Jeg er så mislykket!

[AnonymBruker]

Jeg er så mislykket på alle plan. Jeg går nå gjennom en skilsmisse, og har helt mislyktes i ekteskapet. Jeg er sykemeldt fra jobb pga utbrenthet, mislykkes i jobben. Jeg føler jeg svikter barna og lyktes ikke med å gi de den beste barndommen som jeg skulle ønske, mtp hel familie. Jeg har store økonomiske bekymringer knyttet til skilsmisse, og aner ikke om jeg går tapende ut av salget med huset. Vi har mye lån! Jeg vet jeg ikke vil være en populær kunde til banken pga kronisk sykdom, alenemor og arbeid innenfor helse. Jeg er oppegående nok til å forstå det selv liksom.
 

Jeg er bare en fiasko. Føler mer som en byrde for de i rundt meg. 

Anonymkode: 3fd84...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er så mislykket på alle plan. Jeg går nå gjennom en skilsmisse, og har helt mislyktes i ekteskapet. Jeg er sykemeldt fra jobb pga utbrenthet, mislykkes i jobben. Jeg føler jeg svikter barna og lyktes ikke med å gi de den beste barndommen som jeg skulle ønske, mtp hel familie. Jeg har store økonomiske bekymringer knyttet til skilsmisse, og aner ikke om jeg går tapende ut av salget med huset. Vi har mye lån! Jeg vet jeg ikke vil være en populær kunde til banken pga kronisk sykdom, alenemor og arbeid innenfor helse. Jeg er oppegående nok til å forstå det selv liksom.
 

Jeg er bare en fiasko. Føler mer som en byrde for de i rundt meg. 

Anonymkode: 3fd84...8a2

Har du noen å snakke med? En venninne? 

Ingen skal måtte gå gjennom sånt alene!

Anonymkode: 958d6...9b3

[AnonymBruker]

Hvis du har lav inntekt og denne er varig nedsatt, kan du alltids prøve husbanken. 

Skilsmisse er slitsomt og tøft, det blir bedre når du har kommet deg gjennom det. 

Anonymkode: c83f1...099

[AnonymBruker]

Her må jeg nesten stoppe deg ( i beste mening ❤️) Slutt å tenk sånn om deg selv! Dere er jo to om en skilsmisse ? Noen ganger går ikke livet slik vi hadde tenkt, slik er det for de aller fleste. Du er ikke en taper eller mislykket av den grunn. Nå må du mobilisere deg og flytte tankegangen til at « dette skal jeg få til , selv med noen humper i veien», nå skal jeg begynne mitt nye liv med barna, og det skal bli bra! Tro kan flytte fjell sies det. Ha tro på deg selv og ikke tenk deg selv ned. Dette løser seg ! Ønsker deg all lykke på veien ☺️

Anonymkode: a8bd8...1f5

[Akkar]

Skilsmisse og dårlig økonomi er et helvete. Husk at barn trenger ikke et fint hus eller mange ting men foreldre som er glad i dem. Alle er mislykket noen ganger, betyr ikke at det skal vare for alltid. Det er lov å sørge for at et forhold tar slutt, drømmer som gikk i vasken. Prøv å vær der for barna, prat med en venninne som skrives over her. Lag en plan og du kommer deg gjennom det  Det er mye fasade rundt om kring, ikke sikkert at du er mer mislykket enn andre.

[8ilver8nake]

Alle er mislykkede hvis man ser det fra riktig vinkel, mens de fleste er veldig suksessfulle fra andre. Men prøver man å løse eller fokusere på alt på en gang så er alt håpløst her i verden. Det beste man kan gjøre er å snevre inn synet og fokuset og kun håndtere og bruke tiden på det som er foran deg akkurat nå og du kan påvirke akkurat nå, alt annet er uinteressant hvis man skal overleve. Som jeg sa til min far i årene med kampen mot kreft før det endte, litt etter litt, en dag av gangen, det er det eneste vi har i livet og eneste veien fremover.

