Stoppe samvær? Hjelp

[AnonymBruker]

Hei! Skal prøve å holde meg kort. Har et barn i tidlig barneskolealder som er hos far annenhver helg. Nå er jeg svært bekymret for barnets omsorgssituasjon hos far. 

Kort om far: ikke i jobb, langvarig historikk med psykiske problemer (får ikke hjelp for disse), mistet førerkort, bruker hasj, og veldig kort oppsummert klarer han ikke ta vare på seg selv. 

Det lille jeg VET med sikkerhet er at far sover hele dagen når barnet er der, barnet har ingen leggetid og sitter kun på skjerm under hele samværet. Barnet spiser heller nesten ikke mat når hen er der, kan også hende det er minimalt/ ikke noe mat der. Barnet spiser lite fra før, og har hatt et par kroppslige reaksjoner på dette. Som følge av disse reaksjonene har far fått beskjed om å følge opp ifbm. mat/drikke, men gjør ikke dette. Barnet kommer derfor tilbake hit utslitt og kan få disse kroppslige reaksjonene som følge av mangel på mat- og væskeinntak. Barnet har endret atferd og er trist/nedstemt. Barnet forteller ingen ting fra samværene hos far. Dette er kun det jeg vet med sikkerhet, og mistenker også at situasjonen kan være enda verre. 

Far har heller ikke telefon og følger ikke opp noen ting ifbm skole (samværet inkluderer én skoledag). Gir ikke beskjed til skole hvis barnet er sykt, følger ikke opp lekser/gymtøy/ukeplan. 

Noen korte avklaringer: jeg bryr meg om far og er ikke noe spesiell konflikt mellom oss, dette går KUN på barnets beste. Jeg har prøvd mye for å hjelpe far så han skal klare å være pappa de få dagene i måneden. Det siste jeg ønsker er at det ikke skal være samvær. 

Spørsmålet er da HVA skal jeg gjøre? Dette tar på psyken og helsa generelt og jeg er helt fra meg av bekymring for barnet mitt. Er også veldig bekymret for fars psykiske helse. Tusen takk hvis du leste helt hit! 

Anonymkode: 95d31...68b

[AnonymBruker]

Hadde kuttet ned samvør til kortere besøk på dagtid. 

Og selvsagt tatt en prat med far. 

Anonymkode: 340ab...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde kuttet ned samvør til kortere besøk på dagtid. 

Og selvsagt tatt en prat med far. 

Anonymkode: 340ab...9dc

Takk for svar! Er dette noe jeg bare kan gjøre uten videre? Å prate med far er forsøkt mange ganger. Finnes det noen instans som kan støtte meg i dette og hva jeg kan gjøre?

Anonymkode: 95d31...68b

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar! Er dette noe jeg bare kan gjøre uten videre? Å prate med far er forsøkt mange ganger. Finnes det noen instans som kan støtte meg i dette og hva jeg kan gjøre?

Anonymkode: 95d31...68b

Kontakt barneverntjenesten, de hjelper deg videre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for svar! Er dette noe jeg bare kan gjøre uten videre? Å prate med far er forsøkt mange ganger. Finnes det noen instans som kan støtte meg i dette og hva jeg kan gjøre?

Anonymkode: 95d31...68b

Slik du beskriver ham, har han ikke verken gjennomføringsevne eller økonomi til å hindre deg. Så i praksis, ja. 

Barneverntjenesten er en mulighet, men de vil bare råde deg til å gjøre det du gjør. Altså begrense samvær i slik grad at det ikke blir skadelig, men forsøke å opprettholde en grad av kontakt. Kan selvsagt være fint som sparringpartner.

Familievernet, helsesykepleier eller ulike kommunale lavterskeltilbud (ulikt mellom kommuner) kan også være aktuelle. 

