Barn med spesielle behov og søsken

[AnonymBruker]

Noen her som har barn med spesielle behov og funksjonsfriskt søsken, og med utfordringer i dynamikken mellom barna? Her er eldste tidvis en fare for lillebror, og lillebror utsettes for mye dårlig behandling. Jobber selvsagt med saken, med spesialister på vårt lag.. Men langt fra mål. Hvordan løser dere andre det?

Anonymkode: cc473...f1f

[AnonymBruker]

Her er problemet mest sjalusi for at lillebror tar mer tid. Vi prøver å gi mellomste mye egentid, og vi snakker mye om å dele opp. Han har eldre søsken som og må ha oppmerksomhet, samtidig er ikke det såå sårt som når det er noe med minstemann. Stygg prat (han kan feks gi lillebror stygge kallenavn) blir slått hardt ned på. Samtidig prøver vi å bygge opp samspill og relasjoner mellom de. Vanskelig, og det tar tid. 

Anonymkode: 7b977...f59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Her er problemet mest sjalusi for at lillebror tar mer tid. Vi prøver å gi mellomste mye egentid, og vi snakker mye om å dele opp. Han har eldre søsken som og må ha oppmerksomhet, samtidig er ikke det såå sårt som når det er noe med minstemann. Stygg prat (han kan feks gi lillebror stygge kallenavn) blir slått hardt ned på. Samtidig prøver vi å bygge opp samspill og relasjoner mellom de. Vanskelig, og det tar tid. 

Anonymkode: 7b977...f59

Hvor gamle er dine?

Anonymkode: cc473...f1f

[AnonymBruker]

8år, 10år og 13år. Det er mellomste vi sliter med her. 

Anonymkode: 7b977...f59

[AnonymBruker]

Her er barna stesøsken og det er litt utfordringer. Tror det kanskje hadde vært lettere om de hadde vært søsken. 
Jente 18 lett pu er min og jente 12 er min samboer sin. 
 

Anonymkode: 1cf5d...7f5

[AnonymBruker]

Ja. Heldigvis barnet uten utfordringer som er eldst.

Vi lar dem ikke være alene sammen med mindre vi er i umiddelbar nærhet. Gir dem mye alenetid i form av delt samvær (skilte foreldre) for å skjerme eldste.

Anonymkode: 56e38...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Heldigvis barnet uten utfordringer som er eldst.

Vi lar dem ikke være alene sammen med mindre vi er i umiddelbar nærhet. Gir dem mye alenetid i form av delt samvær (skilte foreldre) for å skjerme eldste.

Anonymkode: 56e38...b84

Det hadde sikkert vært lettere her og, om eldste var uten utfordringer 

Anonymkode: 1cf5d...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Noen her som har barn med spesielle behov og funksjonsfriskt søsken, og med utfordringer i dynamikken mellom barna? Her er eldste tidvis en fare for lillebror, og lillebror utsettes for mye dårlig behandling. Jobber selvsagt med saken, med spesialister på vårt lag.. Men langt fra mål. Hvordan løser dere andre det?

Anonymkode: cc473...f1f

Hva med å forsøke noe avlastning, lillebror fortjener å ha litt fredstid innimellom.

Anonymkode: d7e36...564

[AnonymBruker]

Er du med i noe forening i forbindelse med evt. diagnose? Kan du spørre om de har noe tilbud for søsken? Et kurs el.l. hvor søskenpårørende kan lære litt og snakke sammen? Vet det har vært noe sånt for autismesøsken.

Anonymkode: 9500c...e2f

[AnonymBruker]

Har akkurat samme problem. Våre kan ikke være sammen med mindre en voksen er helt tett på og knapt nok da. Hvor gamle er dine og hva slags hjelp får dere i forhold til det? Vi har tatt det opp mange ganger, men ikke fått særlig hjelp.

Vi deler oss mye, en voksen med hvert barn. Låser av og til dører (selvsagt med en voksen på hver side), for å kunne gjøre litt husarbeid, gå på do etc. uten at de plutselig er på samme sted uten at vi får det med oss. Hvis en av oss må være alene med begge to, noe vi unngår så langt det er mulig, må vi dessverre sette på en film for en av dem dersom de ikke vil leke hver for seg på hvert sitt sted og den voksne må lage mat etc. Hvordan løser dere det? Hvilke råd har dere fått?

Anonymkode: 8d23d...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva med å forsøke noe avlastning, lillebror fortjener å ha litt fredstid innimellom.

Anonymkode: d7e36...564

Vi har er i prosessen! Helt enig. TS

Anonymkode: cc473...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har akkurat samme problem. Våre kan ikke være sammen med mindre en voksen er helt tett på og knapt nok da. Hvor gamle er dine og hva slags hjelp får dere i forhold til det? Vi har tatt det opp mange ganger, men ikke fått særlig hjelp.

Vi deler oss mye, en voksen med hvert barn. Låser av og til dører (selvsagt med en voksen på hver side), for å kunne gjøre litt husarbeid, gå på do etc. uten at de plutselig er på samme sted uten at vi får det med oss. Hvis en av oss må være alene med begge to, noe vi unngår så langt det er mulig, må vi dessverre sette på en film for en av dem dersom de ikke vil leke hver for seg på hvert sitt sted og den voksne må lage mat etc. Hvordan løser dere det? Hvilke råd har dere fått?

Anonymkode: 8d23d...70d

De er 7 og 11 år. Lite råd utover å skille de mest mulig. Så vi bytter ofte på å ta en unge hver med oss på tur hele helgen. I ukedagene bruker vi hver vår etasje og bytter på hvem som er med hvilket barn.

