Kollegaer som svarer frekt og generelt alltid bare er i dårlig humør

[AnonymBruker]

Jeg begynte som trainee hos et advokatkontor for rundt ni måneder siden. Arbeidsoppgavene har til tider vært begrensede, noe som førte til at vi, studentene som jobber der, ga beskjed om at vi ønsket flere utfordringer og mer å gjøre. I september ble det derfor besluttet at vi skulle begynne med “pro bono”-saker. Dette innebærer at vi får muligheten til å velge små saker som advokatene selv ikke har kapasitet til å følge opp. Vår jobb er å arbeide med disse sakene og sørge for at de blir fullført, mens en spesifikk advokat skal gjennomgå og godkjenne arbeidet.

Selv om systemet kan virke litt rart – da vi gjør mesteparten av arbeidet, og advokaten kun skriver under og dobbeltsjekker – har vi likevel satt pris på det. Det gir oss relevant erfaring og følelsen av å bidra til noe meningsfylt, i stedet for å kjede oss på kontoret uten oppgaver.

Det som derimot har blitt et stort problem, er denne advokaten som skal godkjenne pro bono-sakene. Han har utviklet seg til å bli ekstremt vanskelig å samarbeide med. Vi har fått beskjed om at han er den vi må henvende oss til når vi har spørsmål eller trenger veiledning. Problemet er at han tilsynelatende har veldig lite å gjøre på jobb, annet enn å sitte og prate med kollegaer. Likevel opptrer han konsekvent frekt og lite profesjonelt når vi kontakter ham.

Eksempler på dette:

• Han svarer med en overbærenhet som kan være ekstremt demotiverende, for eksempel ved å si ting som: “Ja, HVA kan jeg hjelpe deg med nå?!”, ofte med en nedlatende tone.

• Han har flere ganger fnist av spørsmålene vi stiller ham 

• Ofte har han også sagt ting som "Jeg trenger ikke å få det samme spørsmålet fra deg flere ganger på rad, jeg svarer når jeg har tid" - men problemet er at vi spør fordi han får oss til å bli "hengende", når han ikke har noe selv å gjøre. 

• I mitt tilfelle har han begynt å kommentere ting som: “Hvis du ikke klarer å jobbe selvstendig og ikke har troen på deg selv, kan du like gjerne slutte eller si fra deg oppdraget. Du trenger ikke å jobbe med noe du ikke får til, vettu.” Dette opplever jeg som ekstremt frekt, spesielt fordi jeg faktisk tar jobben seriøst og ønsker å gjøre en god innsats.

Det virker som om han alltid er i dårlig humør, noe som skaper en vanskelig arbeidshverdag for oss. Vi opplever at han heller bruker tiden sin på å være sarkastisk og demotiverende enn å faktisk hjelpe oss med sakene vi arbeider med. Dette har skapt en frustrerende situasjon hvor det nå er mer slitsomt å samarbeide med ham enn å faktisk jobbe med oppgavene selv.

Jeg har ingen planer om å slutte, slik han insinuerer, men jeg ønsker å finne en måte å takle denne situasjonen på. Det er vanskelig å ignorere oppførselen hans, men jeg vil samtidig unngå unødig konflikt. Hvordan kan jeg best håndtere denne situasjonen, slik at jeg kan fortsette å gjøre en god jobb uten å la meg påvirke negativt av hans oppførsel? Hilsen en usikker student.

Anonymkode: 61d70...ade

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg begynte som trainee hos et advokatkontor for rundt ni måneder siden. Arbeidsoppgavene har til tider vært begrensede, noe som førte til at vi, studentene som jobber der, ga beskjed om at vi ønsket flere utfordringer og mer å gjøre. I september ble det derfor besluttet at vi skulle begynne med “pro bono”-saker. Dette innebærer at vi får muligheten til å velge små saker som advokatene selv ikke har kapasitet til å følge opp. Vår jobb er å arbeide med disse sakene og sørge for at de blir fullført, mens en spesifikk advokat skal gjennomgå og godkjenne arbeidet.

