Til dere som bare har et barn. Dårlig gjort?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er jo sant det, søsken har kjent deg bestandig og de vet litt om hvorfor du er som du er siden de deler oppvekstfamilie.

Likevel, det kan jo tenkes at det å ha et søsken kunne betydd enda en å ta seg av for mannen din. Min egen mann mistet bestevennen sin for noen år siden og "arvet" på en måte broren hans. Denne broren er en voksen mann som bor for seg selv, er uføretrygdet og trenger en del hjelp og sosial stimuli, ting som hans bror tidligere sto for. Siden han brydde seg om sin avdøde venn har nå min mann overtatt.

Vi vet veldig lite om hvordan ting kunne vært, det er umulig å si noe om det. Jeg har selv valgt å få to barn av grunner som du sier, og fordi jeg ikke ønsket å satse alt på ett kort.

Anonymkode: 85001...120

Det har du rett i, livet kommer ikke med noen former for garantier. Hverken med eller uten søsken 😊

Mine søsken har gitt meg mange grå hår og jeg vet et fremtidig arveoppgjør kommer til å bli et mareritt, men alt i alt er jeg utrolig takknemlig for at jeg har dem. Ville absolutt ikke vært foruten!

Vi har samme grunner som dere for at det ble 2 barn, selv om jeg var på gjerdet lenge. Småbarnfasen er slitsom, men i det lange løp tror jeg fullt og helt at for de fleste er søsken en berikelse i livet 😊

Anonymkode: 3eda4...dad

[celmarith]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har barnet det kjipt uten søsken? 

Tanker rundt det å bare ha et barn? Positivt? Negativt?

Anonymkode: 9148a...c39

Jeg er enebarn og jeg ønsket meg søsken som lita, jeg opplevde det som ensomt å være enebarn. Nå er mamma død, og jeg kjenner fremdeles på ensomhet og savn etter søsken. Mine barn har ingen søskenbarn feks på min side av slekten, jeg har heller ingen tantebarn. Da mamma døde, så var det jeg som måtte organisere og ta alle valg vedrørende begravelse. Jeg ser flere fordeler med mer en 1 barn enn ulemper.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg mener helt oppriktig at enten får du null eller 2+ barn, ikke ett. Kan man ikke av fysiske årsaker få mer enn ett barn eller det har blitt brudd med barnefar, er det så sin sak. Men har du ikke ork og "kapasitet" til to barn, har du søren ikke det til ett heller. Har du først fått ett barn, gir du det søsken, SÅ slitsomt er det virkelig ikke med ett barn til. Klarer du ikke å sette barnet først, bør du faktisk ikke få barn i det hele tatt. 

Anonymkode: da741...c8f

Gud bedre, skjerp deg

Anonymkode: 665c6...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vil tro de aller fleste enebarn egentlig skulle ønske at de hadde en søster eller bror. Det er noe som "alle" har, og kan være veldig sårt å høre om. 

Vet mange er opptatt av å fremme hvor syykt fint det er å være enebarn, og at de aldri kunne tenkt seg søsken. ...Men virkelig?🥴

Anonymkode: 0c615...e4c

Ja virkelig ,,‘ange har null problem med å være enebarn og mange ville vært uten søsken 

Anonymkode: 665c6...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For en trangsynt holdning. Det er helt tullete å få et barn man ikke ønsker, KUN for å gi det første barnet et søsken. Folk må få bestemme selv hvor mange barn de vil ha eller har kapasitet til, det er ikke gitt at man blir en like god forelder til 2+ som til én. Gi heller ett barn en god oppvekst, enn en halvgod/dårlig oppvekst til flere barn. 

Jeg skal i hvertfall oppdra mitt barn til å være empatisk og ha respekt for at andre er annerledes og tar andre valg. Akkurat på det punktet kunne dine foreldre gjort en bedre jobb.

Anonymkode: 4cbcf...e54

Godt skrevet det siste 

Anonymkode: 665c6...525

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ekstremt egoistisk å bare få ett barn om man har mulighet til flere. Man frarøver barnet noe bare pga egen bekvemmelighet. La være å få barn om du tenker å bare få ett. 

