Jentemammaer, svar ærlig

[AnonymBruker]

Jeg har to jenter på 15 og 18, og en gutt på 10. 

Det er fint å ha to jenter. De har vært lette å forholde seg til, og ingen av de er veldig sure eller veldig hormonelle😊. Men vi går jo ikke veldig ofte rundt og shopper- jeg synes helt ærlig ikke det er såå gøy å gå rundt med de, og de vil jo heller shoppe med venner/på nett. Men vi har det veldig fint sammen, og det er veldig gøy å oppdage at vi ofte kan le av det samme, og gråte av de samme filmene. 
Gutten er mindre fornuftig og mye mindre selvstendig. Men ingen av de to jentene har vært i nærheten så kosete og elsket meg så mye som det gutten min gjør. Jeg vet at en dag er han tenåring og slutter å legge seg inntil meg, men inntil det så nyter jeg hvert sekund! 

Anonymkode: 50f77...2b3

[AnonymBruker]

Har en datter som nå er 19, hun liker faktisk å være med meg, og det setter jeg veldig pris på.

Men i oppveksten har det vært mye greier med andre jenter, mye fortvilelse, gråt og utestengelser her og der. Gutter er ofte enklere der (jeg har bonussønner).

Tror det går mer på personlighet enn kjønn. Har ei venninne som har en sønn som er like gammel som min datter, og hun har nok et nærere rent personlig forhold til ham enn til sin datter som er et par år yngre, rett og slett fordi personligheten matcher bedre.

Anonymkode: 9871d...fa5

[AnonymBruker]

Min datter og jeg er veldig like, og det gjør jo at vi går godt sammen. Hun er jentete og vil gjerne være sammen med meg, både som liten, og nå som ung voksen. Det har aldri vært drama med henne, som jeg ser flere skriver om her inne. 

Hun har flere venninner og kjæreste, men ønsker allikevel å bruke tid med moren sin. Jeg har det samme gode forholdet til min mor, og vi tre kan også finne på ting sammen. 

Jeg ser blant mine venninner at flere sliter med forholdet til sine døtre, så det er jo ingen selvfølge at det blir nært og godt. 

Anonymkode: 96a6e...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det så koselig å være jentemamma som det ser ut til?

Anonymkode: 34c28...6d5

Ja, jeg synes det. En del jentedrama i klassen, men ellers er det kos. Har kun 1 barn så kan ikke svare på om det er forskjell.

Anonymkode: dcf84...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Åh! Det høres koselig ut! Akkurat dette jeg er redd for, at guttene mine ikke skal ringe meg i samme grad som ei datter hadde gjort 

Anonymkode: 34c28...6d5

  Broren min ringer moren vår 4-5 ganger i uka, det gjør ikke jeg 😅

Anonymkode: 96a6e...c8d

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente og en gutt. Jenta elsker rosa og prinsesser, men driver mye med grensetesting og utagering. Klatrer i bokhylla. Dytter lillebror. Lillebror er foreløpig roligere og enklere å ha med å gjøre. 

Anonymkode: 89849...6b0

[AnonymBruker]

At jenter alltid skal være så dramatiske er ikke noe jeg kjenner meg igjen i. Min mor fikk bare døtre, og hun fikk også advarsler om "bare vent til tenårene", men ingen av oss døtre var noe dramatiske og min mor sier den myten bare er tøv. Men vi var ikke så veldig stereotypisk jentete heller.

Jeg har en datter og en sønn. De er små enda, men jenta elsker kjoler og rollespill med babydukker, og elsa begynner å bli populært. Men hun er ikke så begeistret for klemmer, eller å sitte i ro i det hele tatt. En liten turbo. 
 
Sønnen min er yngre, men han er allerede mer "kosen". Han gir ofte klemmer og må bort ofte for å sitte på fanget. Han er også mye mer komfortabel med nye mennesker. 

Anonymkode: 5c18a...935

[AnonymBruker]

Har tre jenter, minste er gutt. 
Dette går mer på personlighet enn kjønn. 
Alle mine tre er forskjellige jenter, ingen er stereotypisk jentete. Dvs, hun ene ser ut som det, men er tøff som bare rakkeren. Siden hun er tvilling, har det vært mye krangling med sin rolige søster. 
Den eldste elsket sminke og sånt, hun elsket også små sjødyr og endte opp med å forske på det. 
Gutten er kreativ, elsker maling og leire og er helt uinterresert i biler og fotball.
Han er også uinteressert i hva han har på seg.

En ting er sikkert: Jeg har aldri, noensinne, fått så mange ektefølte kjærlighetserklæringer som av sønnen min. Han har også en personlighet som ligner mest på min, mye mer enn jentene. 
Jeg tror han er det mennesket som elsker meg mest ubetinget nå som mine foreldre begge er døde. 