Selv om systemet kan virke litt rart – da vi gjør mesteparten av arbeidet, og advokaten kun skriver under og dobbeltsjekker – har vi likevel satt pris på det. Det gir oss relevant erfaring og følelsen av å bidra til noe meningsfylt, i stedet for å kjede oss på kontoret uten oppgaver.

Det som derimot har blitt et stort problem, er denne advokaten som skal godkjenne pro bono-sakene. Han har utviklet seg til å bli ekstremt vanskelig å samarbeide med. Vi har fått beskjed om at han er den vi må henvende oss til når vi har spørsmål eller trenger veiledning. Problemet er at han tilsynelatende har veldig lite å gjøre på jobb, annet enn å sitte og prate med kollegaer. Likevel opptrer han konsekvent frekt og lite profesjonelt når vi kontakter ham.

Eksempler på dette:

• Han svarer med en overbærenhet som kan være ekstremt demotiverende, for eksempel ved å si ting som: “Ja, HVA kan jeg hjelpe deg med nå?!”, ofte med en nedlatende tone.

• Han har flere ganger fnist av spørsmålene vi stiller ham 

• Ofte har han også sagt ting som "Jeg trenger ikke å få det samme spørsmålet fra deg flere ganger på rad, jeg svarer når jeg har tid" - men problemet er at vi spør fordi han får oss til å bli "hengende", når han ikke har noe selv å gjøre. 

• I mitt tilfelle har han begynt å kommentere ting som: “Hvis du ikke klarer å jobbe selvstendig og ikke har troen på deg selv, kan du like gjerne slutte eller si fra deg oppdraget. Du trenger ikke å jobbe med noe du ikke får til, vettu.” Dette opplever jeg som ekstremt frekt, spesielt fordi jeg faktisk tar jobben seriøst og ønsker å gjøre en god innsats.

Det virker som om han alltid er i dårlig humør, noe som skaper en vanskelig arbeidshverdag for oss. Vi opplever at han heller bruker tiden sin på å være sarkastisk og demotiverende enn å faktisk hjelpe oss med sakene vi arbeider med. Dette har skapt en frustrerende situasjon hvor det nå er mer slitsomt å samarbeide med ham enn å faktisk jobbe med oppgavene selv.

Jeg har ingen planer om å slutte, slik han insinuerer, men jeg ønsker å finne en måte å takle denne situasjonen på. Det er vanskelig å ignorere oppførselen hans, men jeg vil samtidig unngå unødig konflikt. Hvordan kan jeg best håndtere denne situasjonen, slik at jeg kan fortsette å gjøre en god jobb uten å la meg påvirke negativt av hans oppførsel? Hilsen en usikker student.

Anonymkode: 61d70...ade

Jeg tenker at denne personen ikke trives sånn kjempegodt i jobben sin(og kanskje ikke er så dyktig heller) og t han tar ut frustrasjonene sine der det er trygt, altså overfor dere studenter.

jeg ville forsøkt å overse dette, lær det dere kan fra vedkommende og kanskje klarer dere dere uten å be så mye om hjelp. Samtidig er jo dette en fin måte og se at ikke alle som har jobbet noen år nødvendigvis har så mye og gi. En dag er det kanskje du som skal veilede yngre medarbeidere, da vet du litt om hvordan du ikke skal opptre.

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er generasjonsforskjeller.

Han er vant til at man må jobbe for godene. Han har en sarkastisk humor, og tåler en annen ordbruk enn dere som er unge og er vant med å bli leid med silkehansker gjennom skolen. Dere er oppvokst i svært ulike kulturer. 

Anonymkode: d1cc6...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I september ble det derfor besluttet at vi skulle begynne med “pro bono”-saker. Dette innebærer at vi får muligheten til å velge små saker som advokatene selv ikke har kapasitet til å følge opp. 

Anonymkode: 61d70...ade

Det sier litt om hva slags type advokater som jobber der når de setter bort pro bono til studenter.

