Podcasten «dannet uten piano»

[AnonymBruker]

I Aftenposten denne helgen leste jeg om podcasten «Dannet uten piano» og tenkte at det var to kule damer jeg kunne tenke meg å lytte til. Nå har jeg nettopp hørt den første episoden og lurer på om den er beskrivende for hvordan det fortsetter? Jeg oppfatter den i såfall som ganske annerledes enn beskrevet i Aftenposten, med et ganske nedlatende syn på verden rundt seg. Skuffet!
Blir det bedre i senere episoder?

Anonymkode: fa03d...010

[AnonymBruker]

haha, jeg har samme opplevelse.

Leste Aftenposten, hørte den første episoden og ble ikke imponert. Nok en bablepodcast som ikke skilte seg ut på noen måte. Jeg har derfor ikke giddet å høre flere episoder, så jeg er også interessert i høre om det blir mer interessant. Jeg opplevde ikke episoden som nedlatende, da, mer intetsigende og selvopptatt babling. 

Anonymkode: 6a7eb...c0d

[AnonymBruker]

Orker stort sett ikke podcaster - stusset litt på oppslaget i Aftenposten, skumlas det litt og det var en slags påstand om at det var noe man måtte høre på fordi de snakket om fester med kjendiser som ikke andre fikk være med på... noe mer selvopptatt av det kan man vel knapt tenke seg. Innleggene her bekrefer vel mine fordommer.

Anonymkode: 886d6...e56

[AnonymBruker]

Hørte damene i Krisemøte og ble ikke imponert. Og ikke mye dannelse over språket til hun Helena. Det var mye banning og fyll- ord. 

Anonymkode: 3ae86...77d

[Helikopter]

Jeg synes det er en fin podcast å høre på. Har hørt tre episoder i kveld og er ikke lei ennå, i hvert fall. Noen ganger blir det litt pretensiøst. Noen ganger litt lite sympatisk fra Helenas side. Men de er innom tema som jeg selv liker å diskutere og jeg synes det er deilig at det ikke er en humor-podcast. Også snakker de om bøker på en måte som gir meg lyst til å lese dem.

[AnonymBruker]

Brodtkorb kom ikke særlig godt ut av det i Krisemøter, ei heller hos Wolfgang Wee:

 

Anonymkode: 2f71f...40c

[Writer_1981]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Brodtkorb kom ikke særlig godt ut av det i Krisemøter, ei heller hos Wolfgang Wee:

 

Anonymkode: 2f71f...40c

Hvorfor ikke det? Synes hun er kul, jeg! Litt breial, men kan like hvordan hun setter ting på spissen. 

[Mr. Trinck]

Pilotepisoden er ikke representativ, så svaret er: ja, det tar seg opp. Jeg velger å tolke piloten dithen at de tar et bevisst grep for å riste av seg ikkeideelle lyttere for slik å foredle publikummet sitt, litt som jeg opplevde at terje holtet larsen gjorde i første setning og den påfølgende fotnoten i romanen «angiveren».

 

Første setning er som følger: 

«Kjære leser, jeg vil gjerne ha sagt med det samme at jeg foretrekker å forestille meg deg som intelligent og fordomsfri, i besittelse av en forholdsvis velutviklet smak og tilstrekkelig dannet til å overse også mine mest iøyenfallende mangler og tilkortkommenheter uten å føle den minste fristelse til å påpeke eller kommentere dem, og dessuten som en intellektuelt leken person som har innsett at tilværelsens ubønnhørlig påkrevde alvor blir forståelig, for ikke å si overkommelig, først i det øyeblikket man endelig greier å gi slipp på de mange resirkulerte oppfatningene man måtte ha av seg selv, og våger å la alt håp om forståelse fare.»

 

… så er det slik med pilotepisoden at det dessverre kan føles litt vanskelig både å overse og la være å kommentere at den - vel, la oss si - var litt spesiell. 

 

Med det sagt, hva gjør podcasten til en av de bedre der ute nå? 

 

For det første så har episodene en nærmest litterær oppbygning der det som ved første ørehør kan virke litt preikaktig bonglsete, gjerne er del av et lengre resonnement som like gjerne befinner seg i stillheten mellom lydbølgene som båret gjennom dem. Bare gleden av å få fremført et lengre mangeleddet og ofte litt underfundig resonnement, stiller podcasten i en egen liga. 

 

For det andre er samspillet festlig og betraktningene ofte morsomme nok til at i det minste en grinebiter som meg ikke kan legge bånd på de krampaktige rytmisk utstøtte åndedragshikstene som gjerne går under navnet latter. 

 

For det tredje er perspektivet såkalt friskt. I en verden som ikke lenger tillater at humorister får boltre seg i samme grad som de gjorde før; der de med et øye for det tragikomiske i tilværelsen blir henvist opp på rommet sitt, hvor de sikkert fremdeles er utsøkt sorthumoristiske, men uten publikum, så er det deilig at noen tar bladet fra munnen, og at disse noen faktisk har noe å fare med - et særpreget perspektiv fra to verdensvante kvinner. Det er mer enn nok av folk der ute som er ufrivillig morsomme (jeg?) på en litt trist og dum måte, så når noen trer frem og er nonchalant skarpe og vittige, så gleder det min hjerne. 

 

For det fjerde er vertene karismatiske. Begge to er det. Den ene beleven og intelligent, den andre selvutleverende og smart. At sistnevnte omsvermes av menn, overrasker meg på ingen måte. Det finnes en sjelden type sjarm som er få forunt, som ikke kan læres og som er vanskelig ikke å bli litt betatt av, men en litt lei pris for å være begunstiget med slik utstråling er kanskje at man da iblant vil få oppmerksomhet fra noen litt surkåte idioter. 

 

Jeg håper dette var oppklarende, og min oppfordring er: lytt videre. For min del gleder jeg meg til neste episode, og så tror jeg kanskje jeg skal la dette emnet ligge nå. 

 

Hilsen Intimt

[AnonymBruker]

Mr. Trinck skrev (6 minutter siden):

Jeg håper dette var oppklarende, og min oppfordring er: lytt videre. For min del gleder jeg meg til neste episode, og så tror jeg kanskje jeg skal la dette emnet ligge nå. 

 

Hilsen Intimt

Er KG blitt en reklamekanal som skal øke en fordummende podkasts inntekter som er totalt uvesentlig i forhold til begrepet "kultur"?

Anonymkode: c76b6...b4f