Orker ikke mer

[AnonymBruker]

Har vært inne i en ganske heftig depresjon en god stund nå, som jeg prøver å jobbe meg ut av. (Medisiner+samtaleterapi) Men jeg blir ikke bedre. Har nå begynt å tenke over hele livet mitt og at det ikke er noen vits i å fortsette å kjempe, fordi jeg er ingenting. Kommer aldri til å bli noenting. Jeg er kronisk syk og uføre pga dette, sykdommen gjør at jeg aldri kan kjøre bil eller jobbe. Null utdanning, dum som et brød. Ingen venninner som er ekte og nære. Har samboer men prøver å gå fra han da han fortjener noen som faktisk er noe og noen han kan få et fint liv sammen med. Har heller ikke hjerte til å avslutte livet mitt mens jeg er sammen med han 

Anonymkode: 3821e...dd5

[AnonymBruker]

Dette er depresjonen som snakker. Ta kontakt med legen din NÅ! Denne tråden kommer dessverre bli stengt. Snakk med samboeren din eller noen andre nære om hvordan du har det og ikke minst fortell legen din alvoret i dette. Det finnes hjelp å få! 

Anonymkode: 81a74...5ae

[Purple_Pixiedust]

Skjønner hvordan du har det. Har det til tider selv og har nå vært tvangsinnlagt I over 5 mnd. Er blitt bedre, men kjenner fortsatt på at det neppe vil bli så mye bedre. 

[TinaChristina]

Medisinene ser ikke ut til å hjelpe deg. Dette må du få ny vurdering på. Du kontakter lege umiddelbart og får hjelp, kanskje et opphold på en institusjon kan hjelpe deg, med et intensivt opplegg. Lykke til, jeg heier på deg❤️

[AnonymBruker]

Det er depresjonen din som snakker nå og lurer deg. Du må ikke høre på det tankene dine forteller deg nå. Det tar tid å bli bedre av depresjon. Akkurat nå virker det som om depresjonen har blitt forverret. At du har tanker om å gå fra samboeren din slik at du kan ta livet ditt tyder på at depresjonen din har gått fra moderat til alvorlig. Dette kommer til å bli bedre igjen, men frem til da må du holde ut. Be om hjelp! Du bør ta kontakt med legen din med en gang for å få en akuttime.

Anonymkode: 613a5...ba8

[Matas]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med omtanke og hilsen,

Matas, moderator.