Når føler du at kjæresten føles som familie?

[AnonymBruker]

Dere som er i forholdsvise nye forhold (1-3 år, omkring) og fortsatt er særboere, føler dere likevel på et stadium at kjæresten er familie? Hva er det som gjør at man ser på hverandre som familie, og ikke bare kjærester? Når man blir samboere? Når man får felles barn? Eller kan man føle at man er hverandres familie selv om man er særboere uten barn? 

Anonymkode: 26947...584

[AnonymBruker]

Jeg følte nok ikke at mannen var ordentlig familie før vi ble forlovet, og så kjøpte felles bolig.

På det tidspunktet var mitt søsken gift med barn, så det har kanskje noe å si.

Anonymkode: d76c3...713

[AnonymBruker]

Særbo handler mer om voksne folk med hver sine barn, som ikke ser mulighet for å flytte sammen med det første. Kan være avstand, barn med ulike behov som man setter først av hensyn til dem, osv.

Fordi jeg er godt voksen så ser jeg på barna mine som viktigst og min familie. Kjæresten har sin familie. Om vi noen gang flytter sammen vet jeg ikke, vi er 50 så ikke så viktig akkurat nå.

Men er trygg på han og oss.

Anonymkode: 2ba28...1f5

[AnonymBruker]

Vi kjente på det etter 7 mnd.

Vi er alene med særkullsbarn og alle kjente raskt på at vi følte oss "hel" når vi var sammen.

Vi vet det kan virke sprøtt for utenforstående, men både nærmeste familie og venner ser at vi har noe veldig sterkt. Barna er "våre" og jeg og barna hans elsker hverandre akkurat som han anser min sin sitt barn.

Vi har det bare bedre sammen enn hver for oss.

Vi ser etter hus sammen ♥️ 

Anonymkode: f37da...0d3

[AnonymBruker]

Når han var den første jeg ville fortelle om en nyhet.

Anonymkode: 87165...9e1

[AnonymBruker]

Rundt et års tid:) 

Anonymkode: bc720...c58

[AnonymBruker]

Aldri. Heldigvis.

Anonymkode: b2d14...1cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Aldri. Heldigvis.

Anonymkode: b2d14...1cb

Sa enslige Tante Ruth, 57 år med hund. 

Anonymkode: c6db1...6bf

[AnonymBruker]

Ganske tidlig, etter 2-3 mnd etter at vi møttes. Har kjent hverandre i 7 mnd nå. Elsker han og føles utrolig godt å være sammen med han, trygt og naturlig. Føler meg hjemme med han 

Anonymkode: 9e76e...a5d

[AnonymBruker]

Barna er min familie ikke en kjæreste nei. Er man gift eller har barn sammen så snakker vi familie. 

Anonymkode: d82b8...9b2

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2025 den 18.06):

Dere som er i forholdsvise nye forhold (1-3 år, omkring) og fortsatt er særboere, føler dere likevel på et stadium at kjæresten er familie? Hva er det som gjør at man ser på hverandre som familie, og ikke bare kjærester? Når man blir samboere? Når man får felles barn? Eller kan man føle at man er hverandres familie selv om man er særboere uten barn? 

Anonymkode: 26947...584

Når man har lyst til å leve med hverandre og sammen.  Da tenker jeg at det er både kjæreste og familie. 

Endret 23. januar av Irak

[AnonymBruker]

Irak skrev (1 time siden):

Når man har lyst til å leve med hverandre og sammen.  Da tenker jeg at det er både kjæreste og familie. 

Ja dette syns jeg hørtes fint ut. Jeg har ikke barn selv, og er for gammel til å bli mor nå, men ønsker jo likevel at kjæresten min på sikt skal føles som familien min. Han har barn selv, som igjen kanskje kommer til å bli foreldre, og det hadde jo vært leit om han skulle sitter der med en storfamilie på sin side, mens jeg ikke hører til. Har tenkt litt på dette.

Anonymkode: 26947...584

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja dette syns jeg hørtes fint ut. Jeg har ikke barn selv, og er for gammel til å bli mor nå, men ønsker jo likevel at kjæresten min på sikt skal føles som familien min. Han har barn selv, som igjen kanskje kommer til å bli foreldre, og det hadde jo vært leit om han skulle sitter der med en storfamilie på sin side, mens jeg ikke hører til. Har tenkt litt på dette.

Anonymkode: 26947...584

Takk for koselig tilbakemelding 💕 

[AnonymBruker]

Jeg føler det mellom 15-17 hver tirsdag.

Anonymkode: ee5f5...73f

[AnonymBruker]

Kjæresten min sa etter 1,5 år at jeg var familien hans. Ikke eksen som han deler barn med lenger. At for han var jeg hans nærmeste, ikke henne. De to er "familie" kun knyttet sammen av felles barn, noe de vil være for alltid. Men vi to er "familie" fordi vi har et samliv. Særboere for alltid, og begge er utrolig lykkelige og fornøyd med det.

Jeg ble tatt på sengen da han sa at jeg nå var hans familie, men det er gått litt lenger tid, og jeg føler nå at vi er såpass stabile og solide at jeg tør å se på han som min familie også. 

Anonymkode: 0ffee...986

[AnonymBruker]

Formelt ble vi jo familie da vi giftet oss. Men jeg følte at det var oss allerede fra tidlig i forholdet, en dyp følelse av at det er helt rett. 

Men gikk jo en del år før han føltes som nærmeste familie, og enda tettere enn egne foreldre (som jeg har et veldig godt forhold til). Et eksakt tidspunkt på det har jeg ikke. 

Anonymkode: 0c31c...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kjæresten min sa etter 1,5 år at jeg var familien hans. Ikke eksen som han deler barn med lenger. At for han var jeg hans nærmeste, ikke henne. De to er "familie" kun knyttet sammen av felles barn, noe de vil være for alltid. Men vi to er "familie" fordi vi har et samliv. Særboere for alltid, og begge er utrolig lykkelige og fornøyd med det.

Jeg ble tatt på sengen da han sa at jeg nå var hans familie, men det er gått litt lenger tid, og jeg føler nå at vi er såpass stabile og solide at jeg tør å se på han som min familie også. 

Anonymkode: 0ffee...986

Så fint☺️ Ser du og barnet hans på hverandre som hverandres nære familie også? Og når barnet evt får egne barn, blir du en bestemor? Kjæresten min har en stesønn som nå skal bli far. Kjæresten min blir farfar (han har fungert som far for denne gutten, da den biologiske faren er lite til stede). Lurer på hvilken rolle jeg får i det, hva som er naturlig? Kjæresten er del av en storfamilie (inkl eksen og eksens søsken/foreldre) pga felles barn, en storfamilie som nå blir større når nye barn kommer til. Føler jeg står litt på utsiden av det hele foreløpig😅

Anonymkode: 26947...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Formelt ble vi jo familie da vi giftet oss. Men jeg følte at det var oss allerede fra tidlig i forholdet, en dyp følelse av at det er helt rett. 

Men gikk jo en del år før han føltes som nærmeste familie, og enda tettere enn egne foreldre (som jeg har et veldig godt forhold til). Et eksakt tidspunkt på det har jeg ikke. 

Anonymkode: 0c31c...62c

Ja det er jo følelsen rundt det hele som er viktig, at familiefølelsen sikkert gradvis vil føles sterkere og sterkere etterhvert som årene går, uansett om man gifter seg eller ei, eller får barn sammen eller ei.

Anonymkode: 26947...584