Jentemammaer, svar ærlig

[AnonymBruker]

Jeg har 2 jenter og 1 gutt.

Med eldstejenta prøvde jeg hardt å få henne interessert i ting jeg interesserte meg for - alt fra forskning og astronomi til dyrehold til friluftsliv til tegneserier/bøker - og nå er hun tenåring og har såvidt fått interessen for å lese, men ellers har vi lite felles interesser. Hun liker musikk og dans, sminke/klesdesign og smykkelaging - driver blant annet med cosplay. Vi har et godt forhold og snakker om "alt", men det er mer der jeg er i en litt snusfornuftig men ikke straffende/oppfarende mammarolle - vi er absolutt ikke på "venninnestadiet". Og jeg tror helt ærlig ikke at vi kommer til å komme dit, vi er for forskjellige av personlighet. Der har hun mer til felles med faren sin.

Med jente nummer 2 er det mye det samme, hun er yngre og kan endre seg enda, men hun har også mest felles med faren sin.

Så kom gutten til slutt, og jeg vet ikke helt hva jeg forventet, han har hatt rommet fullt av lekebiler og går på fotball og har havnet i en skoleklasse med BARE gutter (helt utrolig). Og allikevel er han definitivt det av barna jeg har mest felles med. Alle hobbyer, tankesett, hvilke fag han er interessert i på skolen og hvor lett han tar det, til og med klesstil tar han etter meg. 

Så jeg ser for meg at når de er godt voksne om 15-20 år, så møter jeg jentene på søndagsmiddag og de drar på shopping (som jeg synes er gørrkjedelig) uten meg, og så reiser jeg på museum og skogsturer med gutten. Det er nesten så jeg tenker at det ville blitt ensomt på mine eldre dager om jeg bare hadde hatt jentene... selv om jeg vet at jeg må sørge for å ikke lene meg for hardt på gutten (min bestemor mente at hennes eneste sønn skulle stå på pinne og fikse alt praktisk for henne, det endte opp med null kontakt i 15 år).

Anonymkode: 30343...3f7

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter. Som er seg selv på sin egen måte, ulike på mye og like på noe. Jeg har et nært forhold til begge to, og vi liker å finne på ting sammen. Helt ærlig så synes jeg mitt liv med gutter er mer spennende enn mange jeg kjenner som kun har jenter. Men det trenger selvfølgelig ikke ha noe med kjønn å gjøre, men interesser, vaner og miljø. Mine gutter kan gå lange turer i fjellet, stå på ski, slalom, sykle langt. Hvis de detter å slår seg reiser de seg opp og fortsetter uten grining og sutring. 
Begge to er veldig familiekjære, og jeg skal gjøre mitt beste for at de tar det med seg også inn i voksenlivet med egne familier. 
Guttene mine elsker sin farmor, men ser min familie oftere. Det går 100 % på innsats fra besteforeldre. Selv har jeg alltid hatt et nærere forhold til min farmor, selvom jeg selvfølgelig også var veldig glad i min mormor.  
 

Anonymkode: dfd82...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har tre jenter og skal være ærlig på at jeg også ønsket meg jenter. Ingen av oss er superfeminine, så det går ikke på at vi skulle sminke oss og shoppe kjoler sammen, men vi har nok likere interesser enn jeg ville hatt med en sønn. For meg ser det nitrist ut å sitte i sandkassa med gravemaskin og traktor og se på fotball med gutter. På venninners sønner ser det ut til at det er mye brøling, ajering, løping og skråling med sønner, egenskaper jeg setter lite pris på ved barn. Virker også som gutter blir stilt færre krav til hva gjelder å oppføre seg, derfor er det stort sett hyggeligere å omgås jentebarn. Og ja, jeg mener det. Jenter er gjerne også mer modne enn gutter, jeg setter pris på ordentlige og reflekte samtaler med mine døtre da de var mindre.

Anonymkode: 38eca...3b2

Etter å ha tilbrakt utallige timer på kulturskolen mens jeg har ventet på sønnen min, kan jeg bare si at jeg har stikk motsatt erfaring; de tyllkledde jentungene har hylt, skreket og sprunget rundt som gærninger, mens gutta stort sett har sittet i en krok og sullet med sitt. 