 

Anonymkode: 36d08...8e4

[AnonymBruker]

Jeg har både gutt og jente. Gutten ligner mest på meg på utseende og personlighet. Jeg har et nært forhold til min bror, og sønnen min minner om ham. Barna er fortsatt små, men jeg tror jeg kommer til å ha et nært forhold til dem videre også.

Anonymkode: 7f22b...79e

[AnonymBruker]

Jeg er jentemamma. 

Men jeg er ikke jentete, det ble datteren min  Vi er veldig forskjellige, hun er overhodet ikke som meg. 

Hun pynter seg, er supersosial, elsker å være sammen med andre, gjerne daglig.

Jeg er hennes rake motsetning. Men vi har et utrolig bra forhold for det, men det er jeg 100 % sikker på at jeg hadde hatt om jeg hadde hatt en sønn også. Kanskje han hadde blitt som meg, hvem vet. 

Anonymkode: 13886...eb2

[AnonymBruker]

Jeg har en av hver. Og gutten er nå 18 år, og datteren min 22 år. Og her så har datteren min vært veldig selvstendig, og veldig sosial. Så fra hun var ganske liten, så var hun mye med venner. Og ofte ting som shopping, konsert osv, så har det vært meg, henne og en venninne. Og i tenårene, så var jeg bare teit, det var mye krangling, og hun ville bare være med kjæreste og venner. Sønnen min har vært mer forsiktig, ikke selvstendig og mye mer glad i mammaen sin. Og han er jo sosial og med venner han og, men i mindre grad en søsteren sin. Og han er den som kommer opp, og sier jeg er verdens beste mamma i hele verden, og gir meg en klem. Og tenårene har bare vært koselig. Han går på kino med meg, ut for å spise, cafe, shopping osv. Dette gjorde ikke søsteren hans i tenårene. Jeg har jo et godt forhold til henne nå som hun er 22 år. Så nå kan vi gå ut for å spise, konsert, kino osv. 

 

Anonymkode: 636e0...810

[AnonymBruker]

Uggghhh, fatter ikke at ikke dere blir lei av dette fokuset på kjønn? Jeg bruker cirka 0% energi på hvilket kjønn barna mine er. 

Anonymkode: 11bb3...946

[AnonymBruker]

Helt ærlig, jeg har to gutter og en jente, men det er ene av gutta jeg har den åpne og nære kommunikasjonen med som jeg kanskje forventet litt å få med jenta. Hun kom liksom i tenårene da hun var 11 år, og er det fremdeles i begynnelsen av 20 årene. Jeg håper jo ennå på at vi med tiden får et veldig nært mor- datter forhold, men nå er jeg ærlig talt sliten av at kommunikasjon mer går på at hun kritiserer og er negativ. Heldigvis såpass godt oppdratt på bunnen at hun oppfører seg fint mot andre, men hjemme er hun liksom... ja tenåring fremdeles. Med begge gutta kan jeg ha voksne samtaler nå, mens hun liksom er på hugget etter å kunne tolke ting negativ og "slå tilbake", uansett hvordan jeg og far prøver å formidle ting. Jeg er sliten av dette! Hun kan ha stunder hvor hun er moden og fornuftig, men generelt føles det litt som å vedvarende gå på nåler ovenfor en tenåring i en hormormonell berg- og dalbane. At alt vi gjør og sies veies på en ugrei vekt. Har jeg og far en diskusjon oss to mellom "krangler vi alltid ", og får beskjed om å roe oss, selv om det ikke er uvennlig diskusjon. Ler og tuller vi sammen får vi også beskjed om å roe oss. Snakker vi med henne får vi beskjed om å la henne være i fred. Snakker vi ikke med henne er det også galt. 

Helt ærlig blir jeg både sliten og lei av dette, og synes dialogen med gutta er betydelig enklere. Med dem kan vi snakke vanlig, diskutere ulikt uten å bli avvist og avspist med mutthet/surhet/kritikk, og også tulle og fleipe uten at det blir slått ned på som teit/dumt/plagsomt. 

På grunn av denne oppførsel, som vedvarer og vedvarende, føler jeg ikke at jeg får til et nært forhold til henne, men heller blir stresset av å tilbringe tid sammen med henne. Jeg håpte på at dette skulle bli enklere når hun var ute av tenårene, men nå er håpet at det bedrer seg når hun blir 25- 30 år og står mer på egne ben. At det ikke skjer så lenge hun bor hjemme, for hjemme anser hun seg visst fremdeles som en liten jente som har lov til å være ugrei og hormonell. Hun bidrar liksom ikke til at vi kan ha en mer voksen og rasjonell dialog. Hjemme er hun fremdeles 14 år liksom. Med den broren som også fremdeles bor hjemme ser vi en modning som dessverre ikke har skjedd hos henne, men vi får vel være glade for at hun utenfor hjemmet oppfører seg som den unge voksne kvinnen hun faktisk er. 

