Føler meg dum, fungerer ikke i hverdagen, men IQ test tilsier noe annet.

[AnonymBruker]

Har du vurdert å ta utdannelse slik at du kan få en jobb hvor du får brukt intellektet ditt litt mer, med en mer forutsigbar arbeidshverdag og mindre kontakt med andre mennesker? Mange som omskolerer seg midt i livet, og du har jo masse erfaring som kan være nyttig i andre sammenhenger også  Dersom du er teoretisk sterk kan det å studere dessuten gi mye mestringsfølelse og selvtillit! 

Jeg skriver dette fordi jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt. Jeg sliter også med angst og overtenking, mistenker jeg er litt på spekteret, men ikke nok til å få diagnose (ble grundig utredet da jeg var yngre siden jeg mistrivdes på skolen.) Har hatt flere jobber som innebærer mye kontakt med andre mennesker (skole, hotell, kundeservice) og endte med å føle meg slik du beskriver - utmattet og håpløs,  Jeg håndterer dårlig at mange forskjellige folk har ulike krav til meg 

Anonymkode: 39abb...712

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 14.52):

Har du vurdert å ta utdannelse slik at du kan få en jobb hvor du får brukt intellektet ditt litt mer, med en mer forutsigbar arbeidshverdag og mindre kontakt med andre mennesker? Mange som omskolerer seg midt i livet, og du har jo masse erfaring som kan være nyttig i andre sammenhenger også  Dersom du er teoretisk sterk kan det å studere dessuten gi mye mestringsfølelse og selvtillit! 

Jeg skriver dette fordi jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt. Jeg sliter også med angst og overtenking, mistenker jeg er litt på spekteret, men ikke nok til å få diagnose (ble grundig utredet da jeg var yngre siden jeg mistrivdes på skolen.) Har hatt flere jobber som innebærer mye kontakt med andre mennesker (skole, hotell, kundeservice) og endte med å føle meg slik du beskriver - utmattet og håpløs,  Jeg håndterer dårlig at mange forskjellige folk har ulike krav til meg 

Anonymkode: 39abb...712

Ekspander  

publiserte før jeg ble ferdig å skrive - en jobb med mye menneskekontakt ble altfor stressende og uforutsigbart for meg. Med litt hjelp fra psykolog har jeg kommet meg gjennom høyere utdannelse og har i dag en jobb hvor jeg får brukt evnene mine uten å bli fullstendig tappet for energi. Jeg har komplekse og varierte oppgaver, men lite stress og få distraksjoner. Uten dette tror jeg ikke at jeg hadde klart å fungere i arbeidslivet. 

Anonymkode: 39abb...712

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 10.45):

Har nevnt begge diagnoser for fastlegen, men han er ikke enig… Gikk til psykolog for noen år siden, nevnte det der også, men ble ikke hørt der heller. Den gang fikk jeg diagnosen engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse.

🌼

Anonymkode: 0775e...086

Ekspander  

Sa de hvorfor du ikke kan ha ADHD?

Jeg sier ikke at du har ADHD. Jeg kan ikke vite det. Men jeg kjenner meg igjen i innlegget ditt.  Da jeg gikk til lege og psykolog var det ingen av dem som nevnte at det kunne være ADHD.  Men noen år senere gikk jeg til psykolog og fikk ADHD-diagnosen. 

Igjen, jeg sier ikke at du har ADHD. Men om jeg var deg ville jeg lest meg litt opp om diagnosen og sjekket om den kan være aktuell. I tillegg ville jeg sjekket alternative diagnoser. Det er flere diagnoser som ligner på hverandre. 

Nå er ikke diagnoser i seg selv viktig, men det handler om å prøve å finne ut hva som gjør at du har det slik og å finne ut hva som kan gjøres for å at du skal få det bedre. 

Nå ordnet ikke alt seg for meg med ADHD-diagnosen eller medisiner. Men jeg fikk det bedre. 

Anonymkode: 5c0ea...765

[AnonymBruker]

Syns alle får skyhøy IQ når de tar de testene på nett. Så ville ikke lagt et gram av vekt på hva de sier. 

Anonymkode: 29337...c46

[AnonymBruker]

Dumme mennesker skjønner ikke at de er dumme. De er svært bastante og bedrevitende og eier ikke selvinnsikt, de er ikke i stand til å se sine egne feil og begrensninger.

Mennesker som evner å være selvkritiske har selvinnsikt, altså er de ikke dumme. Men det høres ut som du er altfor selvkritisk, kan det ha noe med angsten din å gjøre? Sliter selv med unnvikende personlighetsforstyrrelse, og har en stygg evne til å nedvurdere meg selv ekstremt.