Anonymkode: 340ab...9dc

[AnonymBruker]

Jeg hadde kuttet hele helgesamvær fordi far klarer ikke å ivareta barnet, og heller vært på tilbudssiden med at de kan møtes kort/ofte. Uten overnatting, barnet er mett når de møtes og så videre. Gjerne hør med farmor og farfar om de kan delta i samvær, så de og barnet og far finner på noe hyggelig sammen iblant, det behøver ikke koste noe. Så kanskje de kan støtte far litt i omsorgen når han er psykisk syk. Barnevernet har kanskje noen tiltak for å avvikle samvær på en god måte også.

Anonymkode: 0c674...479

[AnonymBruker]

Kontakt bvtj slik at far kan få oppfølging og barnet ditt kan få mulighet til et godt samvær med far. Vær obs på at bvtj ikke blander seg inn i, eller kan mene noe om samvær. Husk at alle barn har en lovbestemt rett til å samvær med den forelderen de ikke bor med, og at bostedsforelderen har en plikt til å følge opp og tilrettelegge. Denne loven er sterkt forankret, noen ganger for sterkt, etter min mening. 
 

dersom du mener samværsstopp er til barnets beste, må du vurdere om du har et rettslig grunnlag for det. Samværsstopp kan gjøres når som helst, men slike saker havner ofte i retten, og tapes stort sett av bostedsforelderen. Dersom barnet lider under omsorgssvikt og alle andre virkemidler er forsøkt, er det min mening at samværsstopp er neste steg, parallellt med bekymringsmelding til barnevernet slik at far for hjelp. 

Anonymkode: a087a...d8c

[AnonymBruker]

Lov om barn og foreldre sier (kilde Lovdata😞

"Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet"

Loven sier også: "Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret" "Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad" 

Dersom far ikke evner eller ikke vil etterkommet hans lovpålagte plikt, og opp fylle barnets rettigheter, så kan ikke barnet være der inntil far er satt i stand til å gi forsvarlig og god omsorg. Det er fars plikt, dersom han skal ha barnet. 

Din plikt er å ikke sende barnet til far dersom barnet ikke får god og forsvarlig omsorg. 

Anonymkode: 1b39e...606

[AnonymBruker]

Prøv å kommunisere med ham. Vær nysgjerrig på hva de har gjort, eller om de har noen planer framover.

Når du mangler informasjon, er det lett å la fantasien løpe løpsk, ofte i en negativ retning.

Barnevernet er normalt ikke involvert i saker som omhandler samvær. Selv om de kan lytte til historier om en ubrukelig far – noe som er en vanlig gjenganger i samlivsbrudd – Det er opp til foreldrene selv å lage private avtaler om samvær, gjerne med hjelp fra familievernkontoret.

Anonymkode: 38c80...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei! Skal prøve å holde meg kort. Har et barn i tidlig barneskolealder som er hos far annenhver helg. Nå er jeg svært bekymret for barnets omsorgssituasjon hos far. 

Kort om far: ikke i jobb, langvarig historikk med psykiske problemer (får ikke hjelp for disse), mistet førerkort, bruker hasj, og veldig kort oppsummert klarer han ikke ta vare på seg selv. 

Det lille jeg VET med sikkerhet er at far sover hele dagen når barnet er der, barnet har ingen leggetid og sitter kun på skjerm under hele samværet. Barnet spiser heller nesten ikke mat når hen er der, kan også hende det er minimalt/ ikke noe mat der. Barnet spiser lite fra før, og har hatt et par kroppslige reaksjoner på dette. Som følge av disse reaksjonene har far fått beskjed om å følge opp ifbm. mat/drikke, men gjør ikke dette. Barnet kommer derfor tilbake hit utslitt og kan få disse kroppslige reaksjonene som følge av mangel på mat- og væskeinntak. Barnet har endret atferd og er trist/nedstemt. Barnet forteller ingen ting fra samværene hos far. Dette er kun det jeg vet med sikkerhet, og mistenker også at situasjonen kan være enda verre. 

Far har heller ikke telefon og følger ikke opp noen ting ifbm skole (samværet inkluderer én skoledag). Gir ikke beskjed til skole hvis barnet er sykt, følger ikke opp lekser/gymtøy/ukeplan. 

