Kollegaer som svarer frekt og generelt alltid bare er i dårlig humør

[AnonymBruker]

Jeg begynte som trainee hos et advokatkontor for rundt ni måneder siden. Arbeidsoppgavene har til tider vært begrensede, noe som førte til at vi, studentene som jobber der, ga beskjed om at vi ønsket flere utfordringer og mer å gjøre. I september ble det derfor besluttet at vi skulle begynne med “pro bono”-saker. Dette innebærer at vi får muligheten til å velge små saker som advokatene selv ikke har kapasitet til å følge opp. Vår jobb er å arbeide med disse sakene og sørge for at de blir fullført, mens en spesifikk advokat skal gjennomgå og godkjenne arbeidet.

Selv om systemet kan virke litt rart – da vi gjør mesteparten av arbeidet, og advokaten kun skriver under og dobbeltsjekker – har vi likevel satt pris på det. Det gir oss relevant erfaring og følelsen av å bidra til noe meningsfylt, i stedet for å kjede oss på kontoret uten oppgaver.

Det som derimot har blitt et stort problem, er denne advokaten som skal godkjenne pro bono-sakene. Han har utviklet seg til å bli ekstremt vanskelig å samarbeide med. Vi har fått beskjed om at han er den vi må henvende oss til når vi har spørsmål eller trenger veiledning. Problemet er at han tilsynelatende har veldig lite å gjøre på jobb, annet enn å sitte og prate med kollegaer. Likevel opptrer han konsekvent frekt og lite profesjonelt når vi kontakter ham.

Eksempler på dette:

• Han svarer med en overbærenhet som kan være ekstremt demotiverende, for eksempel ved å si ting som: “Ja, HVA kan jeg hjelpe deg med nå?!”, ofte med en nedlatende tone.

• Han har flere ganger fnist av spørsmålene vi stiller ham 

• Ofte har han også sagt ting som "Jeg trenger ikke å få det samme spørsmålet fra deg flere ganger på rad, jeg svarer når jeg har tid" - men problemet er at vi spør fordi han får oss til å bli "hengende", når han ikke har noe selv å gjøre. 

• I mitt tilfelle har han begynt å kommentere ting som: “Hvis du ikke klarer å jobbe selvstendig og ikke har troen på deg selv, kan du like gjerne slutte eller si fra deg oppdraget. Du trenger ikke å jobbe med noe du ikke får til, vettu.” Dette opplever jeg som ekstremt frekt, spesielt fordi jeg faktisk tar jobben seriøst og ønsker å gjøre en god innsats.

Det virker som om han alltid er i dårlig humør, noe som skaper en vanskelig arbeidshverdag for oss. Vi opplever at han heller bruker tiden sin på å være sarkastisk og demotiverende enn å faktisk hjelpe oss med sakene vi arbeider med. Dette har skapt en frustrerende situasjon hvor det nå er mer slitsomt å samarbeide med ham enn å faktisk jobbe med oppgavene selv.

Jeg har ingen planer om å slutte, slik han insinuerer, men jeg ønsker å finne en måte å takle denne situasjonen på. Det er vanskelig å ignorere oppførselen hans, men jeg vil samtidig unngå unødig konflikt. Hvordan kan jeg best håndtere denne situasjonen, slik at jeg kan fortsette å gjøre en god jobb uten å la meg påvirke negativt av hans oppførsel? Hilsen en usikker student.

Anonymkode: 61d70...ade

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg begynte som trainee hos et advokatkontor for rundt ni måneder siden. Arbeidsoppgavene har til tider vært begrensede, noe som førte til at vi, studentene som jobber der, ga beskjed om at vi ønsket flere utfordringer og mer å gjøre. I september ble det derfor besluttet at vi skulle begynne med “pro bono”-saker. Dette innebærer at vi får muligheten til å velge små saker som advokatene selv ikke har kapasitet til å følge opp. Vår jobb er å arbeide med disse sakene og sørge for at de blir fullført, mens en spesifikk advokat skal gjennomgå og godkjenne arbeidet.

Selv om systemet kan virke litt rart – da vi gjør mesteparten av arbeidet, og advokaten kun skriver under og dobbeltsjekker – har vi likevel satt pris på det. Det gir oss relevant erfaring og følelsen av å bidra til noe meningsfylt, i stedet for å kjede oss på kontoret uten oppgaver.