Anonymkode: eb8f3...4ee

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 10.12):

Jeg har mye angst, overtenker og kjenner på ekstremt mye indre uro. Jeg har lav utdannelse, og kun jobbet i barnehage hele livet (i ca 25 år).

Taklet ikke jobben lenger, for mye støy, stress og kaos, ble tilslutt helt utmattet. Nå går jeg på aap og har begynt å jobbe litt som vikar på sykehjem og tørker rumper. (Satt på spissen selvfølgelig, mange hyggelige relasjoner her).

Men jeg føler meg dum, evneveik rett og slett. Føler det er mye informasjon i ny jobb, føler jeg ikke mestrer og kjenner på fullstendig kaos i hodet. Tenker det må være noe galt i topplokket.

Så har derfor tatt noen sånne Mensa tester på nett😅 (dette er jo ikke en fullskala test, men den indikerer jo et nivå), og jeg får resultater mellom 125 og 133.

Med andre ord, skulle nesten tro jeg var smart🤣 Det er jeg dog ikke. Og nå sitter jeg her, midt i livet, og ikke duger til noe som helst.

Hvordan komme seg videre, smart eller ei? Noen som kjenner seg igjen?

🌼

Anonymkode: 0775e...086

Ekspander  

TS, du er helt sikkert smart nok. Jeg tror du er i en feil jobb. 

Du sier selv, at du har mye angst og blir fort stresset av for mye støy, stress og kaos. Når du er stresset, takler du ikke å ta imot ny informasjon, og kjenner på fullstendig kaos i hodet. Det er ikke på noen måte en tegn på verken dumhet eller intelligens, men det er dine personlige egenskaper. Tenk litt gjennom, hvilken jobb kan passe deg. Det er omtrent det første de spør, er det ikke, i arbeidsvalg, "hvordan takler du stress". Vel, du takler ikke, så du trenger en jobb med et rolig miljø. Og igjen, det er verken ulempe eller fordel - det er bare sånn du er. Jeg vil påpeke det flere ganger fordi det virker for meg at du baserer din selvtillit på å måle deg for mye mot andre, men kan du heller prøve å tenke gjennom hva er dine styrker og hva er du god på. 
Ja, de som takler stress bra, kan like godt ha andre sider av det som ikke er like positive, de vil f.eks. kanskje ikke takle så godt rolig, rutinepreget arbeid. 

Men altså, selv om helsevesenet er ikke noe for deg, det finnes massevis av jobber der du kan trives. Når du er 25, så er ikke det litt sent med utdannelse heller. Umiddelbart tenker jeg at alt fra arkivar, bibliotekar, regnskap og saksbehandling kan være aktuelle jobber. Og uten utdannelse, fastejobb i butikk, også dagligvarebutikk, som er på dagtid 7-15 er ofte ganske rolig og rutinepreget. Men ikke bare se på typisk "kvinnejobber". Hva med trikkfører, togfører, lastebilfører osv? Det er en jobb der du er storstett alene, takler du det bra? Hvordan takler du å konsentrere deg over lengre periode, men i total ro? 

Uansett, vi alle her kan bare gjette, men du må tenke selv hva er dine styrker, og finne noe som passer deg. Og det finnes helt sikkert. Og husk at alle er forskjellige, det gjelder å finne egen verdi, noe du trives med, det nytter ikke å måle seg med andre hele tiden. 

Anonymkode: 40138...fab

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg meg veldig godt igjen i.  Ble nylig utredet for ADHD. Da fant jeg også ut at jeg har høy intelligens. Det er veldig frustrerende å føle at hodet går på tomgang og at man ikke får utnyttet potensialet på grunn av disse utfordringene. Jeg sliter mye med å levere jevnt og trutt og å jobbe under press blandt annet. Alle jobber innebærer forventning om oppmøte til bestemte tider, tidsfrister, jevnt arbeidstrykk, informasjonsflyt osv. alt dette sliter jeg med å holde oversikt over og jeg blir helt overveldet. I tillegg til at jeg er veldig sensitiv for sansestimuli. De økonomiske konsekvensene er utrolig deprimerende.

Anonymkode: 3e396...b19

[AnonymBruker]

Ts, håper du leser dette.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Scorer også rundt 130 på iq testene til Mensa, men «får ikke til noe». Er skoleflink, men så stokker det seg. Roter og tuller, har mye angst.

Fikk endelig diagnosen «uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse» som 35-åring. Det vil si at jeg er et sted på speketeret, men maskerer godt og er såpass «satt» at de ikke helt klarer å sette en Aspergerdisgnose (selv om det mest sannsynlig er det). 