Anonymkode: cc473...f1f

[AnonymBruker]

Hvis vi ikke er hjemme begge to, så prøver vi å få betalt barnevakt eller besteforeldre hit, nettopp for å kunne lage mat f eks. Om vi ikke får noen hit, så blir det faktisk take out eller brødskiver 

Anonymkode: cc473...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Er du med i noe forening i forbindelse med evt. diagnose? Kan du spørre om de har noe tilbud for søsken? Et kurs el.l. hvor søskenpårørende kan lære litt og snakke sammen? Vet det har vært noe sånt for autismesøsken.

Anonymkode: 9500c...e2f

Skal sjekke det!

Anonymkode: cc473...f1f

[anonym8340004]

Jeg er søster til en med infantil autisme. Har også en funksjonsfrisk bror. Mamma og pappa har gjort så godt de kunne, men når jeg ser tilbake på barndommen skulle jeg ønske at mamma og pappa splittet seg litt mer slik jeg og lillebroren fikk mer alenetid med foreldrene. Er slitsomt som barn å alltid skulle ta hensyn, så hadde vært godt med av og til litt "alenetid" der ikke det var min bror sine behov som kom først. 

Men har absolutt formet meg godt som menneske, og er en viktig lærdom å ikke sette sine egne behov først hele tiden ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

De er 7 og 11 år. Lite råd utover å skille de mest mulig. Så vi bytter ofte på å ta en unge hver med oss på tur hele helgen. I ukedagene bruker vi hver vår etasje og bytter på hvem som er med hvilket barn.

Anonymkode: cc473...f1f

Høres veldig likt ut som oss, bare at våre er en del yngre og at vi ikke er borte hele helger. Det er utrolig krevende og ganske trist at vi ikke kan være sammen som en vanlig familie. Hva slags diagnose har din? 

Anonymkode: 8d23d...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det hadde sikkert vært lettere her og, om eldste var uten utfordringer 

Anonymkode: 1cf5d...7f5

Det er fortsatt mye fortvilelse hos eldste ("Hvorfor måtte jeg få et monster til søster?!?"), men de fysiske angrepene var mindre farlige lenge. Fordi eldste var klart fysisk sterkere.

Nå nærmer yngste seg tenårene og er like sterk, samt mye sintere. 

Avlastning er ikke en mulighet for oss, men det hjelper mye å være skilt. Sykt nok. Før bruddet var eldste ekstra hos annen familie. Om dere har noen å spille på der, er nok det sunt. Vi har også vært veldig åpne om yngstes greier overfor familiene til eldste sine venner. 

Eldste har også hatt egen pårørendeoppfølging hos BUP, men syntes ikke selv det var noe nyttig. 

 

 

 

Anonymkode: 56e38...b84

[Kokkosbananas]

Vi har tre stk på 11,8 og 4. Eldste med moderat PU ++. Merker det er mellomste det går hardest utover her, særlig da han ofte blir "bare vent litt" ungen. Han er så pass stor at minstemann sine behov ofte blir mer krevende, og natrulig nok mye mer selvstendig og selvgående enn eldste med PU ++. Han(altså mellomste) har vist seg å bli en enormt selvstendig, omsorgsfull og sympatisk fyr, men han skal også få rom til å være alt annet og litt til. Vi har derfor vært bevisste på situasjonen og forsøkt å skape rom for egentid for også han. F eks egne aktiviteter med en av foreldrene, egentid til besteforeldre, men kansje det beste tiltaket har vært ordinær avlastning og søskenavlastning (da tar avlastningshjemmet også med en av de andre) . Det gir oss litt ekstra rom for alle og enhver. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Høres veldig likt ut som oss, bare at våre er en del yngre og at vi ikke er borte hele helger. Det er utrolig krevende og ganske trist at vi ikke kan være sammen som en vanlig familie. Hva slags diagnose har din? 

Anonymkode: 8d23d...70d

Epilepsi (godt medisinert og ingen anfall på lenge), autisme og spisevansker (tidligere hatt knapp). Vi deler oss opp kortere perioder (en tok lørdag og søndag, ikke hele helger) da de var yngre. Her føles vi ikke som noen familie og barna vokser omtrent opp som enebarn. Skikkelig trist. Vi vurderer å selge huset, og se om vi kan kjøpe en to manns bolig, så kan hver unge ha hvert sitt hjem, og vi voksne bytte på hvor vi bor 

Anonymkode: cc473...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Epilepsi (godt medisinert og ingen anfall på lenge), autisme og spisevansker (tidligere hatt knapp). Vi deler oss opp kortere perioder (en tok lørdag og søndag, ikke hele helger) da de var yngre. Her føles vi ikke som noen familie og barna vokser omtrent opp som enebarn. Skikkelig trist. Vi vurderer å selge huset, og se om vi kan kjøpe en to manns bolig, så kan hver unge ha hvert sitt hjem, og vi voksne bytte på hvor vi bor 

Anonymkode: cc473...f1f

Det ante meg at det dreide seg om autisme. Det er autisme her også. Jeg har tenkt samme tanke angående to hjem, men det ville vært for dyrt for oss her vi bor og vi har fortsatt håp om at det skal bli bedre etter hvert. Vi prøver å gjøre små, korte aktiviteter sammen innimellom, men de må være ledet av voksne og kan ikke være fri lek. 

Anonymkode: 8d23d...70d