Dere menn, hva er grunnen til at dere gjør det slutt med kjæresten?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 11.41):

Hun prioriterte seg selv, sine ønsker og behov hele tiden. Det er noe med det. Happy wife, happy life. Da jeg sluttet å dilte etter hennes interesser, så var ikke forholdet bra nok lenger. Jeg tror jeg bare kom egoisten i forkjøpet. 

Anonymkode: 82a09...0b5

Mange synes det også er bra

Anonymkode: 7a586...a48

[AnonymBruker]

Nr 1 møtte jeg som ung, hun ville bli værende i ''ungdomstiden'' jeg ville være voksen

Nr2 var trophy-wife, men etter en tid var jeg ikke interessert i trofe-kone

Nr 3 Misunnelig, sykelig sjalu og generelt et dårlig menneske

Nr 4 her var egentlig jeg problemet, var egentlig ikke klar for et nytt forhold, fant det ut etter et par år, og kjente at jeg måtte gå, selv om hun er det nydeligste mennesket jeg har vært kjæreste med

Anonymkode: 78d71...765

[AprilLudgate]

Sphere skrev (15 timer siden):

For min del har det aldri vært noen andre i kulissene. Det har som oftest alltid handlet om at personligheten hennes viste seg til slutt.. Kontrollerende adferd, sjalusi, psykisk vold, utroskap, shit-testing, egoisme, synet hennes på menn generelt, at hun hadde løyet på seg viktige ting for å virke bedre enn hun egentlig var, elendig kommunikasjon, null evne til å ta ansvar for egne handlinger, ekstremt emosjonelt ustabil, destruktivt forhold. 

Bare av interesse:

Det er jo enkelt å skjønne at man ikke orker slikt.

Men dere - menn i denne tråden da - som har FLERE partnere med slik atferd:

Hva er den røde tråden hos dere selv tenker dere?

For endel kvinner tror jeg kald/varm oppleves som lim. Så de fanges i nettet av det. 
 

Selv tror jeg at jeg har en underliggende tendens grunnet omsorgssvikt i barndom til å utad sette «liksomgrenser», men så stopper det der. Ergo fort gjort å havne i en relasjon hvor man stikker hodet i sanda fordi konfliktsky (sikkert noe galt med meg-tamkegang). 
 

Så - hva tror du/dere med gjentskende dårlige erfaringer? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mange synes det også er bra

Anonymkode: 7a586...a48

Problemet med de som lever etter "happy wife, happy life", de mener oftest at det er viktigere for mannen å jobbe for at kvinnen er "happy", enn det er for kvinnen å jobbe for at mannen er "happy". Får litt 50 talls vibber av det utrykket 

Anonymkode: da0de...353

[AnonymBruker]

Verste var sjalusi og kontrollerende oppførsel, så lært meg at jeg ikke kan akseptere slik oppførsel, det er jo ren psykisk vold 

Anonymkode: da0de...353

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (24 minutter siden):

Bare av interesse:

Det er jo enkelt å skjønne at man ikke orker slikt.

Men dere - menn i denne tråden da - som har FLERE partnere med slik atferd:

Hva er den røde tråden hos dere selv tenker dere?

For endel kvinner tror jeg kald/varm oppleves som lim. Så de fanges i nettet av det. 
 

Selv tror jeg at jeg har en underliggende tendens grunnet omsorgssvikt i barndom til å utad sette «liksomgrenser», men så stopper det der. Ergo fort gjort å havne i en relasjon hvor man stikker hodet i sanda fordi konfliktsky (sikkert noe galt med meg-tamkegang). 
 

Så - hva tror du/dere med gjentskende dårlige erfaringer? 