Jeg fikk utredning etter å ha utredet meg selv hjemme. Leste meg godt opp på autisme hos kvinner og kom med sterke argumenter til legen med tidslinje helt fra jeg var barn. Først da ble jeg tatt på alvor og fikk utredning på dps. Nå har utrolig mange brikker falt på plass. Jeg er ikke dum, men jeg er annerledes og har redusert inntektsevne på grunn av dette. Diagnosen utløste masse tilrettelegging og jeg fikk AAP. Jobber nå en liten prosent, men blir sannsynligvis delvis ufør. Men, nå håndterer jeg livet! 

Ikke gi opp før hver stein er snudd! Om det ikke er nevrodivergens, så ikke gi deg på å få den hjelpen som er riktig for deg.

Anonymkode: bea65...5c6

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 24.2.2025 den 9.11):

TS, du er helt sikkert smart nok. Jeg tror du er i en feil jobb. 

Du sier selv, at du har mye angst og blir fort stresset av for mye støy, stress og kaos. Når du er stresset, takler du ikke å ta imot ny informasjon, og kjenner på fullstendig kaos i hodet. Det er ikke på noen måte en tegn på verken dumhet eller intelligens, men det er dine personlige egenskaper. Tenk litt gjennom, hvilken jobb kan passe deg. Det er omtrent det første de spør, er det ikke, i arbeidsvalg, "hvordan takler du stress". Vel, du takler ikke, så du trenger en jobb med et rolig miljø. Og igjen, det er verken ulempe eller fordel - det er bare sånn du er. Jeg vil påpeke det flere ganger fordi det virker for meg at du baserer din selvtillit på å måle deg for mye mot andre, men kan du heller prøve å tenke gjennom hva er dine styrker og hva er du god på. 
Ja, de som takler stress bra, kan like godt ha andre sider av det som ikke er like positive, de vil f.eks. kanskje ikke takle så godt rolig, rutinepreget arbeid. 

Men altså, selv om helsevesenet er ikke noe for deg, det finnes massevis av jobber der du kan trives. Når du er 25, så er ikke det litt sent med utdannelse heller. Umiddelbart tenker jeg at alt fra arkivar, bibliotekar, regnskap og saksbehandling kan være aktuelle jobber. Og uten utdannelse, fastejobb i butikk, også dagligvarebutikk, som er på dagtid 7-15 er ofte ganske rolig og rutinepreget. Men ikke bare se på typisk "kvinnejobber". Hva med trikkfører, togfører, lastebilfører osv? Det er en jobb der du er storstett alene, takler du det bra? Hvordan takler du å konsentrere deg over lengre periode, men i total ro? 

Uansett, vi alle her kan bare gjette, men du må tenke selv hva er dine styrker, og finne noe som passer deg. Og det finnes helt sikkert. Og husk at alle er forskjellige, det gjelder å finne egen verdi, noe du trives med, det nytter ikke å måle seg med andre hele tiden. 

Anonymkode: 40138...fab

Ekspander  

Dette er et veldig velmenende og positivt innlegg, men jeg føler at du ikke helt forstår hvordan det er å virkelig ikke takle stress og hvilke muligheter som finnes i dagens samfunn. Jeg tittet nettopp innom en jobbannonse for bibliotek. Der står det må tåle høyt arbeidspress, trives med masse mennesker rundt seg og arrangere masse forskjellige aktiviteter som ikke har noe med bøker å gjøre. Det er jo en helt annen jobb i dag enn det det en gang var. Selv sliter jeg med å konsentrere meg på et bibliotek og vill antageligvis ikke greid å konsentrere om å søke opp en bok i et sånt miljø. Maskinfører eller sjåfør er også for stressende, mange ting som skjer samtidig og raske beslutninger. Jeg gjør mange feil i personbil, så det egner seg ikke for meg. Mulig ts har bedre funksjonsnivå. 

Anonymkode: 3e396...b19

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 14.58):

publiserte før jeg ble ferdig å skrive - en jobb med mye menneskekontakt ble altfor stressende og uforutsigbart for meg. Med litt hjelp fra psykolog har jeg kommet meg gjennom høyere utdannelse og har i dag en jobb hvor jeg får brukt evnene mine uten å bli fullstendig tappet for energi. Jeg har komplekse og varierte oppgaver, men lite stress og få distraksjoner. Uten dette tror jeg ikke at jeg hadde klart å fungere i arbeidslivet. 

Anonymkode: 39abb...712

Ekspander  

Utfordringen når man har slitt med dette hele livet er kanskje at man ikke har karakterer til å komme inn på et studie som kan føre til en passende jobb. Til tross for at man er smart nok til å komme seg igjennom det. Så hvordan kom du inn? Kan man søke på noe særskilt kvote eller noe?

