Gå til innhold

Venninne snakker så mye om sykdom. Si i fra?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg nærmer meg 50, og med skrekk merker jeg at mine venner snakker mer om sykdom og kropp. Særlig en venninne som har diverse plager. 

Jeg synes det er drepen å høre på. Av og til, javisst. Men nå får jeg vite om plager, fordøyelse og legebesøk og medisiner etc hver eneste gang jeg treffer henne. 

Jeg er helsepersonell, så på den ene siden er jeg vant til å høre slikt, på den andre siden får jeg mer enn nok av det på jobb. 

Som småbarnsmor var jeg direkte om at jeg syntes snakk om trøtthet fra andre småbarnsforeldre kunne være kjipt å høre om. Men denne sykdomspraten synes jeg er vanskeligere å ta opp. 

Er det noen som har tatt opp at venner snakker mye om tema som er lite interessant? Hvordan gikk det? 

Anonymkode: f7b66...493

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Munnen renner over av det hjertet er fullt av sies det. Så venninnen din er kanskje veldig bekymret for helsa si? 

Det betyr at hun også kanskje er veldig sår på kommentarer, eller kanskje hun trenger enn liten vekker. Siden du er helsepersonell er det ganske greit å bare si- I dag orker jeg ikke mer helseprat, jeg har fått det helt i halsen på jobb i dag! Du må si det som om temaet helse er problemet og ikke hun  Og så bytte tema til - har du lest en god bok i det siste f eks? Også holde fast på det hver gang dere møtes, kan hende hun justerer seg etter hvert. 

Anonymkode: 3f161...26f

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg er selv syk men gir innimellom beskjed om at jeg orker ikke mer sykdomsprat😅Jeg er usikker, men tror det handler om at andre automatisk tror jeg synes all sykdomsprat er interessant-basert på eget liv. Yikeeees. Livet rommer SÅ mye annet. Og det sier jeg, som er delvis sengeliggende😅🧐

Anonymkode: d6e6b...b2e

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Takk for svar.. 

Dere bare sier det rett ut? 

Jeg tror min yrkesbakrunn blir en hemsko for meg. Det er så uvant å ikke vise empati og forståelse for slikt snakk. Kan skje nærmest på automatikk. Hører meg gi omsorg og forståelse 

Blæh, må manne meg opp. Blir så sliten av å snakke om det på fritid fordi det gir meg ingenting. Og fordi jeg selv ikke deler slikt tror hun sikkert jeg alltid er i topp form.

Anonymkode: f7b66...493

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du kan gjerne finne en litt avvæpnende, humoristisk måte å si det på, så det ikke blir for krasst? eks «nei nå må jeg koble ut jobb, og dermed alt helserelatert»☺️

Anonymkode: d6e6b...b2e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du kan gjerne finne en litt avvæpnende, humoristisk måte å si det på, så det ikke blir for krasst? eks «nei nå må jeg koble ut jobb, og dermed alt helserelatert»☺️

Anonymkode: d6e6b...b2e

Godt forslag, må si noe slikt!

Anonymkode: f7b66...493

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hun har helt sikkert behov for å lufte det litt med en venninne. Går helt sikkert mye å tenker på dette alene. 

Anonymkode: 2f997...cd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun har helt sikkert behov for å lufte det litt med en venninne. Går helt sikkert mye å tenker på dette alene. 

Anonymkode: 2f997...cd7

Det kan hende. Men det kan ikke bli med meg. Hun har en kronisk plage. Jeg hadde kanskje tenkt annerledes om det ikke var kronisk 

Anonymkode: f7b66...493

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det kan hende. Men det kan ikke bli med meg. Hun har en kronisk plage. Jeg hadde kanskje tenkt annerledes om det ikke var kronisk 

Anonymkode: f7b66...493

Jeg skjønner. Jeg ville synes det var synd at jeg aldri kunne luftet mine tanker om noe jeg hadde fått permanent. Litt av vennskapet tenker jeg. Men alltid gjøre det er urimelig da. 

Anonymkode: 2f997...cd7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner. Jeg ville synes det var synd at jeg aldri kunne luftet mine tanker om noe jeg hadde fått permanent. Litt av vennskapet tenker jeg. Men alltid gjøre det er urimelig da. 

Anonymkode: 2f997...cd7

Tenker du det er ok å lufte slikt hver eneste gang man treffes..? 

