Vanlig å slå seg til ro med første samboer tidlig i 20-årene?

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 14.21):

Litt spesielt å ikke være alene og klare bo for seg selv i noen år før man blir samboer, synes jeg. Flytter rett fra pike/gutterommet og inn med samboer? Klarer man ikke stå på egne bein? Man vet iallefall ikke hva det innebærer å stå på egne bein dersom man lever livet slik, avhengig av foreldre og så avhengig av en kjæreste. Null selvstendighet.

Men det finnes mange mennesker som ikke klarer seg alene. Mange føler seg for svake og sårbare til å leve alene en eneste dag. 

Anonymkode: 158eb...a95

Ekspander  

Jeg møtte mannen min som 21 åring og da hadde jeg bodd alene i nesten 6 år. Og vi flytta heller ikke sammen før etter ett og et halvt år. Og singel hadde jeg vært i flere år før vi møttes.
 

De fleste her skriver da de møttes og ikke når de flytta sammen. Ikke hvor tidlig de flytta sammen 🤷‍♀️

Anonymkode: 9b281...7d7

[AnonymBruker]

Vi er bare i slutten av 30 åra, men de fleste av våre vennepar har vært sammen i 15 ish år, så vil si det er ganske vanlig

Anonymkode: d14f2...1de

[AnonymBruker]

Jeg har det. Ble sammen med samboer når jeg var 20, snart 24 år nå og vi eier hus sammen og er forlovet. Mine venner har ikke gjort det. De har funnet noen, flyttet sammen, slått opp, fått ny kjæreste, flyttet inn med den nye, osv eller fått barn med noen også slått opp 6 måneder senere og så fått ny kjæreste og flyttet inn med de.

 

Anonymkode: 902fd...c38

[AnonymBruker]

I Norge? Nei. Andre land? Ja

Anonymkode: e57c8...dff

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 24.1.2025 den 10.05):

Har du virkelig aldri bodd en eneste måned alene i ditt liv? Og du tror at du er selvstendig?  

Anonymkode: 158eb...a95

Ekspander  

Jeg er i hvert fall voksen nok til å ikke gjøre narr av andre, så modenhet er ikke noe som kommer med denne "bo alene" selvstendigheten, tydeligvis  

Både jeg og mannen har hatt internship internasjonalt gjennom jobb, og har jo da vært alene i ulike land. Jeg mener de som aldri har vært ute av Norge mangler en veldig viktig dimensjon i livet, som man vokser mye på. 

En av mange selvstendige erfaringer jeg har, som du mulig ikke har? 

Anonymkode: b6ffb...64a

[MarianneE]

  AnonymBruker skrev (På 21.1.2025 den 19.45):

I dagens samfunn, er det vanlig at noen som blir sammen når de er 21-22 og flytter sammen, forblir sammen og får barn sammen? At den første og beste nesten er den rette?

 

Anonymkode: 9e699...1c3

Ekspander  

Vi ble sammen da jeg var 18 og han 23 og flyttet sammen da jeg var 21. Nå er vi 46 og 51 og fremdeles sammen så for noen funker det.

[AnonymBruker]

Sammen som 17 og 18, og er nå sammen i det 25. året. Bodde så og si sammen fra 18 år (hjemme hos hverandres foreldre), men flyttet for oss selv fra 19-20. 

Anonymkode: e5870...8cb

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 21.1.2025 den 19.45):

I dagens samfunn, er det vanlig at noen som blir sammen når de er 21-22 og flytter sammen, forblir sammen og får barn sammen? At den første og beste nesten er den rette?

 

Anonymkode: 9e699...1c3

Ekspander  

Ja, slike par finnes. Og ja, jeg er misunnelig på de.

Anonymkode: 292af...169

[askjiir]

  AnonymBruker skrev (På 21.1.2025 den 19.45):

I dagens samfunn, er det vanlig at noen som blir sammen når de er 21-22 og flytter sammen, forblir sammen og får barn sammen? At den første og beste nesten er den rette?

 

Anonymkode: 9e699...1c3

Ekspander  

De skiller seg i 40 årene vil jeg tro

[Sjokolade2922]

Helt normalt

[Vinterjenta]

Nei, sjeldent. Jeg kjenner svært få, kun blant de eldre. Folk forandrer seg og forholdet rakner, i de aller fleste tilfellene har det vært for det beste. 

Kjenner heller flere som angrer seg over lange parforhold fra ung alder av— når førtiårene begynner å nærme seg, skjønner de at de har gått glipp av noe.

[Vinterjenta]

  AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 8.40):

Ikke kast bort de beste årene av livet ditt på et langvarig forhold. 20-årene er den eneste perioden i livet hvor man kan gjøre alle de tingene som gjør livet verdt å leve. De bør brukes på opplevelser, læring, reising, kulturer, sosiale erfaringer, seksuelle erfaringer, prøving og feiling, og å lære deg selv å kjenne. 