 

Ut fra din beskrivelse er du så heldig at du har hatt et ekteskap med en mann du elsket, fått deg flotte barn du er en flott mor for og som setter de først foran deg selv, har klart alt dette i tillegg til å håndtere kronisk sykdom som er en kjempe prestasjon i tillegg til å ha en jobb i kombinasjon med alt og der du også bryr deg om andre. For meg og mitt perspektiv så er du det motsatte av mislykket og har tvert i mot fått til alt jeg drømmer om men ikke har fått til, jeg er singel, enda ikke fått meg barn og er snart 40 år, alt jeg har igjen for et "langt" liv er meg, hundene mine og et stort oppussingsprosjekt jeg drukner i og står med alt helt alene. Så igjen, perspektiv er det store nøkkelordet. Ingen klarer å redde verden på en dag, alt skjer med fokus på små endringer og en og en dag av gangen for å komme seg til de store tingene når man endelig er der etter alle de små skritta.

[AnonymBruker]

🌸DU er VERDIFULL🌸

 

Anonymkode: 193a9...e30

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg ikke får puste - at alt jeg har kollapser samtidig. Jeg er ikke god nok, aldri vært god nok. Kanskje jeg bevisst ødelegger for meg selv fordi min grunntanke er at jeg nemlig ikke er god nok. Jeg er redd for hva alle kommer til å si og mene om meg.

Kanskje alle ville fått det bedre uten meg? Jeg har venninner jeg prater med. Det fungerer der og da, men så kommer tenkekjøret igjen.

Men hvis jeg skal være litt rasjonell, så vet jeg at

- det ikke bare er min skyld at det ikke fungerte, han har skyld i like mye som med.

- Jeg har barn som elsker meg! Men jeg har 3 barn, og jeg føler noen ganger at jeg mislykkes i å håndtere de 3 samtidig. Med to kjenner jeg mestring. Med de 3 sammen så blir det mer konflikter og situasjoner. Men må være i forkant hele tiden for å dempe konfliktnivå, og jeg blir helt utslitt av det. Snur jeg ryggen til så smeller det føles det som. Men to gir en helt annen dynamikk enn tre.

- Jeg har to kroniske sykdommer faktisk. Alltid kompensert bra. Alltid vært i godt humør, og har hatt ambisjoner for meg selv. Er sykepleier med videreutdanning. Men å jobbe med mennesker med utfordringer ble for mye for meg når jeg står i en livskrise selv. Ergo svikter jeg også på det planet. Men jeg har lagt en liten plan for å bygge på utdanningen jeg har, så jeg er mer aktuell kandidat for noen jobber.

- Den økonomiske situasjonen har vi begge rotet oss opp i, men han kommer seirende ut pga mye høyere lønn og ingen sykdommer, selv om vi eier 50/50 av huset. Jeg har eid selv siden midten av 20-årene, så føler meg som en fiasko som må leie igjen. Begynne helt på nytt. 
 

Kanskje jeg er en person det aldri går an å elske. Jeg er for mye og har for mange meninger. Skal sies at jeg har ADHD. Så kanskje jeg ikke er skapt for å være med noen. 

 

Ts

Anonymkode: 3fd84...8a2

[8ilver8nake]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje jeg er en person det aldri går an å elske. Jeg er for mye og har for mange meninger. Skal sies at jeg har ADHD. Så kanskje jeg ikke er skapt for å være med noen. 

 

Ts

Anonymkode: 3fd84...8a2

Du har bekreftet at du går ann å elske siden du har blitt elsket av eks mannen og har barn som elsker deg ❤️ Man trenger ikke vare livet ut for å være elskbar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg føler jeg ikke får puste - at alt jeg har kollapser samtidig. Jeg er ikke god nok, aldri vært god nok. Kanskje jeg bevisst ødelegger for meg selv fordi min grunntanke er at jeg nemlig ikke er god nok. Jeg er redd for hva alle kommer til å si og mene om meg.