Anonymkode: dd123...8a9

[AnonymBruker]

Jeg har alltid ønsket meg jenter og fikk ei jente. Er så uendelig takknemlig for å ha fått henne. Det er ingenting som slår det dype og spesielle båndet mellom mor og datter.

Anonymkode: 1591a...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har en av hver som nå er voksne og etablert. Jeg føler mer at jeg har "mistet" sønnen min til svigerdatter enn at jeg har "mistet" datter til svigersønn.   Den med at en sønn er en sønn til han får seg en viv, en datter er en datter hele ditt liv stemmer i vårt tilfelle i hvert fall.

Anonymkode: 8f11e...6d8

Det der tror jeg er en litt selvoppfyllende profeti. Særlig hvis du har «en av hver». Tror mange ubevisst knytter nærere bånd med datteren, og så blir det slik. Mens hadde du hatt bare den ene sønnen, så hadde dere kanskje vært nærere i dag fordi du hadde investert noe helt annet i den relasjonen. Sier ikke at det er sånn, men det kan være det. 

Anonymkode: dbf32...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har tre jenter og skal være ærlig på at jeg også ønsket meg jenter. Ingen av oss er superfeminine, så det går ikke på at vi skulle sminke oss og shoppe kjoler sammen, men vi har nok likere interesser enn jeg ville hatt med en sønn. For meg ser det nitrist ut å sitte i sandkassa med gravemaskin og traktor og se på fotball med gutter. På venninners sønner ser det ut til at det er mye brøling, ajering, løping og skråling med sønner, egenskaper jeg setter lite pris på ved barn. Virker også som gutter blir stilt færre krav til hva gjelder å oppføre seg, derfor er det stort sett hyggeligere å omgås jentebarn. Og ja, jeg mener det. Jenter er gjerne også mer modne enn gutter, jeg setter pris på ordentlige og reflekte samtaler med mine døtre da de var mindre.

Anonymkode: 38eca...3b2

Jeg har to gutter. Og hadde samme fordommene som deg før jeg fikk de. Det finnes riktignok en del slike barn som du beskriver (både gutter og jenter). Selv fikk jeg to rolige gutter som heller vil prate enn å herje og løpe rundt. Mulig det er unntaket. Men jeg tenker kanskje at man gjerne også får barn som er lik personlighetene til mor og/eller far. 
Har sittet i selskap med en rolig sønn som ser på at jentene herjer. Og tenkt at jammen tok jeg feil. Det er lett å se de som herjer og bråker. Men de rolige guttene som ikke liker fotball er det mange av. 

Anonymkode: dbf32...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jøss, dette er helt motsatt av hva jeg har erfart og observert i min omgangskrets. Vet ikke om en eneste mor som sier hun er svært tett med sin sønn.

Anonymkode: 38eca...3b2

Men er det sønnens feil? Eller har disse mødrene døtre de har kjønnsgeneralisert og investert all tid og forventning i? Jeg er svært tett med mine sønner. Ikke sikkert jeg hadde vært like tett på, om jeg hadde hatt jente. Da hadde jeg kanskje ikke lagt like mye tid og energi inn i relasjonen til guttene. 

Anonymkode: dbf32...1ea

[Arkana]

Jeg skulle ønske man i tråder som dette kunne slutte å snakke negativt om kjønn. Det går an å fortelle hvordan man opplever det å ha barn av et bestemt kjønn uten å komme med unødvendige, tåpelige og fullstendig uriktige kommentarer som "jeg er glad jeg bare har gutter/jenter for alle av det andre kjønnet er [sett inn passende negativ egenskap eller atferd]". 

[AnonymBruker]

Har to stereotypiske jenter på 9 og 11. 

Det er fint, det. Vi har et nært og godt forhold, men jeg har mer kjemi med den ene, og så har pappaen mer kjemi med den andre. Så ei mammajente og ei pappajente. Jeg er like glad i dem begge altså, det har ikke noe med saken å si. 

Selv har jeg ikke noe nært forhold til mi mor. Ikke min far heller, for den saks skyld. 

