Jeg orker snart ikke mer… voksent barn med utfordrende atferd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Belønne drittsekk-oppførsel med å kjøpe leilighet? Det vil gjøre vondt verre og vil fungere som nok en forsterker på at vemmelig oppførsel belønnes. Herregud. 

Anonymkode: 6fee2...462

Hvordan skal de ellers få henne av huset?

Anonymkode: a78ab...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hvordan skal de ellers få henne av huset?

Anonymkode: a78ab...c73

Be henne leie seg en leilighet, slik folk har gjort i 100 år.

Anonymkode: 6fee2...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 22.56):

Har ei datter på 18 år. Hun har alltid vært utfordrende, helt siden hun var liten. Hun har hatt voldsomme raserianfall og har det fortsatt. Hun har alltid vært manipulerende og klarer ikke å holde på så mange vennskap. Vi må alltid passe på hva vi sier og hvordan vi sier ting, hvis ikke kan det ende opp i et raserianfall. Etter at hun begynte på vgs har vi mistenkt at hun kanskje kan ha godtfungerende autisme. Vi har ikke sagt dette rett ut til henne, men oppfordret til å søke hjelp. Hun vil ikke. Greit nok. Men, atferden hennes holder jeg snart ikke ut lenger. Det er så utrolig slitsomt. Og jeg merker jeg har svært liten toleranse for henne. Beklageligvis. Men, det er akkurat som om hun har brukt opp tålmodigheten min på en måte. Jeg har snart ikke mer å gi rundt dette. Jeg er veldig glad i henne, men jeg kjenner at grensa er nådd på en måte. 
Er det noen som har vært borti det samme?

Evt noen som har noen gode råd?

Anonymkode: d71f5...5a4

Høres litt ut som meg da jeg var på den alderen… Har autisme og adhd. Ble ikke oppdaget før 20 år senere. 

Puberteten var grusom, alt var kaos og rot i hodet mitt. At foreldrene mine ikke adopterte meg bort er utrolig 😛

Anonymkode: ca86d...f72

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 23.18):

Høres ut som en kombinasjon av autisme og ADHD. Dette må utredes og hun må medisineres. Så synd at hun ikke har fått hjelp med dette før- litt sent å komme i gang når hun er voksen og kan motsette seg utredning. 

Anonymkode: b51b2...2fe

Godt det finnes «leger» på forumet som kan fjerndiagnostisere. 

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 0.06):

Hva mener du med «oppfordret henne til å søke hjelp»? 

Du, som hennes foresatte, har mistenkt over flere år(!) at en mindreårig du har ansvaret for har en potensielt livsendrende diagnose, men har ikke tatt ansvar og fått henne utredet og inn i et løp med oppfølging.

Dette er ikke snakk om en 28-åring. En 18-åring er såvidt myndig. Dere foreldre skulle ha fått utredet, sørget for oppfølging etc. Å si til en mindreårig (selv en ungdom) at «dette bør du nok fikse» er på ingen måte tilstrekkelig omsorg. Det er ikke engang i nærheten av velfungerende adferd.

Ja, 18-åringen kan nok ha uønsket adferd. Men du beskriver også uønsket adferd og manglende evne til omsorg hos dere voksne. Dersom du og barnets øvrige forelder, begge trolig godt voksne på 40+ ikke evner «få hjelp» til å diagnostisere og sørge for oppfølgning av barnets sykdom - hvordan i alle dager forventer dere at en 16-18-åring skal løse oppgaven? 

Anonymkode: d3e06...2d8

Gi meg fred! 

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 8.27):

Hvorfor har dere ikke utredet henne før? Dette må jo ha vært før hun ble 18år, når du sier dere har slete i mange år...

 

Anonymkode: f85f7...e96

Hva hadde det hjulpet? 

[AnonymBruker]

Topper og daler skrev (3 timer siden):

Hva hadde det hjulpet? 

Det kan jo bety mye å bli utredet tidlig, slik at man kan sette inn tiltak. 

Anonymkode: 1b35d...0ba

[Snublefot62]

Topper og daler skrev (4 timer siden):

Hva hadde det hjulpet? 

Det kan i noen tilfeller bety alt.