Det er nok av tid til å være kjedelig når du blir gammel og 35+. Da kan du du ete fredagstacoen din og se Hver gang vi møtes, og legge deg tidlig. 

Anonymkode: 6a339...b3b

Ekspander  

Dette. 

Nyt livet i 20-årene. Flørt med Per, Pål og Espen. Dra på heisatur med venninner til London. Flytt til et nytt sted og få nye erfaringer kun fordi du har lyst til det. Trenger ikke å bli gammel før tida.

Dessuten er det sunt å leve alene en stund, greie seg selv. Gir deg lifeskills, som kommer godt med når du møter den rette.

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 8.40):

Ikke kast bort de beste årene av livet ditt på et langvarig forhold. 20-årene er den eneste perioden i livet hvor man kan gjøre alle de tingene som gjør livet verdt å leve. De bør brukes på opplevelser, læring, reising, kulturer, sosiale erfaringer, seksuelle erfaringer, prøving og feiling, og å lære deg selv å kjenne. 

Det er nok av tid til å være kjedelig når du blir gammel og 35+. Da kan du du ete fredagstacoen din og se Hver gang vi møtes, og legge deg tidlig. 

Anonymkode: 6a339...b3b

Ekspander  

Synes ikke 20 årene var noe å trakte etter. 30 årene ble bedre og 40 årene har vært fantastiske. Det er ingenting i 20 årene jeg lengter tilbake til, selv om de inneholdt alt du nevner. Helst ville jeg hatt årene fra 35 til 45 i reprise. 

De mest stabile og harmoniske par jeg kjenner møtte hverandre i tenårene eller i 20 årene. 

Anonymkode: ae379...fb6

[AnonymBruker]

  Vinterjenta skrev (På 1.2.2025 den 1.10):

Dette. 

Nyt livet i 20-årene. Flørt med Per, Pål og Espen. Dra på heisatur med venninner til London. Flytt til et nytt sted og få nye erfaringer kun fordi du har lyst til det. Trenger ikke å bli gammel før tida.

Dessuten er det sunt å leve alene en stund, greie seg selv. Gir deg lifeskills, som kommer godt med når du møter den rette.

Ekspander  

Synd at dere søker en partner som trekker dere ned her i livet, i stedet for å løfte dere opp. 

Jeg har reist på venninneturer både i 20- 30- og 40-årene. Jeg har vært på internasjonal utvekskling og internship, med mannen som heiagjeng og støtte. Han har holdt i alt det praktiske hjemme i perioder, mens jeg har fått utvikle meg. Og sammen har vi reist verden rundt. 

Det at vi hele tiden har delt alt fra hus til bil har også gitt en helt annen økonomisk frihet enn om vi skulle hatt to husholdninger i en årrekke før vi traff hverandre. 

Anonymkode: b6ffb...64a

[Vinterjenta]

Er da vel ingen som søker en partner som trekker en ned 😆🙄 

 

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 21.1.2025 den 19.45):

I dagens samfunn, er det vanlig at noen som blir sammen når de er 21-22 og flytter sammen, forblir sammen og får barn sammen? At den første og beste nesten er den rette?

 

Anonymkode: 9e699...1c3

Ekspander  

Er nok ikke så vanlig, men det bør være et mål at man holder sammen i tykt og tynt når man først har flyttet sammen. Og før man velger å få barn, bør man være bombesikker på at man er i et langsiktig forhold.

Men skal man klare det, må man ta ting i riktig rekkefølge og i riktig tempo. Å ha sex på første date og flytte sammen etter tre uker fordi sexen er så deilig, det er den perfekte oppskrift på forhold som ikke vil vare. Man må finne seg en bestevenn. En man har mye til felles med og som man trives sammen med. Først når man har funnet ut av det etter noen måneder, kan man vurdere å etablere felles hjem og begynne med sex.

Anonymkode: 1ea93...55c

[AnonymBruker]

For noen ti-år siden var det nok ganske vanlig. Jeg traff min eks da vi begge var unge studenter og 20 år. Det holdt i over 30 (for det meste lykkelige) år. Jeg angrer absolutt ikke, men ser jo at vi begge var uerfarne; ikke minst når det gjaldt å finne en partner som matchet bedre mht interesser, verdier og personligheter. Forelskelse, kjærlighet, felles prosjekter knyttet til barn, økonomi, karrierer osv. gjorde at vi holdt det gående veldig lenge, men hadde vi vært litt eldre og med mer livserfaring da vi traff hverandre, hadde det nok ikke blitt oss. Jeg tror det er lurt å vente litt, og det gjør nok mange unge mennesker idag..

Anonymkode: 19b81...8d1

[AnonymBruker]

Giftet meg da jeg var 22. er 41 nå. Ikke så uvanlig det vel?😊

Anonymkode: f4710...a5a