Jeg aner ikke hvordan det er å være guttemamma, men det jeg har sett gjennom venner og familie som har begge kjønn eller bare gutt/er, så er guttene langt mer mammasøkende, og jentene er mer selvstendige og klarer seg selv i langt større grad. Dette er da barn på samme alder som mi eldste, og ned til to årsalderen. Hvordan det er når de blir eldre, aner jeg ikke.

Anonymkode: 64dae...72b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det er litt creepy, eller?

Anonymkode: 11bb3...946

Ja, litt ekkelt!

Anonymkode: dbf32...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ikke glem at du fortsatt er forelderen til den minste, ikke bestevenninna hennes.

Anonymkode: 9dbb2...488

Så unødvendig kommentar. Man kan være begge deler.

 

Anonymkode: ba76b...9f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har to gutter. Og hadde samme fordommene som deg før jeg fikk de. Det finnes riktignok en del slike barn som du beskriver (både gutter og jenter). Selv fikk jeg to rolige gutter som heller vil prate enn å herje og løpe rundt. Mulig det er unntaket. Men jeg tenker kanskje at man gjerne også får barn som er lik personlighetene til mor og/eller far. 
Har sittet i selskap med en rolig sønn som ser på at jentene herjer. Og tenkt at jammen tok jeg feil. Det er lett å se de som herjer og bråker. Men de rolige guttene som ikke liker fotball er det mange av. 

Anonymkode: dbf32...1ea

Slutt å kalle andres erfaringer og synspunkter for fordommer. 

Anonymkode: 38eca...3b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

😅

Anonymkode: 34c28...6d5

Ingen av våre nieser leker med dukker.  En kjører cross, hun andr driver med en sport du sikkert ikke ville godkjent for dine døtre. Bare fra HI blir jeg lett trist. De er seg selv uten å føle at de må passe inn i andres bås.

Du er skeptisk til kjønnsbytte sier du. Som ansatt i skolen bidrar slike innlegg med ag unge gutter og jenter forvirret og vil bytte kjønn. Fordi de ikke passer inn i ditt smale syn på hva gutter og jenter gjør. Tenk over det før du igjen smeller til om kjønnsbytte. Fordi du er en del av holdningene som er feil. 

Mor datter forhold er romantisere igjennom film. Alle mine nære bortsett fra en har nærere forhold til far enn mor. 

Anonymkode: d222f...f8d

[AnonymBruker]

Jeg har tre jenter som nå er voksne og jeg elsker å ha jenter men jeg vet jo ikke hvordan det hadde vært med gutter🤷🏼‍♀️. Vi har gjennom hele oppveksten deres dratt på både familietur og på rene jenteturer. Jeg har hatt de med alene til New York, London, Paris, Nice osv. vi koser oss så mye på disse turene, har ofte begynt de med en felles tur til frisøren på formiddagen før flyet går og så kost oss max med jenteting på tur. Noen ganger har vi dratt med venninner av meg som også har jenter. Bedre ferier kan man ikke få. Ellers har de jo alltid vært opptatt av mye av det samme som meg, ordne og stelle istand til jul og feiringer, shopping, dra på spa, hobbyprosjekter, interiør og styling, matlaging og baking , trening osv . Vi koser ossså mye sammen og søstrene er oppriktig opptatt av hverandre og at alle har det bra. Veldig lite drama.

Anonymkode: d7dfe...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har en av hver og elsker det. Mi jente er jentejente slik som meg. Vi shopper, steller oss sammen, jeg spør henne om hvilken kjole hun syns jeg skal ha på meg når jeg skal pynte meg. Elsker å ha ei jente, men hun utfordrer meg på en annen måte en gutten og jeg kan nok være strengere med henne. Hun varierer mer i humør og sutrer 1000x mer. Gutten og jeg har lik humor og ler mye sammen. Så elsker han fotball og det gjør jeg også. 

