Når forelskelsen blir kjørligere? hvordan håndtere at parneren nærmer seg over forelskelsesfasen, men ikke du?

[AnonymBruker]

 

jeg har vært i et 3 måneder langt gjensidig hodestups forelsket forhold. Jeg har møtt en fantastisk mann som ser meg og sier jeg ikke skal dempe meg når han merker det, som sier han liker måten jeg er på og som vil være sammen med meg så mye som mulig. Dette er ukjent farvann for meg siden jeg frem til dette har vært av den evig-single typen som aldri forelsker seg,. Derfor har det dukket opp nye følelser og frykter jeg ønsker jeg trenger tips til å håndtere, samt kanskje noen betryggelser på at dette er normalt.

 følelsen av at et godt kyss /klin bli avsluttet, når man vil kysse mer, en følelse av avvisning? 

følelsen av at  man går fra å ha sex og ha lyst på hverandre hele tiden, til at det skjer en gang hver dag( knyttet også til forrige punkt)

At man selv slutter å ta initiativ fordi man føler seg avspist og ikke vil virke "for mye" selv om han sier jeg ikke er det.

Følelsen av at tviler på at det er sant når han sier han har veldig lyst på deg, fordi du føler du har blitt blokkert tidligere.

Frykten for å være for mye og at parneren skal bli lei av deg, selv om han har sagt at han liker hele deg og ikke vil at du skal dempe egne sider, så man demper seg litt allikevel.

Når man ikke skriver til hverandre hele dagen lenger og man blir redd for at man begynner å bli uinteressant.

Jeg har vært bevisst at denne forelskede perioden er noe som vil gli over i noe annet, noe jeg syns er kjipt, da det virker å ha kommet raskere for han enn for meg.

Er dette ukjent, eller er dette noe som flere kjenner på?

Anonymkode: 5390c...6d6

[AnonymBruker]

Jeg tror det viktigste er at du kjenner på dine følelser og hva du har lyst på og går etter det.

Da jeg møtte kjæresten var vi begge ærlig om at vi ville satse på hverandre. Jeg la ikke lokk på noe om hva som foregikk inni meg. Og da jeg kjente på at jeg elsket han så sa jeg det. Det var ikke viktig at han skulle si det tilbake. Det viktigste var at jeg var tro mot hva jeg følte og kjente på.

Det er så mange som er redd for å utrykke hva de føler for "hva om den andre ikke kjenner på det samme" og så tror de det blir en skjevhet i maktforholdet mellom seg.

Det er så langt fra sannheten.

Selv om jeg elsker kjæresten min så forventer jeg å føle at jeg blir sett, hørt, verdsatt og at jeg er viktig for han. Jeg forventer at ord og handling samstemmer. 

Hadde han ikke behandlet meg godt og jeg kjente på at han ikke ga hele seg til meg eller fikk meg til å føle meg utrygg ville jeg gjort det slutt. 

Men grunnen til at jeg elsker han er nettopp fordi han viste med alt han er at han ønsket meg og oss. Og han kjente på de samme følelsene og overraskende nok sa han at han elsket meg tross jeg trodde det ville ta han litt lengre tid.

Men jeg vil heller gi alt jeg er til en jeg tror er verdt det og ta en sjanse, enn å holde igjen og så går forholdet opp i limingen og så væbli sittende igjen med "Hva om?"

 

Anonymkode: d686b...83c

[AnonymBruker]

Det er kanskje bare spenningsfasen som begynner å gå over, forelskelsesfasen kan fortsatt være sterk selv om det ikke er så spennende lenger. Prøv å stol på ham og prosessen. 

Anonymkode: cad62...ca4