Anonymkode: cce09...b78

[soloppgang1256]

Jeg tror dette ikke er uvanlig med eldre, erfarne advokater som ønsker å spille litt tøffe ovenfor de nye og unge. De har nok selv blitt utsatt for samme behandling når de var trainee, og ønsker nok også å teste dere litt på hvordan dere takler oppførselen. Har bekjente som hat opplevd akkurat samme i samme bransje

[AnonymBruker]

Er det nødvendig å ha så mye kontakt med han, dersom dere ikke får hjelp en gang? Virker ikke som at dere lærer så mye av han akkurat, annet enn hvordan man må forholde seg til idioter og drittsekker på jobben. Er det forbudt for dere å snakke med noen av de andre advokatene som jobber der dersom det er noe prekært dere lurer på?

Ellers bør dere gå sammen og ha en avtale om å ikke vise han så mye oppmerksomhet eller respekt. Virk uanfektet når han holder på. 

Anonymkode: 1baab...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg begynte som trainee hos et advokatkontor for rundt ni måneder siden. Arbeidsoppgavene har til tider vært begrensede, noe som førte til at vi, studentene som jobber der, ga beskjed om at vi ønsket flere utfordringer og mer å gjøre. I september ble det derfor besluttet at vi skulle begynne med “pro bono”-saker. Dette innebærer at vi får muligheten til å velge små saker som advokatene selv ikke har kapasitet til å følge opp. Vår jobb er å arbeide med disse sakene og sørge for at de blir fullført, mens en spesifikk advokat skal gjennomgå og godkjenne arbeidet.

Selv om systemet kan virke litt rart – da vi gjør mesteparten av arbeidet, og advokaten kun skriver under og dobbeltsjekker – har vi likevel satt pris på det. Det gir oss relevant erfaring og følelsen av å bidra til noe meningsfylt, i stedet for å kjede oss på kontoret uten oppgaver.

Det som derimot har blitt et stort problem, er denne advokaten som skal godkjenne pro bono-sakene. Han har utviklet seg til å bli ekstremt vanskelig å samarbeide med. Vi har fått beskjed om at han er den vi må henvende oss til når vi har spørsmål eller trenger veiledning. Problemet er at han tilsynelatende har veldig lite å gjøre på jobb, annet enn å sitte og prate med kollegaer. Likevel opptrer han konsekvent frekt og lite profesjonelt når vi kontakter ham.

Eksempler på dette:

• Han svarer med en overbærenhet som kan være ekstremt demotiverende, for eksempel ved å si ting som: “Ja, HVA kan jeg hjelpe deg med nå?!”, ofte med en nedlatende tone.

• Han har flere ganger fnist av spørsmålene vi stiller ham 

• Ofte har han også sagt ting som "Jeg trenger ikke å få det samme spørsmålet fra deg flere ganger på rad, jeg svarer når jeg har tid" - men problemet er at vi spør fordi han får oss til å bli "hengende", når han ikke har noe selv å gjøre. 

• I mitt tilfelle har han begynt å kommentere ting som: “Hvis du ikke klarer å jobbe selvstendig og ikke har troen på deg selv, kan du like gjerne slutte eller si fra deg oppdraget. Du trenger ikke å jobbe med noe du ikke får til, vettu.” Dette opplever jeg som ekstremt frekt, spesielt fordi jeg faktisk tar jobben seriøst og ønsker å gjøre en god innsats.

Det virker som om han alltid er i dårlig humør, noe som skaper en vanskelig arbeidshverdag for oss. Vi opplever at han heller bruker tiden sin på å være sarkastisk og demotiverende enn å faktisk hjelpe oss med sakene vi arbeider med. Dette har skapt en frustrerende situasjon hvor det nå er mer slitsomt å samarbeide med ham enn å faktisk jobbe med oppgavene selv.

Jeg har ingen planer om å slutte, slik han insinuerer, men jeg ønsker å finne en måte å takle denne situasjonen på. Det er vanskelig å ignorere oppførselen hans, men jeg vil samtidig unngå unødig konflikt. Hvordan kan jeg best håndtere denne situasjonen, slik at jeg kan fortsette å gjøre en god jobb uten å la meg påvirke negativt av hans oppførsel? Hilsen en usikker student.

Anonymkode: 61d70...ade

Spør han om han har mensen. 

Anonymkode: 3eb19...c92