Kaos når samboer har fri

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Samboeren min jobber 2-2 turnus. De to ukene han er hjemme er det rot og kaos fra han kommer hjem til han drar på jobb. De to ukene jeg er alene med våre fem barn er det forholdsvis ryddig, rent og hverdagen flyter. Når samboer nærmer seg arbeidsfri gruer jeg meg til han kommer hjem. Jeg bruker den første dagen til å rydde når han har dratt. Jeg jobber 80% nå, men har jobbet 100% frem til desember.

Jeg vurderer rett og slett å gå fra samboer fordi jeg blir utslitt de ukene han er hjemme. 

Anonymkode: 2e007...95e

Si til han: "NÅ hjelper du meg din jæ*** slask! Tror du at du skal lure deg unna eller?

Anonymkode: ecfce...526

[AnonymBruker]

Men altså, har du prøvd å bli forbanna?
 

Sånn skikkelig, typ « MEN FAEN I HELVETE HVORFOR ER DET FUCKINGS KAOS HER DE UKENE DU ER HJEMME, TROR DU AT DU ER PÅ EN JÆVLA FERIEKOLONI? DET ER FAEN MEG MER RYDDIG HER NÅR JEG ER ALENE MED 5 FUCKINGS UNGER ENN NÅR DU ER HER, NÅ TAR DU DEG FAEN MEG SAMMEN ELLERS FÅR DU FAEN MEG FLYTTE UT! FAEN JEG ER SÅ JÆVLA DRITTLEEEEEEI!!!!!»

 

 

Anonymkode: 13f0f...dd3

[AnonymBruker]

Det høres litt kjent ut her også. Ikke fullt kaos, men mer rot, og mindre flyt, det blir det. 

Det handler litt om at jeg og barna har våre egne rutiner, og egen flyt, som bare må fungere når han er borte. Og så kommer han hjem, og så lar jeg være å gjøre noen oppgaver fordi jeg tror at mannen bare skal skli rett inn og vite hva han bør gjøre og hvordan, men egentlig skjønner jeg at han ikke gjør det.

Så er det ulikheter i standard også, f.eks. på klesvask. Han synes ikke helt å se problemet med at det er tomt for rene sokker en tirsdag morgen eller at det blir stående skitten oppvask på kjøkkenbenken. Og det gjør jeg. Han har ikke trening i hvordan en får noenlunde greit og unngår at førsteklassingen nesten kommer for sent på skolen, travelhet og dårlig stemning, at en matpakke blir glemt, at en plutselig må vaske sokker en morgen. Og så tåler han bedre enn meg at slike ting skjer. For meg er livet veldig mye lettere om styret som oppstår handler om ting en ikke har kontroll på, som store snøfall og sånt, og ikke om at en selv ikke satte på klesvask, forberedte morgendagen kvelden før eller sto opp i tide. 

Anonymkode: fede3...438

[AnonymBruker]

Begynner å lure på om det er noen få her inne som skaper tråder for å trigge felleskapet 

Anonymkode: e51fb...1b3

[AnonymBruker]

Har ikke en mann som er borte flere uker i slengen, men han er mye borte på jobb og jeg er ofte alene med alt ansvaret i hjemmet. Og ja, jeg kjenner igjen problemet. Er jo faen meg nesten ferie når mannen reiser bort et par dager. Til tross for at jeg blir alene hjemme med barn. Alt flyter mye bedre og jeg trenger ikke ta hensyn til en som allikevel ikke bidrar særlig i hjemmet. 

Anonymkode: 847f0...3c2

[AnonymBruker]

Si til ungene dine at de må hjelpe til å rydde etter faren ellers må du kaste ham ut. La alle få konkrete oppgaver- med 5 barn så er det mye avlastning. Dere har sikkert bruk for far og hans penger- det er bedre å løse dette slik. Ungene blir irriterte på han og du slipper alt stresset. 

Anonymkode: b2b61...78f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Her jobber samboer en lik turnus som din og jeg føler meg litt igjen TS. Heldigvis har ikke vi en så stor ungeflokk 😅

Ja, det blir mer rot inne når han er hjemme, men det blir gjort mange ting ute som jeg ikke er god på i ukene han er hjemme. Hagen blir vedlikehold, forfallende arbeid på huset, han tar seg av å hente ved, måke snø osv osv. Så jeg har konkludert med at så lenge han er god på sine ting så skal jeg klare litt mer rot og kaos på kjøkkenet. 

Det mest irriterende for min del er at vi har totalt forskjellig smak på hva vi liker å se på TV slik at jeg ikke får fulgt opp «mine» programmer når han er hjemme 😅

Anonymkode: 00d3f...d58

Vi bor ikke et sted hvor det er behov for ved, hage har vi ikke og snø måker vi like ofte. Vedlikehold i huset tar vi like ofte og ved større prosjekter er det jeg som må sørge for planlegging, innkjøp og håndverker. 

Anonymkode: 2e007...95e

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg ikke burde fått fem barn med samboeren, men nå er de her og det kan ikke endres. Det går som sagt fint med fem barn når jeg er alene, så det er ikke barna som er problemet. Tror jeg har prøvd alt fra ros til kjeft. Det er nok en løsning igjen, brudd 

Anonymkode: 2e007...95e

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (21 timer siden):

Hvordan klarer han å rote mer enn fem barn?

🙄 fordi det er en mann? 

Anonymkode: 91b95...91f

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg aldri, aldri orket. Skjønner at du har prøvd alt fra ros og kjefting til samlivsterapi men nå må du sette hardt mot hardt. Det er klart han ikke gidder å endre seg når du fortsetter å akseptere dette og stadig gir flere sjanser. Tenk nøye gjennom om du vil leve sånn resten av livet. Når han en dag pensjonerer seg må du gjøre absolutt alt for begge to, hvis alle barna da er ute av huset. Og tenk også på hva dere modellerer for barna. Har du sønner, kan det bli sannsynlig at de tenker at dette er vanlig, og da synes jeg synd på deres fremtidige samboere og koner som også må slite med en mann som roter og ikke løfter en finger for at ting skal gå greit i huset. Det er på tide å true med samlivsbrudd hvis han ikke skjerper seg. 

Anonymkode: e065a...6f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Begynner å lure på om det er noen få her inne som skaper tråder for å trigge felleskapet 

Anonymkode: e51fb...1b3

Er det ikke også litt betenkelig at når en person lager en tråd om at mannen roter/griser/er lat, så kjenner mange kvinner seg igjen? Kanskje menn må begynne å ta litt mer ansvar hjemme og ikke late som om de fremdeles bor med mamma? 
 

Her en dag leste jeg faktisk et innlegg om ei som hadde født et barn for to-tre uker siden og nå kunne de ha sex igjen fordi HAN mente hun var klar. Hva faen???

Anonymkode: 91b95...91f

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

🙄 fordi det er en mann? 

Anonymkode: 91b95...91f

For et idiotisk utsagn. Jeg er mann, og jeg er den ryddige i mitt parforhold.

[AnonymBruker]

Du gir enkelt og greit et ultimatum.

"Jeg har sagt hva jeg føler, vi har gått til parterapi, men ingenting har endret seg. Jeg tar det som at du ikke ønsker å fortsette ekteskapet siden du ikke er villig til å gjøre din del med barn og husarbeid. 

Jeg vil ta ut seperasjon."

Så ville jeg sett an reaksjon og handling. Ord betyr ingenting lenger. Så du må da se øyeblikkelig handling. Om ikke så er det på tide å gå for dette dreier jo forholdet mer og mer måned for måned.

Anonymkode: 1840b...4aa