Hvordan bevare vennskap og god kommunikasjon etter et brudd når eksen tar helt avstand?

[AnonymBruker]

Hen er enda bitter og såret etter bruddet selv om det nærmer seg 2 år siden det skjedde. Vi hadde det ikke bra noen av oss, heller ikke barna som har takket i etterkant fordi jeg til slutt tok ansvar og avsluttet forholdet. Hvordan forholde seg til kommunikasjon rundt merkedager som konfirmasjon for barna og andre familiesammenkomster framover når hen knapt svarer når hen blir snakket til eller sendt melding til? For barnas del ønsker jeg at vi har en så god kommunikasjon som mulig, men jeg får jo ikke til dette alene.  

Anonymkode: 7f70b...cb7

[AnonymBruker]

Vært hos Fvk?

Anonymkode: de3ab...9dd

[AnonymBruker]

Send korte og saklige beskjeder, så får det være opp til ham/henne å svare. Ønsker vedkommende ikke å delta på merkedager så må du respektere det.

Det er mye følelser rundt et brudd, og mange synes ikke den andre parten prøvde nok for å få det til å gå. For min del har jeg minst mulig kontakt med min eksmann fordi han var utro. Heldigvis har vi voksne barn, men jeg kan ikke si at jeg er sikker på hvordan jeg vil forholde meg til det den dagen det blir snakk om feks bryllup, og lignende. Har ikke noe ønske om å møte eksmannen min igjen.

Anonymkode: 62c79...f74

[SPOCA]

Jeg synes det er for mye å forvente vennskap. Det må du respektere at din eks ikke vil. 

Når det gjelder kommunikasjon tenker jeg at den bør holdes saklig og konkret. Mer kan man ikke forvente.

Tenker du ikke får gjort så mye annet enn å sende saklige meldinger og ellers holde deg unna. Eventuelt tar det via fvk hvis din eks nekter å samarbeide.

Du nevner familiesammenkomster. Foruten konfirmasjon, er det virkelig så mange andre sammenkomster den andre parten må være enig med deg om, eller hva er greia?

Her feires f.eks bursdager for seg i de respektive familier, jul for seg osv. Det er ikke uvanlig at dette ikke feires sammen.

[AnonymBruker]

Du sender sms om ting og datoer som omhandler barna og så får resten være opp til vedkommende om de vil delta i barnets liv eller ikke.

 

Anonymkode: ed19e...f7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du sender sms om ting og datoer som omhandler barna og så får resten være opp til vedkommende om de vil delta i barnets liv eller ikke.

 

Anonymkode: ed19e...f7c

Denne signerer jeg. Gi minst mulig "mat" til konflikter.

Gjør din jobb og informer skriftlig. Resten er faktisk ikke ditt ansvar. Du bør bruke tiden på hva du kan gjøre for barnet ditt, ikke hva du kan gjøre for eksen.

Nå er det 8 år siden jeg avsluttet ekteskapet og tok med meg barnet. Det var det selvsagt en god grunn til.

Barnet (ungdommen) nå, tør ikke dra til mor eller noen i hennes familie da de alle sammen fortsatt så bitter på meg og min avgjørelse at alt de klarer å gjøre er å snakke negativt om meg. Familien hennes kan jeg forstå at ikke liker avgjørelsen, da de ikke evner å forstå hvor alvorlig og farlig situasjonen var. Ingen av de har villet utveksle et eneste ord med meg siden den gang og har derfor bare fått mors side av saken. Jeg på min side kan dokumentere ved behov.

Ungdommen har i flere år jevnt og trutt takket meg for at jeg tok henne bort i fra mor den gangen når tankene hennes er vonde. Selv om starten på livet og oppførselen fra mor har gitt henne både angst og sterke traumer så ser hun at på akkurat det punktet i livet så ble det gjort noe viktig og rett.

For meg er det det som teller. For tenåringen hadde det vært bedre om mor og familie kunne oppført seg for familie eller dratt helt ut av livet hennes.

Anonymkode: 235ac...4af

[AnonymBruker]

Kort sagt, du får det ikke til alene. Du må bare fortsette å holde din sti rein. Vær saklig, ikke gå inn i diskusjoner osv. Så må du håpe at han vokser opp før barna  er voksne selv 😉

Anonymkode: d6c4d...c92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hen er enda bitter og såret etter bruddet selv om det nærmer seg 2 år siden det skjedde. Vi hadde det ikke bra noen av oss, heller ikke barna som har takket i etterkant fordi jeg til slutt tok ansvar og avsluttet forholdet. Hvordan forholde seg til kommunikasjon rundt merkedager som konfirmasjon for barna og andre familiesammenkomster framover når hen knapt svarer når hen blir snakket til eller sendt melding til? For barnas del ønsker jeg at vi har en så god kommunikasjon som mulig, men jeg får jo ikke til dette alene.  

Anonymkode: 7f70b...cb7

Gi slipp på tanken om at han skal bli "enig" i bruddet, eller takke deg fordi han synes at du "tok ansvar". Du ville ha brudd, mens han ville ikke det, det er lov å være uenige og se ting fra ulike ståsted. Dette må du forstå om du skal håpe på vennskap eller bekjentskap. 

Men folk ser ofte ting veldig ulikt, det er vel derfor det blir brudd. Så jeg regner ikke med at du klarer å ei rekke hånd over den avstanden. Han merker nok at du føler du har vunnet barna. Enten det er rimelig eller ei, får det nok ham til å føle seg isolert som den eneste som sørger. Å synes ting er vanskelig 2 år etter er ikke uvanlig, heller ikke hos den som avslutter et forhold. 

Det enkleste er nok å forholde seg til ham som en "onkel" ved konfirmasjon ol; du arrangerer og informerer/ inviterer. 

Anonymkode: e2f41...589

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Gi slipp på tanken om at han skal bli "enig" i bruddet, eller takke deg fordi han synes at du "tok ansvar". Du ville ha brudd, mens han ville ikke det, det er lov å være uenige og se ting fra ulike ståsted. Dette må du forstå om du skal håpe på vennskap eller bekjentskap. 

Men folk ser ofte ting veldig ulikt, det er vel derfor det blir brudd. Så jeg regner ikke med at du klarer å ei rekke hånd over den avstanden. Han merker nok at du føler du har vunnet barna. Enten det er rimelig eller ei, får det nok ham til å føle seg isolert som den eneste som sørger. Å synes ting er vanskelig 2 år etter er ikke uvanlig, heller ikke hos den som avslutter et forhold. 

Det enkleste er nok å forholde seg til ham som en "onkel" ved konfirmasjon ol; du arrangerer og informerer/ inviterer. 

Anonymkode: e2f41...589

Vi ser nok veldig ulikt på bruddet ja, selv om ingen av oss hadde det bra. Det ga han også uttrykk for selv gjentatte ganger. Vi var på FVK og i terapi i forkant. Barna er relativt store, og har ca like mye samvær med begge foreldre, så jeg har overhodet ikke vunnet barna. Det var heller ikke noe dramatisk bak bruddet, ingen utroskap eller andre ting, vi vokste fra hverandre gjennom et langt samliv og passet rett og slett ikke sammen. 

Anonymkode: 7f70b...cb7