Mange udiagnostiserte som sliter på skolen og får problemer med generell kompetanse, læreproblemer, faglige vansker ++ igjennom årene på skolen. I stede kunne man i mange tilfeller tilrettelagt tidligere og fanget opp behov før det ble store problemer av det. Ikke alle, men mange.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 22.56):

Har ei datter på 18 år. Hun har alltid vært utfordrende, helt siden hun var liten. Hun har hatt voldsomme raserianfall og har det fortsatt. Hun har alltid vært manipulerende og klarer ikke å holde på så mange vennskap. Vi må alltid passe på hva vi sier og hvordan vi sier ting, hvis ikke kan det ende opp i et raserianfall. Etter at hun begynte på vgs har vi mistenkt at hun kanskje kan ha godtfungerende autisme. Vi har ikke sagt dette rett ut til henne, men oppfordret til å søke hjelp. Hun vil ikke. Greit nok. Men, atferden hennes holder jeg snart ikke ut lenger. Det er så utrolig slitsomt. Og jeg merker jeg har svært liten toleranse for henne. Beklageligvis. Men, det er akkurat som om hun har brukt opp tålmodigheten min på en måte. Jeg har snart ikke mer å gi rundt dette. Jeg er veldig glad i henne, men jeg kjenner at grensa er nådd på en måte. 
Er det noen som har vært borti det samme?

Evt noen som har noen gode råd?

Anonymkode: d71f5...5a4

Ja, min søster fikk påvist adhd, borderline og asperger. 

Anonymkode: ea455...e4c

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det kan jo bety mye å bli utredet tidlig, slik at man kan sette inn tiltak. 

 

Snublefot62 skrev (4 timer siden):

Det kan i noen tilfeller bety alt.

Mange udiagnostiserte som sliter på skolen og får problemer med generell kompetanse, læreproblemer, faglige vansker ++ igjennom årene på skolen. I stede kunne man i mange tilfeller tilrettelagt tidligere og fanget opp behov før det ble store problemer av det. Ikke alle, men mange.

Folk har et nesten religiøst forhold til hva en diagnose kan utrette. Som regel får man råd fra hjelpeapparatet som er selvfølgeligheter, som at man må lage en mer forutsigbar hverdag for barnet og organisere bedre. Antakelig får for mange diagnoser. Norge er på verdenstoppen. Vi burde heller utvide vår forståelse om hva som er normalt heller enn å løpe etter våre ungdommer med diagnoser. Noen ungdommer er mer kranglete og i større opposisjon enn andre. Det betyr ikke at de trenger å diagnostiseres. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 1.33):

Nå snakker du om ting du ikke vet noe om. Vi har ikke mistenkt at det har vært noe diagnose over «flere år». Vi mistenkte ingenting før langt ut i første året på vgs. Og da var hun over 16 år. Hva tenker du man skal gjøre når en på 16 år ikke vil?

Hun har vært utfordrende ja, men ikke i den grad at vi har tenkt diagnose. Ingen har tenkt den tanken. Ikke lærere heller. Å si at vi mangler evne til omsorg stemmer ikke i det heletatt. 
 

ts

Anonymkode: d71f5...5a4

Du sier at hun alltid har vært utfordrende som i helt siden hun var liten. Det er ikke normalt at et barn alltid er utfordrende og manipulerende. Dere burde tatt tak for lenge siden, eller så må du bli flinkere å ordlegge deg. Dere har aldri søkt hjelp? Ikke en gang lavterskel som Familens Hus?

Anonymkode: 0dce5...4c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 22.56):

Har ei datter på 18 år. Hun har alltid vært utfordrende, helt siden hun var liten. Hun har hatt voldsomme raserianfall og har det fortsatt. Hun har alltid vært manipulerende og klarer ikke å holde på så mange vennskap. Vi må alltid passe på hva vi sier og hvordan vi sier ting, hvis ikke kan det ende opp i et raserianfall. Etter at hun begynte på vgs har vi mistenkt at hun kanskje kan ha godtfungerende autisme. Vi har ikke sagt dette rett ut til henne, men oppfordret til å søke hjelp. Hun vil ikke. Greit nok. Men, atferden hennes holder jeg snart ikke ut lenger. Det er så utrolig slitsomt. Og jeg merker jeg har svært liten toleranse for henne. Beklageligvis. Men, det er akkurat som om hun har brukt opp tålmodigheten min på en måte. Jeg har snart ikke mer å gi rundt dette. Jeg er veldig glad i henne, men jeg kjenner at grensa er nådd på en måte. 
Er det noen som har vært borti det samme?

Evt noen som har noen gode råd?