Det som derimot har blitt et stort problem, er denne advokaten som skal godkjenne pro bono-sakene. Han har utviklet seg til å bli ekstremt vanskelig å samarbeide med. Vi har fått beskjed om at han er den vi må henvende oss til når vi har spørsmål eller trenger veiledning. Problemet er at han tilsynelatende har veldig lite å gjøre på jobb, annet enn å sitte og prate med kollegaer. Likevel opptrer han konsekvent frekt og lite profesjonelt når vi kontakter ham.

Eksempler på dette:

• Han svarer med en overbærenhet som kan være ekstremt demotiverende, for eksempel ved å si ting som: “Ja, HVA kan jeg hjelpe deg med nå?!”, ofte med en nedlatende tone.

• Han har flere ganger fnist av spørsmålene vi stiller ham 

• Ofte har han også sagt ting som "Jeg trenger ikke å få det samme spørsmålet fra deg flere ganger på rad, jeg svarer når jeg har tid" - men problemet er at vi spør fordi han får oss til å bli "hengende", når han ikke har noe selv å gjøre. 

• I mitt tilfelle har han begynt å kommentere ting som: “Hvis du ikke klarer å jobbe selvstendig og ikke har troen på deg selv, kan du like gjerne slutte eller si fra deg oppdraget. Du trenger ikke å jobbe med noe du ikke får til, vettu.” Dette opplever jeg som ekstremt frekt, spesielt fordi jeg faktisk tar jobben seriøst og ønsker å gjøre en god innsats.

Det virker som om han alltid er i dårlig humør, noe som skaper en vanskelig arbeidshverdag for oss. Vi opplever at han heller bruker tiden sin på å være sarkastisk og demotiverende enn å faktisk hjelpe oss med sakene vi arbeider med. Dette har skapt en frustrerende situasjon hvor det nå er mer slitsomt å samarbeide med ham enn å faktisk jobbe med oppgavene selv.

Jeg har ingen planer om å slutte, slik han insinuerer, men jeg ønsker å finne en måte å takle denne situasjonen på. Det er vanskelig å ignorere oppførselen hans, men jeg vil samtidig unngå unødig konflikt. Hvordan kan jeg best håndtere denne situasjonen, slik at jeg kan fortsette å gjøre en god jobb uten å la meg påvirke negativt av hans oppførsel? Hilsen en usikker student.

Anonymkode: 61d70...ade

Jeg tenker at denne personen ikke trives sånn kjempegodt i jobben sin(og kanskje ikke er så dyktig heller) og t han tar ut frustrasjonene sine der det er trygt, altså overfor dere studenter.

jeg ville forsøkt å overse dette, lær det dere kan fra vedkommende og kanskje klarer dere dere uten å be så mye om hjelp. Samtidig er jo dette en fin måte og se at ikke alle som har jobbet noen år nødvendigvis har så mye og gi. En dag er det kanskje du som skal veilede yngre medarbeidere, da vet du litt om hvordan du ikke skal opptre.

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er generasjonsforskjeller.

Han er vant til at man må jobbe for godene. Han har en sarkastisk humor, og tåler en annen ordbruk enn dere som er unge og er vant med å bli leid med silkehansker gjennom skolen. Dere er oppvokst i svært ulike kulturer. 

Anonymkode: d1cc6...c12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I september ble det derfor besluttet at vi skulle begynne med “pro bono”-saker. Dette innebærer at vi får muligheten til å velge små saker som advokatene selv ikke har kapasitet til å følge opp. 

Anonymkode: 61d70...ade

Det sier litt om hva slags type advokater som jobber der når de setter bort pro bono til studenter.

Anonymkode: cce09...b78

[Gjest soloppgang1256]

Jeg tror dette ikke er uvanlig med eldre, erfarne advokater som ønsker å spille litt tøffe ovenfor de nye og unge. De har nok selv blitt utsatt for samme behandling når de var trainee, og ønsker nok også å teste dere litt på hvordan dere takler oppførselen. Har bekjente som hat opplevd akkurat samme i samme bransje

[AnonymBruker]

Er det nødvendig å ha så mye kontakt med han, dersom dere ikke får hjelp en gang? Virker ikke som at dere lærer så mye av han akkurat, annet enn hvordan man må forholde seg til idioter og drittsekker på jobben. Er det forbudt for dere å snakke med noen av de andre advokatene som jobber der dersom det er noe prekært dere lurer på?

Ellers bør dere gå sammen og ha en avtale om å ikke vise han så mye oppmerksomhet eller respekt. Virk uanfektet når han holder på. 