Kanskje alle ville fått det bedre uten meg? Jeg har venninner jeg prater med. Det fungerer der og da, men så kommer tenkekjøret igjen.

Men hvis jeg skal være litt rasjonell, så vet jeg at

- det ikke bare er min skyld at det ikke fungerte, han har skyld i like mye som med.

- Jeg har barn som elsker meg! Men jeg har 3 barn, og jeg føler noen ganger at jeg mislykkes i å håndtere de 3 samtidig. Med to kjenner jeg mestring. Med de 3 sammen så blir det mer konflikter og situasjoner. Men må være i forkant hele tiden for å dempe konfliktnivå, og jeg blir helt utslitt av det. Snur jeg ryggen til så smeller det føles det som. Men to gir en helt annen dynamikk enn tre.

- Jeg har to kroniske sykdommer faktisk. Alltid kompensert bra. Alltid vært i godt humør, og har hatt ambisjoner for meg selv. Er sykepleier med videreutdanning. Men å jobbe med mennesker med utfordringer ble for mye for meg når jeg står i en livskrise selv. Ergo svikter jeg også på det planet. Men jeg har lagt en liten plan for å bygge på utdanningen jeg har, så jeg er mer aktuell kandidat for noen jobber.

- Den økonomiske situasjonen har vi begge rotet oss opp i, men han kommer seirende ut pga mye høyere lønn og ingen sykdommer, selv om vi eier 50/50 av huset. Jeg har eid selv siden midten av 20-årene, så føler meg som en fiasko som må leie igjen. Begynne helt på nytt. 
 

Kanskje jeg er en person det aldri går an å elske. Jeg er for mye og har for mange meninger. Skal sies at jeg har ADHD. Så kanskje jeg ikke er skapt for å være med noen. 

 

Ts

Anonymkode: 3fd84...8a2

Du har tankevirus, selvfølgelig går du an å elske, men det viktigste er å elske seg selv.

Jeg kan anbefale bøker: Psykolog med sovepose, og tøffere enn du tror, i tillegg går det an å få litt dra hjelp fra lege, du klarer hva du vil!!!!!!!!!!!

Anonymkode: 193a9...e30

[AnonymBruker]

Hører på boka her nå «løgnene vi forteller oss selv».

Er det andre med lignende erfaring som har flere bøker jeg kan høre på?

Håper jeg kommer meg ut av dette, men fy det er mørkt nå. Kan ikke huske og hatt så mørke tanker som nå siden jeg var i ungdomssårene. Skal til lege i morgen, kan kanskje ta opp med han hvordan jeg har det.

Ts

Anonymkode: 3fd84...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

- Jeg har barn som elsker meg! Men jeg har 3 barn, og jeg føler noen ganger at jeg mislykkes i å håndtere de 3 samtidig. Med to kjenner jeg mestring. Med de 3 sammen så blir det mer konflikter og situasjoner. Men må være i forkant hele tiden for å dempe konfliktnivå, og jeg blir helt utslitt av det. Snur jeg ryggen til så smeller det føles det som. Men to gir en helt annen dynamikk enn tre.

Anonymkode: 3fd84...8a2

Du, det der er helt normalt når man har 3 barn, det handler ikke om at du har feilet som mor. Jeg tviler på at det eksisterer en eneste søskenflokk der det er full harmoni 24/7. Jeg er den eldste av 3, to jenter med en gutt i midten, og jeg kan love deg at det gikk ei kule varmt relativt ofte. Det kan også hende at barna er ekstra urolige nå pga. situasjonen. Men igjen - ingen ting av dette handler om at du har mislykkes som mor. 

 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

 Men å jobbe med mennesker med utfordringer ble for mye for meg når jeg står i en livskrise selv. Ergo svikter jeg også på det planet. Men jeg har lagt en liten plan for å bygge på utdanningen jeg har, så jeg er mer aktuell kandidat for noen jobber.