Anonymkode: 3e396...b19

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 10.12):

Jeg har mye angst, overtenker og kjenner på ekstremt mye indre uro. Jeg har lav utdannelse, og kun jobbet i barnehage hele livet (i ca 25 år).

Taklet ikke jobben lenger, for mye støy, stress og kaos, ble tilslutt helt utmattet. Nå går jeg på aap og har begynt å jobbe litt som vikar på sykehjem og tørker rumper. (Satt på spissen selvfølgelig, mange hyggelige relasjoner her).

Men jeg føler meg dum, evneveik rett og slett. Føler det er mye informasjon i ny jobb, føler jeg ikke mestrer og kjenner på fullstendig kaos i hodet. Tenker det må være noe galt i topplokket.

Så har derfor tatt noen sånne Mensa tester på nett😅 (dette er jo ikke en fullskala test, men den indikerer jo et nivå), og jeg får resultater mellom 125 og 133.

Med andre ord, skulle nesten tro jeg var smart🤣 Det er jeg dog ikke. Og nå sitter jeg her, midt i livet, og ikke duger til noe som helst.

Hvordan komme seg videre, smart eller ei? Noen som kjenner seg igjen?

🌼

Anonymkode: 0775e...086

Ekspander  

Det er jo normalt å føle på stress og kaos når man skifter jobb etter 25 år...
Hvorfor har vi blitt ås redde for helt normale ting?
Ingen kan alt i en ny jobb, og når man er vant til å meste inn og ut, så ER det ubehagelig å oppleve at man ikek mesterer. Selv om det er HELT naturlig når ting er nytt. Vær ærlig på å være ny, sørg for å stille spørsmålene, være deltagende for å komme raskt inn i ting, ikke vær redd for å gjøre feil (altså, ikke medisin-dose-feil - følg prosedyrer og rutiner!!) eller at ting ikke blir perfekt. Det er sånn det er mens man lærer. Men selvsagt tar dette mye lenger tid som vikar som bare en innom innimellom. Har du vurdert å jobbe MER i en slik jobb, så du kommer mer inn i ting, så vil det faktisk føles bedre! Alle jobbskifter er slitsomme i begynnelsen, nesten uansett. Du er ikke dum, dette skjer med absolutt alle på et eller annet vis.

Anonymkode: ec4ed...b4f

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 24.2.2025 den 9.49):

Dette er et veldig velmenende og positivt innlegg, men jeg føler at du ikke helt forstår hvordan det er å virkelig ikke takle stress og hvilke muligheter som finnes i dagens samfunn. Jeg tittet nettopp innom en jobbannonse for bibliotek. Der står det må tåle høyt arbeidspress, trives med masse mennesker rundt seg og arrangere masse forskjellige aktiviteter som ikke har noe med bøker å gjøre. Det er jo en helt annen jobb i dag enn det det en gang var. Selv sliter jeg med å konsentrere meg på et bibliotek og vill antageligvis ikke greid å konsentrere om å søke opp en bok i et sånt miljø. Maskinfører eller sjåfør er også for stressende, mange ting som skjer samtidig og raske beslutninger. Jeg gjør mange feil i personbil, så det egner seg ikke for meg. Mulig ts har bedre funksjonsnivå. 

Anonymkode: 3e396...b19

Ekspander  

Jeg innrømmer at jeg ikke kan så mye om TS, og kastet bare noen forlag oppi lufta, men her tror jeg det er du som er for mye påvirket av din egen situasjon.
Vi vet at TS har arbeidsevne, hun er tross alt 25 år og har allerede jobbet i mange år, og har både jobbet i en barnehage og på et sykehus - de plassene som må jo da sannelig være av de mest både mest bråkete og stressfulle, der man står for ansvar av mange andre mennesker. Det skal ikke være vanskelig å finne mindre stressende arbeidsplasser, hvis det er nettopp antall mennesker hun må ha ansvar for i sin daglige jobb, som er stressfaktor her. 

Nei, jeg ville ikke umiddelbart tenkt diagnose. Jeg kjenner meg mye igjen i det TS skriver, men jeg er i full jobb, og har vært det i 20+ år. Men jeg vet at jeg heller ikke ville trives på slike arbeidsplasser som TS nevner, mye mennesker på en plass har alltid stresset meg såpass at jeg ikke fungerer. Jeg fungerer helt fint i roligere miljø, bare jeg får lov å konsentrere meg i ro. 

Anonymkode: 40138...fab

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk at du vil trives mye bedre i en kontorjobb enn i en praktisk jobb. Har du vurdert nettstudier i feks programmering? 

Anonymkode: 8d127...c64