Anonymkode: 1baab...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg begynte som trainee hos et advokatkontor for rundt ni måneder siden. Arbeidsoppgavene har til tider vært begrensede, noe som førte til at vi, studentene som jobber der, ga beskjed om at vi ønsket flere utfordringer og mer å gjøre. I september ble det derfor besluttet at vi skulle begynne med “pro bono”-saker. Dette innebærer at vi får muligheten til å velge små saker som advokatene selv ikke har kapasitet til å følge opp. Vår jobb er å arbeide med disse sakene og sørge for at de blir fullført, mens en spesifikk advokat skal gjennomgå og godkjenne arbeidet.

Selv om systemet kan virke litt rart – da vi gjør mesteparten av arbeidet, og advokaten kun skriver under og dobbeltsjekker – har vi likevel satt pris på det. Det gir oss relevant erfaring og følelsen av å bidra til noe meningsfylt, i stedet for å kjede oss på kontoret uten oppgaver.

Det som derimot har blitt et stort problem, er denne advokaten som skal godkjenne pro bono-sakene. Han har utviklet seg til å bli ekstremt vanskelig å samarbeide med. Vi har fått beskjed om at han er den vi må henvende oss til når vi har spørsmål eller trenger veiledning. Problemet er at han tilsynelatende har veldig lite å gjøre på jobb, annet enn å sitte og prate med kollegaer. Likevel opptrer han konsekvent frekt og lite profesjonelt når vi kontakter ham.

Eksempler på dette:

• Han svarer med en overbærenhet som kan være ekstremt demotiverende, for eksempel ved å si ting som: “Ja, HVA kan jeg hjelpe deg med nå?!”, ofte med en nedlatende tone.

• Han har flere ganger fnist av spørsmålene vi stiller ham 

• Ofte har han også sagt ting som "Jeg trenger ikke å få det samme spørsmålet fra deg flere ganger på rad, jeg svarer når jeg har tid" - men problemet er at vi spør fordi han får oss til å bli "hengende", når han ikke har noe selv å gjøre. 

• I mitt tilfelle har han begynt å kommentere ting som: “Hvis du ikke klarer å jobbe selvstendig og ikke har troen på deg selv, kan du like gjerne slutte eller si fra deg oppdraget. Du trenger ikke å jobbe med noe du ikke får til, vettu.” Dette opplever jeg som ekstremt frekt, spesielt fordi jeg faktisk tar jobben seriøst og ønsker å gjøre en god innsats.

Det virker som om han alltid er i dårlig humør, noe som skaper en vanskelig arbeidshverdag for oss. Vi opplever at han heller bruker tiden sin på å være sarkastisk og demotiverende enn å faktisk hjelpe oss med sakene vi arbeider med. Dette har skapt en frustrerende situasjon hvor det nå er mer slitsomt å samarbeide med ham enn å faktisk jobbe med oppgavene selv.

Jeg har ingen planer om å slutte, slik han insinuerer, men jeg ønsker å finne en måte å takle denne situasjonen på. Det er vanskelig å ignorere oppførselen hans, men jeg vil samtidig unngå unødig konflikt. Hvordan kan jeg best håndtere denne situasjonen, slik at jeg kan fortsette å gjøre en god jobb uten å la meg påvirke negativt av hans oppførsel? Hilsen en usikker student.

Anonymkode: 61d70...ade

Spør han om han har mensen. 

Anonymkode: 3eb19...c92

[makkapakka]

Han ville ikke ha oppgaven med å følge opp traineer,  han ser på det som en drittppgave, i tillegg så spiller han tøff i forhold til hva du kommer til å møte i kontakt med klienter, så kom deg ut den polstrede skallet du er i. Dessuten, det du lærte på skolen, er den ideelle verden, som aldri vil eksistere, virkeligheten og hverdagen er noe helt annet, særlig i ditt yrke

Endret 24. januar av makkapakka

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg begynte som trainee hos et advokatkontor for rundt ni måneder siden. Arbeidsoppgavene har til tider vært begrensede, noe som førte til at vi, studentene som jobber der, ga beskjed om at vi ønsket flere utfordringer og mer å gjøre. I september ble det derfor besluttet at vi skulle begynne med “pro bono”-saker. Dette innebærer at vi får muligheten til å velge små saker som advokatene selv ikke har kapasitet til å følge opp. Vår jobb er å arbeide med disse sakene og sørge for at de blir fullført, mens en spesifikk advokat skal gjennomgå og godkjenne arbeidet.

