BRICS, hva er nåværende situasjon og hva er trenden framover?

[AdonisFFM]

 

 Selv om BRICS vedtok på Kazan-årsmøtet i 2024 å holde igjen med å utvide organisasjonen ble en Salomonsk løsning med "partnere" et kompromiss. Det er bekymring for at infrastrukturen i organisasjonen, spesielt på diplomatisk og økonomisk-samarbeidsnivå ikke vil tåle en for rask utvidelse. 

   Organisasjonen har nå 10 FULLVERDIGE MEDLEMMER, 9 PARTNERE og 3 OBSERVATØRER. Disse landene utgjør nå rundt halvparten av befolkningen i verden og varierende basert på hvordan det måles fra 25-40% av verdensøkonomien.  

 

  ORIGINALE MEDLEMMER (5 totalt:   

     B for Brasil

     R for Russland

     I for India

     C for China

     S for Sør-Afrika

  Plus nye Medlemmer fra  2024 (9 totalt):  

  Egypt 

  Etiopia

 Forente Arabiske emirater

  Iran 

  Nytt medlem hittil i 2025 (10 totalt):

  Indonesia

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

   Partnerland ifra 2024 (8 totalt): 

    

  Belarus

  Bolivia

  Cuba

  Kazakhstan

 Malaysia

 Thailand

 Uganda

Usbekistan

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

  Land med Observatørstatus (3 totalt):

  Algerie

  Tyrkia 

   Vietnam

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Land som offisielt har levert søknad om opptak (8 totalt):  

 Azerbajdan

 Bangladesh

Myanmar

 Pakistan

  Senegal

  Sri Lanka

 Syria

  Venezuela

  Så totalt har BRICS nå 10 medlemsland; 8 partner land; 3 med observatørstatus og 8 som har levert søknad. 

 

  *Partner land betyr ikke automatisk at de vil bli medlemmer ved neste korsvei, men betyr derimot stort sett at de er på vei mot en slik status i varierende grad. Kuba vil nok slit litt siden de ligger i USA-dominert region og presset på dem vil bli ENORMT om de skulle bli fullverdig medlem og likedan med internasjonal spenning. dette vil nok iallfall Russland holde igjen litt på. For and som Thailand  og Malaysia ser det derimot ut som det vil bli relativt enkelt siden både Kina og India (i regionen og nytt medlem Indonesia er positive på deres vegne. Bolivia og Belarus ligger nok også godt an til fullt medlemskap når de er klare. 

 *Observatør-land har rett og slett ikke bestemt seg. Algerie er interessant for i utgangspunktet ble Argentina foretrukket framfor dem i 2024, noe som gjorde Algerie irritert og spesielt siden Argentina senere takket nei. Tyrkia må forholde seg til både USA og EU slik at de neppe kan gå inn i BRICS uten at det vil gi konsekvenser imot disse. Her sitter nok Erdogan klokt på gjerdet inntil videre. Når det gjelder Vietnam er de også under press fra, spesielt USA sitt uoffisielle apparat for å stå imot. Det vil derimot nok bli lettere for dem når Malaysia og Thailand blir fullverdige medlemmer.  Det har også væt snakk om at de to andre nabolandene deres (Laos og Kampuchea) vil søke om inntreden. Jeg tror det er sannsynlig de vil bli partnere innen et par år. 

    

 *Søkere er usikre slik det er. For det første, og en viktig del av BRICS, så kan ETHVERT MEDLEMSLAND legge ned VETO mot nye medlemmer. Ikke bare KAN de, men oppfordres også til å gjøre det. Her er det ikke noe press innad, noe som gjør BRICS til en mer sammensveiset gruppe. Både Bangladesh Pakistan og Sri Lanka er nok veldig avhengige av et India som støtter dem. Venezuela ble avvist i 2024 etter at Brasil la ned veto, men det haster nok litt mer for dem nå, siden den nye administrasjonen i UA godt kan finne på å starte et kupp i landet. Brasil er likedan under press ifra USA for å ikke støtte Venezuela. Russland er sterkt støttende til at de skal tas inn, men kan ikke gjøre noe uten Brasil sitt samtykke.  Når det gjelder Syria er nok ALT endret siden det Vestlige kuppet i Desember og jeg tror mye skal skje om de blir medlem. Det som KAN gi dem observatørstatus er om Tyrkia taler deres sak, men jeg tipper både Russland og Egypt er mer skeptiske nå enn tidligere. Aserbajdsjan avhenger nok av en støtte fra både Iran, Tyrkia og Russland og da må vi først ha stabilitet i regionen vis-a-vis Armenia. 