Jeg tenker at man fint kan møte på flere fæle kvinnfolk uten at man har noe skyld i det selv. Og i tilfeller hvor en har røde flagg selv, så er det fortsatt ingen unnskyldning for psykisk vold 

Anonymkode: da0de...353

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker at man fint kan møte på flere fæle kvinnfolk uten at man har noe skyld i det selv. Og i tilfeller hvor en har røde flagg selv, så er det fortsatt ingen unnskyldning for psykisk vold 

Anonymkode: da0de...353

Det er jo ikke det som det er snakk om heller. Det er aldri noen unnskyldning for psykisk vold. Men om du stadig ender opp i forhold med noen som behandler deg dårlig, så har man sannsynligvis et mønster i seg som gjør at man tiltrekkes disse. Ofte kan det komme av at man har opplevd lignende i forhold til egne foreldre eller andre omsorgspersoner i barndommen. Når man blir bevisst på dette så er det mulig å endre mønsteret sitt, slik at man kan unngå slike mennesker og heller finne kjærlighet med noen som bare vil deg vel. Man har ingen skyld i dette mønsteret man har, men man er også den eneste som faktisk kan endre det.

Anonymkode: 0092f...260

[AnonymBruker]

Hun var utro og kjeftet meg huden full for ikke å vise mer forståelse for hennes sidesprang. Jeg kunne sannsynligvis lett ha tilgitt utroskapen, hadde hun vært villig til å ta ansvar for egne handlinger, men nei, hun ville fortsette å henge med han andre og jeg hadde ingenting jeg skulle ha sagt.

I tillegg hadde hun et generelt problem med sinnemestring.

Anonymkode: 3a8b0...5d1

[Arild37]

Gikk fra eksen pga hun prøvde kontrollere hvem jeg kunne være venner med og ikke, kvinner var uaktuelt å ha som venner, men hun prøvde også påvirke hvilke menn jeg kunne være venner med. Slikt bør ingen godta 

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (38 minutter siden):

Bare av interesse:

Det er jo enkelt å skjønne at man ikke orker slikt.

Men dere - menn i denne tråden da - som har FLERE partnere med slik atferd:

Hva er den røde tråden hos dere selv tenker dere?

For endel kvinner tror jeg kald/varm oppleves som lim. Så de fanges i nettet av det. 
 

Selv tror jeg at jeg har en underliggende tendens grunnet omsorgssvikt i barndom til å utad sette «liksomgrenser», men så stopper det der. Ergo fort gjort å havne i en relasjon hvor man stikker hodet i sanda fordi konfliktsky (sikkert noe galt med meg-tamkegang). 
 

Så - hva tror du/dere med gjentskende dårlige erfaringer? 

Nå ser du vel at menn ble spurt, og menn har svart på spørsmålet. Ingen klaging, eller spørsmål tilbake. 

Anonymkode: 34d90...26c

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (42 minutter siden):

Bare av interesse:

Det er jo enkelt å skjønne at man ikke orker slikt.

Men dere - menn i denne tråden da - som har FLERE partnere med slik atferd:

Hva er den røde tråden hos dere selv tenker dere?

For endel kvinner tror jeg kald/varm oppleves som lim. Så de fanges i nettet av det. 
 

Selv tror jeg at jeg har en underliggende tendens grunnet omsorgssvikt i barndom til å utad sette «liksomgrenser», men så stopper det der. Ergo fort gjort å havne i en relasjon hvor man stikker hodet i sanda fordi konfliktsky (sikkert noe galt med meg-tamkegang). 
 

Så - hva tror du/dere med gjentskende dårlige erfaringer? 

For min egen del ønsker jeg et godt liv sammen med en god dame. At jeg ikke nødvendigvis treffer på første, andre eller tredje er ikke problemet. Ser heller styrke i å gå fra et forhold jeg ikke trives i, fremfor svakhet i å falle for en som viser seg å ikke være så bra. Jeg velger jo å gå nettopp fordi jeg er trygg på mine egne grenser, og vet hva jeg vil ha og trenger. 
Dessverre er det ikke nødvendigvis slik at man kan vite alt dette før man har vært kjærester en stund. Ofte kommer følelsene før det i det hele tatt er grunnlag for det… gjør det ikke?

Anonymkode: 34d90...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hun provoserte til krangler for å få motstand, og var nedlatende og aggressiv i konflikter.