Selv om systemet kan virke litt rart – da vi gjør mesteparten av arbeidet, og advokaten kun skriver under og dobbeltsjekker – har vi likevel satt pris på det. Det gir oss relevant erfaring og følelsen av å bidra til noe meningsfylt, i stedet for å kjede oss på kontoret uten oppgaver.

Det som derimot har blitt et stort problem, er denne advokaten som skal godkjenne pro bono-sakene. Han har utviklet seg til å bli ekstremt vanskelig å samarbeide med. Vi har fått beskjed om at han er den vi må henvende oss til når vi har spørsmål eller trenger veiledning. Problemet er at han tilsynelatende har veldig lite å gjøre på jobb, annet enn å sitte og prate med kollegaer. Likevel opptrer han konsekvent frekt og lite profesjonelt når vi kontakter ham.

Eksempler på dette:

• Han svarer med en overbærenhet som kan være ekstremt demotiverende, for eksempel ved å si ting som: “Ja, HVA kan jeg hjelpe deg med nå?!”, ofte med en nedlatende tone.

• Han har flere ganger fnist av spørsmålene vi stiller ham 

• Ofte har han også sagt ting som "Jeg trenger ikke å få det samme spørsmålet fra deg flere ganger på rad, jeg svarer når jeg har tid" - men problemet er at vi spør fordi han får oss til å bli "hengende", når han ikke har noe selv å gjøre. 

• I mitt tilfelle har han begynt å kommentere ting som: “Hvis du ikke klarer å jobbe selvstendig og ikke har troen på deg selv, kan du like gjerne slutte eller si fra deg oppdraget. Du trenger ikke å jobbe med noe du ikke får til, vettu.” Dette opplever jeg som ekstremt frekt, spesielt fordi jeg faktisk tar jobben seriøst og ønsker å gjøre en god innsats.

Det virker som om han alltid er i dårlig humør, noe som skaper en vanskelig arbeidshverdag for oss. Vi opplever at han heller bruker tiden sin på å være sarkastisk og demotiverende enn å faktisk hjelpe oss med sakene vi arbeider med. Dette har skapt en frustrerende situasjon hvor det nå er mer slitsomt å samarbeide med ham enn å faktisk jobbe med oppgavene selv.

Jeg har ingen planer om å slutte, slik han insinuerer, men jeg ønsker å finne en måte å takle denne situasjonen på. Det er vanskelig å ignorere oppførselen hans, men jeg vil samtidig unngå unødig konflikt. Hvordan kan jeg best håndtere denne situasjonen, slik at jeg kan fortsette å gjøre en god jobb uten å la meg påvirke negativt av hans oppførsel? Hilsen en usikker student.

Anonymkode: 61d70...ade

Jeg er utdannet og praktiserende psykolog.
Det virker som denne personen sliter med alvorlige emosjonelle problemer i privatlivet. 
Jeg ville anbefale å svelge alle kameler. Ikke ta noen av det han sier personlig. Da du uansett vet problemet ligger hos han (som han sannsynligvis ikke skjønner selv).  Ta det som en nyttig erfaring (om du er sterk nok). 
Vær snill med han. Ros han og takk for all hjelp. Alltid smile og vis omtanke for han.

Om han ikke har sterkt callous-unemotional. Tydelig narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Vil han om tid og stunder mykne og forstå hvorfor og hva han gjør. Lykke til. 

Anonymkode: f0100...fa4

[AnonymBruker]

Virker som dere gir han mer mas enn hjelp og økt arbeidsmengde  som vedkommende ikke kan regulere selv.

I tide og utide.

Hva med å sette opp en eller to tre  faste tider hver dag for spørsmål?

Anonymkode: 9c770...8b7

[AnonymBruker]

Bare blås i ham.

Vær saklig, og ikke be ham om hjelp. 

Anonymkode: 942be...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er utdannet og praktiserende psykolog.
Det virker som denne personen sliter med alvorlige emosjonelle problemer i privatlivet. 
Jeg ville anbefale å svelge alle kameler. Ikke ta noen av det han sier personlig. Da du uansett vet problemet ligger hos han (som han sannsynligvis ikke skjønner selv).  Ta det som en nyttig erfaring (om du er sterk nok). 
Vær snill med han. Ros han og takk for all hjelp. Alltid smile og vis omtanke for han.

Om han ikke har sterkt callous-unemotional. Tydelig narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Vil han om tid og stunder mykne og forstå hvorfor og hva han gjør. Lykke til. 