   BRICS fortsetter å utvides. Det viktigste de to neste årene er å fortatt utvikle handelsavtaler og økonomiske ordninger landene imellom. De sitter på uvanlig store fordeler med hensyn til råvarer og energi. Det er neppe noen tvil om at organisasjonen i økende grad er et trygt sted for å unngå de sedvanlige "color revolution" aksjonene fra Vestlig etterettning. 

 

 

 

[AdonisFFM]

Med 2025 gikk formannskapet i BRICS fra Russland til Brasil.  Foreløbig er ikke tid for det årlige toppmøtet annonsert og er i utgangspunktet opp til Lula, president i Brasil.

  Hva kan en forvente  Brasil sine prioriteringer er?

    *Den geoøkonomiske tyngden til landet er faktisk omtrent like stort som Russland sin både med hensyn til kjøpekraftsparitet og den klassiske BNP. Det er ventet at Lula vil jobbe hardt for å fortsatt styrke den økonomiske transaksjonsmekanismen imellom BRICS-.medlemmer, samt forbedre interbank-systemene. 

     *Nærområdene sine:  I hele Americas (Inkludert nord, sør, sentrale og Karibien er det bare tre land som har en noe dypere BRICS involvering. Tidligere har Argentina under den nye leder Milei takket nei til medlemsstatus, mens Venezuela ble avvist nettopp av Brasil og Lula.  I tillegg til Bolivia og Kuba (partner-status) er det ventet at Ekuador og Venezuela vil forsøke nærmere tilknytting igjen. Colombia har tidligere vært nevnt som et framtidig søkerland. Lula og Brasil,  som en av de originale grunnleggerne av BRICS vil nok etter hvert klare å balansere imellom mer itegrasjon og ytre press for å ta BRICS videre. 

       *Brobygger: Brasil kunne godt tenkt seg å fortsette å fasillitere bedre forbindelser imellom Kina og India. Det var hovedsakelig Russland som klarte å få disse to naboene til å enes om en styrkereduksjon ved grensene i fjor. Dette året er situasjonen blitt mer vital i og med at tyngepunktet av BRICS land er flyttet mye imot Asia etter at Indonesia, Malaysia, Thailand og Vietnam har kommet inn i BRICS-apparatuset. 

        *Generell sikkerhetspolitikk.: I utgangspunktet ikke en betydelig del av det opprinnelige BRICS, men en kn ikke lenger slutte å merke seg at ingen BRICS-land har vært utsatt for orkestrerte kupp eller invasjoner fra USA. Spesielt Kuba og de nye partnerne i sentral-Asia har nok dette som en vital del og begrunnelse for sitt medlemskap. 

 

   For syns skyld, en oppsummering av land knyttet til BRICS og deres medlemsstatus i første måned av 2025:

 

    Fullverdige medlemmer (10): 

     Brasil

     Egypt 

     Etiopia

     Forente Arabiske emirater

      India

      Indonesia

      Iran  

      Kina

     Russland

     Sør-Afrika

     Partnerstatus (9): 

     Belarus

     Bolivia

     Cuba

     Kazakhstan

     Malaysia

     Nigeria

     Thailand

     Uganda

    Usbekistan

    Observatørstatus (3):  

    Algerie

    Tyrkia

    Vietnam

   

Land med aktiv søknad (8):

 Azerbadjdan

 Bangladesh

 Myanmar

 Pakistan

  Senegal

  Sri Lanka

 Syria

  Venezuela

   Innehar invitasjon (2):

   Argentina

   Saudi-Arabia

 

    Det er flere søkere som er i en prosess eller har meldt sterk interesse. Dette er bare de offisielle søknader inne i BRICS-systemet.