Hun drakk daglig, og røkte for å koble av - hvis hun var sint, glad, lei seg, eller ville kose seg.

Hun kom aldri til tiden, var utakknemlig, kommuniserte sjelden og dårlig, og manglet dessuten empati.

Anonymkode: b938b...975

Ikke stygt ment, bare oppriktig nysgjerrig- hva var det som fikk deg til å falle for henne i utgangspunktet? Alle disse snodige damer/ menn med mye uvaner må jo ha noe man lar seg lure av i utgangspunktet liksom. Jeg for min del orker ikke røyking og kommer fra en familie med et litt overdrevent alkoholbruk så jeg skygger banen allerede der. Legg til alt det andre, så ser det ikke ut til å være så mye positivt her?

Anonymkode: 57e80...e3e

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (41 minutter siden):

Bare av interesse:

Det er jo enkelt å skjønne at man ikke orker slikt.

Men dere - menn i denne tråden da - som har FLERE partnere med slik atferd:

Hva er den røde tråden hos dere selv tenker dere?

For endel kvinner tror jeg kald/varm oppleves som lim. Så de fanges i nettet av det. 
 

Selv tror jeg at jeg har en underliggende tendens grunnet omsorgssvikt i barndom til å utad sette «liksomgrenser», men så stopper det der. Ergo fort gjort å havne i en relasjon hvor man stikker hodet i sanda fordi konfliktsky (sikkert noe galt med meg-tamkegang). 
 

Så - hva tror du/dere med gjentskende dårlige erfaringer? 

 

Dette er et interessant spørsmål.  Jeg er han som listet opp 5 stk lenger opp. Disse forholdene er de som var litt lange eller veldig lange. Jeg har droppet korte flørter som aldri ble noe av. De tre første vil jeg si var veldig gode kvinner.  Nr 2 hadde noen tendenser, men hun var veldig balansert i hodet egentlig, men hadde noen traumer å prosessere og hun var ganske åpen om det.  De to siste er mye værre. Rett ut toxic. Dvs. Jeg sitter fortsatt og håper jeg tar feil av nr 5 og at det ordner seg. 

Men til spørsmålet. Og som svar til et annet spørsmål opp i tråden: 

1. Hvor langt inn i forhold oppdaget du sånne ting? Og hvor går grensa for at man flytter egne ønsker om partners verdier fordi man har rukket å bli glad i henne først? 

Svar: For meg mønsteret at etter en "honeymoon" periode på 3-6 måneder så er jeg så hekta at jeg begynner å flytte på mine egne verdier og kompromisse for å ikke "ødelegge forholdet"  Så hvis de klarer å skjule sine egentlige "jeg" i ca 6 måneder så skal det mye til etterpå for at jeg tar tak og går ut av forholdet. Det må bygge seg opp og gjerne skje noen aha-opplevelser før jeg begynner å ta et oppgjør med hvordan jeg vil at fremtiden min skal se ut. 

2. Hva er den røde tråden hos dere selv tenker dere? Så - hva tror du/dere med gjentskende dårlige erfaringer? 

Svar: Den røde tråden hos meg er: 1) Jeg faller ikke så fort for kvinner. Jeg går ikke etter hvem som helst men kan heller være litt tilbaketrukken. Men når jeg faller, så faller jeg skikkelig for dem. 2) Jeg tror jeg har iboende noen barndomstraumer med emosjonelt fraværende foreldre og mye alenehet som barn. Så jeg har nok en eller annen form for "usikker" eller "utrygg unnvikende" tilknytningsstil.  Og har nok en tendens til å tiltrekke meg - og bli tiltrukket av tilsvarende. Eller noe sånt. Er ikke ekspert. 

Jeg tenker jeg må lære av dette. Må kanskje være mer disiplinert og holde meg unna kjærester/damer fremover og lære meg å leve alene. Jeg har veldig få år som singel bak meg. Stort sett alltid vært i forhold pluss et langt ekteskap. Jeg klarer meg kjempefint alene både økonomisk, praktisk og på alle måter. Har det fint.  Men har ikke lyst til å leve alene. Jeg trenger ikke hushjelp. Jeg ønsker meg et trygt forhold med mye kjærlighet.  Men det er vel nettop det som gjør meg sårbar da. 