Anonymkode: a4e2c...f18

Denne shoppingen. Kjoler og pynt. Så rart at folk er så opphengt i det. I 2025, når vi vet mer om klimakrise og forbrukersamfunnet. Hvorfor tråle i butikker for å lete etter klær for å se penest mulig ut mens verden sakte går under? Og så ser mødre på det som den ultimate aktiviteten med jentene sine. Det er bare så trist! Nå har jeg ikke jente. Men om jeg hadde hatt, hadde jeg håpt at hun var samfunnsinteressert og bevisst nok til å ikke kjøpe for å kjøpe. Jeg hadde lært henne at det indre teller mer enn det ytre. Hadde nok hatt lyst til å snakke om politikk og verdsatt fornuft og samtaler om viktige ting heller enn fjas. Men er man er overfladisk person uten dybde selv, så risikerer man jo at man overfører det til ungene. 

Anonymkode: dbf32...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så unødvendig kommentar. Man kan være begge deler.

 

Anonymkode: ba76b...9f0

Nei, man kan ikke det. Man er ikke bestevenninne med datteren sin. 

Anonymkode: dbf32...1ea

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter, og sliter veldig med tankene om aldri få en datter. Fortsatt usikker om jeg ønsker flere barn. Bare redd jeg blir glemt og «ensom» ved årene fremover. Jeg ser jo at dem begge er miniatyrer av faren og de er liksom en trio sammen. 

Anonymkode: 45722...02a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har ikke flere fordommer enn deg, jeg vet at ikke alle gutter er like, som heller ikke jenter er det. Og hva jeg erfarer er nettopp erfaring. Men jeg synes i snitt gutter er kjipere barn enn jenter. Ikke min feil at du blir krenket over det. For meg går det helt fint om du synes det er mest stas med gutter.

Ja, jeg er sjeleglad for at jeg fikk jenter. Jeg er nok en bedre jentemamma enn hjem hadde vært guttemamma. 

Anonymkode: 38eca...3b2

Absolutt ikke krenket jeg, men du kommer med typiske fordommer. 
Skriver heller ikke at jeg syns det er mest stas med gutter - for jeg har faktisk både gutter og jenter. Jeg syns det er stas med barn jeg - og heldigvis har mine barn sluppet å passe inn i en steriotypisk boks. Jeg er veldig glad for at mine døtre ikke er født inn i den forventningen om at de må gjøre slik eller så, de må like shopping og Klær, at de ikke bør grave i sandkassen eller leke med biler, ikke spille fotball men må gå på ballett. Og ikke minst at de har sluppet  å ha ansvar for mors lykke og at de er forventet å være en liten versjon av mammaen sin. 
Akkurat samme som at gutter kan få drive med og like akkurat det de selv ønsker. 
 

Og ja, du virker ikke akkurat som en raus og god person, så virkelig godt du ikke fikk den gutten som du har så fordommer mot. Men må si jeg syns synd på jentene dine som ikke har fått gjøre som de ønsker, men som må passe inn i mors lille firkantede boks. 

 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er som en liten bestevenn🥰 enn liten Mini deg.

Anonymkode: a1029...626

Bare nei..

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har alltid ønsket meg jenter og fikk ei jente. Er så uendelig takknemlig for å ha fått henne. Det er ingenting som slår det dype og spesielle båndet mellom mor og datter.

Anonymkode: 1591a...c19

Det kan jo jeg si om det motsatte kjønn også. 
Tenker at det er ingen ting som slår det dype spesielle båndet som er mellom en mor og hennes barn. 
 

 

Anonymkode: e8b60...adc

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke det er mer koselig å være jentemamma enn guttemamma. Har en av hver. Rett og slett fordi hun ikke er så veldig koselig. Mye sint, sur og frekk. I tillegg er hun veldig glad i stæsj, pynt og utseende, mens jeg selv alltid har vært mer avslappet på slikt. Så vi har rett og slett mindre å snakke om. Jeg og gutten er mye likere i tankesett og humor, hun er mer dramaqueen, som jeg aldri har vært.

Anonymkode: a2e5c...bc2

[AnonymBruker]

Jeg har både gutt og jente og hos oss er jenta den aktive typen som sliter ut alle klærne sine og ikke har tid til å sitte å perle og tegne som broren. Er spent på hvordan de blir i tenårene men per nå ser det ut som at det er sønnen min jeg kommer til å dra på cafe med😂 

Anonymkode: 103b0...688