 

Anonymkode: da741...c8f

Tull og bare tull 

Anonymkode: 665c6...525

[AnonymBruker]

Jeg skulle hatt en bror, han døde under fødselen og det var veldig traumatisk for foreldrene mine. Så når de fikk meg noen år senere og alt gikk bra så turte de ikke å få flere. Jeg hadde en kjempefin barndom, men har alltid tenkt på broren min som kunne vært noen år eldre enn meg. Jeg har likevel ikke ønsket meg noen andre. 

Når jeg ser rundt meg på samboer og venner, er det nesten ingen som har problemfrie forhold til sine søsken i voksen alder, gjengangere er krangling om arv, forskjellsbehandling av barnebarn og generelt misunnelse. Jeg tror man kommer veldig langt med gode venner, folk man velger å ha i livet sitt. 

Anonymkode: 80181...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg mener helt oppriktig at enten får du null eller 2+ barn, ikke ett. Kan man ikke av fysiske årsaker få mer enn ett barn eller det har blitt brudd med barnefar, er det så sin sak. Men har du ikke ork og "kapasitet" til to barn, har du søren ikke det til ett heller. Har du først fått ett barn, gir du det søsken, SÅ slitsomt er det virkelig ikke med ett barn til. Klarer du ikke å sette barnet først, bør du faktisk ikke få barn i det hele tatt. 

Anonymkode: da741...c8f

Nja... det er en grunn til at mange søsken ikke tåler trynet på hverandre, og det er at de har ikke valgt hverandre. Ofte kommer folk bedre ut av det og anser seg selv som nærmere familie med venner enn med søsken, nettopp fordi at man velger sine egne venner. Jeg har 3 søsken, alle halvsøsken, så ingen av oss har bodd sammen og jeg har et godt forhold til alle. Mannen min har også 3 søsken, de er av samme foreldre, oppvokst i samme hus, samme regler og alt det der, og ingen av de tåler trynet på hverandre! Det er et skuespill fra ende til annen hver gang vi møtes, bare for å tilfredsstille foreldrene deres. Å ha ligget å plaska i den samme livmoren er ingen garanti for at man får et godt forhold senere altså.

Anonymkode: a89a2...70c

[AnonymBruker]

Har to ban selv, men vet at nei, det er ikke kjipt. Har sett og erfart at enebarn har det veldig bra, og ofte bedre enn andre med søsken. 

Anonymkode: b2084...0e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg mener helt oppriktig at enten får du null eller 2+ barn, ikke ett. Kan man ikke av fysiske årsaker få mer enn ett barn eller det har blitt brudd med barnefar, er det så sin sak. Men har du ikke ork og "kapasitet" til to barn, har du søren ikke det til ett heller. Har du først fått ett barn, gir du det søsken, SÅ slitsomt er det virkelig ikke med ett barn til. Klarer du ikke å sette barnet først, bør du faktisk ikke få barn i det hele tatt. 

Anonymkode: da741...c8f

Det er ingenting uetisk med å bare få ett barn. Det er fordeler og ulemper med det meste.

Anonymkode: 4e9d4...97e

[AnonymBruker]

Tror du man gjør barnet en tjeneste om man gir de søsken, har flere søsken jeg og har ingen kontakt med noen av dem.  Det er ikke slik at bare fordi man tilfeldigvis er i slekt så har man en relasjon som voksne. Det å ikke ha kontakt med søsken, foreldre eller begge deler er ikke uvanlig så man er ikke garantert at barnet alltid vil ha noen.

Anonymkode: 371c2...774

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn. Helt ok som barn, men uendelig mye ansvar man ikke kan dele med noen som voksen. Har alltid sagt to eller ingen barn. Men nå ville livet det slik at jeg kunne få bare et barn selv og. 

Anonymkode: 7500b...3b6

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn. Beste avgjørelsen ever. Elsker å ha enebarn! 🥰❤️

Anonymkode: 05c40...65e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ett barn. Beste avgjørelsen ever. Elsker å ha enebarn! 🥰❤️

Anonymkode: 05c40...65e

Har forresten søsken selv som jeg har null kontakt med. Søsken er ikke alltid et pluss.