Så ærlig talt, nei jeg har ikke nærmere relasjon til jenta. Den er tvert imot vanskeligere. 

Anonymkode: 4e702...1b5

[issoras]

Har en skikkelig jentete jente på 6 år, men syns ikke det er noe mer koselig nei. Mye drama ja, allerede. 😂 Og broren er en heeelt annen type, og det er minst like koselig med alenetid sammen med han. ❤️

Mulig det føles annerledes når barna er større, men det er mange gutter som har nært forhold til moren sin, og mange jenter som ikke har det... Jeg og mamma er ikke/har ikke vært veldig nære. 

[AnonymBruker]

Jeg har to jenter og en gutt. Er nok «nærmest» gutten da vi har mer felles interesser. Mellomste jenta er alltid ute i garasjen med faren, men elsker å dolle seg opp også. 
alltid vært sykt mye mer lyd og drama med jentene enn gutten. Han er en veldig rolig og bedagelig type. 
fantastiske mennesker slle 3, på hver sine måter

Anonymkode: a4eaf...b1a

[AnonymBruker]

Har en av hver. Når gutten var liten var han verdens nydeligste og svært aktiv. Litt sånn adhd light.

Jenta var mye roligere og sånn sett enklere og skolen gikk som en drøm.

Nå er eldste gutten 17 og verden kjekkeste tenåring, drar ikke på fest, har sunne interesser og er mye hjemme.

Søsteren er 12 og har blitt svært hormonell og sinna. Håper det går over.

Anonymkode: 42dba...d92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke flere fordommer enn deg, jeg vet at ikke alle gutter er like, som heller ikke jenter er det. Og hva jeg erfarer er nettopp erfaring. Men jeg synes i snitt gutter er kjipere barn enn jenter. Ikke min feil at du blir krenket over det. For meg går det helt fint om du synes det er mest stas med gutter.

Ja, jeg er sjeleglad for at jeg fikk jenter. Jeg er nok en bedre jentemamma enn hjem hadde vært guttemamma. 

Anonymkode: 38eca...3b2

Kjipere barn?  For et elendig menneske du er 

Anonymkode: 67942...974

[Urwa]

Har en jente og tre gutter. Elsker alle barna like mye❤️. Har godt forhold til alle sammen. De er ungdommer nå.  Forskjell med jenta er at hun hjelper til uten at jeg ber om for hun får dårlig samvittighet fort. Vi snakker ofte om de samme temaene. Kan låne klær og sminke av hverandre. Hun liker også shopping som meg. Vi liker samme type romaner. Gutta er mere ute og gamer en god del😅
Har ingen søsken selv så aldri ønsket noe kjønn. Var bare sjelegla jeg fikk barn. 

Endret 3 timer siden av Urwa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er det så koselig å være jentemamma som det ser ut til? Jeg har to gutter selv, men alltid tenk jeg skulle få en datter. Dere med begge kjønn, er det ikke litt annerledes å ha en datter enn en sønn, et litt annerledes forhold?

Har et veldig bra forhold til mammaen min, og synes det er trist å ikke få oppleve det samme med en datter ( mest sannsynlig).

Og dere som sier det er det samme å ha gutt, jeg tror dere ikke helt😅 Det er fantastisk med gutter, men det er en litt annen verden enn min. 

Ønsker ikke å høre at jenta mi hadde blitt en guttejente eller at mange jenter skifter kjønn og lignende😅 Jeg ønsker å høre fra dere med helt vanlige kjønnsstereotypiske jenter🤣

Anonymkode: 34c28...6d5

Jeg skal ikke lyve. Jeg har to jenter og synes det er topp! Jo eldre de blir jo bedre blir det  Men de er også veldig mammadalter og skal være med på alt og tar etter meg i alt. Så både slitsomt til tider og et stort ansvar faktisk. Jeg tar de alltid til svømming pgs jentegarderoben. Noen ganger tenker jeg det hadde vært deilig om minst en var en sønn med mer felles interesser som far… for min avlastnings del… men jeg ville allikevel valgt to jenter enda en gang ja, det er veldig gøy rett og slett! 

Anonymkode: da170...6a1

[AnonymBruker]

Det er som en liten bestevenn🥰 enn liten Mini deg.

Anonymkode: a1029...626