Anonymkode: 3fd84...8a2

Dette her er jo ikke på noen måte å svikte! De menneskene har også andre som kan ta seg av dem og hjelpe dem, dine kollegaer bl.a. Du må sette deg selv først, det er faktisk ikke mulig i lengden å være der for andre mennesker når du ikke først tar vare på deg selv. 

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

- Den økonomiske situasjonen har vi begge rotet oss opp i, men han kommer seirende ut pga mye høyere lønn og ingen sykdommer, selv om vi eier 50/50 av huset. Jeg har eid selv siden midten av 20-årene, så føler meg som en fiasko som må leie igjen. Begynne helt på nytt. 
 

Synes du at andre mennesker som må midlertidig ut på leiemarkedet som følge av samlivsbrudd, er mislykkede eller fiaskoer? Du har forøvrig rettigheter når det gjelder boligen, ta gjerne kontakt med en rådgiver som kan hjelpe deg her. Om du flytter ut, har du f.eks. krav på husleie fra mannen din inntil boet er delt. Dersom du skal ha hovedomsorgen for barna, kan det være at du bør bli boende og mannen din flytte ut. 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Kanskje jeg er en person det aldri går an å elske. Jeg er for mye og har for mange meninger. Skal sies at jeg har ADHD. Så kanskje jeg ikke er skapt for å være med noen. 

Anonymkode: 3fd84...8a2

Selvfølgelig går det an å elske deg! Det handler om å finne han som elsker deg nettopp fordi du er deg! Men først av alt skal du komme deg gjennom skilsmissen og ta deg god tid til å falle på plass i din nye tilværelse. Dette klarer du, TS, stå på❤️

Anonymkode: 6ef49...398

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skal til lege i morgen, kan kanskje ta opp med han hvordan jeg har det.

Ts

Anonymkode: 3fd84...8a2

Ja gjør det. Du er ikke mislykket, du går gjennom en krise. Jeg har fått til mye mindre i livet enn deg, men føler meg ikke mislykket likevel. Kronisk sykdom gjør gjerne livet begrenset. Vi må bare forsøke å leve så godt vi kan. Det er bra nok.

 

Anonymkode: 47a7c...d53

[AnonymBruker]

Ja, ta det opp med legen i morgen. Vær ærlig om hvordan du har det. Hvis du trenger noen å snakke med fremover så kan jeg anbefale å ta kontakt med psykisk helse i kommunen din. Har veldig god erfaring med det selv. Du trenger ikke henvisning, kan ta kontakt selv og det er gratis.

Du er ikke mislykket! Situasjonen du står i er tøff, men den sier lite om deg som person. Tenk så mange som går gjennom skilsmisse! Det er ikke få. Jeg sier ikke det for å bagatellisere, men fordi jeg synes det er feil at du skal føle at du er så mye verre enn alle andre, for det er du ikke!

Akkurat nå er mye uvisst, som for eksempel økonomi, men dette kommer du til å finne løsninger på. De løsningene finnes og det vil gå i orden selv om du ikke ser hvordan akkurat nå.

Ikke bruk tid på å tenke på hva andre vil tenke om deg. Vi kan ikke kontrollere hva andre tenker. Uansett hva vi gjør vil det alltid være noen som mener at ditt og datt var feil, bare fordi at folk er forskjellige og har ulike meninger. Vi kan ikke gjøre alle fornøyde, samme hva vi gjør. Det er uansett helt umulig å vite hva andre tenker om oss, så vi må være åpne for at det like gjerne kan være nøytrale eller positive tanker de har, som noe annet. 

Anonymkode: 52143...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er så mislykket på alle plan. Jeg går nå gjennom en skilsmisse, og har helt mislyktes i ekteskapet. Jeg er sykemeldt fra jobb pga utbrenthet, mislykkes i jobben. Jeg føler jeg svikter barna og lyktes ikke med å gi de den beste barndommen som jeg skulle ønske, mtp hel familie. Jeg har store økonomiske bekymringer knyttet til skilsmisse, og aner ikke om jeg går tapende ut av salget med huset. Vi har mye lån! Jeg vet jeg ikke vil være en populær kunde til banken pga kronisk sykdom, alenemor og arbeid innenfor helse. Jeg er oppegående nok til å forstå det selv liksom.
 

