Hva er grunnen til at du skal omgåes henne? Må du det? 

Du trenger ihvertfall og bli sterk i deg selv først, før du i det hele tatt nærmer deg en slik person. Man kan være sår og sterk samtidig. Det var jeg når jeg tok til motmæle mot min X. Bare for å vise han at jeg forstod hva han egentlig hadde utsatt meg for. Brydde meg ikke om han erkjente det eller ikke. En unnskyldning fra han betyr ingenting for meg uansett. 

Gå med hevet hode. De som ikke forstår dette kjenner deg ikke. Ikke egentlig. Det kan skje selv den beste. Det er mange beviser på det. Det er en grunn for at mange velger å stå fram og opplyse om det. Det er viktig å våge og tørre å bry seg. Det er også viktig å ta imot de som bryr seg om du kjenner at noen virkelig gjør det. Og du er slettes ikke dum. Bruk denne erfaringen og lær av den, så unngår du dette i framtida. 

[AnonymBruker]

Om du ser på han som et problem så er det vel ikke rart du ble bytta ut.

Er nok stoltheten ja, for det er jo en grunn til at du klarte å miste han direkte til noen andre 

Anonymkode: 32f12...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Om du ser på han som et problem så er det vel ikke rart du ble bytta ut.

Er nok stoltheten ja, for det er jo en grunn til at du klarte å miste han direkte til noen andre 

Anonymkode: 32f12...371

🥺

Anonymkode: c480b...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 19.43):

Om du ser på han som et problem så er det vel ikke rart du ble bytta ut.

Er nok stoltheten ja, for det er jo en grunn til at du klarte å miste han direkte til noen andre 

Anonymkode: 32f12...371

Sånn svarer man ikke folk som er i sorg!! Jævla usympatisk du er. 

Anonymkode: ad538...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2025 den 19.29):

Ja,det er nok en del sorg der ennå.Og det vil kanskje alltid være der. Sorgen over alt som ikke ble. Men føler at jeg på mange måter er over han. Jeg har det ofte bra og jeg trives alene. Så jeg er ikke stuck i den der første fasen hvor man romantiserer det man hadde, og tror/håper det skal ordne seg osv. Men ydmykelsen sitter sånn i. Måten alt har blitt gjort på, "alle" vet hva som har skjedd, og de fleste visste det før meg. Føler meg så utrolig dum. Vil det gå over også? Vil jeg plutselig klare å omgåes henne? Late som om jeg ikke er ydmyket? 

Anonymkode: c480b...fd2

Jeg har vært i en lignende situasjon, men han ville tilbake (jeg gikk selvsagt likevel).

Han var sammen med den nye dama veldig kort tid før hun ble historie. Hun sendte lenge tåredryppende meldinger til sønnen vår, fordi hun ikke oppnådde mer kontakt med eksmannen min, derfor vet jeg at det var eksmannen min som avsluttet det.

Du skal ikke se bort fra at det samme skjer i ditt tilfelle. Når hverdagen kommer er det straks noe helt annet enn noen flyktige møter her og der, bak folks rygg.

Du kommer over det, men det tar tid. Og du trenger ikke ha noe med den dama å gjøre, snu ryggen til henne om dere møtes. Med barn inne i bildet, så klarer dere å ordne dette uten noe mer kommunikasjon enn akkurat det nødvendigste, og hun har ingenting med det å gjøre, du har kun nødvendig kontakt med barnas far om praktiske ting.

Samfunnet rundt dere har all sympati med deg. Jeg fikk høre at hun min eksmann var utro med hadde sagt at "alle hatet henne". Ingen ser med velvilje på to som har ødelagt en familie på den måten, og folk tenker på barna i dette (og selvsagt på deg). Møter du disse to i nærmiljøet, så snu ryggen til og gå. Du har ikke noe usnakket med dem.

Anonymkode: b9bd0...a28

[AnonymBruker]

Det går over på sikt. Jeg har opplevd det selv og det var grusomt i begynnelsen. Vi var gift i mange år og har barn. Jeg er lei meg for at jeg ikke har det familielivet lenger som jeg ser så mange andre har. 
Ikke tenk så mye på hva andre tenker om det. De fleste har nok med sitt og bryr seg lite. 

 

Anonymkode: d042b...de3

[Jannepåvannet]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2025 den 10.21):

Ønsker innspill fra dere som har opplevd det.

Jeg sliter med å komme over det. Selv om jeg er glad for å være ute av forholdet, og tidvis kan kjenne blaff av lykke over å tenke på at han nå ikke er mitt problem lenger. 

Jeg tenker på dem konstant, går rundt og er redd for å møte på dem, og har konstant angst og uro. Jeg har det egentlig bra alene, og nyter friheten til å date og treffe nye menn. Jeg savner selvsagt noen ting ved ham, små rutiner og ting som var "våre", men mest av alt kjenner jeg på lettelse over å slippe den emosjonelle torturen det var å være sammen med han. 

Jeg tenker at det er egoet mitt som er mest såret egentlig. Det er ydmykende å bli byttet ut. Tenker mye på hva hun har som jeg ikke kunne gi han osv. Selv om jeg egentlig vet at han er den samme gamle og at det tidsnok vil bli like vondt for henne å være med han, lurer det en liten frykt der for at det var jeg som var problemet. At jeg ikke var verdt å behandle bedre, og at han nå skal bli den fine mannen jeg lengtet etter at han skulle bli.  I tillegg er det sårt at hun er med barna mine. Det er vel en form for sjalusi. 

Vil det gå over, denne forferdelige ydmykelsen? Med små barn og i en liten by er jeg dømt til å leve tett på dem. Det kjennes umulig. Hele livet mitt handler om å unngå dem, og det er så slitsomt. Hvordan har dere håndtert disse følelsene?

Anonymkode: c480b...fd2

Tiden er din beste venn i en sånn situasjon, ellers kan det kanskje være lurt med noen timer hos en coach eller en terapeut ? Tenk også , er han i hele tatt verdt at du skal bruke et minutt av dagen til å tenke på han? Svaret er nok nei. Gå videre , la han bli en dråpe i havet ditt , ny kjærlighet vil komme din vei