Dette ble personlig. Men er det noe å lære av dette for andre, så er jo det fint. 

Anonymkode: 8c8fa...c94

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

 

Dette er et interessant spørsmål.  Jeg er han som listet opp 5 stk lenger opp. Disse forholdene er de som var litt lange eller veldig lange. Jeg har droppet korte flørter som aldri ble noe av. De tre første vil jeg si var veldig gode kvinner.  Nr 2 hadde noen tendenser, men hun var veldig balansert i hodet egentlig, men hadde noen traumer å prosessere og hun var ganske åpen om det.  De to siste er mye værre. Rett ut toxic. Dvs. Jeg sitter fortsatt og håper jeg tar feil av nr 5 og at det ordner seg. 

Men til spørsmålet. Og som svar til et annet spørsmål opp i tråden: 

1. Hvor langt inn i forhold oppdaget du sånne ting? Og hvor går grensa for at man flytter egne ønsker om partners verdier fordi man har rukket å bli glad i henne først? 

Svar: For meg mønsteret at etter en "honeymoon" periode på 3-6 måneder så er jeg så hekta at jeg begynner å flytte på mine egne verdier og kompromisse for å ikke "ødelegge forholdet"  Så hvis de klarer å skjule sine egentlige "jeg" i ca 6 måneder så skal det mye til etterpå for at jeg tar tak og går ut av forholdet. Det må bygge seg opp og gjerne skje noen aha-opplevelser før jeg begynner å ta et oppgjør med hvordan jeg vil at fremtiden min skal se ut. 

2. Hva er den røde tråden hos dere selv tenker dere? Så - hva tror du/dere med gjentskende dårlige erfaringer? 

Svar: Den røde tråden hos meg er: 1) Jeg faller ikke så fort for kvinner. Jeg går ikke etter hvem som helst men kan heller være litt tilbaketrukken. Men når jeg faller, så faller jeg skikkelig for dem. 2) Jeg tror jeg har iboende noen barndomstraumer med emosjonelt fraværende foreldre og mye alenehet som barn. Så jeg har nok en eller annen form for "usikker" eller "utrygg unnvikende" tilknytningsstil.  Og har nok en tendens til å tiltrekke meg - og bli tiltrukket av tilsvarende. Eller noe sånt. Er ikke ekspert. 

Jeg tenker jeg må lære av dette. Må kanskje være mer disiplinert og holde meg unna kjærester/damer fremover og lære meg å leve alene. Jeg har veldig få år som singel bak meg. Stort sett alltid vært i forhold pluss et langt ekteskap. Jeg klarer meg kjempefint alene både økonomisk, praktisk og på alle måter. Har det fint.  Men har ikke lyst til å leve alene. Jeg trenger ikke hushjelp. Jeg ønsker meg et trygt forhold med mye kjærlighet.  Men det er vel nettop det som gjør meg sårbar da. 

Dette ble personlig. Men er det noe å lære av dette for andre, så er jo det fint. 

Anonymkode: 8c8fa...c94

Jeg skjønner veldig godt hva du mener her.

Nå er jeg i langvarig forhold selv - men jeg ser noen røde tråder hos meg selv i alle relasjoner.

Jeg kan si tydelig ifra - MEN - dersom enielte personer fortsetter sånn her og der så skjer noe jeg ikke kan sette fingeren helt på. 
 

Nesten så man drar ut prosessen med å droppe enkelte vennskap/relasjoner fordi man føler seg «insignifikant» og der dras jeg rett tilbake til oppvekst. Og blir litt handlingslammet, eller: lar det skure fordi gudene vet hvorfor. 
 