  

    2025 vil nok bli like spennende for BRICS som året som gikk. Et forbedret forhold imellom Kina g India vil være den sterkeste pådriver for fortsatt vekst og tyngde i BRICC-utvikling.  Likedan vil nok Ukraina-konflikten spille inn med hensyn til handel og videre frihet fra sanksjoner imellom medlemsland.

 

  

Endret 27. januar av AdonisFFM

[AdonisFFM]

En sammenlikning av Kjøpekraftsparitet og Brutt nasjonalprodukt iblant de topp 6 landene på dette området viser for alvor hvordan kampen imellom BRICS og det falmende vestlige hegemoniet er det som VIRKERLIG gjelder i dag.: 

 

 

Bare for å ta Russland først. Det er INGEN tegn på at Russland sliter økonomisk. I kjøpekraftsparitet (en mye mer presis måte å måle land sin økonomi på og SPESIELT om de er koplet av fra Dollarverdenen) er nå den Russiske økonomien like bak Japan som er Nr 5. 

  2024 IMF kjøpekraftsparitet (PPP in trillion USD):

    1.                          Kina:    35.86  

   2.                           USA:     28.78

   3  EU (minus Norden):     24.90

   4.                          India:      14.59 

   5.                         Japan:         6.72

   6.                       Russland:     5.47

  ----------------------------------------------

  15.                 Hele Norden:     2.02

  

   *Med mindre Trump sin nye økonomiske strategi (høy toll/massive skattekutt og store kutt i offentlige utgifter)  blir en MASSIV suksess (Noe jeg tviler på), vil Kina ØKE sinn PPP mer enn USA. 

    *Gapet imellom India og Eu vil nok krympe mer, spesielt hvis USA kutter ned på forsyninger av LNG til eget forbruk, noe som KAN skje om Kanada begrenser leveranse til USA. 

    *Det er sannsynlig at Russland sin økonomi vil fortsette å vokse i forhold til Japan. Det er fortsatt veldig vanskelig å måle inflasjon i Russland og spesielt med analyser fra Vesten som er like propagandistiske som Russland sin egen. Men det økende antall Russiske turister både i Asia og Tyrkia (for eksempel) tyder ikke på noen økonomisk fall, tvert imot. 

 Det vi ser i de topp 6 landene med hensyn til KjKrPa er at vi har 3 BRICS nasjoner og tre USA&vasaller (EU og Japan) listet der. Dette er en interessant kamp for å opprettholde dollarveldet.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

2024 (IMF nominal BNP i trilloner USD)

1.                           USA:     29.17

2.                           Kina:    18.67

3. EU (minus Norden);    17.58

4.                         Japan:      4.07

5.                          India:      3.89

6.                              UK:      3.59

 --------------------

9.                    Russland:      2.18

10.                     Norden:     1.90

 *USA sin BNP kommer nok til å være størst lenge og så lenge landet kan bare trykke opp så mye penger de vil og selge gjeld så vil BNP-modellen fungere sånn. Dette er også grunnen til den store forskjellen de har i KjKrPa/BNP

 *Eu sin økonomi avhenger i stor grad av Wall Street og Amerikansk gjeldsmodell og det samme med Norden. Det er sannsynlig at Eu vil klare å holde seg høyt oppe med hensyn til BNP-modellen og kanskje tilogmed PASSERE Kina, med mindre det blir enda større problemer, som kan skje og spesielt om energimarkedet blir forverret. 

 

 *Kina er ikke lenger den største utenlandske investor i USA, den "æren" har gått til Japan. 

 *India er kanskje den BRICS-nasjonen som fortsatt klarer å spille mest på BNP-scenen og PP samtidig. Problemet og utfordringen til India er at deres store andel av en fattig befolkning neppe kan løftes mye opp på nivå med Kina uten en betraktelig omlegging av den Økonomiske modellen. Dette virker også å skje sakte men sikkert. Landet har bedret sin tinærming til Kina, noe som kan på sikt få ned forsvarsutgiftene og SPESIELT om Pakistan og Bangladesh kommer bedre overens med India og blir med i BRICS. 