Anonymkode: f0100...fa4

Hva sier psykologiboka om å fjerndiagnostisere noen via andrehåndsopplevelser? Du gir ikke akkurat et flsttwrnfd bilde av psykologer. 

Hvis du er det. Det er ikke akkurat vanlig å bruke engelske termer som er populære på Internett.. 

Anonymkode: 11a8c...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg er utdannet og praktiserende psykolog.
Det virker som denne personen sliter med alvorlige emosjonelle problemer i privatlivet. 
Jeg ville anbefale å svelge alle kameler. Ikke ta noen av det han sier personlig. Da du uansett vet problemet ligger hos han (som han sannsynligvis ikke skjønner selv).  Ta det som en nyttig erfaring (om du er sterk nok). 
Vær snill med han. Ros han og takk for all hjelp. Alltid smile og vis omtanke for han.

Om han ikke har sterkt callous-unemotional. Tydelig narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Vil han om tid og stunder mykne og forstå hvorfor og hva han gjør. Lykke til. 

Anonymkode: f0100...fa4

Via livets harde skole eller? 

Fjernt å utgi seg som helsepersonell ( ikke lov) på kg for å trekke konklusjoner basert på 1. Innlegg.

Anonymkode: b0601...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

...Han er vant til at man må jobbe for godene.

Anonymkode: d1cc6...c12

De gjør jo det. De har spesifikt bedt om mer å gjøre, fått det, og gjør jobben. Og så "straffer" ham dem for arbeidsvilja. Det er han som ikke vil bidra til å lære opp nye.

Sånne folk finnes i alle jobber, de er stakkarslige og de må man bare overse. De er jo ikke et faglig forbilde.

Anonymkode: 942be...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg tenker det er generasjonsforskjeller.

Han er vant til at man må jobbe for godene. Han har en sarkastisk humor, og tåler en annen ordbruk enn dere som er unge og er vant med å bli leid med silkehansker gjennom skolen. Dere er oppvokst i svært ulike kulturer. 

Anonymkode: d1cc6...c12

Det finnes mange godt voksne ute i arbeidslivet med særdeles dårlig folkeskikk, jeg synes ikke vi skal unnskylde å være frekk mot medarbeidere som en "generasjonsforskjell". Jeg er godt voksen selv, og det ville da ikke falle meg inn å oppføre meg slik mot en kollega, uavhengig av alder og erfaring. 

Å forvente normal folkeskikk og høflighet har ikke noe med sarkastisk humor eller silkehansker å gjøre. Selv om man har vokst opp i ulike kulturer bør man skjønne hva som er ugrei oppførsel og ikke, å unnskylde dette synes jeg er helt bak mål. 

TS: Det er overhodet ikke dere det er noe galt med, det er han. Prøv å heve deg over det om du kan, vær høflig og vennlig, og bare tenk at han nok ikke har det så godt med seg selv.  

Anonymkode: da19a...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg begynte som trainee hos et advokatkontor for rundt ni måneder siden. Arbeidsoppgavene har til tider vært begrensede, noe som førte til at vi, studentene som jobber der, ga beskjed om at vi ønsket flere utfordringer og mer å gjøre. I september ble det derfor besluttet at vi skulle begynne med “pro bono”-saker. Dette innebærer at vi får muligheten til å velge små saker som advokatene selv ikke har kapasitet til å følge opp. Vår jobb er å arbeide med disse sakene og sørge for at de blir fullført, mens en spesifikk advokat skal gjennomgå og godkjenne arbeidet.

Selv om systemet kan virke litt rart – da vi gjør mesteparten av arbeidet, og advokaten kun skriver under og dobbeltsjekker – har vi likevel satt pris på det. Det gir oss relevant erfaring og følelsen av å bidra til noe meningsfylt, i stedet for å kjede oss på kontoret uten oppgaver.

Det som derimot har blitt et stort problem, er denne advokaten som skal godkjenne pro bono-sakene. Han har utviklet seg til å bli ekstremt vanskelig å samarbeide med. Vi har fått beskjed om at han er den vi må henvende oss til når vi har spørsmål eller trenger veiledning. Problemet er at han tilsynelatende har veldig lite å gjøre på jobb, annet enn å sitte og prate med kollegaer. Likevel opptrer han konsekvent frekt og lite profesjonelt når vi kontakter ham.

Eksempler på dette:

• Han svarer med en overbærenhet som kan være ekstremt demotiverende, for eksempel ved å si ting som: “Ja, HVA kan jeg hjelpe deg med nå?!”, ofte med en nedlatende tone.