Ikke vært i slike relasjoner du beskriver, men heller ikke sikkert jeg hadde lukka kapittelet så raskt som en burde 🤷‍♀️

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For min egen del ønsker jeg et godt liv sammen med en god dame. At jeg ikke nødvendigvis treffer på første, andre eller tredje er ikke problemet. Ser heller styrke i å gå fra et forhold jeg ikke trives i, fremfor svakhet i å falle for en som viser seg å ikke være så bra. Jeg velger jo å gå nettopp fordi jeg er trygg på mine egne grenser, og vet hva jeg vil ha og trenger. 
Dessverre er det ikke nødvendigvis slik at man kan vite alt dette før man har vært kjærester en stund. Ofte kommer følelsene før det i det hele tatt er grunnlag for det… gjør det ikke?

Anonymkode: 34d90...26c

Til det siste: jo, som regel.

Men jeg må si at i endel tilfeller hos bekjente så brølte de kokrøde flaggene all the way. 

[AnonymBruker]

hanfranord skrev (17 timer siden):

Ble utnytta og dratt ned. I en del forhold. Takk gud før at æ kasta dem på dør. Nå sammen med the same soul 

Blir det noe pilsing da?

Anonymkode: fa777...7b4

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (19 minutter siden):

Til det siste: jo, som regel.

Men jeg må si at i endel tilfeller hos bekjente så brølte de kokrøde flaggene all the way. 

Jeg har nok mine røde flagg også. Om jeg skal finne en dame som ikke har et eneste rødt flagg, da vil jeg nok forbli singel resten av livet. Jeg ser ikke etter røde flagg, men ting som gjør et forhold uaktuelt. Røde flagg takler jeg fint så lenge de ikke havner i den andre kategorien. Blir jeg behandlet bra, og har det godt med en dame så ser jeg ingen grunn til å gå fordi hun som meg er et vandrende rødt flagg

Anonymkode: 34d90...26c

[iadnuyh]

Etter første forhold blir en formet sammen med en annen og viser hvem « jeg er» så kan  forholdet ta slutt😳???
I andre runde er det vanskeligere da de fleste har gjort unna første runde med de erfaringene det innebar.
Ut å speide, «finner», alt er spennende og bra en stund så blir de fleste til den de var i første forhold, da stikker den som søker noe bedre. Årsak: interesser, vaner, uvaner og hva man forutsetter og forvente.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Håper du tok igjen på han.

Anonymkode: 41880...4ca

Hvorfor det? Når du går forbi en hundebæsj som stinker, plukker du den opp, kjefter på den og gnir deg inn med den? Nei. Du går forbi og glemmer den. Akkurat slik bør man behandle sånne menn. Gå forbi som om han var en hundebæsj.

Anonymkode: 338b1...4d5

[Sphere]

AprilLudgate skrev (11 timer siden):

Bare av interesse:

Det er jo enkelt å skjønne at man ikke orker slikt.

Men dere - menn i denne tråden da - som har FLERE partnere med slik atferd:

Hva er den røde tråden hos dere selv tenker dere?

For endel kvinner tror jeg kald/varm oppleves som lim. Så de fanges i nettet av det. 
 

Selv tror jeg at jeg har en underliggende tendens grunnet omsorgssvikt i barndom til å utad sette «liksomgrenser», men så stopper det der. Ergo fort gjort å havne i en relasjon hvor man stikker hodet i sanda fordi konfliktsky (sikkert noe galt med meg-tamkegang). 
 

Så - hva tror du/dere med gjentskende dårlige erfaringer? 

Den røde tråden hos mange menn er skammen i det å ikke klare å holde på forholdet/familien. Det er jo en del menn som tolererer alt for mye for å holde alt samlet. Og den har jeg kjent på selv også. I tillegg er det jo slik at mye skjer så sakte og gradvis at man plutselig sitter der og lurer på hva pokker som skjedde. Det viktigste er jo å ta læring av slikt. Ikke bare finne ut hvordan man vil ha det, men også hvordan man IKKE vil ha det. Jeg er heller for rask med å komme meg ut av et potensielt destruktivt forhold, enn å gjennomgå lignende igjen.