Anonymkode: 05c40...65e

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke dårlig gjort. Jeg vokste opp med et søsken med alvorlig funksjonsnedsettelse som gjorde jeg i praksis ikke hadde søsken jeg kunne være sosial med. Det var aldri noe savn, jeg hadde alltid masse venner utenom huset.

Anonymkode: 9617f...ac6

[AnonymBruker]

Kompleks problemstilling. Ikke alltid barn, selv søsken, kommer overens, eller har glede over hverandre selv som små, så det er ikke bare fryd og gammen... Mine foreldre hadde egentlig bare tenkt å få ett barn, så ombestemte de seg. Helt ærlig kunne jeg like godt vært enebarn, det hadde vært uendelig mye enklere, og spart meg for mange frustrasjoner. Min bror og jeg er ekstremt forskjellige personer, kom ikke overens som barn, (og våre foreldre jobbet virkelig for at vi skulle det), men nei. Ingenting felles, ingen interesser, etc. Min bror har snodd seg unna ethvert ansvar, konfliktsky som fy. Resultatet er at det er jeg som i dag sitter med ansvaret for aldrende foreldre, brodern er jo så opptatt stakkar, jobber jo så mye (gift, men uten barn). Min tid, familie, og mitt ENE barn, er forventet å stille opp, uansett.  Dette gjør bare at jeg er rasende på min bror, forakter holdningene hans, og sliter meg ut, alene, på å ta vare på både min egen familie, og mine aldrende foreldre. Alene. For broren min, han er jo så opptatt stakkar.

Jeg er ikke alene om den følelsen heller. Av alle mine venner er det kun to stykker som har ett godt forhold til sine søsken, og hvor de deler på familieansvar. Så nei jeg ville heller vært enebarn. Mer forutsigbart sånn....

Anonymkode: 2bb4e...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg mener helt oppriktig at enten får du null eller 2+ barn, ikke ett. Kan man ikke av fysiske årsaker få mer enn ett barn eller det har blitt brudd med barnefar, er det så sin sak. Men har du ikke ork og "kapasitet" til to barn, har du søren ikke det til ett heller. Har du først fått ett barn, gir du det søsken, SÅ slitsomt er det virkelig ikke med ett barn til. Klarer du ikke å sette barnet først, bør du faktisk ikke få barn i det hele tatt. 

Anonymkode: da741...c8f

Enten har du ikke barn selv, null selvinnsikt, eller troller. Håper egentlig på det siste. Ære være de foreldre som kun får de barna de har råd til, og tid/ mulighet til å oppdra rett. Vinner dagens mest tullete innlegg herfra!!

Anonymkode: 2bb4e...19e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg mener helt oppriktig at enten får du null eller 2+ barn, ikke ett. Kan man ikke av fysiske årsaker få mer enn ett barn eller det har blitt brudd med barnefar, er det så sin sak. Men har du ikke ork og "kapasitet" til to barn, har du søren ikke det til ett heller. Har du først fått ett barn, gir du det søsken, SÅ slitsomt er det virkelig ikke med ett barn til. Klarer du ikke å sette barnet først, bør du faktisk ikke få barn i det hele tatt. 

Anonymkode: da741...c8f

Æsj, kutt ut å vær så arrogant. Det er så usjarmerende.

Anonymkode: 05c40...65e

[AnonymBruker]

Barnet er sammen med andre barn på alle andre arenaer enn hjemme. Enebarn blir ikke ensomme og ett barn er helt perfekt ☺️ Man har nok av tid både til barnet og seg selv! 

Hilsen enebarn som selv har et enebarn og ingen av oss har savnet søsken, men nyter fred og ro hjemme ☺️

Anonymkode: 4b5a9...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er ekstremt egoistisk å bare få ett barn om man har mulighet til flere. Man frarøver barnet noe bare pga egen bekvemmelighet. La være å få barn om du tenker å bare få ett. 

 

Anonymkode: da741...c8f

Det er da mye man velger som frarøver barnet «noe» bare pga bekvemmelighet. Hvorfor er dette verre? Ellers må vel disse søsknene få sove i den største og dyreste sengen i huset? Og man må spare alle pengene man har til overs etter at regningene er betalt til dem? Osv. 

Anonymkode: a2859...7c4