  *UK sin økonomi klarer å holde seg på topp 6. En ser hvor mye EU tapte på Brexit, befolkningen i UK tatt i betraktning. De sliter dog fortsatt mye. Forholdet imellom BNP/PPP har økt, noe som er et tidlig tegn på separasjon fra dollar-økonomien, men (spesielt) Trump har jo jobbet for en handelsavtale med UK. Hvis han legger tollbarrierer på EU og lar UK slippe vil nok deres BNP vokse, iallfall dette året. 

    *En ser at Russland fortsatt har en relativt lavere posisjon med hensyn til BNP, men separasjonen imellom BNP og KjKrPa er betraktelig. 

     *Mange er overasket over at et samlet Norden har en BNP som putter dem inn som 10. største økonomi i verden. Det er en kombinasjon av veldig liten befolkning og fortsatt høyt BNP per innbygger, naturressurser og god industri (Sverige). En kan jo begynne å tenke litt over dette når en ser at Norden har en tilnærmet lik BNP som Russland med 1/% av befolkningen. Men når det gjelder KjKrPa er tallet mindre imponerende selv om også der er Norden høyt i verden. 

 

    Forskjellene i Kjøpekraftsparitet/BNP er tilnærmet null i USA og Norden, noe som viser hvor tett integrert Norden er med USA-økonomien. Dette er noe folk flest intuitivt forstår, men det er nok også en ØKONOMISK forklaring på den tette integrasjonen imellom disse to blokkene. 

Forskjellen i UK har bare et 10% avvik, så de er også fortsatt tett integrert med USA. 

  Med Eu er det nesten et gap med en faktor på 0.45. Som vil si at kjåpekraftspariteten er 45% større enn BNP. Dette viser nok mer enn noe annet EU sin fortsatt spredte integrasjon med USA-økonomien. En kan tenke seg Nederland og Tyskland på en side og Hellas eller Romania på den andre. Hvis Eu en dag skulle absorbere et framtidig Rest-Ukraina vil dt nok øke dette gapet og spesielt hvis USA ikke hjelper til med gjenoppbyggingsutgifter, noe som er lite trolig om de dumper landet. 

 

Til slutt: Forholdtallet i Russland er 2.5,som vil si at landet har 250% større kjøpekraftsparitet enn Brutto Nasjonalprodukt. BRICS landene svinger typisk fra 1.5 (UAE) til 7.20 (!!)  (Nigeria), noe som delvis forklarer hvordan forholdet imellom USA og Nigeria har blitt svekket betraktelig over de siste årene. For Nigeria er det nesten selvmord å knytte seg tettere til dollaren. Spesielt med råvareressursene de innehar er de VELDIG takknemlige ovenfor Kina som jobbet hardt for å hjelpe dem inn i BRICS til tross for at mange var skeptiske. 

     

  Dette er fritt oversatt og tolket fra BRICS-rapporter undertegnede har lest fra geoøkonomiske tolkere og skribenter, hovedsakelig i Asia. 

 

  Kanskje sulle jeg lagt denne inn under BRICS-tråden, men hovedpoenget mitt her var å understreke HVORFOR Trump har valgt den temmelig spektakulære/spekulative veien med tollsatser, skattelettelser og kutt i offentlige utgifter. Han vil neppe lykkes med dette med mindre han kan overtale vasallene til å absorbere mye av byrden, som en vel slett ikke skal avvise som en mulighet. 

    Grønland har min sympati for å søke om uavhengighet fra Danmark, men de skal tenke seg om både to og tre ganger før de knytter seg tettere til USA: Spesielt siden opptil 40% av deres BNP er generert i pengestøtte fra Danmark og det er uvisst hvordan de vil tjene på å selge ut råvareområder for utvinning, som kan ta mange mange år før det gir inntekter i form av skatter.