Jeg er bare en fiasko. Føler mer som en byrde for de i rundt meg. 

Anonymkode: 3fd84...8a2

Kan det være at du har en diagnose av noe slag, som gjør at arbeidslivet er tungt for deg? Du er ikke en fiasko selv om livet butter i mot. Det handler om hvordan du hånderer det! Lykke til❤️

Anonymkode: 46cec...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hører på boka her nå «løgnene vi forteller oss selv».

Er det andre med lignende erfaring som har flere bøker jeg kan høre på?

Håper jeg kommer meg ut av dette, men fy det er mørkt nå. Kan ikke huske og hatt så mørke tanker som nå siden jeg var i ungdomssårene. Skal til lege i morgen, kan kanskje ta opp med han hvordan jeg har det.

Ts

Anonymkode: 3fd84...8a2

Kurs i belastningsmestring anbefales varmt♥️ Det gav meg så mye hjelp. Jeg fikk det gjennom DPS. 

Anonymkode: cb820...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler jeg ikke får puste - at alt jeg har kollapser samtidig. Jeg er ikke god nok, aldri vært god nok. Kanskje jeg bevisst ødelegger for meg selv fordi min grunntanke er at jeg nemlig ikke er god nok. Jeg er redd for hva alle kommer til å si og mene om meg.

Kanskje alle ville fått det bedre uten meg? Jeg har venninner jeg prater med. Det fungerer der og da, men så kommer tenkekjøret igjen.

Men hvis jeg skal være litt rasjonell, så vet jeg at

- det ikke bare er min skyld at det ikke fungerte, han har skyld i like mye som med.

- Jeg har barn som elsker meg! Men jeg har 3 barn, og jeg føler noen ganger at jeg mislykkes i å håndtere de 3 samtidig. Med to kjenner jeg mestring. Med de 3 sammen så blir det mer konflikter og situasjoner. Men må være i forkant hele tiden for å dempe konfliktnivå, og jeg blir helt utslitt av det. Snur jeg ryggen til så smeller det føles det som. Men to gir en helt annen dynamikk enn tre.

- Jeg har to kroniske sykdommer faktisk. Alltid kompensert bra. Alltid vært i godt humør, og har hatt ambisjoner for meg selv. Er sykepleier med videreutdanning. Men å jobbe med mennesker med utfordringer ble for mye for meg når jeg står i en livskrise selv. Ergo svikter jeg også på det planet. Men jeg har lagt en liten plan for å bygge på utdanningen jeg har, så jeg er mer aktuell kandidat for noen jobber.

- Den økonomiske situasjonen har vi begge rotet oss opp i, men han kommer seirende ut pga mye høyere lønn og ingen sykdommer, selv om vi eier 50/50 av huset. Jeg har eid selv siden midten av 20-årene, så føler meg som en fiasko som må leie igjen. Begynne helt på nytt. 
 

Kanskje jeg er en person det aldri går an å elske. Jeg er for mye og har for mange meninger. Skal sies at jeg har ADHD. Så kanskje jeg ikke er skapt for å være med noen. 

 

Ts

Anonymkode: 3fd84...8a2

Føler så sykt med deg, ts❤️ Jeg føler meg helt forferdelig mislykket etter min skilsmisse og to barn. Mye dårligere økonomi, kjøpte noe jeg ikke trives i altfor dyrt. Føler meg mislykket på jobben, har lyst til så mye, men energien strekker ikke til. Føler meg udugelig. Det er nå tre år siden bruddet og synes dessverre ikke det har blitt bedre. 
Jeg føler jeg har stagnert fullstendig og at det meste er helt ræva, utenom at jeg elsker barna og vi har det fint sammen, fungerer greit med samvær. Som menneske er jeg redusert til en skygge av den jeg engang var. 

Anonymkode: fd88e...840