Anonymkode: d71f5...5a4

Som barn til en 15 åring med autisme, adhd og tourettes syndrom vet jeg godt hvordan det er å ha et barn med store utfordringer. Men som mor er det ikke et alternativ at «grensa di er nådd». Selv om du betegner jenta som voksen så er hun bare 18 år. Og hvis hun i tillegg er en autistisk 18 åring så trenger hun Mamman sin nå mer enn noen gang!! 
 

Om du ikke klarer å få henne til BUP eller nå muligens DPS. Les deg opp på autisme og prøv å bli kjent med datteren din på nytt gjennom autistiske briller. Min sønn hadde mye utagering da vi ikke forstod og forventet at han skulle klare alt «nevrotypiske» får til. Men, når vi viste at vi forstod og senket forventningene slapp alt raseriet og utageringen. 
 

Om du ikke makter å stå i det nå så må du søke hjelp til deg selv først. Søk etter en psykiatrisk sykepleier hos kommunen f.eks og få på din egen oksygenmaske først. Så må du ta på deg arbeidshanskene og få hjulpet datteren din. 

Anonymkode: 806ed...871

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 22.56):

Hun har alltid vært manipulerende og klarer ikke å holde på så mange vennskap. Vi må alltid passe på hva vi sier og hvordan vi sier ting, hvis ikke kan det ende opp raserianfall 

Hva slags hjelp har dere fått tidligere? sinnemestring? Har hun fått grenser og konsekvenser for atferden? Du kan ikke passe på hva du sier for hun kan ikke bli vant til at folk justerer seg rundt henne. Da vil fungere dårlig i forhold eller jobb. 

Hvordan manipulerende? Har hun lav empati? Manipulasjon og raserianfall er ikke typisk for høyt fungerende autisme (som det går inflasjon i å diagnoser nå. Tyder mer på en diagnose i cluster b. Eller en ungdom uten grenser og altfor mye mobilbruk. 

Anonymkode: c67a2...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 0.06):

Dersom du og barnets øvrige forelder, begge trolig godt voksne på 40+ ikke evner «få hjelp» til å diagnostisere og sørge for oppfølgning av barnets sykdom - hvordan i alle dager forventer dere at en 16-18-åring skal løse oppgaven? 

Dette😢

Anonymkode: c67a2...1e8

[AnonymBruker]

Topper og daler skrev (På 26.1.2025 den 13.34):

Hva hadde det hjulpet? 

Må være tullespørsmål. Det er over diagnosering i Norge. Det er en ting. Men du lurer på hvorfor det hjelper å diagnosere barn og ungdom med riktig diagnose så de får et lettere liv sosialt, skolemessig og ikke minst psykisk? 

Anonymkode: c67a2...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 1.39):

I løpet av alle foreldresamtaler på skolen opp gjennom, så har det aldri vært snakk om at hun kan ha en diagnose. Hun har vært såpass velfungerende at disse tingene heller ble satt i sammenheng med personlighete
 

ts

Anonymkode: d71f5...5a4

Nei men så kjente dere barnet deres bedre enn skolen. Så å sette sin lit til at lærer, som har 30 elever, skal greie å plukke opp diagnoser er naivt. Du sier lite om hva dette raseriet går ut på. Eller hvor ille hun manipulerte da hun var yngre. 

empati. Kan hun sette deg i andres situasjon, hjelper hun andre og viser hun omsorg? 

Rus er og mulig. Vanlig med raserianfall da. Eller at hun trenger å bo for seg selv og få ansvar. Du må sette et ultimatum. Få hjelp eller du flytter for deg selv. 

Anonymkode: c67a2...1e8

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Må være tullespørsmål. Det er over diagnosering i Norge. Det er en ting. Men du lurer på hvorfor det hjelper å diagnosere barn og ungdom med riktig diagnose så de får et lettere liv sosialt, skolemessig og ikke minst psykisk? 

Anonymkode: c67a2...1e8

Konkretiser! Mye føleri rundt dette. Og mange av de såkalte tiltakene er, som jeg skrev over, selvfølgeligheter av typen råd om å organisere hverdagen bedre for barnet osv. I realiteten har jeg sjelden sett tiltak som man ikke også kunne gjennomført uten diagnose. Jeg snakker da selvsagt ikke om personer med alvorlige utfordringer innenfor autismespekteret, men personer som beskrevet i TS. Personer med alvorlige utfordringer innenfor autisme-spekteret blir selvsagt diagnostisert tidlig i barndommen. 

Endret 27. januar av Topper og daler

[AnonymBruker]

Dette kan være eksperimentering med tabletter. Se nøye etter pupillenes størrelse og les deg opp på emnet

Anonymkode: 6073b...c25