Ligger nok litt etter i livet.

[AnonymBruker]

Hei,

Beklager rant, men jeg måtte bare få dette ut. Jeg er en 26 år gammel mann som føler at jeg kanskje ligger litt "etter" i livet.

- Har aldri hatt råd til å ta lappen.

- Mangler ett år til masteren innen ingeniørfag.

- Som voksen har jeg ikke hatt samtale med det motsatte kjønn, siden jeg er sjenert.

- Er introvert og er stort sett alene, bortsett fra når jeg er på skole eller trening.

Jeg har jo veldig lyst på kjæreste og kommer i kontakt med damer på appene. Men jeg ser at de aller fleste jentene på min alder allerede er ferdig med studiene, har bil, leilighet – kort sagt, de har livet sitt på stell. 

Jeg kjenner at jeg ikke "fortjener" en slik kvinne, og blir redd for reaksjonen deres når de eventuelt finner ut at jeg bor i en knøttliten hybel og fortsatt ikke har lappen.

Er det noen andre som har vært i en lignende situasjon?

Anonymkode: b187d...1d3

[AnonymBruker]

Hallo, du er bare 26 år. Hadde dette vært i 1985 hadde det kanskje vært litt krise, men i 2025 er en 26 åring nærmest som en tenåring å regne. Du har ett år igjen av masteren, det går fort! Å kjøre opp til lappen kan gjøres i løpet av et par måneder selv uten tidligere erfaring. Bor du midt i en by? Da er kanskje ikke engang lappen en nødvendighet. Men dersom det er noe du ønsker å gjøre, så råder jeg deg til å ta tak og bare gjøre det. Lykke til!

Anonymkode: e82b5...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei,

Beklager rant, men jeg måtte bare få dette ut. Jeg er en 26 år gammel mann som føler at jeg kanskje ligger litt "etter" i livet.

- Har aldri hatt råd til å ta lappen.

- Mangler ett år til masteren innen ingeniørfag.

- Som voksen har jeg ikke hatt samtale med det motsatte kjønn, siden jeg er sjenert.

- Er introvert og er stort sett alene, bortsett fra når jeg er på skole eller trening.

Jeg har jo veldig lyst på kjæreste og kommer i kontakt med damer på appene. Men jeg ser at de aller fleste jentene på min alder allerede er ferdig med studiene, har bil, leilighet – kort sagt, de har livet sitt på stell. 

Jeg kjenner at jeg ikke "fortjener" en slik kvinne, og blir redd for reaksjonen deres når de eventuelt finner ut at jeg bor i en knøttliten hybel og fortsatt ikke har lappen.

Er det noen andre som har vært i en lignende situasjon?

Anonymkode: b187d...1d3

35 år her, snart 36 Har "bare" studiekompetanse. Har aldri hatt råd til å ta lappen. Ikke at jeg har følt at jeg trenger den i Oslo. Har masse psykiske problemer etter å ha vokst opp i vold. Om jeg føler at jeg ligger etter i livet? ABSOLUTT! Men det hjelper meg ikke å sette meg ned og grine, vel noen ganger så griner jeg, og det varer noen timer før jeg klarer å puste, og begynner å se etter løsninger på problemet. 

Lappen? Trenger du lappen? Jeg hadde satt det på vent og ignorert det for noen år. Sats å gjør deg ferdig med masteren. 😃 Mange av oss bor på knøttliten hybel. Jeg bor på en trang 2 roms med en tenåring. Får jeg gjort noe med det nå? NEI. Om jeg har veldig lyst til å flytte? Ja, men hva kan jeg gjøre for å komme ditt at jeg kan flytte? Hvilke mål kan jeg sette meg som kan tillate meg at jeg kan flytte til noe større og mer sentralt? Er det realistisk i nærmeste fremtid? Nei. Kan jeg øke avdragene på boliglånet mitt og spare penger for å få det til å gå fortere? Ja. Hvor mye kan jeg øke avdragene mine med er hva jeg tester ut nå. Per nå så har jeg 6 år igjen på boliglånet, men jeg spekulerer i å sette det ned til 5 eller 4 år. Har rundt 500.000 igjen. Har veldig lyst til å prøve 4 år, men aner ikke hvor realistisk det er. Opprinnelig så var det på 15 år som da er fullstendig unødvendig. 

Jeg babler litt, men poenget er at dersom du faller sammen med at livet mitt er katastrofe og det er ikke noe poeng uansett så skjer det INGENTING! Du er din viktigste omsorgsperson, støttespiller og det er så verdifullt. Ok, så er ikke livet ditt perfekt nå, men du kan fikse de tingene som plager deg! Problemet er ikke den lille leiligheten, men den evige "ja, men jeg bor i en liten leilighet og alle andre bor i store.. det er så synd på meg." Ok, hvis du er misfornøyd, så hva kan du gjøre med saken? Løsninger, se etter løsninger eller godta at sånn er livet. Jeg bor i en liten leilighet og jeg er STOLT av det. Det er holdningen som gjelder, ikke selve leiligheten. Du må snu tankegangen din og si JEG ER MISFORNØYD, MEN JEG SKAL FIKSE DET JEG ER MISFORNØYD MED! 

Føler jeg det kleint å holde på sånn jeg gjør nå? Det er dritflaut. Flere av de som går i klassen min er født i 2000 og et eller annet. MEN samtidig så er det for å få et bedre liv. Jeg kan sitte her inne og synes synd på meg selv for at jeg ikke studerte som 20-åring, jeg kan være bitter og sur for at jeg fikk de foreldrene jeg fikk, eller jeg kan gå ut og studere nå. 

Selv så har jeg fått mange dører slengt i trynet. Åh, har du barn? Kan ikke bli noe seriøst med en som deg. Åh, damer i din alder duger kun til sex og ikke forhold. Åh, du er heit asså og jeg kunne pult deg skamløst, men faen ass gidder ikke forhold. Og jeg blir litt sånn jajajaja, jeg vil ha forhold, kjæreste, samboer. Kjøttmarkedet på Tinder er bare slitsomt og deprimerende. Det gjorde meg rett og slett vondt å være der. Men inntrykket jeg har fra andre siden er dersom du er en anstendig, god og oppegående mann så løper kvinner ned døren din (i hvert fall i den aldersgruppen jeg er i).  

Anonymkode: 6dcf9...bf0

[Okapi]

Det er ganske mange av oss som henger etter på mange måter, sånn objektivt sett. Selv fikk jeg min første kjæreste da jeg var 25, droppet ut av lektorutdanningen og har aldri fullført masteren, fikk først kjøpt hus da jeg var 38, og jeg vil aldri kunne "ta igjen" mine jevnaldrende. Sånn sett kan du vel si jeg har hengt etter hele livet, og mange dører er nå lukket. På den annen side, hva har jeg å tjene på å gruble over det, skamme meg over det eller stresse over det?

Hvis jeg var deg, ville jeg lagt av meg konseptet "fortjener". Det er en idé basert på stolthet og skam, som har veldig liten verdi i det virkelige liv. Du får verken jobb, kjæreste eller venner fordi du fortjener det, du får det fordi de har tillit til deg og dine evner, synes du er tiltrekkende, og ålreit å være sammen med.

[AnonymBruker]

Først: nå som du har et år igjen av studiet ville jeg gjort alt for å bli mer sosial blant studentene, verv, fester, konserter eller annet du kan komme på. Ikke apper.

Det er nå du har sjansen til å utvide nettverket ditt og treffe damer på egen alder og i samme situasjon som deg.

Lappen kan du ta senere😊

Anonymkode: 9588d...5c1