Venninne snakker så mye om sykdom. Si i fra?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er selv kronisk syk, og liker ikke å bli spurt ut.  Det har ført til at jeg har meldt meg ut av alt og kuttet kontakten.  Det var lenge slik at venninnene nærmest presset meg for å få vite om sykdommen, plagene og begrensningene i min hverdag, for så å komme etterpå og klage på hvor selvopptatt jeg var.  

Anonymkode: 82e96...e3c

Uff dette er leit. Har dessverre opplevd lignende😬Jeg fokuserer ikke mye på egen sykdom, men svarer når folk spør. Og forklarer gjerne hvorfor jeg ikke blir med på ting. For så å bli beskyldt for å være pessimistisk og selvsentrert🥱

Anonymkode: d6e6b...b2e

[AnonymBruker]

Til gode venner mener jeg at du skal kunne si fra. Evt hør på sykdomsprat fem minutter, før du sier "nei, nå prater vi heller om noe hyggelig".

Jeg er ufør, på din alder, og hater å prate om min sykdom. Kan godt høre andre klage en kort stund. Når jeg endelig klarer å treffe venner/gjøre noe sosialt, så er det siste jeg vil å prate om min eller andres sykdom.

Jeg var forresten litt lik deg da jeg hadde små barn og var i full jobb 🙂. Hadde ikke lyst til å bare prate om alt som hadde med baby eller barn å gjøre. Ville prate om "voksne" ting 🙂. Husker at vi var en gjeng som trillet sammen daglig i permisjonstiden, og at jeg fikk fnatt av at det kun skulle prates om babyer 🙂

Anonymkode: df82f...173

[Daria]

Det er het greit å si fra, men gjør det på en pen måte - det er ikke sikkert hun er klar over at hun snakker så mye om det. Jeg snakker sikkert mer om helsa enn jeg tror, rett og slett fordi det tar opp så mye av tiden og fokuset mitt.

Å snakke mye om ett tema og ett aspekt ved sitt eget liv kan være slitsomt å høre på for andre uansett, men samtidig tenker jeg at litt skal man også tåle av venner. Det er ikke lite ungesnakk jeg har fått høre gjennom årene og begrenset hvor interessant jeg synes det er, men jeg skjønner jo at det er en stor og viktig del av livet til vennene mine.