Noen korte avklaringer: jeg bryr meg om far og er ikke noe spesiell konflikt mellom oss, dette går KUN på barnets beste. Jeg har prøvd mye for å hjelpe far så han skal klare å være pappa de få dagene i måneden. Det siste jeg ønsker er at det ikke skal være samvær. 

Spørsmålet er da HVA skal jeg gjøre? Dette tar på psyken og helsa generelt og jeg er helt fra meg av bekymring for barnet mitt. Er også veldig bekymret for fars psykiske helse. Tusen takk hvis du leste helt hit! 

Anonymkode: 95d31...68b

KUTT SAMVÆRET TVERT! En  tur på fvk..  Stakkars barn! 

Far må søke hjelp å vise at han tar seg sammen, ikke la barnet bli ødelagt for livet!

Anonymkode: 0f851...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prøv å kommunisere med ham. Vær nysgjerrig på hva de har gjort, eller om de har noen planer framover.

Når du mangler informasjon, er det lett å la fantasien løpe løpsk, ofte i en negativ retning.

Barnevernet er normalt ikke involvert i saker som omhandler samvær. Selv om de kan lytte til historier om en ubrukelig far – noe som er en vanlig gjenganger i samlivsbrudd – Det er opp til foreldrene selv å lage private avtaler om samvær, gjerne med hjelp fra familievernkontoret.

Anonymkode: 38c80...b72

Bv kommer ved hevnmeldinger, men å hjelpe der far faktisk driver omsorgsvikt, (for det er akkurat det dette er), der skal de ikke hjelpe? Vil tro de kan hjelpe med noe!

Anonymkode: 0f851...188

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen ❤️ 

 

Anonymkode: 95d31...68b

[AnonymBruker]

Han eier ikke tlf? Er det overhodet mulig?

Har du noen kontakt med hans øvrige familie?

Anonymkode: cbb70...807

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han eier ikke tlf? Er det overhodet mulig?

Har du noen kontakt med hans øvrige familie?

Anonymkode: cbb70...807

Beklager for sent svar. Han har telefon men uten abonnement/SIM-kort? Har kun wifi på telefonen. Har litt overfladisk kontakt med foreldrene, men sønnen er et ganske betent tema for de så vi snakker ikke om han.. 
 

Anonymkode: 95d31...68b

[AnonymBruker]

Ja du bør stoppe samværet. Du har faktisk ansvar for barnet og må tenke på barnets beste oppi dette. Hvis far ikke klarer å ta seg av barnet, bør barnet heller være hos deg. 

Anonymkode: a63e2...a68

[AnonymBruker]

Jeg ville stoppet samvær, og så ville jeg kontaktet barnevernet for rådgivning og for å høre om de kan hjelpe med samvær med tilsyn, kreve at far gir urinprøve mtp. rus osv.

Ville også kontaktet familievernkontoret i håp om at han en dag blir med dit.

Til ham ville jeg sagt at jeg var bekymret for ham, men enda mer bekymret for det at han faktisk ikke lenger evner å ta vare på barnet sitt, og derfor heller ikke lenger kan ha barnet på overnatting. Jeg hadde sagt at slik jeg kjente ham før, så hadde han aldri ønsket å begå omsorgssvikt mot sitt barn eller skade sitt barn, men at det dessverre er det han nå gjør når han ikke greier å være tilstede for barnet, ikke greier å være rusfri, ikke får barnet på skole, ikke en gang har nok mat å gi barnet, og at du ser at barnet nå begynner å bli så preget av disse samværene at du må beskytte barnet, og også beskytte ham fra hans egne destruktive livsstil. Jeg ville sagt at jeg håper inderlig at han vil ta imot hjelp fra fagpersoner, og at hvis han vil så kunne jeg godt bli med første gang til lege eller andre fagpersoner, slik at han kan få riktig hjelp med å snu livet sitt slik at han kan bli den gode faren jeg tror han ønsker å være for sitt barn.

Anonymkode: b86b9...797