Anonymkode: f7b66...493

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kronisk plage og noe som er periodevis. For meg så har det å snakke om sykdommen min, har stor familie og mange som bryr seg ført til at jeg fokuserte for mye på det. Så jeg sier heller ifra at det går bra, eller opp og ned, men la oss heller snakke om noe annet. Min erfaring er at jo mer jeg fokuserer på sykdommene jo mindre livsglede får jeg og det er dreper energien min. Det kan hende at hun har kommet inn i spiral eller er veldig opphengt i sine plager og føler for å snakke om det, men det betyr jo ikke at det er det beste for henne. Du skal heller ikke bruke opp din energi på å høre på det, så synes du helt fint kan si ifra på en fin måte. Eventuelt motivere til andre samtaleemner eller aktiviteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ja, du kan si i fra. Du skal ikke føle deg som en "søppelbøtte" for hennes problemer. Vet at det ikke er et pent begrep men jeg setter det på spissen. Etter et 10 langt vennskap med en kronisk deprimert person har jeg valgt å distansere meg. Jeg forklarte det slik at jeg blir preget av å høre mye om hans helseproblemer, og at siden jeg jobber med syke pasienter blir det belastende for meg å hele tiden høre om at han er syk. (Snakker f.eks. mye om å avslutte livet sitt).

Anonymkode: 2bae0...a64

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Si ifra!

Jeg har hatt denne samtalen med et par gode venninner fordi vi begge falt i den fella at vi ble snakkende mye om sykdom, overgangsalder og plager. Vi tok oss i det! Det hjelper tross alt lite og det er ikke bra å fokusere på negative ting.

Etter det ler vi mer av oss selv og holder alvorssamtalene korte.

Anonymkode: 2631c...6b1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Takk for svar alle. 

Dette engasjerer meg nok litt ekstra fordi jeg frykter at det bare blir mer og mer sykdomsprat når jeg og de rundt meg blir eldre. 

Jeg har sett familiemedlemmer gå fra å diskutere politikk, til å fortelle om avføring til sine barnebarn. Og har jobbet med eldre og hørt hvordan diagnoselista presenteres etter at de forteller navnet sitt.

Men ja, ingen tvil om at jeg må ta det opp. Det er litt ironisk, men hun har selv klaget over sykdomsprat fra andre med lik diagnose som hun har 

Anonymkode: f7b66...493

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar alle. 

Dette engasjerer meg nok litt ekstra fordi jeg frykter at det bare blir mer og mer sykdomsprat når jeg og de rundt meg blir eldre. 

Jeg har sett familiemedlemmer gå fra å diskutere politikk, til å fortelle om avføring til sine barnebarn. Og har jobbet med eldre og hørt hvordan diagnoselista presenteres etter at de forteller navnet sitt.

Men ja, ingen tvil om at jeg må ta det opp. Det er litt ironisk, men hun har selv klaget over sykdomsprat fra andre med lik diagnose som hun har 

Anonymkode: f7b66...493

Folk flest snakker om det som opptar de i livet. Hvis de skal oppdatere venner om hva som har skjedd siden sist, da er det jo naturlig å dele sånne ting. Det er jo det et vennskap er, å følge den andres liv. Så når det er din tur til å fortelle hva du har gjort siden sist så kan du fortelle om alt det spennende du driver med. 
 

Eller man velger seg venner med felles interesser.

Anonymkode: 7c4b2...73c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Tenker du det er ok å lufte slikt hver eneste gang man treffes..? 

Anonymkode: f7b66...493

Om du leser det jeg skriver så skriver jeg at å alltid gjøre det er urimelig. 

Anonymkode: 2f997...cd7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er selv kronisk syk, og liker ikke å bli spurt ut.  Det har ført til at jeg har meldt meg ut av alt og kuttet kontakten.  Det var lenge slik at venninnene nærmest presset meg for å få vite om sykdommen, plagene og begrensningene i min hverdag, for så å komme etterpå og klage på hvor selvopptatt jeg var.  

Anonymkode: 82e96...e3c

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma hadde en venninne som var helt allergisk mot å snakke om sykdom. Hun var kjent for å tilnærmet rope "NEI JEG ORKER IKKE SJUGDOMSPRAT" når venninnegjengen var samlet og noen startet opp... Sier ikke at du skal gjøre det, men der har du et eksempel over hvor enkelte ligger på skalaen. 😄 Det fungerte, da!

Anonymkode: d82a9...239

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et spm. Hva er et vennskap om man ikke kan lufte ting? 
 

Dropp henne da om du syne hun er slitsom og har fått plager for livet. 

Anonymkode: 2f997...cd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Bare et spm. Hva er et vennskap om man ikke kan lufte ting? 
 

Dropp henne da om du syne hun er slitsom og har fått plager for livet. 

Anonymkode: 2f997...cd7

Du har jo ikke lest det som står foran - det er snakk om en som alltid snakker om sykdom. Da er det helt ok å si ifra - på en så hyggelig og forsonende måte som mulig, som flere nevner. F.eks. «nå ble det mye sykdomsprat, skal vi ikke snakke om noe annet?» «tror du har godt av å snakke om andre ting», el. Synes du gjør vedkommende en tjeneste ved å si ifra, for ingen orker en som bare snakker om sykdom, og vedkommende risikerer å bli venneløs.

Anonymkode: 35ca9...492

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...