• Han har flere ganger fnist av spørsmålene vi stiller ham 

• Ofte har han også sagt ting som "Jeg trenger ikke å få det samme spørsmålet fra deg flere ganger på rad, jeg svarer når jeg har tid" - men problemet er at vi spør fordi han får oss til å bli "hengende", når han ikke har noe selv å gjøre. 

• I mitt tilfelle har han begynt å kommentere ting som: “Hvis du ikke klarer å jobbe selvstendig og ikke har troen på deg selv, kan du like gjerne slutte eller si fra deg oppdraget. Du trenger ikke å jobbe med noe du ikke får til, vettu.” Dette opplever jeg som ekstremt frekt, spesielt fordi jeg faktisk tar jobben seriøst og ønsker å gjøre en god innsats.

Det virker som om han alltid er i dårlig humør, noe som skaper en vanskelig arbeidshverdag for oss. Vi opplever at han heller bruker tiden sin på å være sarkastisk og demotiverende enn å faktisk hjelpe oss med sakene vi arbeider med. Dette har skapt en frustrerende situasjon hvor det nå er mer slitsomt å samarbeide med ham enn å faktisk jobbe med oppgavene selv.

Jeg har ingen planer om å slutte, slik han insinuerer, men jeg ønsker å finne en måte å takle denne situasjonen på. Det er vanskelig å ignorere oppførselen hans, men jeg vil samtidig unngå unødig konflikt. Hvordan kan jeg best håndtere denne situasjonen, slik at jeg kan fortsette å gjøre en god jobb uten å la meg påvirke negativt av hans oppførsel? Hilsen en usikker student.

Anonymkode: 61d70...ade

Gå til sjefen hans! Få han sparket! Sosiopater ødelegger mye for folk! Les om de!!

Anonymkode: 12e2d...9b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det finnes mange godt voksne ute i arbeidslivet med særdeles dårlig folkeskikk, jeg synes ikke vi skal unnskylde å være frekk mot medarbeidere som en "generasjonsforskjell". Jeg er godt voksen selv, og det ville da ikke falle meg inn å oppføre meg slik mot en kollega, uavhengig av alder og erfaring. 

Å forvente normal folkeskikk og høflighet har ikke noe med sarkastisk humor eller silkehansker å gjøre. Selv om man har vokst opp i ulike kulturer bør man skjønne hva som er ugrei oppførsel og ikke, å unnskylde dette synes jeg er helt bak mål. 

TS: Det er overhodet ikke dere det er noe galt med, det er han. Prøv å heve deg over det om du kan, vær høflig og vennlig, og bare tenk at han nok ikke har det så godt med seg selv.  

Anonymkode: da19a...1ef

Så enig i dette! 

Anonymkode: 24651...f70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er utdannet og praktiserende psykolog.
Det virker som denne personen sliter med alvorlige emosjonelle problemer i privatlivet. 
Jeg ville anbefale å svelge alle kameler. Ikke ta noen av det han sier personlig. Da du uansett vet problemet ligger hos han (som han sannsynligvis ikke skjønner selv).  Ta det som en nyttig erfaring (om du er sterk nok). 
Vær snill med han. Ros han og takk for all hjelp. Alltid smile og vis omtanke for han.

Om han ikke har sterkt callous-unemotional. Tydelig narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Vil han om tid og stunder mykne og forstå hvorfor og hva han gjør. Lykke til. 

Anonymkode: f0100...fa4

Hvis du er psykolog ville du vel ikke tippet diagnoser basert på det tynne grunnlaget der ?

Anonymkode: c20b7...c7b

[AnonymBruker]

Han driver med simple hersketeknikker. Antagelig ikke så faglig dyktig heller. Husk at om få år er han pensjonert og du lever ditt beste liv. Dette vet han godt. Assistenten idag kan være sjef om 10 år. Så ikke det ødelegge for deg, og jobb videre. Ikke ta det personlig, det handler ikke om dere. Mest sannsynlig er dere råflinke,  og han tåler det ikke. 

Anonymkode: c20b7...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Virker som dere gir han mer mas enn hjelp og økt arbeidsmengde  som vedkommende ikke kan regulere selv.

I tide og utide.

Hva med å sette opp en eller to tre  faste tider hver dag for spørsmål?

Anonymkode: 9c770...8b7

Han burde strengt tatt foreslått dette selv før han ble ufin, om det var saken. 

Anonymkode: c20b7...c7b